Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Faste vararepresentanter møter som vanlig.

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresal, Midtre Gauldal Rådhus Dato: Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Faste vararepresentanter møter som vanlig. Gjennomgang Kostra fra kl Behov for gruppemøter avklares før behandling av sakene starter. Kommunestyremøte starter som vanlig Framlagte saker er godkjent av rådmann. Støren, den Sivert Moen -1-

2 -2-

3 Saksliste PS 12/16 Innhold Lukket Arkiv saksn Saker til behandling Referatsaker RS 2/16 Kostra-analyse - Midtre Gauldal kommune 2016/7 RS 3/16 Særutskrift - Valg av medlemmer til villreinnemnda 2015/2 RS 4/16 Særutskrift - Valg av ny representant til nasjonalparkstyret for Forollhogna 2015/2 RS 5/16 PS 13/16 PS 14/16 PS 15/16 PS 16/16 PS 17/16 PS 18/16 Kontrollrapport 2015 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Midtre Gauldal kommune Saker til behandling Arbeidsgiverpolitikk i Midtre Gauldal kommune - forslag til strategidokument og handlingsplan Kommunereform. Invitasjon til drøftinger med Oppdal og Rennebu kommune 2016/5 2012/ /14 Søknad om permisjon fra folkevalgte verv - Oscar Aaslund Hovin 2016/5 1648_ _Kp_Støren_begrensethøring_merknader_SLUTTVEDTAK 2012/ _Kp_Enodd_2gangsbehandling_SLUTTVEDTAK 2015/1 Betalingssatser. Utleie av gymnastikksaler. 2016/8 Interpellasjon FO 1/16 Interpellasjon - Beholde "gammel " arbeidsmiljølov 2016/9 Møtet starter med gjennomgang av Kostra-analyse v/ks Håvard Moe. Mulig ettersendelse av sak vedr. prosjektstillinger på NPF og EKT. Mulige andre saker. Utvalgssaksnr -3-

4 Sakertilbehandling -4-

5 PS12/16Referatsaker -5-

6 KOSTRA-analyse Midtre Gauldal kommune KOSTRA-publisering pr 26. juni 2015 KS-K rapport 32/

7 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 Bakgrunn 5 Valg av sammenligningskommuner 5 KOSTRA 10 Om denne rapporten 11 Tekniske forutsetninger for analysen 11 3 Finansielle nøkkeltall 12 Netto driftsutgifter pr formål 12 Driftsinntekter og driftsutgifter 12 Driftsresultat 16 Langsiktig gjeld 17 4 Administrasjon 22 5 Pleie og omsorg 26 Befolkningsprognose for eldre frem til Pleie- og omsorgstjenesten samlet 27 Institusjonstjenester 40 Hjemmebaserte tjenester 45 6 Helsetjenester 52 7 Sosialtjenesten 56 8 Barnevern 64 9 Grunnskole 68 Befolkningsprognose for unge frem til Grunnskoleopplæring 69 Produktivitet i sektoren 73 I 2007 var gjennomsnittlig gruppestørrelse 16 elever pr voksen. Når er tallet som vist over 11,2. 82 Spesialundervisning 82 Skolefritidsordning - SFO 86 Skoleskyss 89 Oppsummering Barnehage Kultur og kirke 105 Kultur

8 Kirke Plan, kulturminne, natur og nærmiljø Brann- og ulykkesvern VAR (Vann, Avløp, Renovasjon) Samferdsel Kommunal næringsforvaltning og konsesjonskraft Landbruk Eiendomsdrift Avslutning

9 1 Sammendrag Denne rapporten tar for seg ressursbruken i Midtre Gauldal kommune sett i lys av tre andre sammenlignbare kommuner, samt landsgjennomsnittet. Rapporten bygger på de endelige KOSTRA-tallene (regnskapstallene) for Rapporten viser at Midtre Gauldal på de store områdene skole og pleie og omsorg har betydelige økonomiske utfordringer. På skoleområdet har et kraftig fall i antall elever de siste ti årene, medført at enhetskostnadene er blitt svært høye. Dette vil over tid sannsynligvis løse seg da man i følge prognosen har en kraftig befolkningsvekst i vente i denne målgruppen. Utfordringen er om man har økonomiske muskler til å vente de 4-8 årene det vil ta før befolkningstallet i målgruppen vil begynne å stige igjen. På området pleie og omsorg er kostnaden svært høye. Dette skyldes først og fremst at man har svært mange brukere som mottar mye tjenester. Kommunen har et svært høyt antall innbyggere som bor i bolig med heldøgns omsorg og mange brukere i hjemmetjenesten. I tillegg har man et svært høyt sykefravær. Midtre Gauldal kommune bruker relativt sett mye på kultur, mens sosial og barnevernskostnadene er lave. På tekniske tjenester har man til dels høye kostnader og sannsynligvis et uutnyttet inntektspotensial. Midtre Gauldal har flere store økonomiske utfordringer som man må ta tak i umiddelbart. Hvis ikke vil dette skape betydelige økonomiske utfordringer i årene som kommer. Lillestrøm, november

10 2 Innledning Bakgrunn Midtre Gauldal kommune har bestilt en KOSTRA-analyse for å få vurdert prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader i kommunen. Dette som en del av det kontinuerlig pågående arbeidet for å utvikle, effektivisere og forbedre tjenesteproduksjonen i Midtre Gauldal kommune. Hensikten med denne rapporten er å identifisere hvordan det økonomiske handlingsrommet er i Midtre Gauldal kommune. Rapporten går systematisk igjennom alle tjenesteområder i kommunen, og synliggjør hvordan ressursbruken er i Midtre Gauldal kommune sett i lys av tre andre utvalgte kommuner. Hensikten er å gi økt innsikt og kompetanse, samt et kvalifisert beslutningsunderlag som grunnlag for de valgene kommunen til en hver tid måtte stå ovenfor. Regnskapstallene som brukes i rapporten begynner nå å nærme seg et år gamle. Der hvor Midtre Gauldal kommune eventuelt har tatt strategiske grep i løpet av 2015 som påvirker ressursbruken, så vil dette ikke fremkomme i denne rapporten. Valg av sammenligningskommuner Når man skal gjennomføre en KOSTRA-analyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hva rapporten forteller. Det er tre hovedvariabler som er avgjørende for hvilke kommuner man skal velge å sammenligne seg med: Kommunestørrelse Utgiftsbehov Inntektsnivå 5 Rapporten baserer seg på de publiserte regnskaps- og produksjonstallene fra kommunene, pr 26. juni 2015, dvs de endelige regnskapstallene for Vår erfaring er at kvaliteten på KOSTRA-tallene begynner å bli svært gode. Men; KS- Konsulent har ikke kvalitetssikret tallgrunnlaget. Det betyr at hvis det er rapportert feil inn i KOSTRA, så blir det også feil i denne rapporten. Midtre Gauldal kommune må selv kvalitetssikre dette. -10-

11 Når det gjelder kommunestørrelse, så er det naturlig å sammenligne Midtre Gauldal med andre mellomstore kommuner. Antall innbyggere pr i de fire kommunene vi benytter i denne rapporten er: Midtre Gauldal Røros Sør-Odal Lunner Midtre Gauldal kommune tilhører kommunegruppe 10 i KOSTRA. Dette er mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. Røros tilhører kommunegruppe 11. Dette er mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger og middels frie disponible inntekter. Sør-Odal og Lunner ligger i kommunegruppe 7 som er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. Alle kommunene ligger på grensen mellom kommunegruppene slik at det er - som vi skal se nedenfor - små forskjeller mellom dem. Den andre variabelen som må vurderes er kommunens utgiftsbehov, det vil si hvor stort er innbyggernes forventede behov for tjenester. Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen. Kostnadsindeksen for disse kommunene er som følger: 2013 Midtre Gauldal Røros Sør-Odal Lunner 0-2 år 0,9838 0,6769 0,8543 0, år 0,8841 0,7402 0,7842 0, år 0,9660 0,9270 0,9275 1, år 1,0113 1,0441 0,9518 0, år 0,9692 0,9627 1,0052 1, år 0,9530 0,8893 0,9029 1, år 0,9748 0,8542 0,9092 0, år 0,9727 1,2024 1,1803 1, år 1,1461 1,3523 1,1347 0, år 1,3808 1,3388 1,3186 0,8661 over 90 år 1,0212 1,3369 1,0989 0,8049 Basistillegg 1,8861 2,1106 1,5149 1,3354 Sone 3,7571 1,6262 1,5785 0,7126 Nabo 1,8967 1,7688 1,9398 1, Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks -11-

12 Landbrukskriterium 4,2206 2,6893 3,0057 1,3832 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,7100 0,4907 0,4529 0,9315 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,0633 0,2833 0,0678 0,2987 Flytninger uten integreringstilskudd 0,1786 0,4427 0,1281 0,4111 Dødelighet 0,9937 1,1405 1,1051 1,0102 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,9238 1,0337 1,0021 0,9938 Fattige 0,7303 0,5129 0,6084 0,6106 Uføre år 1,1304 1,0793 1,7243 1,2262 Opphopningsindeks 0,4149 0,2771 0,7054 0,5433 Urbanitetskriterium 0,6713 0,6549 0,7019 0,7222 PU over 16 år 1,1952 1,0802 0,9231 1,3669 Ikke-gifte 67 år og over 1,2415 1,3489 1,2765 0,9793 Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,9492 0,9004 0,8503 0,6731 Innbyggere med høyere utdanning 0,5267 0,8500 0,5807 0, Kostnadsindeks 1, , , ,98361 Midtre Gauldal har altså en kostnadsindeks som ligger 6,9 % (1,06904) over landsgjennomsnittet. Røros kommune ligger 3,9 % over, mens Sør Odal ligger 4,6 % over og Lunner ligger 1,7 % under landsgjennomsnittet. Som vi ser er det altså små forskjeller i utgiftsbehov mellom de fire kommunene både når det gjelder totalsum og når vi ser på den på de enkelte kostnadsnøklene (mer om dette senere). Det hevdes ofte at distriktskommuner er dyre i drift på grunn av avstandsutfordringer. Men det som i realiteten har mest å si for kostnadsnivå, er hvor spredt bosatt man er rundt om i kommunen. I diagrammet nedenfor har vi sammenstilt hvor stor andel av befolkningen i sammenligningskommunen som bor i tettsteder (jf definisjonen til SSB)

13 Som vi ser av diagrammet over, bor 41,8 % av befolkningen i Midtre Gauldal kommune i tettbebygd strøk jmf SSB s definisjon. Tilsvarende tall for Sør-Odal er 33,2 %, Lunner 61,9 %, og Røros 66,8 %. Den andre utgiftsfaktoren på geografi er hvor vidstrakt kommunen er. Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 1648 Midtre Gauldal 1640 Røros 0419 Sør- Odal 0533 Lunner EAKUO Landet uten Oslo 12 6,2 6,4 7 7,3 Vi ser her at gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i Midtre Gauldal er 12 minutter, noe som er klart høyest i utvalget. Røros har 6,2 minutter og Sør-Odal har 6,4 minutter mens det i Lunner i gjennomsnitt er 7 minutter. Landsgjennomsnittet uten Oslo er på 7,3 minutter reisetid til kommunesenteret. Den tredje variabelen er inntektsnivå. Midtre Gauldal, Sør-Odal og Lunner har lave frie inntekter jmf SSB, mens Røros klassifiseres med middels frie inntekter

14 Dersom vi ser på de utgiftskorrigerte inntektene, som tar høyde for ulikheter i forventet kostnadsnivå og som også inkluderer inntekter ut over de frie inntektene (høye personskatteinntekter, eiendomsskatt, regionalpolitiske virkemidler, etc) ligger Midtre Gauldal på 121. plass (nedenfra). Det vil si at det er 120 kommuner i landet som har mindre penger å rutte med pr innbygger (når man har korrigert for utgiftsbehovet) enn Midtre Gauldal. Lunner ligger på 40. plass, Sør-Odal på 82. plass, mens Røros kommune ligger på 179. plass. Dette betyr at om Midtre Gauldal skulle drevet tjenesteproduksjonen like produktivt som Lunner, så måtte de drevet kommunen 12,7 millioner billigere i budsjettet for 2014 enn det man faktisk gjorde (korrigert for utgiftsbehovet). 9 Oppsummert kan vi derfor si at alle kommunene er relativt like både når det gjelder størrelse og utgiftsbehov. Den kommunen i Norge som allikevel kanskje er aller likeste når det gjelder både inntektsnivå, utgiftsbehov og bosettingsmønster er Sør- Odal kommune. -14-

15 KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. KOSTRA rapporterer på tre dimensjoner ressurser, brukere og målgrupper, som igjen danner grunnlaget for og presenteres som nøkkeltall for prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader: Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Produktivitet sier noe om hvor mye man bruker pr tjenestemottaker / plass, og omtales i noen sammenhenger som enhetskostnad. Måles ofte i korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker eller pr plass. I sammenligningen av produktiviteten mellom kommunene i denne rapporten er nettopp denne type nøkkeltall brukt. Dekningsgrad sier noe om hvor mange av kommunens innbyggere i en målgruppe som mottar tjenester. Eks: antall barn i barnehage av kommunens 1-5 åringer, eller antall innbyggere 80+ på institusjon av alle kommunens innbyggere 80+. Prioritering sier noe om hvor mye penger man bruker på en målgruppe. Uttrykkes ofte som netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa. Spesielt for tjenestene i pleie og omsorg, barnehage, skole, sosial og barnevern vil nettoutgiftene i målgruppen bestå av forholdet mellom andel innbyggere som mottar tjenester og nettoutgift pr bruker

16 Det som er viktig å bemerke er at selv om KOSTRA har omfattende informasjon knyttet til prioritering og produktivitet, finner vi ingen informasjon om kvaliteten på tjenestene som kommunene leverer, hvor effektivt kommunen drives eller hvor godt lokaldemokratiet ivaretas. Om denne rapporten Dette er en KOSTRA-analyse som fokuserer på likhet og variasjon i prioritet, dekningsgrader og produktivitet. Analysen vil kunne gi sentrale svar på kostnadsnivå, ressurs pr bruker og den samlede struktur i tilbudet sammenlignet med øvrige kommuner. Dette kan gi klare holdepunkter for hvor kommunen bør rette oppmerksomheten, men sier lite om hva som er årsaken til variasjonen, være seg etablert praksis, brukergrupper med særskilte behov eller faktiske kvalitetsforskjeller. Rapporten sier derfor heller ikke noe om hva man konkret bør gjøre hvilke tiltak som bør iverksettes for å øke inntektene eller redusere kostnadene. Dette er kommunen selv den beste til å vurdere. KOSTRA-indikatorene gir isolert sett få holdepunkter på hvorvidt tjenestene er i samsvar med lokal behov. Informasjon om det lokale handlingsrommet er derfor begrenset til hva indikatorene for prioritering, ressursbruk pr plass / bruker og tilgjengelighet viser. Tekniske forutsetninger for analysen Datagrunnlaget for denne rapporten er i sin helhet basert på de endelige KOSTRAtallene for 2014, som ble publisert 26. juni I dokumentet brukes ofte begrepet korrigerte brutto driftsutgifter. Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss MVA-utgift og avskrivninger, minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. KS-K har erfaringer for at det er på noen tjenester og indikatorer kan være variasjoner som følge av ulik føringspraksis mellom kommunene eller feilrapporterte tall. Men generelt kan man si at kvaliteten på KOSTRA begynner å bli svært god og at det er sjelden man finner de helt store feilene eller ulikhetene i føringspraksis

