KOSTRA-analyse 2012 Sør-Aurdal kommune - publisering pr 17. juni 2013

KOSTRA-analyse 2012 Sør-Aurdal kommune - publisering pr 17. juni 2013 KS-K rapport 2/2014

Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 8 2.4 Om denne rapporten 9 2.5 Tekniske forutsetninger for analysen 9 3 Finansielle nøkkeltall 10 3.1 Netto driftsutgifter pr formål 10 3.2 Driftsinntekter og driftsutgifter 11 3.3 Driftsresultat 13 3.4 Langsiktig gjeld 15 4 Administrasjon 19 5 Pleie og omsorg 22 5.1 Befolkningsprognose for eldre frem til 2030 22 5.2 Pleie- og omsorgstjenesten samlet 23 5.3 Institusjonstjenester 34 5.4 Hjemmebaserte tjenester 40 6 Helsetjenester 46 7 Sosialtjenesten 50 8 Barnevern 56 9 Grunnskole 59 9.1 Befolkningsprognose for unge frem til 2030 59 9.2 Grunnskoleopplæring 60 9.3 Produktivitet i sektoren 63 9.4 Skolestruktur og bemanning 67 9.5 Spesialundervisning 71 9.6 Skolefritidsordning - SFO 74 9.7 Skoleskyss 78 9.8 Oppsummering 79 10 Barnehage 81 11 Kultur og kirke 91 2

11.1 Kultur 91 11.2 Kirke 95 12 Plan, kulturminne, natur og nærmiljø 96 13 Vann Avløp - Renovasjon 101 13.1 Tjenesteområde VANN 102 13.2 Tjenesteområde AVLØP 106 13.3 Tjenesteområde RENOVASJON 109 14 Brann- og ulykkesvern 111 15 Samferdsel 112 16 Næring 115 17 Eiendomsdrift 117 18 Avslutning 119 3

1 Sammendrag Denne rapporten fokuserer på ressursbruken i Sør-Aurdal kommune. Hvordan prioriterer Sør-Aurdal kommune ressursene sine? Hvilke dekningsgrader har man i forhold til befolkningen og hvor god er produktiviteten? Sør-Aurdal kommune er i denne rapporten sammenlignet med kommunene Øystre Slidre, Nord-Aurdal og Hurdal, samt gjennomsnittet for landet eksklusiv Oslo. Hovedkonklusjonen i denne rapporten er at tjenestenivået i Sør-Aurdal kommune er relativt nøkternt. Unntaket er skoleområdet hvor ressursbruken pr innbygger i målgruppen er svært høy og økende (hvis det ikke tas grep), kirke og VAR-sektoren. I tillegg ser det ut til at man har en tildelingsutfordring i PLO. Men her er allikevel produktiviteten høy. Når vi ser på de økonomiske rammene, så er det 154 kommuner som har mindre å rutte med etter at man har korrigert for utgiftsbehovet. Dette betyr at Sør-Aurdal kommune har et høyere handlingsrom enn en disse 154 kommune. Utfordringen i Sør-Aurdal er at man ikke har evnet å foreta nødvendige endringer i tråd med endringene i befolkningens over tid, samlede behov. Den økonomiske situasjonen er på mellomlang sikt krevende og det er av avgjørende betydning at det tas politiske og styringsmessige grep som raskt bringer økonomien i Sør-Aurdal kommune i balanse. Lillestrøm, januar 2014 4

2 Innledning 2.1 Bakgrunn Sør-Aurdal kommune har bestilt en KOSTRA-analyse, med den hensikt å synliggjøre ressursbruk, dekningsgrader og prioriteringer i den kommunale tjenesteproduksjonen. Rapportene går systematisk igjennom tjenesteområder i kommunen, og synliggjør hvordan ressursbrukene er i Sør-Aurdal kommune sett i lys av utvalgte andre kommuner. Hensikten er å gi økt innsikt og kompetanse, samt et kvalifisert beslutningsunderlag som grunnlag for de valgene kommunen nå står overfor. Rapporten baserer seg på de publiserte regnskaps- og produksjonstallene fra kommunene, pr 17. juni 2013, dvs de endelige tallene for regnskapsåret 2012. Vår erfaring er at kvaliteten på KOSTRA-tallene begynner å bli svært gode. Men; KS- Konsulent har ikke kvalitetssikret tallgrunnlaget. Det betyr at hvis det er rapportert feil inn i KOSTRA, så blir det også feil i denne rapporten. Sør-Aurdal kommune må selv kvalitetssikre dette. 2.2 Valg av sammenligningskommuner Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hva rapporten forteller. Det er tre hovedvariabler som er avgjørende for hvilke kommuner man skal velge å sammenligne seg: Kommunestørrelse Inntektsnivå Utgiftsbehov Når det gjelder kommunestørrelse, så er det naturlig å sammenligne Sør-Aurdal med andre små kommuner. Antall innbyggere pr 31.12.2012 i de fire kommunene vi benytter i denne rapporten er: 5

Sør-Aurdal Øystre Slidre Nord- Aurdal Hurdal 3 147 3 197 6 396 2 685 Når det gjelder inntektsnivå så tilhører Sør-Aurdal kommune KOSTRA kommunegruppe 4 små kommuner med middels bundne kostnader og lav andel frie disponible inntekter. Hurdal ligger i kommunegruppe 1 som er små kommuner som har lave bundne kostnader og lave frie inntekter. Øystre Slidre ligger i kommunegruppe 2 som er små kommuner med lave bundne kostnader og middels frie inntekter, mens Nord-Aurdal er i gruppe 11 som er mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. Den tredje variabelen som må vurderes er kommunens utgiftsbehov, det vil si hvor stort er innbyggernes forventede behov for tjenester. Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen. Sør-Aurdal har en kostnadsindeks som ligger 22 % over landsgjennomsnittet, Øystre Slidre 12 % over, Nord-Aurdal 3 % over mens Hurdal ligger 10 % over landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for disse kommunene er som følger: 2012 Øystre Slidre Utgiftsbehovsindeks Sør- Aurdal Utgiftsbehovsindeks Nord- Aurdal Utgiftsbehovsindeks Hurdal Utgiftsbehovsindeks 0-2 år 0,75633 0,81478 0,76430 0,77108 3-5 år 0,79461 0,81996 0,88267 0,77379 6-15 år 1,01040 0,99461 0,92716 1,00689 16-22 år 1,02786 0,98302 0,98564 0,95945 23-66 år 0,92022 0,97978 0,99255 0,97254 0-17 år 0,94632 0,90564 0,90563 0,92492 18-49 år 0,84374 0,94133 0,88699 0,88308 50-66 år 1,10402 1,09378 1,20737 1,15661 67-79 år 1,39192 1,20542 1,18805 1,23628 80-89 år 1,48118 1,08423 1,26959 1,21408 over 90 år 6