17 3 Finansielle nøkkeltall Netto driftsutgifter pr formål Netto driftsutgifter er et tall for hvordan kommunen prioriterer, dvs hvordan budsjettet fordeler seg på de ulike virksomhets/tjenesteområder (her gruppert i tråd med KOSTRA funksjoner). Ser vi på tallene til Midtre Gauldal kommune gjorde kommunestyret følgende prioritering i 2014: 2,3 % 3,3 % 1,3 % 3,3 % 1,5 % 9,7 % Adm, styring og felles Barnehager Grunnskole 13,5 % Pleie og omsorg Helse 35,7 % Sosial 24,5 % Plan, natur, miljø med mer Kultur Kirke Pleie og omsorg disponerer 35,7 % og skole 24,5 % av kommunens totale budsjettramme, og er dermed de klart største tjenesteområdene. Barnehager utgjør 13,5 % og området administrasjon, styring og fellesutgiftsområdet 9,7 %. Et utvalg av øvrige tjenesteområdenes andeler utgjør 3,3 % eller lavere. Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter består av frie inntekter som skatt og rammetilskudd, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, samt andre overføringer og gebyrer som kommunen krever/mottar. Finansinntekter og finansutgifter er ikke med i denne

18 sammenligningen. Regnskapet for 2014 viser følgende brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr innbygger for våre utvalgte kommuner: Den grønne linjen i diagrammet viser hvor stor andel bruttoinntekten er større enn bruttoutgiften i % sett i forhold til hverandre, og som er en viktig størrelse fordi den blant annet gir et bilde av hva kommunen har å disponere til netto finansutgifter (renter og avdrag). Hovedregelen er at dette nøkkeltallet bør ha positivt fortegn. Denne viser 2,1 % for Midtre Gauldal, som er klart lavest av kommunene i utvalget. Størrelsen på netto finansutgifter fremgår ikke her, men en hovedregel er likevel at % - tallet her bør være godt over på den positive siden (erfaringsvis minimum 3 5 %) slik at driftsnivået på kommunens tjenesteyting ikke overstiger kommunens økonomiske bæreevne, samt at man også bør ha «muskler» til å betjene langsiktig gjeld. Av diagrammet ser vi at Midtre Gauldal ligger nest høyest blant kommunene når det gjelder omfanget på brutto driftsinntekter. Når det gjelder brutto driftsutgifter pr innbygger, så ligger man høyest (sammen med Røros). Sammenligner vi inntektssiden med Lunner som ligger lavest, utgjør dette mere for Midtre Gauldal pr innbygger, og ser vi på utgiftene ligger Lunner kr lavere pr innbygger enn Midtre Gauldal. Ser man på den historiske utviklingen finner man at Midtre Gauldal i perioden har hatt en lavere vekst i de frie inntektene (målt pr innbygger) enn utviklingen

19 for landet, men at man fra hadde en langt kraftigere vekst. Hva denne veksten skyldes, fremkommer ikke av KOSTRA-tallene. Neste steg tar for seg kommunens inntektsside. I tabellen over sammenstiller vi inntektssiden til kommunene. Inntektene er oppgitt pr innbygger. Ser vi på de ordinære skatteinntektene ligger disse klart lavest i gruppa

20 på kr , som er under landsgjennomsnittet på kr Øvrige kommuner i utvalget ligger også med en skatteinngang godt under landsgjennomsnittet. Alle kommunene i utvalget har valgt å innføre eiendomsskatt, men det er store forskjeller i hva dette utgjør målt per innbygger. Dette utgjør kr 239 pr innbygger for Midtre Gauldal som er klart lavest i utvalget. I Røros utgjør dette kr 3 502, i Sør-Odal kr og i Lunner kr kommuner har innført eiendomsskatt (enten på verker og bruk og/eller på boliger og hytter) ved utgangen av Sammenligner vi frie inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger som illustreres av søylene, med utgiftsbehovet som er et mål hentet fra inntektssystemet til kommunene, her illustrert av den røde linja, får vi følgende bilde: Indeksen for utgiftsbehovet sier noe om hvor mye billigere eller dyrere (forventet / antatt behov for tjenester blant innbyggerne) en kommune er å drive enn landsgjennomsnittet (etter et objektiv sett av kriterier). Fordelingen av frie inntekter skjer med utgangspunktet i dette, korrigert for politiske ønsker om utjevning og omfordeling. Et kostnadsnivå på 1,000 tilsvarer et landsgjennomsnitt. Her må det bemerkes at dette er de ordinære frie inntektene (skatt + rammetilskudd) og ikke de utgiftskorrigerte frie inntektene (som tidligere omtalt tidligere i rapporten)

21 Her ser vi at Midtre Gauldal er 6,9 % dyrere enn en gjennomsnittlig norsk kommune å drive. Røros er 4 % dyrere, Sør-Odal på landsgjennomsnittet og Lunner 1,7 % under landsgjennomsnittet. Av diagrammet ser vi at det stort sett er en sammenheng mellom størrelsen på de blå søylene og profilen på den røde linja for Midtre Gauldal og landsgjennomsnittet (det vil si at avstanden mellom søyle og linje er omtrent lik som gjennomsnitt land). For Røros er avstanden mindre enn landsgjennomsnittet. Det betyr at Røros har mer penger til å dekke sine behov enn Midtre Gauldal og landsgjennomsnittet. Sør-Odal og Lunner derimot har større avstand mellom linje og stolpe enn landsgjennomsnittet og har dermed mindre penger til å dekke sine behov. Driftsresultat Hva sier så tallene når vi ser på brutto og netto driftsresultat? Enkelt beskrevet sier brutto driftsresultat noe om hvor godt man organiserer og driver i forhold til de inntektene man har, mens netto driftsresultat sier noe om resultatet etter at renter og avdrag er betjent. For våre kommuner ser bildet slik ut: Ser vi på brutto driftsresultat i % av driftsinntektene har Midtre Gauldal et resultat på -2,1 %. Og ser vi på netto driftsresultat er 0 % av brutto driftsinntekter. Dette er klart dårligst av kommune i utvalget. Når vi ser på netto driftsresultat, opereres det med et måltall for kommunal sektor som tilsier at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 1,

22 % av brutto driftsinntekter over tid. Dette for å ha solid nok økonomi til å tåle svingninger i kommunens egen økonomi og ellers i landet, på en slik måte at man kan opprettholde et jevnt og stabilt tjenestenivå. Netto driftsresultat har svingt mye i Midtre Gauldal (og i Sør-Odal) over tid. Trenden for driftsresultatet i Midtre Gauldal har dog vært kraftig nedadgående de siste 6 årene. Langsiktig gjeld En kommunes langsiktige gjeld legger - som vi har sett over - beslag på driftsinntekter som ellers kunne vært benyttet til tjenesteproduksjon. Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld (hovedstol) i % av brutto driftsinntekter og sier noe om hvilken belastning den langsiktige gjelden utgjør for kommunen. For våre kommuner ser gjeldsbelastningen ut som følger:

23 Søylene viser at den langsiktige gjeldens andel (inkl pensjonsforpliktelser) varierer noe mellom kommunene i utvalget. Midtre Gauldal har en gjeldsgrad på 202,4 % (målt i andel av brutto driftsinntekter). Sør-Odal har 203 % mens Lunner ligger med 194,9 % av brutto driftsinntekter. Røros har (som vi skal se nedenfor) en feilrapportering i KOSTRA her, og ligger i virkeligheten sannsynligvis høyest. Historisk har gjeldsutviklingen vært slik: Som vi ser av diagrammet over har Midtre Gauldal, Røros og Sør-Odal hatt en vekst

24 i gjeldsgraden fra frem mot 2012, før den er redusert noe i forhold til veksten for landet. Ofte kan det se ut til å være en sammenheng mellom størrelsen på den langsiktige gjelden og rente- og avdragsutgifters andel av brutto driftsinntekter. Men det trenger ikke å være en entydig sammenheng, da den enkelte kommunes rente- og avdragsutgifter avhenger av hvilke investeringer (avskrivningstid) pengene har vært brukt til, rentevilkår og hvorvidt man legger seg på minste lovlige avdrag eller ikke. I tillegg inneholder langsiktig gjeld kommunens pensjonsforpliktelser, noe som gjør at tallene ikke blir direkte sammenlignbare. I neste diagram har vi valgt å trekke ut pensjonsforpliktelsene og bare presentere kommunens netto lånegjeld, altså langsiktige innlån, fratrukket egne utlån (startlån, sosiale utlån, samt andre utlån av egne midler) og ubrukte lånemidler. I diagrammet over utgjør netto lånegjeld for Midtre Gauldal sin del 64,5 % av brutto driftsinntekter, noe som er nest lavest i utvalget og vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Med lav gjeldsgrad betyr det at man kan bruk en større andel av driftsinntektene til tjenesteproduksjon enn til å betjene renter og avdrag enn de øvrige kommunene i utvalget. Vi har valgt å «nulle ut» Røros her da de som vist over har en feilrapportering her. I diagrammet nedenfor ser vi at Midtre Gauldal en relativt sett har en lav gjeldsgrad sammenlignet med øvrige norske kommuner:

25 Midtre Gauldal Hvorvidt dette er en smart strategi avhenger av tilstanden på realkapitalen (bygg, veier etc) i kommunen. Nedenfor ser vi ulike rentekurver som Norges Bank opererer med for de kommende årene. Styringsrenta har i normale tider et strekt gjennomslag for hvordan de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter utvikler seg

26 Hvordan rentekurven faktisk utvikler seg er det ikke opp til oss å mene noe om her, men det er i hvertfall sannsynlig at den kan stige noe på litt lengre sikt

27 4 Administrasjon Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 130 Administrasjonslokaler 170 Årets premieavvik 171 Tidligere års premieavvik 180 Diverse fellesutgifter Dette kapitlet omhandler i praksis flere områder. I tillegg til administrasjon, har vi også utgifter til politikk og kontrollvirksomhet, fellesutgifter og utgifter til premieavvik. Når vi har valgt å ta med administrasjonslokaler og premieavvik er dette mest for å sette fokus på disse. Administrasjonslokaler benyttes i mange kommuner til mer enn bare administrative tjenester uten at man er flink nok å fordele utgiftene ut på de funksjonene som også har kontorer sammen med administrasjonen. Når det gjelder premieavvik er dette i ferd med å bli betydelige akkumulerte beløp i balansen, som den gang prinsippendringen ble innført skulle jevnes ut over tid og ikke bygge seg opp i balansen, men som nå kan se ut til å bli en betydelig utgiftspost i kommunens regnskaper i løpet av noen år dersom ikke utviklingen snus. Ser vi på fordelingen av bruttoutgifter pr innbygger for disse funksjonene får vi følgende bilde:

28 Brutto utgifter til funksjon 120 administrasjon i Midtre Gauldal er på kr pr innbygger, noe som er middels i utvalget. Lunner ligger lavest med kr 3 174, mens Røros ligger høyest med kr Landsgjennomsnittet ligger på kr Funksjonsinndelingen skal være bygget opp på en slik måte at kommunenes valg av organisering ikke skal ha innvirkning på tallene, men i praksis ser vi vel at både kommunens organisering og praksisen for hvordan man konterer utgiftene påvirker størrelsene, og spesielt på funksjon 120, der interkommunalt samarbeid eksempelvis kan slå kraftig inn. Hvis vi derfor ser på netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter har vi følgende situasjon:

29 Også her ligger Midtre Gauldal middels i utvalget med kr pr innbygger. Røros ligger også her høyest med kr 6 503, mens Lunner ligger lavest på kr pr innbygger. Det er viktig å påpeke har at funksjon 120 er den klart svakeste i KOSTRA når det gjelder grunnlaget for sammenligninger. Hva som føres på funksjon 120 varierer mye mellom de enkelte kommunene. I tillegg er det slik at det er en direkte sammenheng mellom kommunestørrelse og hvor mye man bruker på administrasjon. For å si det enkelt; I Midtre Gauldal deler man rådmannslønna og ordførerlønna på innbygger, på Røros på innbyggere mens man i Lunner deler den på Ser vi på den historiske utviklingen på dette området (se diagram på neste side) ser vi at Midtre Gauldal (med unntak av perioden ) har ligget relativt stabilt i forhold til utviklingen for landsgjennomsnittet for hele perioden

30 Som belyst over ser vi også her tydelig sammenhengen mellom kommunestørrelse og kostnader knyttet til administrasjon

31 5 Pleie og omsorg Befolkningsprognose for eldre frem til 2030 I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 2012 får Midtre Gauldal følgende befolkningsutvikling for innbygger over 67 år frem mot 2030: For aldersgruppa år forventes en moderat vekst frem til 2030, før man får en kraftig vekst frem til For aldersgruppa år vil det være en nedgang frem til 2022, før det øker igjen kraftig frem mot 2040 Aldersgruppa over 90 år forventes å ligge relativt stabilt gjennom perioden frem til 2030 for så å få en kraftig vekst fra Samlet sett kan dette bety at behovsprofilen for tjenesten kan endre seg noe, ved at man de neste 10 årene får et moderat økning i behov i tjenesten for den eldste gruppen i befolkningen. Det er i dag, og enda mer i fremtiden, aldersgruppen 90+ som har behov for tunge omsorgstjenester fra kommunen. For etterspørselen av institusjonsplasser fremover, vil aldersgruppen 90+ bli en enda viktigere indikator, siden en så stor andel av denne gruppen vil etterspørre tjenester på nivå med en institusjonsplass. En ny og noe

32 annerledes utfordring, og som nok bør få minst like stort fokus fremover er veksten i aldersgruppa år, og hva dette vil kunne bety av muligheter og utfordringer for omsorgstilbudet i kommunen. Midtre Gauldal vil ha 67 % flere eldre i aldersgruppa år i 2040 enn det de har i dag. Pleie- og omsorgstjenesten samlet Vi starter med å se på sammenhengen mellom andelen de eldste utgjør av befolkningen og hvor mye av kommunens økonomiske ressurser som går til denne målgruppen:

33 Ser vi på de sammenlignbare kommunene skiller Midtre Gauldal seg litt ut mht andel av kommunens totale netto driftsutgifter som går til dette område. Midtre Gauldal kommune ligger høyes i utvalget med en andel på 35,7 %. Dette er høyere enn øvrige kommuner i utvalget og godt over landsgjennomsnittet som ligger på 31,5 %. Sammenligner vi hvor stor andel av befolkningen som er 80 år og over så ser vi at Røros er den kommunen med høyest andel av befolkningen over 80 år med 13,1 %, Midtre Gauldal ligger nest lavest i utvalget med 10,8 %. Landsgjennomsnittet er på 10,1 %. Fra kostnadsnøklene finner vi følgende informasjon om de ulike aldersgruppene: Pleie og omsorg Kriterium Landet Midtre Gauldal Røros Sør-Odal Lunner Innbyggere 0-66 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år og over Andel døde Andel ikke gifte over 67 år PU 16 år og over Sone Nabo Basiskriteriet SUM 0,115 0,1116 0,1083 0,1115 0,1158 0,110 0,1240 0,1482 0,1251 0,1109 0,197 0,2697 0,2833 0,2628 0,1672 0,138 0,1478 0,1682 0,1639 0,1114 0,132 0,1386 0,1461 0,1506 0,1357 0,132 0,1636 0,1804 0,1668 0,1319 0,140 0,1561 0,1421 0,1518 0,1847 0,012 0,0482 0,0188 0,0182 0,0083 0,012 0,0219 0,0207 0,0223 0,0142 0,012 0,0227 0,0259 0,0184 0,0160 1,000 1,2041 1,2420 1,1914 0,9961 Som vi ser av delkostnadsnøklene for pleie og omsorg ligger Røros høyest med 24,2 % (1,2420) over landsgjennomsnittet, mens Midtre Gauldal ligger nest høyest (sammen med Sør-Odal) med 20,4 % over landsgjennomsnittet. Den som skiller seg ut her er Lunner som har et vesentlig lavere utgiftsbehov omtrent som landsgjennomsnittet. Forskjellen skapes særlig av «sone» og «nabo» kriteriene, dvs de kriteriene som går på fysiske avstander internt i kommunen