1,96945 1,86895 1,23175 1,96369 Basistillegg 3,65465 3,61574 1,80645 4,35498 Sone 4,12403 3,52388 1,86383 1,45109 Nabo 1,99960 2,42910 1,39426 2,01898 Landbrukskriterium 4,98475 4,39840 3,22359 1,96741 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,79691 0,69567 1,22805 0,33516 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,09048 0,17903 0,26834 0,16173 Flytninger uten integreringstilskudd 0,20022 0,27732 0,48163 0,09543 Dødelighet 0,93365 1,06956 1,09301 0,87834 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,80014 0,78172 0,90965 1,01305 Fattige 0,92229 0,49697 0,65939 1,23640 Uføre 18-49 år 1,39579 0,82856 1,13837 1,02568 Opphopningsindeks 0,28976 0,21129 0,47381 0,76134 Urbanitetskriterium 0,59456 0,58979 0,68465 0,56469 PU over 16 år 2,39127 1,27390 1,36382 0,76717 Ikke-gifte 67 år og over 1,57162 1,28469 1,27604 1,39384 Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,53311 0,51890 0,61584 0,67287 Innbyggere med høyere utdanning 0,65765 0,71842 0,75021 0,58775 1 Kostnadsindeks 1,22794 1,12215 1,03797 1,10259 På bakgrunn av disse kriteriene overfører staten rammetilskudd. Enkelt forklart kan man si at Sør-Aurdal får 21 % mer i rammetilskudd, enn Nord-Aurdal, da de har et større behov. Dersom vi korrigerer for disse ulikhetene og gjør alle kommuner «like», får vi de utgiftskorrigerte inntektene, som tar høyde for ulikheter i forventet kostnadsnivå og som også inkluderer inntekter ut over de frie inntektene (herunder regionalpolitiske virkemidler, eiendomsskatt, kraftinntekter, finansinntekter, etc). Her ligger Sør-Aurdal og Nord-Aurdal omtrent likt i utvalget mht økonomisk evne, mens Øystre Slidre har noe mer penger til disposisjon pr innbygger og Hurdal har vesentlig mindre enn disse tre kommunene. Den utgiftskorrigerte differansen pr innbygger fra Sør-Aurdal til Hurdal er på 915 kr pr innbygger. Dett betyr (litt forenklet sagt) at Sør- Aurdal måtte ha kuttet sitt ressursbruk med 3 millioner for å skulle drive kommunen på samme (utgiftskorrigerte) nivå som Hurdal. Skulle Sør-Aurdal drevet som Norges fattigste små-kommune Skodje, så måtte de kutte med 2012 budsjettet med ca 10 millioner. 7

Oppsummert kan vi derfor si at av sammenligningskommunene er Nord-Aurdal mest sammenlignbar mht økonomisk evne. Alle tre er likevel interessante i en refleksjon rundt etablert praksis i Sør-Aurdal, når man leter etter et handlingsrom for å etablere en bærekraftig økonomi i kommunen. 2.3 KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. KOSTRA rapporterer på tre dimensjoner ressurser, brukere og målgrupper, som igjen danner grunnlaget for og presenteres som nøkkeltall for prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader: Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Produktivitet sier noe om hvor mye man bruker pr tjenestemottaker / plass, og omtales i noen sammenhenger som enhetskostnad. Måles ofte i korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker eller pr plass. I sammenligningen av produktiviteten mellom kommunene i denne rapporten er nettopp denne type nøkkeltall brukt. Dekningsgrad sier noe om hvor mange av kommunens innbyggere i en målgruppe som mottar tjenester. Eks: antall barn i barnehage av kommunens 1-5 åringer, eller antall innbyggere 80+ på institusjon av alle kommunens innbyggere 80+. 8

Prioritering sier noe om hvor mye penger man bruker på en målgruppe. Uttrykkes ofte som netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa. Spesielt for tjenestene i pleie og omsorg, barnehage, skole, sosial og barnevern vil nettoutgiftene i målgruppen bestå av forholdet mellom andel innbyggere som mottar tjenester og nettoutgift pr bruker. Det som er viktig å bemerke er at selv om KOSTRA har omfattende informasjon knyttet til prioritering og produktivitet, finner vi ingen informasjon om kvaliteten på tjenestene som kommunene leverer, hvor effektivt kommunen drives eller hvor godt lokaldemokratiet ivaretas. 2.4 Om denne rapporten Dette er en KOSTRA-analyse som fokuserer på likhet og variasjon i prioritet, dekningsgrader og produktivitet. Analysen vil kunne gi sentrale svar på kostnadsnivå, ressurs pr bruker og den samlede struktur i tilbudet sammenlignet med øvrige kommuner. Dette kan gi klare holdepunkter for hvor kommunen bør rette oppmerksomheten, men sier lite om hva som er årsaken til variasjonen, være seg etablert praksis, brukergrupper med særskilte behov eller faktiske kvalitetsforskjeller. Rapporten sier derfor heller ikke noe om hva man konkret bør gjøre hvilke tiltak som bør iverksettes for å øke inntektene eller redusere kostnadene. Dette er kommunen selv den beste til å vurdere. KOSTRA-indikatorene gir isolert sett få holdepunkter på hvorvidt tjenestene er i samsvar med lokal behov. Informasjon om det lokale handlingsrommet er derfor begrenset til hva indikatorene for prioritering, ressursbruk pr plass/bruker og tilgjengelighet viser. 2.5 Tekniske forutsetninger for analysen Datagrunnlaget for denne rapporten er i sin helhet basert på de endelig publiserte KOSTRA-tallene for 2012, som ble publisert 17. juni 2013. 9

KS-K har erfaringer for at det er på noen tjenester og indikatorer kan være variasjoner som følge av ulik føringspraksis mellom kommunene eller feilrapporterte tall. 3 Finansielle nøkkeltall 3.1 Netto driftsutgifter pr formål Netto driftsutgifter er et tall for hvordan kommunen prioriterer, dvs hvordan budsjettet fordeler seg på de ulike virksomhets- / tjenesteområder (her gruppert i tråd med KOSTRA funksjoner). Ser vi på tallen for Sør-Aurdal, så har man gjort følgende prioritering i 2012: Helse og omsorg disponerer 46 % og skole 24 % av kommunens totale budsjettramme, og er dermed de klart største tjenesteområdene. Barnehager utgjør 8 %, administrasjon, styring og fellesutgiftsområdet 10 % av kommunens totale budsjettramme. De øvrige tjenesteområdenes andeler utgjør 3 % eller lavere. 10

3.2 Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter består av frie inntekter som skatt og rammetilskudd, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, samt andre overføringer og gebyrer som kommunen mottar. Finansinntekter og finansutgifter er ikke med i denne sammenligningen. Regnskapet for 2012 viser følgende brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr innbygger for våre utvalgte kommuner: Av diagrammet ser vi at Sør-Aurdal ligger høyest i utvalget blant kommunene både mht omfanget på brutto driftsutgifter og brutto driftsinntekter. Sammenligner vi inntektssiden med landsgjennomsnittet som ligger lavest, utgjør dette ca kr 15 000 mer for Sør-Aurdal pr innbygger. Dette betyr i praksis at Sør-Aurdal har økonomi til å levere tjenester noe over nivå med landsgjennomsnittet og Hurdal, og på nivå med øvrige kommuner Linjen i diagrammet viser hvor stor andel bruttoinntekten er større enn bruttoutgiften i % sett i forhold til hverandre, og som er en viktig størrelse fordi den blant annet gir et bilde av hva kommunen har å disponere til netto finansutgifter (renter og avdrag). Hovedregelen er at dette nøkkeltallet bør ha positivt fortegn. Denne viser 4,4 % for Sør-Aurdal, som er tilfredsstillende når det gjelder finansiell soliditet på kort sikt. Størrelsen på netto finansutgifter fremgår ikke her, men en hovedregel er likevel at % -tallet her bør være positivt slik at driftsnivået på kommunens tjenesteyting ikke 11

overstiger kommunens økonomiske bæreevne, samt at man også bør ha «muskler» til å betjene langsiktig gjeld. Neste steg tar for seg kommunens inntektsside. I tabellen over sammenstiller vi inntektssiden til kommunene. Inntektene er oppgitt pr innbygger. Sør-Aurdal tilhører kommunegruppe 4 og ut fra dette vet vi at kommunen i utgangspunktet har lav andel frie disponible inntekter. Når man allikevel ligger nest høyest på brutto driftsinntekter er det fordi kommunen har et høyt (ufrivillig) utgiftsbehov og dermed mottar klart høyest rammeoverføring fra staten med kr 38 046. Ser vi på øvrige kommuner mottar Nord-Aurdal lavest rammetilskudd i utvalget pr innbygger med kr 25 087 og Østre Slidre har kr 29 325 pr innbygger. Lavest ligger landsgjennomsnittet med kr 23 078. På denne måten blir det utgiftsutjevnende elementet tydelig i denne sammenheng ved at høy faktor på kostnadsnøklene gir uttelling i rammetilskuddet. Se nedenfor. Ser vi på de ordinære skatteinntektene ligger disse nest lavest i gruppa på kr 18 593 for Sør-Aurdal, som er godt under landsgjennomsnittet på kr 22 594. Lavest ligger Hurdal med kr 17 505. Alle kommunene i utvalget med unntak av Hurdal har innført eiendomsskatt. Som vi ser ligger Nord-Aurdal omtrent på samme nivå som Sør-Aurdal, mens Øystre Slidre har vesentlig lavere inntekter fra eiendomsskatt. 12

Sammenligner vi frie inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger som illustreres av søylene, med utgiftsbehovet som er et mål hentet fra inntektssystemet til kommunene, her illustrert av den røde linja, får vi følgende bilde: Indeksen for utgiftsbehovet sier noe om hvor mye billigere eller dyrere (forventet / antatt behov for tjenester blant innbyggerne) en kommune er å drive enn landsgjennomsnittet (etter et objektiv sett av kriterier). Fordelingen av frie inntekter (skatt og rammetilskudd) skjer med utgangspunktet i dette, korrigert for politiske ønsker om utjevning og omfordeling. Et kostnadsnivå på 1,000 tilsvarer et landsgjennomsnitt. Her ser vi at Sør-Aurdal er 22,7 % (1,2279) dyrere enn en gjennomsnittlig norsk kommune å drive. Øystre Slidre er 12,2 % dyrere, Nord-Aurdal 3,7 % dyrere mens Hurdal ligger 10,2 % over landsgjennomsnittet. Av diagrammet ser vi at de er en sammenheng mellom størrelsen på de blå søylene og profilen på den røde linja. Slik sett er det tydelig å se at det er en sammenhengen mellom beregnet utgiftsnivå og størrelsen på frie inntekter (skatt og rammetilskudd). 3.3 Driftsresultat Hva sier så tallene når vi ser på brutto og netto driftsresultat? Enkelt beskrevet sier brutto driftsresultat noe om hvor godt man organiserer og driver i forhold til de 13

inntektene man har, mens netto driftsresultat sier noe om resultatet etter at renter og avdrag er betjent. For våre kommuner ser bildet slik ut: Ser vi på brutto driftsresultat i % av driftsinntektene har Sør-Aurdal et resultat på 4,4 %. Og ser vi på netto driftsresultat er dette også positivt og ligger på 4,1 % av brutto driftsinntekter. Når vi nå ser på netto driftsresultat, opereres det med et måltall for kommunal sektor som tilsier at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av brutto driftsinntekter. Dette for å ha solid nok økonomi til å tåle svingninger i kommunens egen økonomi og også ellers i landet, på en slik måte at man kan opprettholde et jevnt og stabilt tjenestenivå. Historisk sett ser det slik ut: 14

Som vi ser av figuren, har Sør-Aurdal fra 2009 har hatt et tilfredsstillende netto driftsresultat. I perioden før dette var netto driftsresultat gjennomgående for svakt. Det samme er stort sett tilfelle for øvrige kommuner i utvalget, med unntak av Øystre Slidre som gjennom hele perioden har hatt meget gode regnskapsresultat. 3.4 Langsiktig gjeld En kommunes langsiktige gjeld legger som vi har sett over beslag på driftsinntekter som ellers kunne vært benyttet til tjenesteproduksjon. Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld (hovedstol) i % av brutto driftsinntekter og sier noe om hvilken belastning den langsiktige gjelden utgjør for kommunen. For våre kommuner ser gjeldsbelastningen ut som følger: 15

Søylene viser at den langsiktige gjeldens andel er relativt lik i alle kommunene, Sør- Aurdal ligger med en andel på 164,9 % som er lavest i utvalget. Høyest i utvalget ligger landsgjennomsnittet på 200,1 %. Ser vi på rente- og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter er denne på 3,6 % i Sør-Aurdal. Sammenlignet med de øvrige i utvalget er dette klart høyest, men dog lavere enn landsgjennomsnittet. Øystre Slidre ligger lavest med 2,1. Hvorvidt dette faktisk er et bærekraftig nivå på betjeningen av gjelden i Sør-Aurdal, vites imidlertid ikke uten at man sammenligner med verdi og gjenstående levetid på anleggsmidlene i balansen, samt ser på forholdet mellom de øvrige finansinntektene og utgiftene. Ofte kan det se ut til å være en sammenheng mellom størrelsen på den langsiktige gjelden og rente- og avdragsutgifters andel av brutto driftsinntekter. Men det trenger ikke å være en entydig sammenheng da den enkelte kommunes rente- og avdragsutgifter avhenger av hvilke investeringer (avskrivningstid) pengene har vært brukt til, rentevilkår og hvorvidt man legger seg på minste lovlige avdrag eller ikke. I tillegg inneholder langsiktig gjeld kommunens pensjonsforpliktelser, noe som gjør at tallene ikke blir direkte sammenlignbare. I neste diagram har vi valgt å trekke ut pensjonsforpliktelsene og bare presentere kommunens netto lånegjeld, altså langsiktige innlån, fratrukket egne utlån (startlån, sosiale utlån, samt andre utlån av egne midler) og ubrukte lånemidler. 16