34 Sammenligner vi den andelen som pleie- og omsorgsbudsjettet utgjør av kommunens totale driftsbudsjett, ligger Midtre Gauldal altså middels i utvalget, fordi befolkningens samlede behov er middels blant øvrige kommuner i utvalget. Ser man på forholdet mellom disse to tallene (dvs avstanden mellom de punktene), så får man et interessant tall: Ved å dividere disse tallene med hverandre får vi et uttrykk for hvordan de ulike kommunene prioriterer denne sektoren i forhold til størrelsen på målgruppa (jo høyere tall man får, jo høyere prioriterer man). Som vi ser over er det Midtre Gauldal som ligger høyest av kommunen i utvalget med en faktor på hele 3,3. Røros ligger lavest med en faktor på 2,6. Dette betyr at tilgangen til tjenester for innbyggerne over 80 år er klart høyest i Midtre Gauldal (og Lunner). I KOSTRA opereres det med nøkkeltall for to aldersgrupperinger: 67+ og 80+. Sammenligner vi netto driftsutgifter pr innbygger 67+ og 80+ får vi følgende bilde:

35 Midtre Gauldal kommune bruker kr pr innbygger i gruppen 80+ som er nest høyest i utvalget. Sør-Odal ligger lavest i utvalget pr innbygger på kr , og landsgjennomsnittet kr Men; forholder oss til innbyggergruppen 67+ så ligger Midtre Gauldal kommune klart høyest med kr Dette er slik fordi som vi så over i delkostnadsnøklene, har Midtre Gauldal en innbyggergruppe på 67 + som er mindre enn øvrige kommuner i utvalget, men hvis man isolerer det til gruppen 80 + så har man omtrent den samme andelen som øvrige kommuner i utvalget. Lavest i begge grupper ligger Lunner. Variasjonen mellom ulike kommuner i netto driftsutgifter pr innbygger over 67 år og over 80 år i diagrammet varierer noe, og vil normalt skyldes en eller flere av følgende faktorer: Ulik vekting mellom hjemmetjeneste og institusjonstjeneste Forskjell i årsverk/kostnad pr bruker Ulik prioritering/tilgjengelighet/dekningsgrad til tjenesten generelt, spesielt sykehjem Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede/yngre funksjonshemmede Hvis man sammenstiller netto driftsutgifter pr innbygger 80 + og delkostnadsnøklene for pleie og omsorg finner man følgende:

36 Diagrammet over viser at jo mer overlapp det er mellom den blå søylen og den røde linjen, desto bedre tilgang (ressursbruk) er det i kommunen for pleie- og omsorgstjenester. Som vi ser over, er tilgangen (ressursbruken) høyest i Lunner og i Midtre Gauldal, og lavest i Røros og Sør-Odal. Samtlige kommuner har dog en behovsdekning som er godt under landsgjennomsnittet. Dette er fordi landsgjennomsnittet trekkes opp av en stor andel svært små og rike kommuner. Når man ser på disse tallene, så må man være klar over at her inngår også kostnadene til yngre funksjonshemmede/mennesker med psykisk utviklingshemming. Det vil si at man tar alle kostnadene inklusiv kostnadene til psykisk utviklingshemmede og deler på antall innbyggere over 67 år eller innbyggere over 80 år. Når hver bruker i inntektssystemet gir et tilskudd på ca kr 614, så spiller det stor rolle hvor mange brukere man har i denne kategorien for å forklare variasjonen i bruttotallene

37 Telemarksforsking skriver/dokumenterer i rapporten «Kostnader og kvalitet i pleie og omsorgssektoren» fra 2011: Kommunens frie inntekter har en klar og sterk positiv effekt på tjenesteomfanget og synes å være den enkeltfaktoren som har størst betydning for forskjellene i dekningsgrad mellom kommuner *6/1022 (1022 er antall innbygger over 67 år i Midtre Gauldal) 2 Telemarkforsking TF-rapport 280/2011 «Kostander og kvalitet i pleie og omsorgssektoren», side Hver psykisk utviklingshemmet over 16 år utløste for 2014 altså et rammetilskudd fra staten på ca kr Som vi ser over er det variasjoner mellom kommunen i utvalget med henhold til andelen PU over 16 år i kommunen. Midtre Gauldal har noe flere brukere enn Røros, men vesentlig flere enn Sør-Odal (Midtre Gauldal har 19,5 % flere enn landsgjennomsnittet mens Sør-Odal ligger på 7,7 % færre enn landsgjennomsnittet). Hvis Midtre Gauldal skulle hatt samme antall bruker som Sør- Odal måtte man hatt 6 færre bruker i denne kategorien, noe som ville medført en reduksjon i rammetilskuddet på kr pr innbygger, målt i forhold til antall innbyggere over 67 år 1. Korrigert for dette, er utgiftsnivået i Midtre Gauldal altså ned til kr pr innbygger over 67 år. Med andre ord; hvis Midtre Gauldal skulle hatt samme ressursinnsats som Sør-Odal på denne sektoren (korrigert for antall PU), ville man måtte redusere budsjettet på omsorgssektoren i Midtre Gauldal kommune med 18,1 mill

38 Det vil altså si at det ikke er noen definert «objektiv størrelse/omsorgsbehov» som nødvendigvis skal dekkes i en kommune. Man bruker de pengene man har (ofte pluss litt til) og gir tjenester ut i fra det. Det vil si at hvor mye pleie og omsorgstjenester som gis i sammenligningskommunene, først og fremst defineres ut i fra de ressursene som er til rådighet og den sedvane/praksis man har, og ikke ut i fra et objektivt, allmendefinert behov. Vi vil i det påfølgende se hvor man benytter disse ressursene. Alle kommunene i utvalget er middelinntektskommuner, og det er derfor ikke rart at de ligger lavt i forhold til landsgjennomsnittet (som trekkes opp av mange små og rike kraftkommuner). Tar vi for oss utvikling for tjenesten over tid, så får vi følgende bilde: I diagrammet over presenteres tallene for gruppen 67+ i perioden Midtre Gauldal hadde i perioden en vekst i kostnadene pr innbygger over 67 år, omtrent landsgjennomsnittet hadde i samme periode. Fra derimot var veksten betydelig. Isolert sett var denne veksten på 14,5 millioner (ikke justert for pris og lønnsvekst). Dersom vi ser på tjenesteprofilen (sammensetningen av tjenesten) får vi følgende bilde:

39 Fordelingen av netto driftsutgifter til pleie og omsorg mellom institusjonstjenesten, hjemmetjenesten og aktivisering viser at Midtre Gauldal hadde: Høyest andel i utvalget mht til aktivisering 5,1 % Middels i utvalget til institusjonstjenesten 47,8 % Lavest i utvalget til hjemmetjenesten 47,1 % Generelt kan man si at i et økonomisk perspektiv bør man søke å begrense bruken av institusjonsplasser. Institusjonsplasser er svært dyrt, og ofte er det slik at man både kan få bedre og billigere tjenester ved i større utstrekning å satse på hjemmebasert omsorg (herunder omsorgsboliger med heldøgns bemanning), forutsatt at man ikke overstiger et gitt timetall pr bruker i hjemmetjenesten. Det neste vi ser på er derfor omfanget av heldøgns tilbud om omsorgsplasser i institusjon og heldøgnsbemannede boliger:

40 Som vi ser av diagrammet over, har både Midtre Gauldal og Sør-Odal satset på boliger med heldøgns bemanning. I Midtre Gauldal bor 7,3 % av alle innbyggere over 80 år i bolig med heldøgns tilbud, mens tilsvarende tall i Sør-Odal er 3,2 %. Røros og Lunner har ikke et slikt tilbud. Midtre Gauldal ligger med 15,6 % av innbyggerne over 80 år i institusjon mens Røros ligger høyest med 18,4 %. Samlet sette er det allikevel Midtre Gauldal som ligger klart høyest med heldøgnsomsorgstilbud til 22,9 % av befolkningen over 80 år. Røros har 18,4 %, Sør-Odal 16,2 % og Lunner 13,4 %. En reduksjon i dekningsgraden ned til nivå med Sør-Odal, ville bety en reduksjon på 24 plasser med heldøgns omsorg i Midtre Gauldal. KOSTRA bruker korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker/plass for produktivitet. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordelingen av utgifter/internkjøp mv. pr bruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Normalt vil variasjoner i slike driftsutgifter

41 følge antall årsverk pr bruker. Følgende er normalt bestemmende for ressurser pr bruker for tjenesten samlet sett: Fordelingsprofilen mellom institusjons- og hjemmetjeneste Alderssammensetning av eldre over 67 år, da pleiebehovet stiger med økt alder Det generelle pleiebehovet i brukergruppen Andel ressurskrevende brukere og antall psykisk utviklingshemmede (i gjennomsnitt går omtrent 60 % av kostnadene til hjemmetjenestene til brukere under 67 år/psykisk utviklingshemmede) Lokale prioriteringer avhengig av behov eller terskel for å få tildelt tjenester Andre forhold som også påvirker nivået på korrigerte brutto driftsutgifter vil være: Utdanningsnivå og ansiennitet hos personalet Størrelsen på institusjonene Ser vi på korrigerte brutto driftsutgifter for tjenesten samlet har vi følgende bilde:

42 Ser vi først på andelen av de over 80 + som mottar tjenester fra pleie og omsorgssektoren utgjør denne hele 64,8 % i Midtre Gauldal. Dette desidert høyest i utvalget og % over landsgjennomsnittet og øvrige kommuner i utvalget. I pleie og omsorgstjenesten er terskelen for å få tildelt tjenester en av den viktigste driveren for kostnader og er derfor med på å forklare de høye totalkostnadene i Midtre Gauldal. Ser vi så på korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker ligger denne klart høyest i utvalget for Lunner på kr og dermed med dårligst produktivitet i utvalget. Midtre Gauldal ligger lavest med kr for tjenesteområdet samlet, mens landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget på kr Når det gjelder brutto driftsutgifter må man være klar over at her inngår også kostnader til særlig ressurskrevende brukere før refusjonen fra staten trekkes fra. NB; Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottager må alltid sees i sammenheng med antallet mottagere man har. Har man få brukere/mottagere i en kommune så er mottagerne ofte svært syke og dermed er omsorgsbehovet svært stort. Og motsatt; hvis mange får, så er det sannsynligvis en stor andel som bare får litt hjemmetjenester, men i gjennomsnittet regnes de som en bruker på lik linje med de tyngste brukerne. Man får dermed relativt sett lave gjennomsnittskostnader pr bruker/mottager. Det vil si at jo flere mottagere en kommune har, desto lavere blir som regel enhetskostnadene

43 Når vi sammenstiller prisen per bruker i pleie- og omsorg med årsverkstallene ser vi at det er en sammenheng her. Kommunene med lavest produktivitet tenderer til å ha lavest antall ansatte (årsverk pr bruker). Årsaken er den samme som skissert over. Midtre Gauldal har lav ressursinnsats og lavt antall årsverk 3. Det fremkommer ikke av KOSTRA hva denne ulikheten i bemanningsnormen skyldes. Det kan relatere seg både til mer krevende drift (tyngre brukere), mindre effektive lokaler som krever høyere bemanning, tjenester som kjøpes eksternt etc. Men erfaringsvis kan det også rett og slett skyldes en høyere bemanningsnorm. Utviklingen for korrigerte brutto driftsutgifter over tid viser følgende: Her ser vi at utviklingen i de korrigerte brutto driftskostnadene pr mottaker over tid har fulgt utviklingen i landsgjennomsnittet for Midtre Gauldal. Det legemeldte sykefraværet innenfor de brukerrettede pleie- og omsorgstjenestene i Midtre Gauldal har svingt svært mye. I 2014 var de helt oppe på 13,3 %, noe som er dobbelt så høyt som i Sør-Odal. 3 KS-K har registret at det er dårlig registreringspraksis på årsverkene i en del kommuner, slik at man skal være forsiktig med å overtolke disse resultatene

44 Ser vi så på profilen når det gjelder bistandsbehovet i brukergruppa, er den som følger: For Midtre Gauldal sin del ser vi at omfanget på andel brukere med omfattende bistandsbehov er klart lavest av kommunen med 19,2 %. 36,4 % av brukerne har et

45 middels bistandsbehov, mens hele 44,4 % har et avgrenset bistandsbehov. Igjen kan mengende brukere her med på å forklare dette, da Midtre Gauldal totalt sett har svært mange brukere. Andelen som da har omfattende bistandsbehov blir jo da mindre. Når vi ser at det er forskjeller mellom kommunene kan dette også skyldes andre forhold. Det første er at det er en faktisk variasjon i behov. Den andre er den faglige vurderingen av hva som er omfattende behov eller ikke, og det tredje er vurderingen av hvilket omfang på tjenestetilbudet de ulike behovskategoriene utløser bruken av omsorgstrappa. Her ser vi ofte at skjønnet varierer ganske betydelig i mellom kommunene. Institusjonstjenester Neste skritt i rapporten blir å se nærmere på de ulike tjenesteområdene hver for seg, og første ut er den institusjonsbaserte delen av tjenesten. Diagrammet nedenfor sier noe om produktiviteten i den institusjonsbaserte tjenesten: Linjen i diagrammet setter fokus på andelen som går til pleie pr kommunal plass. I Midtre Gauldal utgjør det 85 %, noe som er lavest i utvalget. Høyest i utvalget ligger Røros med 97 %. Tallene her sier imidlertid ingen ting om omfanget og kvaliteten på tjenesten

46 Søylene i diagrammet viser korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass for kommunene. Høyest andel her betyr lavest produktivitet i utvalget. Midtre Gauldal ligger med klart høyest kostnad med kr pr plass. Sør-Odal har best produktivitet med kr pr plass. Over tid har produktiviteten falt kraftig (kostnadene pr plass har økt) i Midtre Gauldal: Vi ser her at veksten pr plass i Midtre Gauldal stort sett fulgte veksten for landsgjennomsnittet i perioden Fra 2012 til 2014 har produktiviteten falt kraftig (kostnaden pr plass har økt mer) i forhold til landsgjennomsnittet. Det fremkommer ikke av KOSTRA-tallene hva dette skyldes. Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjonsplasser må alltid sees i sammenheng med antallet institusjonsplasser man har. Har man svært få institusjonsplasser i en kommune så er de brukerne som er der ofte svært syke og dermed er omsorgsbehovet svært stort. Det vil si at jo færre institusjonsplasser du har, desto høyere blir som regel enhetskostnadene. Grundigere analyser i KOSTRA viser at det i de fleste tilfeller er en nær sammenheng mellom det antallet plasser som en kommune har i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 80+, og den faktiske bruken av plassene og dekningsgraden for gruppen 80+. I diagrammet nedenfor ser vi at dette stort sett også er tilfelle i dette utvalget av kommuner