Netto lånegjeld utgjør for Sør-Aurdal 51,8 % av brutto driftsinntekter, som er lavest i utvalget. Det er dog små variasjoner mellom kommunen i utvalget. Og alle ligger godt under landsgjennomsnittet på 73,7 %. Ser vi på netto lånegjeld pr innbygger er forskjellene også her små. Sør-Aurdal har ei netto lånegjeld pr innbygger på kr 44 565 som er middels i utvalget og omtrent på nivå med Nord-Aurdal. Landsgjennomsnittet høyes med kr 50 905. Hvor vidt nivået faktisk er for høyt eller for lavt ser vi ikke av tallene her, men gjelden er under kontroll. Sett i lys av øvrige norske kommuner er dog lånegjelden lav. Dette gjør at kommunen kan bruke en relativt sett liten andel av driftsinntekten på betjening av renter og avdrag, og en tilsvarende høyere andel på tjenester. Som vi ser nedenfor er gjeldsgraden i Sør-Aurdal kommune relativt sett lav i forhold til andre norske kommuner. 17

Nedenfor ser vi ulike rentekurver som Norges Bank opererer med for de kommende årene. Styringsrenta har i normale tider et strekt gjennomslag for hvordan de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter utvikler seg. Hvordan rentekurven faktisk utvikler seg er det ikke opp til oss å mene noe om her, men det er i hvert fall stor sannsynlighet for at den kan stige noe om på litt lengre sikt. 18

4 Administrasjon Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 130 Administrasjonslokaler 170 Årets premieavvik 171 Tidligere års premieavvik 180 Diverse fellesutgifter Dette kapitlet omhandler i praksis flere områder. I tillegg til administrasjon, har vi også utgifter til politikk og kontrollvirksomhet, fellesutgifter og utgifter til premieavvik. Når vi har valgt å ta med administrasjonslokaler og premieavvik er dette mest for å sette fokus på disse. Administrasjonslokaler benyttes i mange kommuner til mer enn bare administrative tjenester uten at man er flink nok å fordele utgiftene ut på de funksjonene som også har kontorer sammen med administrasjonen. Når det gjelder premieavvik er dette i ferd med å bli betydelige akkumulerte beløp i balansen, som den gang prinsippendringen ble innført skulle jevnes ut over tid og ikke bygge seg opp i balansen, men som nå kan se ut til å bli en betydelig utgiftspost i kommunens regnskaper i løpet av noen år dersom ikke utviklingen snus. Ser vi på fordelingen av bruttoutgifter pr innbygger for disse funksjonene får vi følgende bilde: 19

Bruttoutgiftene til administrasjon i Sør-Aurdal ligger på kr 7 916 som er klart høyest i utvalget. Lavest ligger Nord-Aurdal kommune med kr 3 769. Utgiftene til administrasjonslokaler ligger høyest i utvalget for Øystre Slidre på kr 665 pr innbygger, mens det for Sør-Aurdal er kr 628 pr innbygger. For politikk ligger kommunen nest lavest i utvalget med kr 462, mens Hurdal ligger høyest med kr 736. Funksjonsinndelingen i KOSTRA skal være bygget opp på en slik måte at kommunenes valg av organisering ikke skal ha innvirkning på tallene, men i praksis ser vi vel at både kommunens organisering og praksisen for hvordan man konterer utgiftene påvirker størrelsene, og spesielt på funksjon 120. Bruttokostnaden tar med seg alle kostnader, før eventuelle refusjoner er fratrukket, eksempelvis ved vertskommunefunksjoner. Det er derfor interessant å se på netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter (funksjon 120): 20

Her ser vi at bildet for Sør-Aurdal endrer seg betraktelig. Sør-Aurdal ligger nå nest laves med kr 5 799 pr innbygger. Nord-Aurdal ligger vesentlig lavere, men dette skyldes at Nord-Aurdal er en vesentlig større kommune. Dette betyr enkelt forklart at eksempelvis rådmannslønnen kan deles på dobbelt så mange innbyggere i Nord- Aurdal som i Sør-Aurdal. Administrasjonskostnaden er altså ikke spesielt høye i Sør- Aurdal. 21

5 Pleie og omsorg 5.1 Befolkningsprognose for eldre frem til 2030 I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 2012: For aldersgruppa 67 79 år forventes en forholdsvis bratt utvikling i antallet gjennom hele perioden fra 384 i dag til 560 i 2040 For aldersgruppa 80-89 år forventes en fallende utvikling fra 175 i dag til 155 frem til 2020, før man så får en vekst ut resterende del av perioden For aldersgruppa over 90 år forventes en forholdsvis flat utvikling gjennom perioden med en liten vekst fra 2030 Samlet sett kan dette bety at behovsprofilen for tjenesten kan endre seg noe. Det er i dag, og enda mer i fremtiden, aldersgruppen 90+ som har behov for tunge omsorgstjenester fra kommunen. For etterspørselen av institusjonsplasser fremover, vil aldersgruppen 90+ bli en enda viktigere indikator, siden en så stor andel av denne gruppen vil etterspørre tjenester på nivå med en institusjonsplass. En ny og noe annerledes utfordring, og som nok bør få minst like stort fokus fremover, er veksten i aldersgruppa 67 79 år, og hva dette vil kunne bety for omsorgstilbudet i 22

kommunen. Dette er en gruppe mennesker som vil være relativt friske i sin tidlige alderdom. Hvordan kan disse bli en ressurs i Sør-Aurdal kommune? 5.2 Pleie- og omsorgstjenesten samlet Vi starter med å se på hvor stor andel av befolkningen som er over 80 år: Ser vi på de sammenlignbare kommunene skiller Sør-Aurdal seg noe ut mht andel 80+ i befolkningen. Man ligger høyest i utvalget med hele 6,9 % av befolkningen over 80 år. Noe som er klart høyere enn øvrige kommuner og landsgjennomsnittet ligger på 4,5 %. 23

Sammenligner vi den andelen som pleie- og omsorgsbudsjettet utgjør av kommunens totale driftsbudsjett, ligger Sør-Aurdal da også nest i utvalget med 40,3 % mens landsgjennomsnittet er 31,6 %. Dette kan være en første indikasjon på at selv om andelen innbygger i denne aldersgruppen (80 +) er høy, så ser det ut til at man prioriterer området relativt lavt og/eller har en effektiv tjenesteproduksjon. Fra kostnadsnøklene finner vi følgende informasjon om de ulike aldersgruppene: 2012 Sør-Aurdal Øystre Slidre Nord- Aurdal Hurdal 67-79 år 1,39192 1,20542 1,18805 1,23628 80-89 år 1,48118 1,08423 1,26959 1,21408 over 90 år 1,96945 1,86895 1,23175 1,96369 Som vi ser har Sør-Aurdal nest høyest andel innbyggere i alle grupper. Spesielt høy er andelen i gruppen 80-89 år (tallene i tabellen over viser prosent, der 1 (100) er landsgjennomsnittet), med 48,1 % over landsgjennomsnitt. For andel 90+ ligger Sør- Aurdal også høyest i utvalget, men på samme nivå som Hurdal. I KOSTRA opereres det med nøkkeltall for to aldersgrupperinger/målgrupper: 67+ og 80+. Sammenligner vi netto driftsutgifter pr innbygger 67+ og 80+ får vi følgende bilde: 24