47 Ser vi først på andelen plasser i institusjon i forhold til andel innbyggere 80+ utgjør denne 19,3 % i Midtre Gauldal, som er nest høyest i utvalget. Høyest ligger Sør-Odal med 22,8 %. Lavest ligger Sør-Odal med 17,8 %, målt som plasser i % av innbyggere over 80 år. Ser vi så på hvor stor andel av de over 80 år som bor på institusjon ligger Midtre Gauldal med 15,6 % av innbyggerne over 80 år som beboere i institusjon, noe også er klart nest høyest i utvalget,. Høyest ligger Røros med 18,4 %. Ser vi på sammenhengen mellom disse to faktorene, ser vi at nivået på andel plasser og andel innbygger 80+ som bor på institusjon er relativt sammenfallende. Men noe forskjell er det, og det fremgår ikke direkte av KOSTRA hva forskjellen mellom disse to tallene skyldes. Hovedforklaringen er ofte at man bruker plasser til rehabilitering og avlastningsopphold, men det kan også være at man har beboere under 80 år på institusjon, har ledige plasser, at man har overbelegg eller at man selger plasser ut av kommunen. Det som er felles for alle kommunene er at man bruker de plassene man har. Tilgjengelighet skaper behov

48 79 år i institusjon. Øvrige kommuner i utvalget har en andel av dette på 1,5 1,9 %. Ser man på beleggsprosenten ser man at det er relativt små forskjeller: 43 For Midtre Gauldal sin del ser vi at kommunen ikke har beboere i aldersgruppen

49 Midtre Gauldal har et tilnærmet optimalt belegg med 99,3 % gjennom året. Dette er omtrent som Røros og Lunner. Sør-Odal hadde litt ledig kapasitet igjennom året. Dekningsgrader forteller hvor stor andel av eldre i ulike aldersgrupper som er beboere i institusjon ved utgangen av rapporteringsåret. Rapporteringen tar ikke hensyn til salg og kjøp av plasser, dvs hvor beboeren er hjemmehørende. Ser vi på den historiske utviklingen ser bildet slik ut: Andelen innbyggere 80+ som er beboere på institusjon har blitt redusert kraftig for Midtre Gauldal kommune i perioden. I 2007 var den på 22,7 %, før den nå er redusert til 15,6 %. Det finnes ikke datagrunnlag som tilsier at pleiebehovet i ulike aldersgrupper er særlig forskjellig mellom kommunene. Forskjellen i dekningsgrader refererer hovedsakelig til nivået på tilbudet i hjemmetjenesten, ulike terskler for innleggelse mellom kommunene og antallet plasser i institusjon i forhold til antallet eldre 80+. Hva som er riktig nivå på antall institusjonsplasser avhenger av omsorgsfilosofien hos den enkelte kommune. Det er kommuner i Norge hvor mer enn 55 % av innbyggerne over 80 år bor på institusjon, og blant de som bruker minst er tallet under 2 % prosent

50 Til slutt for institusjon ser vi på omfanget av tilgang til lege- og fysioterapitjenester: I Midtre Gauldal er tilgjengeligheten til legetjenesten for institusjonsbeboerne i sykehjem på 0,24 legetimer pr uke pr beboer, noe som er nest lavest i utvalget. For fysioterapi er tilgangen 0,19 timer pr beboer pr uke som også er nest lavest i utvalget. Hvor vidt man bruker tid på rehabilitering, tilrettelegging og forebyggende tiltak fremgår ikke av tallene, men verdien av denne type virksomhet er at man i neste runde kan spare kommunen for direkte utlegg gjennom f.eks. høyere bruk av institusjonsplasser. Hjemmebaserte tjenester KOSTRA bruker også korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker som indikator for produktiviteten i hjemmebasert omsorg. Korrigeringen består av at driftsutgiftene, inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. pr bruker

51 I diagrammet under er andelen innbyggere 80+ som mottar hjemmetjenester illustrert ved den røde linja, og korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker illustreres av de blå søylene. Vi ser av søylene at Midtre Gauldal kommune brukte kr pr mottaker av hjemmetjenesten. Dette er lavest og Midtre Gauldal har dermed best produktivitet i tjenesten. Landsgjennomsnittet ligger nest høyest i utvalget på kr , men her må vi huske at dette også inkluderer at en lang rekke kommuner har bygget opp et omfattende botilbud med heldøgnsomsorg i form av omsorgsboliger, noe som utgiftsføres som hjemmetjenester. Ser vi på omfanget av de over 80+ som mottar tjenester ligger dette på 49,2 % i Midtre Gauldal, noe som er suverent høyest i utvalget og nesten dobbelt så høyt som øvrige kommuner i utvalget. Tar vi så for oss kostnadsutviklingen for hjemmetjenesten over tid, så får vi følgende bilde:

52 Den historiske utviklingen i perioden viser at bruttokostnadene i Midtre Gauldal har ligget rimelig stabilt i forhold til utviklingen for landet (med 2012 som et unntaksår). Korrigert bruttokostnad pr. bruker i hjemmetjenesten vil normalt variere med: årsverk pr bruker, dvs. timetildelingen pr bruker aldersfordelingen i kommunen og andel 80 år + i institusjon andelen ressurskrevende brukere / PU utdanningsnivå / ansiennitet hos ansatte, dvs. lønnskostnader andel av det samlede antall årsverk som brukes direkte i tjenesteytingen / brukerkontakt vs. kjøring, administrasjon mv. lokale prioriteringer for øvrig I KOSTRA er det ikke foretatt noe skille mellom ulike brukergrupper i rapporteringen av korrigerte utgifter pr mottaker, men erfaringsmessig går en betydelig andel av hjemmetjenestens kostnader til brukere under 67 år og/eller PU i en kommune. Disse er vanligvis ikke mange i antall, men har ofte et desto mer omfattende pleiebehov. Det fins heller ikke indikatorer i KOSTRA som kan angi behovet for ressursinnsats til spesielt kostnadskrevende brukere. Som følge av dette er det derfor heller ikke mulig å vurdere om kommunen har en tilstrekkelig ressursinnsats pr mottaker eller ikke. Kommunen kan få enda større innsikt i dette ved i større grad å vurdere egen

53 registrering av IPLOS-data og timetildeling pr bruker sammenlignet med registrert pleiebehov. KOSTRA inneholder opplysninger om andel av innbyggere i ulike aldersgrupper som mottar tjenester og omfanget på bistanden. Ser vi først på fordelingen mellom de ulike aldersgruppene, har vi følgende bilde: Ut fra dette bildet ser vi at 49,2 % av alle innbyggere over 80 år mottar hjemmetjenester, noe som er langt over landsgjennomsnittet (33,3 %). I aldersgruppen har Midtre Gauldal også høyest andel (10,1 %) som mottar hjemmetjenester. Det man derimot må legge merke til er aldersgruppen under 67 år. Her mottar hele 2,6 % av innbyggerne tjenester, noe som også er klart høyest. Skulle Midtre Gauldal for eksempel gitt tjenester til denne gruppen på nivå med Lunner (1,7 %) så hadde man gitt tjenester til 47 færre personer i denne målgruppen. Hvem er disse? Historisk sett har man ligget høyt i antall mottagere for denne gruppen (under 67 år):

54 Ser vi på den historiske utviklingen for innbyggere 80 + som mottar hjemmetjenester, så finner vi følgende: I perioden har det vært en økning i antall mottagere av hjemmetjenester over 80 år i Midtre Gauldal. I 2008 mottok 44,6 % av alle innbyggere over 80 år i kommunen hjemmetjenester, mens i 2014 var dette tallet økt til 49,4 %

55 Ser vi så på profilen når det gjelder antall timer praktisk bistand og hjemmesykepleie som mottakerne får, har vi følgende bilde: Her ser vi at tildelingen pr mottaker varierer noe mellom kommunene i gruppa. I Midtre Gauldal får brukerne av praktisk bistand gjennomsnittlig 5,7 timer pr uke, noe som er klart lavest i utvalget. Når det gjelder hjemmesykepleie, så er det mindre variasjoner mellom kommunene. I Midtre Gauldal som ligger lavest får brukerne gjennomsnittlig 2,7 timer pr uke, i Røros 3,8 timer, i Sør-Odal 3 timer, mens Lunner gir 3,2 timer i snitt. Landsgjennomsnittet ligger på 4,7 timer pr uke. Til slutt tar vi for oss brukerbetalingene for praktisk bistand så ser vi at det er relativt små forskjeller mellom kommunen når et gjelder brukerbetalinger:

56 51-56-

57 6 Helsetjenester Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/ habilitering I det første diagrammet her starter vi med å gi et bilde av hvordan kommunen prioriterer helsetjenester. I diagrammet er netto driftsutgifter pr innbygger til helse vist på søylene og hvor stor andel disse utgjør i % av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: Sammenlignet med pleie- og omsorgssektoren utgjør dette et betydelig mindre omfang av tjenester. For Midtre Gauldal ser vi at netto driftsutgifter pr innbygger er kr 1 824, noe som er lavest i utvalget. Røros ligger høyest i utvalget på kr Av de samlede utgifter til kommunal tjenesteyting utgjør utgiftene til helse 3,3 % som er lavest andel i utvalget. Landsgjennomsnittet er på 4,5 %. Ser vi på utviklingen over tid, så finner vi følgende bilde

58 Her ser vi at kostnadsbilde fra stort sett fulgte utviklingen i landsgjennomsnittet. Ser vi på nettoutgiftene pr innbygger fordelt på hovedfunksjonene i KOSTRA, har vi følgende bilde:

59 Diagnose, behandling og rehabilitering utgjør den største andelen av de 5,8 % angitt over. Her bruker Midtre Gauldal kr pr innbygger, som ligger lavest i utvalget. Videre ser vi at det forebyggende arbeidet som utføres av helsestasjon og skolehelsetjenesten i Midtre Gauldal også ligger nest lavest med kr 481 pr innbygger. Ser vi på netto driftsutgifter til annet forebyggende helsearbeid i Midtre Gauldal, så ligger det en netto driftsinntekt pr innbygger på kr 2 pr innbygger. Ser vi på hvordan utgiftene til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste fordeler seg på brukergruppene ut fra en aldersgruppering har vi følgende bilde: Diagrammet viser nettoutgifter fordelt på aldersgruppene 0-5 år og 0-20 år for helsestasjonen og skolehelsetjenesten (funksjon 232). Ser vi på målgruppa 0-5 år ligger Midtre Gauldal nest lavest i utvalget på kr Målt i forhold til målgruppa 0 20 år ligger Midtre Gauldal også nest lavest med kr Årsverksinnsatsen for de viktigste tjenesteområdene ser vi i følgende figur:

60 Ser vi først på årsverk for leger, ligger Midtre Gauldal middels i utvalget mht omfanget på legeårsverk med 10,9 årsverk - omregnet i hele årsverk pr innbyggere i målgruppa. Røros ligger høyest med 12,5 årsverk, igjen omregnet pr innbyggere. For fysioterapeuter ligger andelen i Midtre Gauldal med 6,3 årsverk pr innbyggere som er lavest i utvalget. Årsverkstallen for helsesøstre viser at hvis Midtre Gauldal hadde hatt innbygger i alderen 0-5 år, så hadde de hatt 86,4 årsverk av helsesøstre med den dekningsgraden man har i dag, noe som er middels i utvalget

61 7 Sosialtjenesten Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 242 Råd, veiledning, og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 281 Økonomisk sosialhjelp Prioriteringen av sosialtjenesten finner vi ved å se på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa illustrert av søylene, og andelen disse utgjør av kommunens samlede utgifter illustreres ved hjelp av linjen: Historisk sett har utgifter til sosialtjenesten i Midtre Gauldal svingt lite i forhold til landsgjennomsnittet. 56 Når det gjelder netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger år ligger Midtre Gauldal nest lavest i utvalget med kr pr innbygger år, mens Sør- Odal ligger høyest med kr pr innbygger år. Ser vi på andelen dette betyr for kommunens totale budsjett, så utgjør den 2,3 % i Midtre Gauldal, noe som er nest lavest blant kommune i utvalget. Høyest ligger Sør-Odal og Lunner der dette utgjør 3,6 % av budsjettet. -61-

62 Gjennom hele perioden har Midtre Gauldal gjennomgående ligget lavest eller nest lavest i utvalget. Nettoutgifter pr innbygger i målgruppen er normalt et resultat av fire forhold: Andel innbyggere som har tjeneste, dvs. antall Gjennomsnittlig stønadslengde Satser/gjennomsnitt utbetaling pr mottaker Årsverksinnsats pr mottaker på sosialkontoret Ser vi på hvordan utgiftene fordeler seg mellom funksjonene i KOSTRA får vi følgende bilde:

63 Av diagrammet ser vi hvor stor andel de ulike funksjonene utgjør av netto driftsutgifter. Rådgivnings- og veiledningstjenesten/driften av kontoret (blått) ligger høyst i utvalget for Midtre Gauldal på kr pr innbygger i målgruppa år, mens landsgjennomsnittet er på kr pr innbygger i målgruppa. Ser vi så på utgiftene til økonomisk sosialhjelp for Midtre Gauldal viser denne kr 824 pr innbygger i målgruppa, som er lavest i utvalget. Kostnader til tilbud til personer med rusbehandling står med kr 67, mens Røros kommune står med kr 31, og Lunner med 83. Sør-Odal står registrert med kr 0 her. Dette er sannsynligvis en feilføring. Historisk sett har utbetalingen til økonomisk sosialhjelp i Midtre Gauldal ligget relativt stabilt:

64 Ser vi så på utbetaling av sosialhjelp pr mottaker, finner vi følgende:

65 Tallene foran gjenspeiles til en viss grad i disse tallene. Lav andel til sosialhjelp (hjelp til livsopphold) henger vanligvis sammen med størrelsen på utbetalt sosialhjelp pr mottaker, og motsatt. Her ser vi at Midtre Gauldal ligger lavest i utvalget med en utbetaling på kr pr mottaker. Hvilke type stønadsmottagere er det i Midtre Gauldal og hvilke andre inntektskilder har de eventuelt? I Midtre Gauldal er det rapportert at 50,8 % av de som mottar sosialhjelp har dette som eneste inntektskilde. Dette er nest høyest i utvalget. Tilsvarende er det 27,5 % som mottar sosialhjelp i tillegg til trygd/pensjon, mens andre inntekter utgjør 9,2 % og arbeidsinntekt utgjør 12,5 %. Ser vi så på stønadslengden i kommunene finner vi følgende:

66 Midtre Gauldal har nest lavest stønadslengde blant mottakerne med 3,9 måneder, og lav andel langtidsmottakere av sosialhjelp. 0,76 % av alle innbyggere i aldersgruppa år mottar sosialhjelp i mer enn 6 måneder, noe som er lavest i utvalget. Ser man på bemanningen av den kommunale delen av NAV-kontoret finner man følgende:

67 Midtre Gauldal har høyest andel årsverk pr mottager med 0,032 pr mottager årsverk. Til slutt ser vi på stønadssatser:

68 Her ser det ut som om Midtre Gauldal og Lunner har lagt seg på de statlig anbefalte satsene fra Arbeidsdepartementet, noe som kan være et smart trekk for ikke å fremstå som en «attraktiv» kommune for nye innbyggere som ikke har noen form for inntektsgivende arbeid. Sør-Odal har lagt seg under, mens Røros har lagt seg litt over