Sør-Aurdal kommune bruker kr 337 488 pr innbygger i gruppen 80+ som ligger midt i utvalget. Landsgjennomsnittet ligger på kr 339 221. Her ligger Hurdal lavest med kr 314 150 pr innbygger 80+. Sør-Aurdal kommune ligger også nest høyest i utvalget dersom vi forholder oss til innbyggergruppen 67+ på kr 119 861, også her ligger Hurdal lavest på kr 104 009. Når man ser på disse tallen, så må man være klar over at her inngår også kostnaden til funksjonshemmede. Det vil si at man tar alle kostnadene inklusiv kostnadene til psykisk utviklingshemmede/unge funksjonshemmede og deler på antall innbyggere over 67 år eller innbyggere over 80 år. Når hver bruker i denne målgruppen i inntektssystemet i utgangspunktet har en beregnet kostnadsnøkkel på ca 580, så spiller det stor rolle hvor mange brukere man har i denne kategorien. 25

Hver psykisk utviklingshemmet over 16 år utløser et rammetilskudd fra staten på ca kr 580 000. Hvis Sør-Aurdal skulle hatt samme antall bruker som Hurdal måtte man hatt 18 færre bruker i denne kategorien, noe som ville gitt en reduksjon i rammetilskuddet på 10,5 millioner, eller kr 47 000 pr innbygger over 80 år. Dette ville da gi en klart lavere nettoutgift pr innbygger over 80 +. Tilsvarende tall for Øystre Slidre og Nord-Aurdal er ca 32.000 som man må korrigere netto driftsutgifter pr innbygger over 80+ med. Oppsummert kan man da si at utgiftsnivået i Sør-Aurdal til PLO ser ut til å være lavest av kommunen når man korrigerer for antall PU over 16 år. Hvor vidt dette skyldes høyere produktivitet eller en høyere terskel for å få tjenester skal vi komme tilbake til nedenfor. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: 26

I diagrammet presenteres tallene for gruppen 80+ i perioden 2001 2012. Her ser det i hovedtrekk ut til å ha vært en utvikling på linje mad landsgjennomsnittet siden 2001, med unntak av en nedgang i perioden 2007-2010, som man har hentet inn igjen i perioden 2010-2012. Variasjonen mellom ulike kommuner i netto driftsutgifter pr innbygger over 80 år er betydelige, og vil normalt skyldes en eller flere av følgende faktorer: Ulik vekting mellom hjemmetjeneste og institusjonstjeneste Forskjell i årsverk/kostnad pr bruker Ulik prioritering/tilgjengelighet/dekningsgrad til tjenesten generelt, spesielt sykehjem Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede / funksjonshemmede. Så, dersom vi ser på sammensetningen av tjenesten får vi følgende bilde: 27

Fordelingen av netto driftsutgifter til pleie og omsorg mellom institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og aktivisering viser at Sør-Aurdal hadde: Klart høyest i utvalget mht andel til aktivisering 10 % Nest lavest andel til institusjonstjenesten 42,9 % Nest høyest til hjemmetjenesten 47,1 % Det neste vi ser på er derfor omfanget av heldøgns tilbud om omsorg - plasser i institusjon og heldøgnsbemannede boliger: 28

Sør-Aurdal ligger med nest lavest andel innbyggere over 80 som bor i institusjon 13,8 %, noe som er det samme som landsgjennomsnittet. Nord-Aurdal ligger vesentlig lavere på 9,6 %, men har samtidig klart høyest andel i omsorgsbolig med heldøgns pleie med hele 10,7 prosent. Det har skjedd en stor endring på dette området i kommune-norge både ut i fra faglige perspektiv og ikke minst økonomiske perspektiver. Omsorgsboliger er definert som beboernes hjem, og man har dermed rett til ytelser over folketrygden i stede over kommunebudsjettet. For å si det enkelt; bor du på institusjon betaler kommunen medisinene dine, bor du i omsorgsbolig betaler Folketrygden de. Mange kommuner har derfor av økonomiske årsaker lagt om til bruk av mere omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Generelt kan man si at i et økonomisk perspektiv bør man søke å begrense bruken av institusjonsplasser. Institusjonsplasser er svært dyrt, og ofte er det slik at man både kan få bedre og billigere tjenester ved i større utstrekning å satse på hjemmebasert omsorg, forutsatt at man ikke overstiger et gitt timetall pr bruker i hjemmetjenesten. KOSTRA bruker korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker/plass for produktivitet. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen 29

tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordelingen av utgifter/internkjøp mv. pr bruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Normalt vil variasjoner i slike driftsutgifter følge antall årsverk pr bruker. Følgende er normalt bestemmende for ressurser pr bruker for tjenesten samlet sett: Fordelingsprofilen mellom institusjons- og hjemmetjeneste Alderssammensetning av eldre over 67 år, da pleiebehovet stiger med økt alder Det generelle pleiebehovet i brukergruppen Andel ressurskrevende brukere og antall psykisk utviklingshemmede (i gjennomsnitt går omtrent 60 % av kostnadene til hjemmetjenestene til brukere under 67 år / psykisk utviklingshemmede) Lokale prioriteringer avhengig av behov eller terskel for å få tildelt tjenester Andre forhold som også påvirker nivået på korrigerte brutto driftsutgifter vil være: Utdanningsnivå og ansiennitet hos personalet Størrelsen på institusjonene Ser vi på korrigerte brutto driftsutgifter for tjenesten samlet har vi følgende bilde: 30

Ser vi først på andelen av de over 80 + som mottar tjenester fra pleie og omsorgssektoren, utgjør denne 56,2 % i Sør-Aurdal. Dette ligger nest høyest i utvalget sammen med Øystre Slidre, og betydelig over Nord Aurdal og Hurdal. Sør- Aurdal yter dermed et tilbud til nesten 20 % flere i aldersgruppa 80+ enn Nord- Aurdal. Dette utgjør om lag 45 personer. Ser vi så på korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker ligger denne lavest i utvalget for Sør-Aurdal på kr 290 066 og dermed med høyest produktivitet i utvalget. Dette kan tyde på at Sør-Aurdal har en profil på tjenesten der relativt sett få bor på institusjon og mange får litt hjelp i hjemmetjenesten. Dette vil bli belyst nedenfor. Når vi sammenstiller prisen per bruker i pleie- og omsorg med årsverkstallene ser vi at det er en nær sammenheng her. Kommunene med lavest produktivitet (høyest kronebeløp) har flest ansatte (årsverk pr bruker). Utviklingen over tid viser følgende: 31

Her ser vi at produktivitetsutviklingen i Sør-Aurdal over tid har vært omtrent som landet for øvrig. Det er gjerne to faktorer på brukersiden som driver kostnadene i tjenesten. Som nevnt tidligere er den ene det faktiske antallet som mottar tjenester. Det andre forholdet er hvor mange tunge brukere, eksempelvis PU eller andre ressurskrevende brukere tjenesten håndterer. Spesielt unge brukere kan gjerne ha stor pleietyngde. Andelen PU over 16 og andel brukere under 67 år fremgår av kostnadsnøklene / KOSTRA. Øvrige har vi dessverre ikke tall på i denne sammenheng. Ser vi så på profilen når det gjelder bistandsbehovet i brukergruppa, er den som følger: 32

For Sør-Aurdal ser vi at omfanget på andel brukere med omfattende bistandsbehov (15,1 %) er klart lavere enn de andre kommunene i sammenligningsgrunnlaget, og godt under landsgjennomsnittet når det gjelder brukere med omfattende bistandsbehov. Tilsvarende har man en betydelig høyere andel (54,8 %) andel med noe/avgrenset bistandsbehov. Når vi ser at det er så vidt store forskjeller mellom kommunene kan dette skyldes to forhold. Det ene er den faglige vurderingen av hva som er omfattende behov eller ikke, og det andre er vurderingen av hvilket omfang på tjenestetilbudet de ulike behovskategoriene utløser bruken av omsorgstrappa. Her har KS-K erfaringer for at skjønnet varierer mellom kommunene. 33

Målsettingen med omsorgstjenesten og omsorgstrappa er å vurdere og å sikre at man gir riktig type tjeneste på riktig tidspunkt og med riktig intensitet. Før vi går inn og ser på detaljene i forholdet i og mellom institusjonstjenester og hjemmebaserte tjenester, kan vi oppsummert si at Sør-Aurdal har en institusjonsbasert profil, hvor det dog er begrenset tilgang til tjenestene og med utstrakt bruk av hjemmetjenester som ser ut til å bli delt ut til en relativt stor andel av befolkningen over 80 år. 5.3 Institusjonstjenester Neste skritt i rapporten blir derfor å se nærmere på de ulike tjenesteområdene hver for seg, og første ut er den institusjonsbaserte delen av tjenesten. Diagrammet nedenfor sier noe om produktiviteten i den institusjonsbaserte tjenesten: 34

Søylene i diagrammet viser korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass for kommunene. Sør-Aurdal ligger isolert sett med høyest produktivitet (lavest kostnad) med en kostnad på kr 741 490 pr institusjonsplass. Dette tallet må alltid sees i sammenheng med antallet institusjonsplasser man har. Har man svært få institusjonsplasser i en kommune så er de brukerne som er der svært syke og dermed omsorgsbehovet svært stort. Dvs at jo færre institusjonsplasser du har, desto høyere blir enhetskostnaden. Når Sør-Aurdal har så vidt få plasser, er det dyktig gjort at enhetskostnadene fortsatt er så vidt lave (jmf enhetskostnader for landsgjennomsnittet som er gitt ut i fra samme dekningsgrad 13,9 %). Dersom vi setter fokus på andelen som går til pleie pr kommunal plass, utgjør den for Sør-Aurdal 88 %, som er lavest i utvalget. Også her er sammenhengen med antall plasser viktig (hvor mange plasser kan du dele renholdskostnadene på?). Tallene her sier imidlertid ingen ting om omfanget og kvaliteten på tjenesten.. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid, får vi følgende bilde: 35

For korrigerte brutto driftsutgifter pr plass, ser vi at utviklingen for kurven i store deler av perioden vokser mindre enn landsgjennomsnittet. Dette betyr at man har økt produktivitet pr plass vesentlig fra 2006 og frem til 2013 i forhold til landsgjennomsnittet. Grundigere analyser i KOSTRA viser at det i de fleste tilfeller er en nær sammenheng mellom antallet plasser som en kommune har i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 80+, og den faktiske bruken av plassene og dekningsgraden for gruppen 80+. Dette fremgår rimelig entydig av diagrammet her for vår sammenligningsgruppe: 36

Ser vi først på andel plasser i institusjon i forhold til andel innbyggere 80+ utgjør denne 23,5 %, som er nest høyest i utvalget. Nord-Aurdal ligger nest lavest i utvalget med bare 9,6 %. Kommuner som har lagt om til en hjemmebasert omsorgsprofil ligger på en dekningsgrad målt i andel av antall innbygger over 80 år, på 5-10 %. Ser vi så på hvor stor andel av de over 80 som bor på institusjon ligger Sør-Aurdal også her som tidligere middels i utvalget med 13,8 %. Dekningsgrader forteller hvor stor andel av eldre i ulike aldersgrupper om er beboere i institusjon ved utgangen av rapporteringsåret. Rapporteringen tar ikke hensyn til salg og kjøp av plasser, dvs hvor beboeren er hjemmehørende. Se vi på den historiske utviklingen ser bildet slik ut: 37

Andelen innbyggere 80+ som er beboere på institusjon har for Sør-Aurdal og Nord- Aurdal falt kraftig i perioden, mens den i Hurdal har hatt en tilsvarende kraftig økning. Tar vi så for oss utvikling for antall institusjonsplasser i prosent av antall innbyggere 80+ over tid, så får vi følgende bilde: 38

Her ser vi at antall institusjonsplasser i andel av innbyggere 80 + i Sør-Aurdal kommune har hatt en reduksjon fra 2009 2011 og så en vekst fra 2011 2012. Til slutt for institusjon ser vi på omfanget av tilgang til lege- og fysioterapitjenester: Tilgjengeligheten til legetjenesten for institusjonsbeboerne i Sør-Aurdal ser vi ligger klart lavest i utvalget. Her har man 0,21 legetimer pr uke pr beboer, noe som er under halvparten av landsgjennomsnittet. Når det gjelder fysioterapi så er dette 0,38 timer pr uke som landsgjennomsnittet. Hvor vidt man bruker tid på rehabilitering, tilrettelegging og forebyggende tiltak fremgår ikke av tallene, men verdien av denne type virksomhet er at man i neste runde kan spare kommunen for direkte utlegg gjennom f.eks. høyere bruk av institusjonsplasser. Det fins ikke datagrunnlag som tilsier at pleiebehovet i ulike aldersgrupper er vesentlig forskjellig mellom kommunene (selv om lokale forskjeller forekommer). Forskjellen vil derfor hovedsakelig referere seg til nivået på tilbudet i hjemmetjenesten, ulike terskler for innleggelse mellom kommunene og antallet plasser i institusjon i forhold til antallet eldre 80+. Hva som er riktig nivå på antall institusjonsplasser avhenger av omsorgsfilosofien hos den enkelte kommune. Det er kommuner i Norge hvor mer enn 35 % av innbyggerne over 80 år bor på institusjon, og blant de som bruker minst er tallet mellom 3 og 4 % prosent. 39