69 8 Barnevern Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 244 Barnevernstjenesten 251 Barnevernstiltak i familien 253 Barnevernstiltak utenfor familien For barnevernstjenesten starter vi med netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger i målgruppa. Midtre Gauldal ligger her middels utvalget med kr pr innbygger 0-17 år. På den røde linjen ser vi andel barn med undersøkelsessaker i forhold til antall innbyggere 0-17 år. Her ser vi at Midtre Gauldal ligger nest høyest med 4,9 %. I diagrammet nedenfor, ser vi at kostnadene til barneverntjenesten i Midtre Gauldal historisk stort sett har fulgt utviklingen for land, med unntak av perioden hvor man lå litt over:

70 Hvis vi så fordeler dette på de ulike funksjonene for barnevernskostnader, ser bildet slik ut: Her ser vi at for barnevernstjenesten (kontoret grønn søyle) ligger Midtre Gauldal lavest i utvalget med kr pr innbygger i målgruppa 0 17 år. På barnevernstiltak utenfor opprinnelig familie (rød søyle) ligger Midtre Gauldal middels pr innbygger

71 17 år, med kr pr innbygger i målgruppa. Og ser vi på barnevernstiltak i opprinnelig familie (blå søyle) ligger Midtre Gauldal lavest i utvalget med kr Ser vi på omfanget av utgiftene som går til saksbehandlingen og bemanningsfaktoren, får vi følgende bilde: Andelen utgifter til saksbehandling varierer lite mellom kommunene. I Midtre Gauldal er andelen 32,5 %. Ser vi på bemanningsfaktoren ligger Midtre Gauldal høyest i utvalget på 0,87 årsverk pr registrert barn. Det er viktig her å påpeke at disse tallen kan være beheftet med betydelige feil da det ofte er et utstrakt interkommunalt samarbeid på dette området. Pt klarer ikke KOSTRA-rapporteringen å ta høyde for dette i årsverksrapporteringen. I neste diagram ser vi på sammenstillingen mellom andel barn med barnevernstiltak og bemanningsfaktoren:

72 Vi ser her at i Midtre Gauldal har 6,3 % alle barn mellom 0-17 år hjelpetiltak eller omsorgstiltak i en eller annen form, noe som er klart høyest i utvalget. Andelen årsverk pr registrerte melding til barnevernet er som nevnt over 0,

73 9 Grunnskole Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Befolkningsprognose for unge frem til 2030 Når man skal planlegge for utviklingen i skole, er det viktig at man også har et blikk på fremtiden. Vi starter derfor med å se på hva prognosene sier om utviklingen i folketallet for innbygger 6-15 år i Midtre Gauldal kommune. I prognosen vil tallet på innbyggere i alderen 6-15 år ligger rimelig stabilt de neste fire årene, for deretter å få en veldig kraftig vekst frem mot Hvis prognosen holder, så vil man om 15 år ha 443 flere barn enn det man har i dag. Prognosen sier ikke noe om hvor i kommunen denne veksten kommer. NB: Denne prognosen er fra 2013 (sist gang SSB laget en prognose på kommunenivå). I følge denne skulle Midtre

74 Gauldal ha 732 barn i Det reelle tallet ble 706. Som vi skal se nedenfor gir dette et betydelig utslag i kommuneøkonomien på dette området. Grunnskoleopplæring Vi vil starte med å se på netto driftsutgifter pr innbygger 6 15 år illustrert ved de blå søylene, og hvor stor andel av netto driftsutgifter til grunnskolesektor (funksjonene 202, 222 og 223) utgjør av kommunes samlede netto driftsutgifter, illustrert av den røde linja: Her ser vi at for netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa (ekskl SFO), ligger Midtre Gauldal klart høyest i utvalget på kr Lavest ligger Lunner med kr pr innbygger 6-15 år. Isolert sett bruker Midtre Gauldal 15,5 millioner mer enn Lunner på grunnskole hvert år, sett i forhold til Midtre Gauldals eget elevtall. Ser vi på hva denne sektorens budsjett utgjør av kommunens totalbudsjett ligger dette på 25 %. Dette er høyest andel (sammen med Sør-Odal) av totalbudsjettet som går til skoleformål. Tar vi så for oss utvikling for tjenesten over tid (her inklusiv kostnader til SFO), får vi følgende bilde:

75 Her ser vi at netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år i Midtre Gauldal lå under landsgjennomsnittet 2008, for deretter å vokse vesentlig mer enn landsgjennomsnittet. I 2008 brukte man 3,5 millioner mindre enn landsgjennomsnittet på skole. I 2014 bruker man 14,1 millioner mer. Dette er en produktivitetsforverring på 17,6 millioner på syv år. En av grunnene til dette er at man har hatt et fall i antall elever. I 2008 hadde man 832 elever. I 2014 hadde man 706. Hvis man ikke har kuttet kostnader tilsvarende de 126 elevene, får man en kraftig økning i enhetskostnadene. Dette fordi hver innbygger 6-15 år bringer med seg et rammetilskudd fra staten på ca kr Når disse forsvinner/vokser ut av aldersgruppa mister man et nettoproveny på kr pr innbygger i målgruppa eller 12,6 millioner i rammeoverføring fra staten i samme periode. I et 10 års perspektiv vill dette løse seg (hvis folketallsprognosene slår til) ved at man får tilbake elevene. Spørsmålet er hvordan man skal forholde seg til dette i kommende økonomiplanperiode hvor elevtallet forventes å ligge rimelig stabilt. I diagrammet nedenfor er nettoutgiftene pr innbygger 6 15 år tatt med for de ulike funksjonene:

76 Midtre Gauldal kommune ligger altså samlet sett klart høyest i utvalget mht nettoutgifter pr innbygger i aldersgruppe 6 15 år i sammenligningsgruppa. Ser vi så på de enkelte områdene for seg, ligger Midtre Gauldal an som følger: For grunnskoledrift: nest høyest i utvalget For lokaler: høyest i utvalget For skyss: høyest i utvalget Nettoutgiften til grunnskole vil normalt være avhengig av følgende elementer: Gruppestørrelse/antall elever i gruppene, lærertetthet pr elev Skolestruktur/antall skoler/gjennomsnittlig skolestørrelse Lærenes ansiennitet, dvs lønnsnivå og utdanningsnivå Forbruksmateriell og inventar / utstyr Det er små variasjoner i omfanget på utgifter til forbruksmateriell og inventar/utstyr i mellom kommunen i utvalget:

77 Her ser vi at Midtre Gauldal ligger klart høyest i utvalget mht utgifter pr elev til undervisningsmateriell på kr pr elev. Til inventar og utstyr ligger Midtre Gauldal også høyest i gruppa med kr pr elev. En reduksjon ned til nivået til Røros (som samlet ligger lavest samlet sett), vil bety en innsparing på 1,6 millioner i Midtre Gauldal. Historisk sett har man ligget høyt på disse områdene i Midtre Gauldal:

78 Diagrammet over viser utviklingen for undervisningsmateriell og diagrammet nedenfor viser utviklingen for inventar og utstyr. Produktivitet i sektoren Som nevnt over påvirker kommunens skolestruktur og gruppestørrelser utgiftsnivået. Og normalt er det en nær sammenheng mellom ressursinnsats pr elev og antall

79 elever pr skole. Erfaringsmessig vil få elever pr skole gjøre det vanskelig å få et rasjonelt elevtall pr årstrinn/gruppe. Våre erfaringer fra tidligere evalueringer viser derfor at små skoler i all hovedtrekk er dyrere å drive enn store skoler, nettopp som følge av begrensningen i å kunne få til rasjonelle/kostnadseffektive inndelinger av elevene i undervisningsgrupper og slik en optimal bruk av lærerressursene i et økonomisk perspektiv. Vi starter med å se på skolestrukturen som er en av de vesentlige kostnadsdriverne: Midtre Gauldal hadde i følge tallene som fremgår av KOSTRA, 5 skoler i Røros har 3 skoler, Sør-Odal har 6 skoler og Lunner har 4 skoler. På skolene i Midtre Gauldal går det i snitt 142 elever som er lavest i utvalget (sammen med Sør-Odal). Tallene viser dog bare gjennomsnittlig antall elever og ikke om man for eksempel har to store og tre små skoler. Produktivitet (eller enhetskostnaden) måles i KOSTRA med korrigerte brutto driftsutgiftene pr elev i vanlig grunnskole. For våre kommuner får vi følgende bilde:

80 Driftsutgiftene til grunnskole fordeles i KOSTRA på områdene lønn og øvrige driftsutgifter, undervisningsmateriell og inventar og utstyr. Som vi ser er det til dels store forskjeller mellom kommunene. Midtre Gauldal ligger samlet sett høyest i utvalget når det gjelder brutto driftsutgifter pr elev, og dermed med lavest produktivitet av kommunene. Sør-Odal ligger også høyt, mens Lunner har best produktivitet. Ser vi isolert på utgiftene knyttet til lønn og øvrige driftsutgifter pr elev, som klart utgjør den største andelen av utgiftene, ligger Midtre Gauldal høyest i utvalget på kr , Sør-Odal ligger med kr , mens Lunner ligger vesentlig lavere med kr Som vist over går i underkant av 90 % av driftskostnaden i grunnskolen til lønn. Størrelsen på kostnadene i skole knyttes derfor i stor grad enten til: lønnsnivå (lærere har et lønnssystem som gir høy uttelling til lærere med høy ansiennitet og høy utdanning) Lærertetthet Eller eventuelt en kombinasjon av disse. Ser vi på sammenhengen mellom produktivitet (funksjon 202) og årsverk får vi følgende:

81 Midtre Gauldal ligger høyest i utvalget (på korrigerte brutto driftsutgifter) og har høyest nivå på andel lærerårsverk pr elev. Når det gjelder lønnsutgifter pr årsverk, så er bildet slik:

82 Vi ser her at Midtre Gauldal har nest høyest lønnsnivå i utvalget på kr (inkl sosiale utgifter og pensjon), men det er bare marginale forskjeller i mellom kommunene. Generelt sett ligger alle kommunene relativt høyt på årsverkskostnadene. I diagrammet nedenfor har vi sammenstilt andel lærerårsverk som er over 60 år og andel som er yngre enn 40 år: Her ser vi at Midtre Gauldal har lavest andel av andel lærere over 60 år (12 %) og høy andel lærere som er 40 år og yngre (48 %). Utdanningspersonalet har et lønnssystem som gir høy uttelling for ansiennitet (alder) og utdanningsnivå. Hvis vi ser på utdanningsnivå, finner vi følgende:

83 Her ser vi at Midtre Gauldal kommune klart høyest nivå på andel lærere med både pedagogisk og universitets-/høyskoleutdanning, og lavest andel med bare videregående utdanning eller lavere. Som vi så over, var årsverksinnsatsen pr elv høy i Midtre Gauldal kommune. Vi ser nå på lærerårsverkene i de ulike kommunene, og hva det vil bety for Midtre Gauldal dersom skolene i Midtre Gauldal måtte justere sitt nivå lik nivået i de øvrige kommunene:

84 Ser vi på lærerårsverk pr elev, og beregner hvor mange lærere Midtre Gauldal skulle hatt dersom de hadde hatt samme lærertetthet som kommunene vi sammenligner med, ville antallet bli som diagrammet over viser. Midtre Gauldal har i følge rapporteringen 90,1 lærerårsverk (pedagogisk personell). Dersom skolen i Midtre Gauldal skulle hatt samme nivå/dekningsgrad som Lunner (som ligger lavest) måtte man redusert med 23,3 årsverk pedagogisk personell til 66,8 årsverk. Skulle man hatt som Røros måtte man redusert med 14,1 årsverk til 76,0 årsverk. Dersom vi gjør samme øvelsen men nå ser på både lærer og assistentårsverk får vi følgende oppstilling:

85 Her ser vi at årsverkstallen øker for alle kommunene, og at avstanden mellom kommunene endres noe. Dersom Midtre Gauldal nå skal legge seg på nivået til Lunner måtte de redusere med 25,1 årsverk. Avstanden til Røros endres til 6,6 årsverk. Røros bruker med andre ord langt flere assistenter i undervisningen, noe som er billigere. Det samme er tilfelle i Sør-Odal. Fra og med 2003 rapporterer ikke KOSTRA på klassestørrelse, men på gruppestørrelser. KS-Konsulent vil understreke at tallene for gruppestørrelser i KOSTRA er beregnede gjennomsnittsverdier. Gruppestørrelser i KOSTRA gir ikke et riktig bilde av de virkelige gruppestørrelsene i elevenes opplæringssituasjon. Tallene for gruppestørrelser i KOSTRA er et uttrykk for gjennomsnittlig voksentetthet, og kun egnet til å sammenligne kommuner imellom eller å synliggjøre endringer i voksentetthet over tid i en og samme kommune. Indikatoren nedenfor viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer (eks elevtimer på barnetrinn/lærertimer minus morsmål på barnetrinn, også kalt gruppestørrelse 1):

86 For barne- og ungdomstrinnet samlet viser denne indikatoren at Midtre Gauldal har et gjennomsnitt på 11,2 elever pr gruppe. Dette er klart lavest i utvalget. Det er igjen viktig å understreke at dette er gjennomsnittstall. De faktiske tallene pr skole/gruppe kan variere svært mye fra dette. Går vi til de ulike alderstrinnene ligger Midtre Gauldal klart lavest i utvalget mht gruppestørrelser for trinn på 10 elever pr gruppe. For trinn ligger Midtre Gauldal også klart lavest med gruppene på 9,2. Ser vi på gruppene i trinn ligger Midtre Gauldal klart høyest i utvalget med 15,4 elever i snitt pr gruppe. Gjennomsnittlig gruppestørrelse har falt dramatisk (sannsynligvis som en følge av reduksjonen i antall elever (som vist over)

87 I 2007 var gjennomsnittlig gruppestørrelse 16 elever pr voksen. Når er tallet som vist over 11,2. Spesialundervisning Omfanget av spesialundervisning er en kostnadsdriver i skolesammenheng, spesielt i de tilfeller hvor man benytter stor grad av 1:1-relasjon i tilretteleggingen av spesialundervisningen. De mest relevante indikatorene på dette feltet er andelen barn som mottar spesialundervisning, timer spesialundervisning i % av antall lærertimer, og antall årstimer spesialundervisning pr elev som får spesialundervisning. I diagrammet nedenfor er andelen elever med spesialundervisning illustrert med søylene, mens timer spesialundervisning i % av antall lærertimer er illustrert av den røde linjen

88 Andel elever som får spesialundervisning i Midtre Gauldal utgjør 7,6 %. Dette er høyest i utvalget. Røros er lavest der 5,9 % av alle elevene i grunnskolen får spesialundervisning. Landsgjennomsnittet er 8,1. For andel lærertimer som går med til spesialundervisning utgjør dette høyest andel i Midtre Gauldal. 20 % av alle lærertimer, går til spesialundervisning. Hvordan har utviklingen i andel læretimer som går til spesialundervisning vært de siste årene?

89 Som vi ser av diagrammet over hadde Midtre Gauldal en kraftig vekst fra 2004 til 2010, men deretter er skjedd en kraftig reduksjon til Fra 2013 til 2014 var der en kraftig vekst igjen. Hvordan er så profilen på spesialundervisningen?

90 Her ser vi at elevene som mottar spesialundervisning i Midtre Gauldal får i gjennomsnitt 182 timer hver, som er nest høyest i utvalget men dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Vi ser her at mange får, og at de får relativt mye i snitt. Midtre Gauldal bør undersøke nøye om dette er en hensiktsmessig profil og ressursbruk. Kostnadene ved dette er store og det er kommet mye ny forskning senere år som dokumenterer at effekten av spesialundervisningen slik den stort sett gjennomføres i norske kommuner, er svært begrenset 4. Antall årstimer og lærertimer er her hentet fra GSI rapporteringen. Ser vi så på fordelingen mellom trinnene finner vi følgende: Vi ser at andelen elever som mottar spesialundervisning i småskolen utgjør 5,8 % i Midtre Gauldal, noe som er høyest i utvalget. For mellomtrinnet ligger Midtre Gauldal middel med 8,9 %, mens på ungdomstrinnet ligger Midtre Gauldal nest høyest i utvalget med en andel på 8,8 %. 4 Eksempelvis Thomas Nordahl og Anne-Karin Sunnevåg, «Spesialundervisningen i grunnskolen - stor avstand mellom idealer og realiteter»,

91 Skolefritidsordning - SFO Også her kan vi starte med å se så på netto driftsutgifter til SFO pr innbygger 6 9 år, illustrert med søylene, og på korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr bruker, illustrert av linja, får vi følgende bilde: I Midtre Gauldal kommune har man ei netto utgift på kr pr innbygger i aldersgruppa 6-9 år på SFO. Dette er lavest i utvalget. Her ligger Sør-Odal høyest med en kostnad på pr innbygger 6-9 år, mens landsgjennomsnittet er på kr Bruttokostanden (som er kostnaden før foreldrebetalingen er trukket fra) er på kr som også er lavest i utvalget. Netto driftsutgifter pr innbygger 6 9 år vil normalt variere med følgende: Antall skoler med SFO (som henger sammen med skolestruktur) Andel barn som deltar, dvs volum Oppholdstid pr uke Bemanningstetthet (barn pr voksen) Prisen foreldrene betaler Åpningstid ut over skoleruta

92 Produktiviteten/ressursbruk pr kommunal bruker målt som korrigerte brutto driftsutgifter vil normal variere med: Struktur, dvs antall steder som tilbyr SFO Bemanningstetthet pr barn Oppholdstid i gjennomsnitt pr barn Diagrammet nedenfor viser at 34,8 % av 6 9 åringene i Midtre Gauldal går i kommunal SFO og ingen i et privat tilbud. Dette ligger lavest i utvalget, og betydelig under landsgjennomsnittet. Dersom vi ser på oppholdstiden får vi følgende:

93 Her ser vi at fordelingen mellom full- og deltidsplass varierer mye mellom kommunene. I Midtre Gauldal har bare 16,5 % av barna fulltidsplass (blå søyle). Dette er lavest i utvalget. En så vidt sto andel som ikke har fulltidsplass (86,5 %) kan gjøre at det er vanskelig å få høy produktivitet, fordi det kan være vanskelig å selge den gjenværende (ubenyttede) tiden av en plass. Hvordan ser så finansieringsbildet ut:

94 Når vi så ser på foreldrebetalingen pr måned for SFO ligger Midtre Gauldal nest lavest i utvalget for de med oppholdstid lik 10 timer pr måned (rød søyle) med kr Ser vi på månedssatsen for ukentlig oppholdstid tilsvarende 20 timer, koster det i Midtre Gauldal kr Ser vi så på kommunens egenfinansiering av SFO, er den som følger: Midtre Gauldal kommunes egenfinansiering av SFO koster kommunen kr 0,6 mill. Det er ca 20 kommuner i Norge som klarer å få dette til å gå til rundt til selvkost. Hvis Midtre Gauldal ønsker å gjøre noe med dette, kan det være et alternativ å øke prisen på deltidsplass da denne relativt sett er mye billiger enn fulltidsplass. Dette er sannsynligvis en medvirkende årsak til at så mange velger deltidsplass. Skoleskyss Utgifter til skoleskyss påvirker også kommunens utgifter til grunnskolesektoren. Ser vi så på enhetskostnaden og hvor stor andel av elevene som mottar tilbud om skoleskyss får vi følgende bilde:

95 Driftsutgifter til skoleskyss pr elev illustreres av søylene som viser at Midtre Gauldal har nest lavest brutto driftsutgifter med kr pr elev som får skyss. Andel elever som mottar skoleskyss illustreres av linja. Her ser vi at 60 % av elevene i Midtre Gauldal benytter seg av tilbudet om skoleskyss, noe som er høyest i utvalget

96 Etter at refusjonene fra Fylkeskommunen er trukket fra, ser vi at Midtre Gauldal har nest høyest kostnad med kr pr innbygger 6-15 år. Oppsummering Hvis vi sammenstiller netto driftsutgifter til undervisning (herunder både spesialundervisning og inventar og utstyr), skyss og lokaler mellom de ulike kommunene, og ser på hva det ville bety økonomisk for Midtre Gauldal om man la seg på tilsvarende nivå som de øvrige kommunene, får vi følgende: Tabellen er korrigert for antall elever i Midtre Gauldal og viser følgende: Undervisning: Hvis man skulle ha samme utgiftsnivå som: o Røros måtte man redusere med 3,4 mill o Sør-Odal måtte man øke med 0,1 mill o Lunner måtte man redusere med kr 10,3 mill

97 Skyss: Hvis man skulle ha samme utgiftsnivå som: o Røros måtte man redusere med 1,7 mill o Sør-Odal måtte man redusere med 0,6 mill o Lunner måtte man redusere med 0,6 mill Lokaler: Hvis man skulle ha samme utgiftsnivå som: o Røros måtte man redusere med kr 5,1 mill o Sør-Odal måtte man reduser med kr 5,1 mill o Lunner måtte man redusere med kr 4,6 mill

98 10 Barnehage Ved gjennomgangen av barnehager er følgende funksjoner lagt til grunn: Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Først ser vi på netto driftsutgifter pr innbygger 1 5 år illustrert ved de blå søylene, og hvor stor andel netto driftsutgifter til barnehagesektoren utgjør av kommunens samlede netto driftsutgifter, illustrert av den røde linja: Av de blå søylene ser vi at Midtre Gauldal kommune ligger lavest i utvalget mht netto driftsutgifter til barnehage pr innbygger 1 5 år med kr Det er relativt små variasjoner mellom Midtre Gauldal, Sør-Odal og Lunner. Den som skiller seg ut her er Røros som bruker kr pr innbygger 1-5 år på barnehage. Ser vi på hvor stor andel barnehagebudsjettet utgjør av kommunenes totale nettobudsjett, henger ikke dette direkte samme med profilen til netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa

99 Med 13,5 % i Midtre Gauldal, ligger kommunen middels i utvalget mht til barnehagenes andel av totalbudsjettet. Her ligger landsgjennomsnittet med 14,9 % av totalkaka, mens Lunner ligger høyest med en andel på 15 %. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa er et resultat av en kombinasjon av følgende: Dekningsgrader i ulike aldersgrupper, hvor høy dekningsgrad gir høye nettoutgifter under ellers like forhold Struktur på tilbudet Bruttoutgiftene pr barn / årsverkstetthet korrigert for alder Nivået på foreldrebetalingen opp til max-pris Ser vi på den historiske utviklingen av netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år (på konsernnivå - offentlige og private) så har den vært som følger: Vi ser at Midtre Gauldal i hele perioden har liggegodt under landsgjennomsnittet. Veksten har dog vært kraftigere i Midtre Gauldal enn i landet siden 2011, noe som muligens skyldes en nedgang i antall barn i aldersgruppa 1-5 år. Veksten fra 2010 til 2011 skyldes innlemmelsen av barnehagetilskuddet i rammefinansieringen. Ser vi så på sammenhengen for våre kommuner mellom prioritering og dekningsgrad, får vi følgende bilde:

100 Midtre Gauldal ligger med lavest andel barn 1 5 år med barnehageplass på 88,7 % og kommunen ligger lavest i gruppa mht netto driftsutgifter pr innbygger i gruppa. Høyest ligger Røros der 97,1 % av innbyggerne 1-5 år går i barnehage. Ser vi så på fordelingen av de korrigerte brutto driftsutgiftene pr funksjon i de kommunale barnehagene får vi følgende oversikt:

101 Da ser vi at Midtre Gauldal ligger: Middels på opphold og stimulering Middels på tilrettelagte tiltak Lavest på lokaler (og skyss) Ser vi på utviklingen for korrigerte brutto driftsutgifter for barn i kommunale barnehager finner vi følgende:

102 Her ser vi at i Midtre Gauldal i hele periodene har hatt brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage godt under landsgjennomsnittet. Men; veksten har vært betydelig fra Ser vi så på sammenhengen mellom kommunens brutto pris pr oppholdstime og årsverk pr barn får vi følgende bilde:

103 Ofte ser vi her at det er en viss sammenheng mellom korrigerte brutto driftsutgifter pr oppholdstime og årsverk pr barn. Det er også tilfelle her. Røros ligger med høyest brutto driftsutgifter pr oppholdstime med kr 52, og med høyest årsverksinnsats pr barn korrigert for alder med 0,179. Midtre Gauldal ligger med nest lavest ressursinnsats pr oppholdstime med kr 49, og med lavest årsverksinnsats pr barn korrigert for alder med 0,152. Det fremkommer ikke av KOSTRA hvorfor behovet/ressursbruken er så mye høyere i Røros enn i Midtre Gauldal. Erfaringsvis handler det ofte om struktur (mange små barnehager) og om uutnyttet kapasitet. Men deler av forklaringen ligger gjerne også i forskjeller i utdanningsnivå, ansiennitet og bemanningssammensetningen mht andel assistenter, andel med fulltidsplass samt at man kan ha kortere åpningstid enn de øvrige kommunale barnehagene i utvalget. Dekningsgraden angir hvor stor andel av barna i aktuell aldersgruppe som har barnehageplass, og er delt i dekningsgrader for barn 1 2 år og barn 3 5 år. Forskjellen i disse to gruppene vises i følgende diagram:

104 For aldersgruppen 3-5 år ligger i Midtre Gauldal med en dekningsgrad på 97,2 %. I aldersgruppen 1-2 år har man en dekningsgrad 77,5 %. Stor fleksibilitet i tilbudet utfordrer en mest mulig effektiv ressursbruk og kan kreve tilpasninger som driver bemanningsfaktoren oppover. Fordelingen mellom full og deltidsplass ser vi nedenfor:

105 I Midtre Gauldal har 88 % av brukerne fulltidsplass. Dette er lavest av kommunene i utvalget og vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Etter hvert som kravene og forventningene til barnehagene er blitt større, er det også her blitt enda viktigere å ha et kompetent personale på plass. Ser vi på utdanningsnivået i de kommunale barnehagene så er dette bilde:

106 Midtre Gauldal ligger høyest i utvalget mht andel ansatte med barnehagelærerutdanning (blå søyle) på 38,5 %. Ser vi på andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning, ligger Midtre Gauldal også her høyest i utvalget (sammen med Sør-Odal) med en andel 97,4 % som har godkjent barnehagelærerutdanning. Når det så gjelder barn som krever ekstra ressurser, illustreres det i diagrammet nedenfor. Andel barn som får ekstra ressurser med blå linje, og utgifter pr barn som får ekstra ressurser av de røde søylene:

107 Andelen barn som får ekstra ressurser (blå linje) i Midtre Gauldal utgjør 20,2 %, noe som er høyest i utvalget, og litt over landsgjennomsnittet. Ser vi på omfanget av ressurser som brukes pr barn som får ekstra ressurser, så bruker Midtre Gauldal kr pr barn, noe som lavest i utvalget. Dvs at man har en profil der mange får litt. Her må det bemerkes at kostnadene for Tilrettelagte tiltak gjelder alle barn i alle barnehager (offentlige og private) delt på antall barn i kommunale barnehager (KOSTRA skiller ikke her). Ser vi så på utgiftene til lokaler er sammenhengen mellom kommunene som følger:

108 Midtre Gauldal kommune ligger lavest mht til utgifter til lokaler pr barn i kommunal barnehage, kr Til slutt et blikk på hvordan finansieringsbildet ser ut:

109 Midtre Gauldal ligger med nest høyest andel i utvalget mht egenfinansiering av tjenestetilbudet via kommunale driftsmidler med 83,4 %. 1,6 % kommer fra statstilskudd (direkte tilskudd for flyktninger mm) og 14,1 % fra oppholdsbetaling, noe som er lavest i utvalget

110 11 Kultur og kirke Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 231 Aktivitetstilbud til barn og unge 370 Bibliotek 373 Kino 375 Museer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andre kulturbygg 386 Kommunale kulturbygg 390 Den norske kirke 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier Kultur I diagrammet nedenfor ser vi nettoutgifter til kultursektoren pr innbygger illustrert ved de blå søylene, mens linjen illustrer hvor stor andel av kommunens totale utgifter som går med til kultur

111 Midtre Gauldal ligger nest høyest i utvalget mht prioritering av kultur i pr innbygger og bruker kr pr innbygger. Lunner har vesentlig lavere nivå med kr 968 pr innbygger. For Midtre Gauldal ville en korreksjon ned til nivået som Lunner har, betydd en reduksjon på 5,3 millioner. Ser vi på hvor stor andel dette utgjør av kommunens totalbudsjett tilsvarer Midtre Gauldal andel 3,3 %, som er nest høyes i utvalget. Lunner bruker minst med 2,0 % av budsjettet på kultur. Historisk sett har kostnadsutviklingen vært slik: Midtre Gauldal lå vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet på kultur pr innbygger i perioden Fra hadde man en kraftig vekst, før man korrigerte dette litt ned igjen i perioden I neste diagram ser vi på hvordan nettoutgiftene fordeler seg på de ulike KOSTRAfunksjonene: -111-

112 Ut fra tallene ser vi at Midtre Gauldal har en kostnadsprofil omtrent som landsgjennomsnittet, men at man særlig på musikk- og kulturskoler bruker mer, og litt mindre på folkebibliotek. KS-Konsulent har for øvrig erfaring for at fordelingen mellom de ulike funksjonene her kan være noe tilfeldig, og da spesielt knyttet til bruken av funksjonen 385 for andre kulturaktiviteter. Ser vi så på musikk- og kulturskoler isolert har vi følgende bilde:

113 Ser vi først på netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa ligger Midtre Gauldal på kr som er nest høyest i utvalget. Lunner ligger lavest med kr pr innbygger i målgruppa. Videre ser vi at korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker for Midtre Gauldal ligger nest høyest i utvalget på kr Lavest ligger Røros med kr Lunner inngår i et interkommunalt samarbeid der de kjøper kulturskoletjenester og har derfor ingen bruttokostnad på dette. Ser vi på deltagelse finner vi følgende:

114 På den røde linjen ser vi at 28,2 % av innbyggerne i Midtre Gauldal i alderen 6-15 år deltar i kulturskolen. Dette er nest høyest av sammenligningskommunene og langt over landsgjennomsnittet som er på 14,5 %. Lavest ligger Sør-Odal der 6,8 % av alle innbyggere 6-15 år deltar i kulturskolen. Siste diagram i kultursammenheng tar for seg tilskudd til lag og organisasjoner:

115 Her illustreres nettoutgiftene pr innbygger av den røde linja, og kommunalt driftstilskudd pr lag og forening som mottar tilskudd av de blå søylene. Ser vi først på netto driftsutgifter pr innbygger (rød linje) som et bilde på hvor mye som utbetales i tilskudd til lag og foreninger, utgjør dette kr 32 pr innbygger i Midtre Gauldal som lavest i utvalget. Ser vi så på hvor mye som utbetales i tilskudd pr lag og forening som mottar tilskudd, utgjør dette kr pr lag og forening som mottar tilskudd i Midtre Gauldal, som også er nest høyest utvalget. På landsbasis utbetales et gjennomsnitt på kr pr organisasjon som mottar tilskudd. Kirke Ser vi på kommunenes utgifter til kirke- og andre religiøse formål har vi følgene oppstilling: Her ser vi at Midtre Gauldal yter et brutto tilskudd på kr 781 pr innbygger, som klart høyest blant kommunene i utvalget. Ser man på veksten over tid (se diagram nedenfor), ser man at tilskuddene stort sett har fulgt veksten/utviklingen for landsgjennomsnittet. Unntaket er de to siste årene hvor veksten har vært vesentlig kraftigere enn utviklingen for landet. NB: i diagrammet nedenfor er Midtre Gauldal den røde linjen (og ikke den grønne som i tidligere tidsdiagram)

116

117 12 Plan, kulturminne, natur og nærmiljø Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 301 Plansaksbehandling 302 Bygge og delesaksbehandling og seksjonering 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Dette er også et sammensatt kapittel mht omfanget av tjenesteområder som inngår. Først ser vi på fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø: De blå søylene illustrer netto driftsutgifter pr innbygger til formålene, mens den røde linja illustrer hvor stor andel av kommunens nettoutgifter som prioriteres til dette området. Midtre Gauldal ligger middels i utvalget mht andel av sitt totale budsjett på 1,3 % til disse formålene. Landsgjennomsnittets andel ligger på 1,2 %. Videre ser vi at Midtre

118 Gauldal med kr 686 pr innbygger, ligger middels i utvalget pr innbygger til fysisk planlegging, kulturminner og natur og nærmiljø. Hvis vi ser på den historiske utviklingen (se nedenfor) har Midtre Gauldal hatt varierende kostnadsbilde for netto driftsutgifter pr innbygger til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger (NB; også her er Midtre Gauldal den røde linjen): I perioden hadde man en kostnadsvekst, før man i perioden reduserte kraftig. Fra hadde man et kraftig hopp i kostnadene igjen. Ser vi på prioriteringen illustrert av netto driftsutgifter pr innbygger fordelt på funksjonene i denne gruppa har vi følgende fordeling:

119 Kulturminnevern har i de fleste kommuner lavest prioritet av ovennevnte områder. Når det gjelder fysisk planlegging (inkl byggesaksbehandling og oppmåling) ligger Midtre Gauldal høyest i utvalget med ei netto utgift på kr 661 pr innbygger. Ser vi på gebyrer for saksbehandling varierer det ofte hvor stor andel av omkostningene kommunene velger å ta seg betalt for. Ser vi først på gebyrenes størrelse har vi følgende oversikt:

120 Her ser vi at forskjellen er stor mellom kommunene. Saksgebyret for oppføring av enebolig ligger lavest i utvalget for Midtre Gauldal på kr Høyest av kommunene ligger Sør-Odal på kr Selv om gebyret heter «oppføring enebolig» så gir det også føring for nivået på alle øvrige gebyrer for byggesaker. Når det gjelder saksgebyr for private forslag til reguleringsplaner, koster det kroner i Midtre Gauldal, noe som er klart lavest i utvalget. Gebyret for kart- og delingsforretninger er middels i Midtre Gauldal, med kr Hva er så inntektspotensialet i denne sammenheng?

121 I Midtre Gauldal krever man inn 40,0 % av utgiftene dekket via gebyrer, noe som er lavest i utvalget. I praksis betyr dette for Midtre Gauldal at man har et teoretisk inntektspotensial på kr 4,2 mill forutsatt at produktiviteten er lik i alle kommuner og at alle utgifter kan gebyrfinansieres. KS-K har erfaringer for at dette ofte ikke er tilfelle. Produktiviteten (antall ansatte pr sak) kan variere svært mye fra kommune til kommune. Som nevnt over er det også viktig å være klar over at en del av saksbehandlingen kan ikke gebyrfinansieres, som for eksempel kommuneplanleggerens samfunnsplanarbeid, øvrig generelt planarbeid, klagebehandling og veiledning etc. Om dette forklarer avviket, ser vi ikke av tallene her, men basert på gebyrregulativet og andelen av bruttoutgiftene som dekkes av gebyrer, så er muligens et inntektspotensial her

122 13 Brann- og ulykkesvern Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 338 Forebygging av branner og andre ulykker 339 Beredskap mot branner og andre ulykker For brann- og ulykkesvern har vi følgende diagram: Her ser vi nettoutgiftene pr innbygger fordelt på forebygging og brann. Forebygging er en tjeneste som kan gebyrfinansieres både mht feiing og kontroller utført av branninspektør. Av tallene ser vi at Midtre Gauldal ligger ikke har tall her. Dette er sannsynligvis en feilføring. For brannberedskap ligger nivået på kr 912 pr innbygger i Midtre Gauldal. Dette et middels nivå blant øvrige kommuner i utvalget. Røros ligger spesielt høyt her på grunne av beredskapskravene de har i forhold til verdensarvstatusen Hvordan har så utviklingen vært over tid?

123 Midtre Gauldal hadde en kostnadsutvikling omtrent som landsgjennomsnittet for perioden I perioden hadde man en kraftig vekst, for så å flate ut. Fra har det igjen vært en kraftig vekst (NB; også her er Midtre Gauldal den røde linjen). Det fremkommer ikke av KOSTRA hva dette skyldes

124 14 VAR (Vann, Avløp, Renovasjon) Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 340 Produksjon av vann 345 Distribusjon av vann 350 Avløpsrensing 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l 355 Innsamling av husholdningsavfall 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall VAR-området er et område som er ment å gå i selvkost. Nedenfor sjekker vi bare selvkostregnskapene. Historisk sett har man hatt store svingninger på selvkostområdet på Avløp, men lå i 2014 med en selvkostgrad på 100 %: Historisk sett har man ligget omtrent på selvkost på Vann-området. I 2013 derimot hadde man langt høyere selvkostgrad med 109 %. Midtre Gauldal har ikke levert tall her for

125 Når det gjelder Avfall og renovasjon har dette vært litt svingninger her, men området ble i 2014 gjort opp til selvkost:

126 15 Samferdsel Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 330 Samferdselsbedrifter og transporttiltak 332 Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak og parkering 335 Rekreasjon i tettsted På samme måte som over starter vi med å se på tall for prioritering. Andel netto driftsutgifter pr innbygger og andel netto driftsutgifter til samferdsel av kommunens totalt budsjett. Netto driftsutgifter pr innbygger illustreres av de blå søylene og andelen av kommunens totalbudsjett illustreres av den røde linja. Av søylene ser vi at Midtre Gauldal plasserer seg klart høyest i utvalget med kr 987 pr innbygger til samferdsel. Sør-Odal kommune ligger lavest av kommunene med kr 546. Andelen av totalbudsjettet som går til samferdsel i Midtre Gauldal utgjør 1,8 % som er høyest i utvalget. Også her ligger Sør-Odal lavest med 1,1 %. I diagrammet nedenfor ser vi at historisk har Midtre Gauldal hatt en kraftig vekst på samferdselsområdet fra 2010 og frem til i dag

127

128 15 Kommunal næringsforvaltning og konsesjonskraft Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 320 Kommunal næringsvirksomhet 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringslivsutvikling For næringsområdet er det begrenset hva vi finner av nøkkeltall i KOSTRA. Vi starter vi med å se på tallene for prioritering av området tilrettelegging og bistand for næringslivet får vi følgende bilde: Av diagrammet ser vi at Midtre Gauldal kommunes tall for tilrettelegging og bistand for næringslivet (funksjon 325) er en netto utgift på kr 55 på dette området. Lunner ligger også her høyest med 152 pr innbygger. Røros har en netto inntekt på kr

129 16 Landbruk Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 320 Kommunal næringsvirksomhet 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringslivsutvikling På samme måte som over starter vi med å se på tall for prioritering. Andel netto driftsutgifter pr innbygger til landbruksforvaltning og andel netto driftsutgifter til området i % av samlet netto driftsutgifter: Som vi ser av diagrammet over er bruker Midtre Gauldal kr 376 pr innbygger på landbruksforvaltning, noe som utgjør 0,7 % av kommunens samlede netto driftsutgifter. Dette er middels i utvalget. Ser vi på kostnader pr Landbrukseiendom finner vi følgende

130 Her ser vi at Midtre Gauldal bruker kr 2 948,- pr landbrukseiendom på forvaltning, mens Røros bruker kr og Sør-Odal kr

131 17 Eiendomsdrift Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 221 Barnehager / førskolelokaler 222 Skolebygg 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Siste tjenesteområde ut er eiendomsforvaltningen. Dette er et samlekapitel for alle funksjoner som har med eiendomsdrift å gjøre, og som er redegjort for tidligere under de ulike tjenesteområdene. Vi starter med prioriteringen. Netto driftsresultat pr innbygger illustreres av de blå søylene, og andelen av kommunens totale budsjett illustreres av den røde linja: For kommunal eiendomsdrift (blå søyler) ser vi her at det noen variasjoner mellom kommunen. Midtre Gauldal bruker mest med kr pr innbygger på eiendommer

132 og eiendomsdrift. Målt i andel av kommunenes totale nettobudsjett utgjør dette hele 9,9 % som også høyest. Som man ser på diagrammet nedenfor, har Midtre Gauldal hatt en langt kraftigere vekst enn landsgjennomsnittet og øvrige kommuner i utvalget i perioden

133 18 Avslutning Vi har i denne analysen gått gjennom ressursbruken til Midtre Gauldal kommune og sammenlignet de ulike tjenesteområdene med de øvrige kommunene i utvalget, basert på KOSTRA-tallene for KOSTRA vurderer ikke kvaliteten på de tjenestene som gis eller om brukerne er fornøyde eller ikke. KOSTRA sier heller ikke noe om hvorvidt kommunen har valgt et riktig nivå eller omfang på tjenestene sine - altså ingen ting om hva som er rett eller galt. Denne vurderingen må kommunen gjøre selv ut fra den kunnskapen man har om sine brukere. Man kan imidlertid være oppmerksom på at det nivå man har på tjenestene, antakelig er et nivå som har utviklet seg over tid, og som er et resultat av en subjektiv praksis som har etablert seg i Midtre Gauldal kommune, og som gjør at man i andre kommuner og miljøer ville vurdert annerledes for tilsvarende bistandsnivå og omfang, noe som igjen påvirker ressursbruken. Det viktigste er imidlertid at Midtre Gauldal kommune selv gjør seg opp en mening om hvilket nivå på tjenestene som er godt nok, med de konsekvenser det får for kommunens totaløkonomi og øvrige tjenestetilbud, og at dette ikke baserer seg på tro, men på faktisk kunnskap

134 KS-Konsulent as Postboks 1378 Vika 0114 OSLO

135 Saksframlegg Arkivnr. 033 Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 3/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Valg av medlemmer til villreinnemnda I VS: Oppnevning av nye medlemmer til villreinnemndene Miljødirektoratet Saksopplysninger Miljødirektoratet opplyser i skriv av at kommunen skal fremme forslag om en mannlig og en kvinnelig representant til villreinnemnda. Valgnemnda har behandlet saken og fremmer forslag om at Anita Krigsvoll og Nils Olav Storrø velges som representanter. Rådmannens innstilling Vedtak fattes i henhold til kommunelovens 13. Anita Krigsvoll og Nils Olav Storrø velges som kommunens representanter til villreinnemnda for perioden Saksprotokoll i Formannskapet Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Vedtak fattes i henhold til kommunelovens

136 Anita Krigsvoll og Nils Olav Storrø velges som kommunens representanter til villreinnemnda for perioden

137 Saksframlegg Arkivnr. 033 Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Valg av ny representant til nasjonalparkstyret for Forollhogna Ingress Det må velges nytt varamedlem til nasjonalparkstyret for Forollhogna nasjonalpark. Saksopplysninger Kommunestyret valgte i møte Sivert Moen og Jorid Bjørnevold som representanter til Nasjonalparkstyret for Forollhogna. Nasjonalparkstyret for Forollhogna har imidlertid i e-post bedt Midtre Gauldal kommune oppnevne en ny vararepresentant til styret. Begrunnelsen er at begge kommunens representanter skal være medlemmer av kommunestyret. Jorid Bjørnevold er ikke medlem av kommunestyret denne perioden. Styret skal konstitueres 9. mars og det haster med å få foretatt nytt valg. Saken legges derfor fram for formannskapet med tilråding om at valget tas i henhold til kommunelovens 13. Valgnemndas leder har foreslått at Liv Pallin velges som ny vararepresentant. Forslaget er sendt valgnemndas medlemmer på SMS. 6 medlemmer slutter seg til forslaget. 3 medlemmer har ikke gitt tilbakemelding og Per Ingar Almås forslår Brit Inger Aune som nytt varamedlem. Valgnemndas innstilling Formannskapet fatter vedtak i henhold til kommunelovens 13. Liv Pallin velges som nytt varamedlem til Nasjonalparkstyret for Forollhogna

138 Saksprotokoll i Formannskapet Per Ingar Almås foreslo at Brit Inger Aune velges som ny vararepresentant til Nasjonalparkstyret for Forollhogna. Per Ingar Almås trakk forslaget. Valgnemndas forslag enstemmig vedtatt. Vedtak Formannskapet fatter vedtak i henhold til kommunelovens 13. Liv Pallin velges som ny vararepresentant til Nasjonalparkstyret for Forollhogna

139 -139-

140 -140-

141 -141-

142 -142-

143 Sakertilbehandling -143-

144 Sakertilbehandling -144-

145 Saksframlegg Arkivnr. 032 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 7/ Administrasjonsutvalget 8/ Kommunestyret 13/ Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Arbeidsgiverpolitikk i Midtre Gauldal kommune - forslag til strategidokument og handlingsplan Dokumenter i saken: 1 S Arbeidsgiverpolitikk i Midtre Gauldal kommune - forslag til strategidokument og handlingsplan Saksopplysninger Bakgrunn for saken Administrasjonsutvalget vedtok på møte den , sak 2012/3893 å be rådmannen legge fram et endelig forslag til arbeidsgiverstrategi for Midtre Gauldal kommune. Det tas sikte på behandling i Kommunestyret i desember På bakgrunn av føringer som ble gitt i møtet er nå et forslag til strategidokument med handlingsplan utarbeidet og legges med dette fram til behandling. Faktiske opplysninger KS har definert kommunens arbeidsgiverpolitikk som «de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står overfor og praktiserer overfor medarbeiderne hver dag. Arbeidsgiverpolitikken synliggjør arbeidsgivers konkrete evne til å frigjøre den menneskelige energien i organisasjonen.» (Stilt og unik, Arbeidsgiverstrategi mot 2020). Hovedavtalen må være utgangspunktet; en arbeidsgiverpolitikk må bygge på Hovedavtalens mål om samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse - og den må bidra til en omstillingsdyktig og serviceinnstilt kommune til beste for innbyggerne