5.4 Hjemmebaserte tjenester KOSTRA bruker også korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker som indikator for produktiviteten i hjemmebasert omsorg. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter / internkjøp mv. pr bruker. I diagrammet under er andelen innbyggere 67+ som mottar hjemmetjenester illustrert ved den røde linja, og korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker illustreres av søylene. Vi ser av søylene at Sør-Aurdal kommune brukte kr 167 623 pr mottaker av hjemmetjenesten. Dette er som Øystre Slidre og Hurdal. Landsgjennomsnittet ligger på kr 214 933, mens Nord-Aurdal ligger høyest med kr 346 948 pr mottaker. Ser vi på andelen som mottar tjenesten ligger denne på hele 42,4 % av hjemmeboende over 80. Dette er høyest i utvalget og vesentlig over Nord-Aurdal og Hurdal, men på nivå med Øystre Slidre. Tar vi så for oss utviklingen for hjemmetjenesten over tid, så får vi følgende bilde: 40

Produktiviteten i hjemmetjenesten er tilsynelatende god, men vi må huske på her at når Sør-Aurdal har svært mange brukere i hjemmetjenesten som får «litt» tjenester, så blir enhetskostnadene lave. Korrigert bruttokostnad pr. bruker i hjemmetjenesten vil normalt variere med: årsverk pr bruker, dvs. timetildelingen pr bruker aldersfordelingen i kommunen og andel 80 år + i institusjon andelen ressurskrevende brukere / PU utdanningsnivå / ansiennitet hos ansatte, dvs. lønnskostnader andel av det samlede antall årsverk som brukes direkte i tjenesteytingen / brukerkontakt vs. kjøring, administrasjon mv. lokale prioriteringer for øvrig I KOSTRA er det ikke foretatt noe skille mellom ulike brukergrupper i rapporteringen av korrigerte utgifter pr mottaker, men erfaringsmessig går en betydelig andel av hjemmetjenestens kostnader til brukere under 67 år og/eller PU i en kommune. Disse er vanligvis ikke mange i antall, men har ofte et desto mer omfattende pleiebehov. Som skissert over har Sør-Aurdal en forholdsmessig høyere andel enn landsgjennomsnittet for denne brukergruppen. Det fins heller ikke indikatorer i 41

KOSTRA som kan angi behovet for ressursinnsats til spesielt kostnadskrevende brukere. Som følge av dette er det derfor heller ikke mulig å vurdere om kommunen har en tilstrekkelig ressursinnsats pr mottaker eller ikke. Kommunen kan få enda større innsikt i dette ved i større grad å vurdere egen registrering av IPLOS-data og timetildeling pr bruker sammenlignet med registrert pleiebehov. KOSTRA inneholder opplysninger om andel av innbyggere i ulike aldersgrupper som mottar tjenester og omfanget på bistanden. Ser vi først på fordelingen mellom de ulike aldersgruppene, har vi følgende bilde: Ut fra dette bildet ser vi at Sør-Aurdal skiller seg klart ut blant kommunene i gruppa til samtlige aldersgrupper. Særlig er det viktig å legge merke til andelen unge brukere under 67 år som får tjenester. Dette er erfaringsmessig ofte langt mer ressurskrevende brukere enn de eldre hjemmeboende brukere. I aldersgruppa under 67 år mottar hele 4,9 % av innbyggerne i Sør-Aurdal hjemmetjenester, mens Nord- Aurdal ligger lavest 1,6 %. I rene tall betyr dette at Sør-Aurdal gir tjenester til 126 personer under 67 år mens med Nord-Aurdals dekningsgrad(1,6 %) så hadde man bare gitt til 42 personer, dvs en differanse på 84 personer. Hvis vi korrigerer for et høyere antall yngre funksjonshemmede i Sør- ifht Nord-Aurdal, så kan tallet reduseres med 19 personer til 65. Et vesentlig spørsmål i Sør-Aurdal er derfor; hvem 42

er disse 65 personen? Og hva slags tjenester mottar de? Tallet har vært stabilt høyt, men stigende i perioden 2010-2012: Ser vi så på profilen når det gjelder antall timer praktisk bistand og hjemmesykepleie som mottakerne får, så bekrefter den antagelsen om at det er mange som får litt: Her ser vi at tildelingen pr mottaker varierer mellom kommunene i gruppa. I Sør- Aurdal får brukere av praktisk bistand gjennomsnittlig 3,2 timer pr uke, og mottagere av hjemmesykepleie får 3 timer pr uke. Dette er ganske nøyaktig halvparten av hva 43

de får i Nord-Aurdal. Når man i tillegg vet (som beskrevet over) at man har en høy andel yngre funksjonshemmede som ofte har en høy ressursinnsats, så betyr det da de som da ikke er i den målgruppen, får tilsvarende enda færre tildelte timer. Det kan være grunn til å stille spørsmål om andelen som mottar tjenester faktisk er i henhold til behov og med riktig profil? Slik det ser ut av tallene, kan det tyde på at det er mange som får litt tjenester. Med Sør-Aurdals geografiske profil med spredt bosetningsmønster, så betyr dette at ATA-tiden (ansikt til ansikt med brukeren) sannsynligvis er lav og at de ansatte bruker svært mye tid på reise mellom brukerne. KS-K vil anbefale Sør-Aurdal kommune å gjennomføre en tidsregisteringskartlegging 1 for å se hva man og hvem faktisk bruker tiden på i hjemmetjenesten. Tar vi for oss brukerbetalingene for praktisk bistand så ser vi at Sør-Aurdal ligger blant de laveste på timespris: Når det gjelder abonnementspriser så er det bare Sør-Aurdal og Hurdal som har rapportert dette. Her er det Sør-Aurdal som ligger klart høyest. Når det gjelder timepris, så ligger Sør-Aurdal klart lavest. 1 KS har et verktøy for dette FRYD som kan lastes ned gratis fra KS sine hjemmesider. 44

Oppsummert viser analysen av omsorgssektoren at Sør-Aurdal kommunen yter tjenester til 56,2 % av befolkningen over 80. Dette er hele 15 % over landsgjennomsnittet og det er grunn til å stille spørsmål om hvorfor det er slik. Kommunen har i og for seg en høy produktivitet («man løper fort» og får gitt mye tjenester) samlet sett. Ser vi på hjemmetjenesten og institusjonstjenesten hver for seg, så gjelder dette også for begge tjenestekategorier. Utfordringen ser ut til å være at man har «strør litt tynt utover» når det gjelder hjemmetjenester og at dette sannsynligvis gir mindre brukerrettet tid en ønskelig samt at man har svært mange unge brukere og at denne brukergruppen er økende. 45

6 Helsetjenester Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/habilitering I det første diagrammet her starter vi med å gi et bilde av hvordan kommunen prioriterer helsetjenester. I diagrammet er netto driftsutgifter pr innbygger til helse vist på søylene, og hvor stor andel disse utgjør i % av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: I % av samlede netto driftsutgifter bruker Sør-Aurdal 4,6 % budsjettet eller k r 2 644 pr innbygger på helse. Sammenlignet med pleie- og omsorgssektoren utgjør dette et betydelig mindre omfang av tjenester. Men dette er et område som Sør-Aurdal prioriterer høyt. Hvis Sør-Aurdal skulle hatt samme ressursinnsats på dette området som Hurdal måtte Sør-Aurdal ha kutte helsebudsjettet med ca 1,6 millioner. Hvorfor 46

ressursinnsatsen er så høy i Sør-Aurdal sier ikke tallene noe om. Nord-Aurdal har lavere kostnad pr innbygger da de er en større kommune. Ser vi på nettoutgiftene pr innbygger fordelt på hovedfunksjonene i KOSTRA, har vi følgende bilde: Sør-Aurdal bruker kr 2 022 pr innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering, noe som er klart høyest i utvalget. Hurdal er klart lavest med kr 1 504, mens landsgjennomsnittet ligger lavest på kr 1 460. Videre ser vi at det forebyggende arbeidet som utføres av helsestasjon og skolehelsetjenesten i Sør-Aurdal ligger lavest med kr 347 pr innbygger. Ser vi på hvordan utgiftene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste fordeler seg på brukergruppene ut fra en aldersgruppering har vi følgende bilde: 47

Diagrammet viser nettoutgifter fordelt på aldersgruppene 0-5 år og 0-20 år for helsestasjonen og skolehelsetjenesten (funksjon 232). Ser vi på målgruppa 0-5 år ligger Sør-Aurdal lavest i utvalget på kr 6 135, mens Øystre Slidre ligger høyest på kr 9 214, noe som er temmelig nøyaktig 50 % mer pr innbygger i målgruppa Hvis man bruker 0 20 år som målgruppe, så er bildet identisk. Årsverksinnsatsen for de viktigste tjenesteområdene ser vi i følgende figur: 48

Ser vi først på årsverk lege ligger Sør-Aurdal lavest i utvalget mht omfanget på legeårsverk med 6,4 årsverk - omregnet i hele årsverk pr 10 000 innbyggere i målgruppa. Øystre Slidre som ligger høyest av kommunene, har 11,9 årsverk pr 10 000 innbygger. For fysioterapeuter ligger andelen i Sør-Aurdal høyest i utvalget med 13 årsverk pr 10 000 innbyggere. Her ligger Hurdal lavest i utvalget på 6,6 årsverk pr 10 000 innbyggere. Ser vi til slutt på omfanget av helsesøstre ligger Sør- Aurdal klart lavest med 39,9 pr 10 000 innbyggere. Alle årsverk tallene her er altså omregnet pr 10 000 innbyggere i mottakergruppen. Sett i forhold til de relativt høye nettokostnadene for området, så harmonerer dette ikke helt med innrapporterte årsverk. Det kan være grunn til å se på rapporteringen her. 49

7 Sosialtjenesten Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 242 Råd, veiledning, og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 281 Økonomisk sosialhjelp Prioriteringen av sosialtjenesten finner vi ved å se på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa illustrert av søylene, og andelen disse utgjør av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: Når det gjelder netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger 20 66 år, ligger Sør-Aurdal midt i utvalget med kr 2 337 pr innbygger. Dette er omtrent på nivå med øvrige kommuner. Ser vi på hva andelen av dette betyr for kommunens totale budsjett, så utgjør den 2,3 % i Sør-Aurdal, noe som er lavest i utvalget av kommuner. Landsgjennomsnittet ligger med høyeste andel på 3,4 % av kommunenes samlede utgifter. Nettoutgifter pr innbygger i målgruppen er normalt et resultat av fire forhold: 50

Andel innbyggere som har tjeneste, dvs. antall Gjennomsnittlig stønadslengde Satser / gjennomsnitt utbetaling pr mottaker Årsverksinnsats pr mottaker på sosialkontoret Ser vi på hvordan utgiftene fordeler seg mellom funksjonene i KOSTRA får vi følgende bilde: Av diagrammet ser vi hvor stor andel de ulike funksjonene utgjør av netto driftsutgifter. Rådgivnings- og veiledningstjenesten/driften av kontoret (blått) ligger høyest i utvalget for Sør-Aurdal på kr 1 342 pr innbygger i målgruppa 20 66 år. Dette er vesentlig høyere enn Hurdal som ligger lavest i utvalget med kr 1 093 pr innbygger i målgruppa. Ser vi så på utgiftene til økonomisk sosialhjelp for Sør-Aurdal viser denne kr 995 pr innbygger i målgruppa, som er nest høyest i utvalget, men lavere enn Nord-Aurdal som ligger høyest med kr 1 166 pr innbygger i målgruppa 20 66 år. Det er ikke rapportert at man bruker ressurser på personer med rusproblemer i Sør- Aurdal. 51

Ser vi så isolert sett på utbetaling av sosialhjelp, ser vi følgende: Tallene foran gjenspeiles til en viss grad i disse tallene. Høy andel til sosialhjelp (hjelp til livsopphold) henger vanligvis klart sammen med størrelsen på utbetalt sosialhjelp pr mottaker, og motsatt. Her ser vi at Sør-Aurdal ligger nest lavest i utvalget når det gjelder brutto driftsutgifter til sosialhjelp pr mottaker i utvalget. Kommunen utbetaler kr 22 976 pr mottaker, mens Nord-Aurdal som ligger høyest i utvalget utbetaler kr 38 488. Ser vi så på stønadslengden i kommunene får vi følgende: 52

Her ser vi at Sør-Aurdal har en gjennomsnittlig stønadslengde på 4,3 måneder, som er nest høyest i utvalget, men det er små forskjeller i mellom kommunene. Når det gjelder andel mottakere med stønad ut over 6 måneder har Sør-Aurdal 32,1 % av mottagerne i denne gruppen. Også her er det små forskjeller i mellom kommunen i utvalget. I tillegg til egne innbyggere inngår flyktninger i denne gruppen. Særlig store barnefamilier har over lenger tid behov for supplerende bistand i tillegg til introduksjonsstønaden, som gjør at man blir værende i systemet lengre enn 6 måneder. Neste diagram tar for seg bemanningsfaktoren og andel sosialhjelpsmottakere. 53

Bemanningsfaktoren ser ut til å være høyest pr mottaker i Sør-Aurdal med 0,053 årsverk pr mottaker, mens Hurdal ligger lavest med 0,015 årsverk. Ser vi på andelen som mottar sosialhjelp av aldersgruppen 20 66 ligger Sør-Aurdal her høyest sammen med Øystre Slidre i utvalget. Her mottar 4,2 % av innbyggerne i målgruppa en eller annen form for sosialhjelp. Erfaringen man har gjort i flere kommuner er at veldig ofte er det en sammenheng mellom bemanning og utgiftsnivå til stønadsutbetaling: Høy bemanning gir lavere utbetalinger, fordi man får bedre tid til å jobbe strukturelt og langsiktig med hver enkelt mottaker hvor målet er at de skal greie seg selv, i stedet for å drive brannslukking ved stadig å måtte dekke forfalte fakturaer pga dårlige økonomiske disponeringer av klienten selv. Denne effekten ser ikke ut til å være tilfelle i Sør- Aurdal. Til slutt ser vi på stønadssatser: 54