146 Arbeidsgiverstrategien skal peke på de innsatsområder kommunen må være god på for å utvikle organisasjonen og medarbeiderne. Arbeidet med å utforme en arbeidsgiverstrategi for Midtre Gauldal kommune har pågått over lengre tid, og det er gjennomført en prosess som har involvert enhetsledere og tillitsvalgte, samt at organisasjon- og personalavdelingen har arbeidet med utkast til dokument på bakgrunn av føringer fra KS og de innspill som har framkommet i løpet av prosessen. I tillegg utgjør de erfaringer som gjøres i organisasjonen til daglig en viktig del av grunnlaget. Resultatet av denne prosessen ble lagt fram for administrasjonsutvalget den I saken til administrasjonsutvalget den antydet rådmannen seks innsatsområder i en ny arbeidsgiverstrategi; områder som kommunen må være god på for å utvikle organisasjonen og medarbeiderne for å være en attraktiv arbeidsgiver som er konkurransedyktig og tilbyr gode tjenester til innbyggerne og brukerne. Innsatsområdene som ble antydet: 1. Visjon, verdier og etikk 2. Ledelse 3. Kompetente medarbeidere 4. Konkurransedyktige medarbeidere 5. Mangfold og likeverd 6. Arbeidsmiljø Det ble samtidig sagt at det for hvert av disse områdene må utformes konkrete tiltak. Administrasjonsutvalget fattet følgende vedtak i sak 2012/3893: «På bakgrunn av arbeidet i administrasjonsutvalget legger rådmannen fram et endelig forslag til arbeidsgiverstrategi for Midtre Gauldal kommune med sikte på behandling i Kommunestyret i desember Kommunens arbeidsgiverstrategi løftes fram som eget tema i folkevalgtopplæringen for det nye kommunestyret høsten 2015.» Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/samfunnsplan Arbeidsgiverpolitikken er forankret i / en oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel fokusområdet medarbeidere. For hvert av innsatsområdene tas tak i målsettinger og strategier her. Det er viktig at kommunen nå får behandlet og vedtatt sine strategier og tiltak innenfor arbeidsgiverområdet, og det er særlig to hovedutfordringer som må vies oppmerksomhet om Midtre Gauldal skal framstå som en framtidsrettet arbeidsgiver. Hovedutfordringene er evnen til å rekruttere og beholde medarbeidere og evnen til utvikling og nyskaping. Med disse to utfordringene som bakteppe er det nå utarbeidet et forslag til strategidokument og en handlingsplan. Selve strategidokumentet angir politikken og har et langsiktig og overordnet perspektiv, mens handlingsplanen angir strategier og tiltak og er tenkt rullert årlig i takt med Handlingsprogram med økonomiplan/årlig budsjett. Forsalg til Arbeidsgiverpolitikk og Handlingsplan følger vedlagt. Handlingsplanen er ikke ment ferdigstilt men som et grunnlag for drøftinger og videreutvikling i løpet av prosessen videre i utvalgene. Rådmannens innstilling Forslag til Arbeidsgiverpolitikk for Midtre Gauldal og Arbeidsgiverpolitisk handlingsplan vedtas med de endringer som framkom på møtet

147 Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalget Amu fremmet følgende tilleggsforslag: Gjennomføringen betinget av at det settes av økonomiske midler i budsjett/økonomiplan. Rådmannens innstilling med tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak Forslag til Arbeidsgiverpolitikk for Midtre Gauldal og Arbeidsgiverpolitisk handlingsplan vedtas med de endringer som framkom på møtet. Gjennomføringen betinget av at det settes av økonomiske midler i budsjett/økonomiplan. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Tor Flagestad fremmet forslag om utsettelse. Forslaget fikk 2 stemmer og falt. Uttalelse fra AMU enstemmig vedtatt. Vedtak Forslag til Arbeidsgiverpolitikk for Midtre Gauldal og Arbeidsgiverpolitisk handlingsplan vedtas med de endringer som framkom på møtet. Gjennomføringen betinget av at det settes av økonomiske midler i budsjett/økonomiplan

148 Arbeidsgiverpolitikk Midtre Gauldal kommune

149 Arbeidsgiverpolitikk mot 2020 Arbeidsgiverpolitikk forstås som de holdninger, verdier og handlinger som arbeidsgiver står for og praktiserer i sitt forhold til medarbeiderne. Den utgjør et felles fundament og referanseramme for ledere, tillitsvalgte og medarbeidere, med særlig fokus på leders rolle. Arbeidsgiverpolitikken peker på de innsatsområdene kommunen må være god på for å utvikle organisasjonen og medarbeiderne. Dette for å være en attraktiv arbeidsgiver som er konkurransedyktig og bidrar til fornøyde brukere av kommunens tjenester. Innsatsområdene er: 1. Visjon, verdier og etikk 2. Ledelse 3. Kompetente medarbeidere 4. Konkurransedyktige betingelser 5. Likeverd og mangfold 6. Arbeidsmiljø 7. Medbestemmelse Det er utformet mål, strategier og tiltak for de ulike områdene. Tiltakene framgår i en egen handlingsplan som rulleres årlig i takt med Handlingsprogram med økonomiplan. Utvikling og resultater på innsatsområdene vil bli bl.a. bli målt gjennom den årlige medarbeiderundersøkelsen, samt gjennom den enkelte enhets styringskort. Det vil også bli rapportert i halvårs- og årsrapportene

150 1 Visjon, verdier, mål og etikk Visjon og mål Kommunens visjon «Midtre Gauldal - Kreativ og raus» er grunnlaget for arbeidsgiverstrategien. Som medarbeidere skal vi bidra til en framtidsrettet utvikling av kommunen som tjenesteyter, samfunnsutvikler og organisasjon. Ledere er ansvarlige for at alle medarbeidere blir gjort kjent med kommunens visjon, mål, verdier og etiske retningslinjer. Kreativitet betyr at vi: Ser etter muligheter og de gode løsningene Bruker ledelses- og arbeidsformer som får fram de gode ideene Raushet betyr at vi: Framsnakker hverandres kompetanse og gode prestasjoner Deler på kunnskap og erfaringer, og gjør hverandre gode Tar hensyn til hverandres behov i ulike livssituasjoner Kommunestyret har i kommuneplanens samfunnsdel vedtatt at visjonen skal realiseres blant annet gjennom at vi retter spesiell oppmerksomhet mot kommunens medarbeidere. Vi skal: dele kunnskap, erfaringer og suksesser for å skape ny kunnskap og praksis være lojale overfor de rammene som er satt for arbeidet arbeide effektivt for å skape best mulig resultat ut fra de ressursene vi har skape godt samarbeid internt og med eksterne samarbeidspartnere

151 respektere våre medmenneskers individuelle behov og mestringsevne Vi skal: fastsette klare mål og retninger for arbeidet videreutvikle en lederkultur som inspirerer og sikrer medarbeiderne faglig og personlig utvikling videreutvikle oss slik at vi blir i stand til å tilpasse oss rammebetingelsene og endringer i innbyggernes behov videreutvikle en robust og fleksibel organisasjon som bruker og utvikler medarbeidernes kompetanse og omstillingsevne aktivt ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi Vi skal: videreutvikle et godt arbeidsmiljø der ansatte gleder seg til å gå på jobb utvikle en organisasjonskultur som motiverer og engasjerer medarbeiderne Verdier Kommunens oppgave er å gi gode tjenester til innbyggerne og på alle måter bidra til en positiv utvikling i lokalsamfunnet. Derfor legger vi vekt på disse verdiene i vårt daglige arbeid: Lojalitet Vi er lojale overfor de rammene som er satt for vårt arbeid Effektivitet Vi arbeider for å skape best mulig resultater ut fra de ressursene vi har Samarbeid Vi legger vekt på å skape godt samarbeid både internt og med andre samarbeidspartnere Respekt Vi viser respekt for våre medmenneskers individuelle behov og mestringsevne Ledere i Midtre Gauldal skal arbeide aktivt for at disse verdiene skal prege arbeidet i organisasjonen, både ved eget eksempel og ved å benytte verdigrunnlaget aktivt i dialogen med medarbeiderne

152 Etikk/etiske retningslinjer I Midtre Gauldal kommune skal vi utvise åpenhet, redelighet og ærlighet i all vår atferd. Som forvaltere av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til at hver medarbeider utfører sine oppgaver på en etisk forsvarlig måte, også slik at kommunens omdømme ikke skades. Alle medarbeidere skal gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som gjelder for stillingen og har et personlig ansvar for å følge kommunens etiske retningslinjer. Ledere har et særlig ansvar for implementering og oppfølging. Varsling Medarbeidere har rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold i Midtre gauldal kommune. Før ekstern varsling bør forholdet være forsøkt tatt opp internt

153 2 Ledelse Om ledelse i Midtre Gauldal kommune Ledelse er å legge til rette for best mulig involvering og myndiggjøring i utvikling av mål og i daglig problemløsning samtidig som en sørger for effektive beslutninger og arbeidsprosesser. Ledere i Midtre Gauldal kommune skal: formidle våre mål, oppgaver og rammer på en tydelig måte skape engasjement ved å involvere bredt i utvikling og problemløsning utvikle sine medarbeidere ved å gi myndighet og ansvar arbeide for best mulig ressursutnytting gjennom kontinuerlig læring og forbedring skape et arbeidsmiljø som kjennetegnes av trivsel og arbeidsglede skape tillit ved å gi rom for intern kritikk og uenighet men også være tydelig på beslutninger utvikle gode relasjoner både internt og med eksterne samarbeidspartnere Midtre Gauldal kommune skal tilby lederutvikling i form av løpende kurs- og opplæringstilbud, samt særskilt tilrettelagte program for nærmere definerte målgrupper. 3 Kompetente medarbeidere Om medarbeidere i Midtre Gauldal kommune Midtre Gauldal kommune har aktive, engasjerte og selvstendige medarbeidere. Vi skal, basert på kommunens verdier, sammen bidra til å realisere kommunens visjon. Våre medarbeidere bygger, vedlikeholder og sikrer kommunens omdømme. Lederne skal rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere gjennom godt lederskap. Rekruttere Midtre Gauldal kommune skal være aktiv og synlig overfor elever i videregående skoler, studentmiljøer og i arbeidsmarkedet generelt i den grad det er nødvendig. Det er viktig å framheve kommunen som kunnskapsorganisasjon, og som gjennom sin rolle i samfunnet har mange meningsfulle arbeidsoppgaver

154 Fagopplæring For å sikre framtidig faglært arbeidskraft har kommunen en viktig rolle som lærebedrift. Kommunen skal tilby læreplasser innenfor aktuelle fagområder. Opplæringen skal ha god faglig kvalitet og lærlingene skal få profesjonell oppfølging. Faglig og personlig utvikling Ledere som ivaretar og bidrar til utvikling av kompetente medarbeidere vil ha stor betydning for Midtre Gauldal kommunes evne til å gi tjenester av god kvalitet. Det er viktig å være en attraktiv arbeidsgiver som tilbyr interessante og utviklende arbeidsoppgaver og som tilrettelegger for egenutvikling, medinnflytelse og karriereutvikling. Som et ledd i dette arbeidet skal det systematisk og jevnlig gjennomføres medarbeidersamtaler, samt at det skal utarbeides individuelle utviklingsplaner og kompetanseplaner for enhetene. Beholde kompetente medarbeidere Midtre Gauldal kommunes medarbeidere er selvstendige og kompetente med ulike preferanser og behov. Ledere i Midtre Gauldal har ansvar for å tilrettelegge arbeidsforholdene slik at medarbeidere får mulighet til å ta initiativ, fatte selvstendige avgjørelser, samt utvikle sine faglige og sosiale ferdigheter. En sentral forutsetning i kommunens strategi for kompetanseutvikling er læring som grunnlag for nytenking og innovasjon, tverrfaglig samhandling og erfaringsutveksling. 4 Konkurransedyktige betingelser Personlig oppfølging For å sikre best mulig utførelse av kommunens oppgaver må arbeidsgiver få fram det beste i den enkelte medarbeider. For å beholde og rekruttere dyktige medarbeidere, er det viktig å vite hva som motiverer. Våre medarbeidere motiveres av ulike forhold. Dette kan ha sammenheng med verdi- og menneskesyn, alder, livsfase, helse og personlighet. Ledere må se den enkelte medarbeider slik at det kan gis konstruktiv tilbakemelding på innsats, ansvar og resultat. Lønnspolitikk Lønn er et av flere virkemidler i kampen om arbeidskraft. Midtre Gauldal kommune har som målsetting å kunne tilby konkurransedyktige betingelser. De fleste av kommunens medarbeidere får sin lønnsvekst gjennom sentrale lønnsoppgjør, men Hovedtariffavtalen gir rom for å utforme og utøve en lokallønnspolitikk. Denne muligheten benyttes i hovedsak gjennom lønnsfastsettelse ved tilsetting og/eller ved lokale lønnsforhandlinger. Kommunens lønnspolitikk baserer seg på vurdering av følgende komponenter:

155 Basislønn Vurdering av stillingens innhold og ansvar Kompetanse Den tilsattes kvalifikasjoner, erfaringer/praksis og personlige egenskaper Ytelse Den tilsattes anvendelse og nyttiggjøring av kompetanse i arbeidssituasjonen, utvist innsats og resultatoppnåelse. Lønnsvurdering og lønnsfastsetting skjer ved tilsetting og ved forhandlinger. Anvendelse av lønnsmidlene skal understøtte og bidra til at kommunen kan rekruttere, beholde og utvikle personale med nødvendig kompetanse. Kriterier for lønnsutvikling skal fastsettes i samarbeid med tillitsvalgte. Pensjon Midtre Gauldal kommune kan også tilby god pensjonsordning, aktiv seniorpolitikk, fleksible arbeidstidsordninger, ledere med fokus på medarbeiderutvikling, faglige utfordringer og karrieremuligheter. 5 Likeverd og mangfold Likestilling handler om likeverdige muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse for alle uansett kjønn, etnisitet og bakgrunn for øvrig. Å sikre mangfold i kommunen er nødvendig for kvaliteten på tjenestene til innbyggerne og for å skape moderne og spennende arbeidsplasser for alle medarbeidere. Livsfaser Midtre Gauldal kommune skal søke å tilrettelegge arbeidet ut fra medarbeidernes behov i ulike livsfaser. Dette er et viktig bidrag for å beholde medarbeiderne i arbeid lengst mulig, og i størst mulig stillingsstørrelse, gjennom hele yrkeskarrieren. Målet er i størst mulig grad å kunne harmonisere kommunens krav og forventninger til medarbeiders livsfase - til beste for både den enkelte, kommunen og brukerne. Likeverd Midtre Gauldal kommune tilbyr i størst mulig grad hele stillinger som gir trygghet til medarbeidere og kvalitet i tjenestene. Kommunen er en aktiv bidragsyter for å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn. Den enkelte arbeidsplass skal gi likebehandling, spesielt i rekrutteringsprosessen. Det forventes at våre medarbeidere er åpne for et rikt etnisk mangfold på sine arbeidsplasser. En arbeidsplass som kjennetegnes av mangfold har konkurransefortrinn overfor en stadig mer sammensatt befolkning

156 6 Arbeidsmiljø Midtre Gauldal kommune har arbeidsplasser som oppleves som trygge, meningsfylte og helsefremmende. Det skal arbeides for å beholde og forsterke gode arbeidsforhold på våre arbeidsplasser. Dette skal blant annet vises gjennom høy medarbeidertilfredshet og lavt sykefravær i organisasjonen. Ledere skal ha kontinuerlig fokus på forbedring av arbeidsmiljøet. Systematisk HMS arbeid Lederne har ansvar for at et systematisk HMS-arbeid gjennomføres i tråd med retningslinjene i kommunens HMS-handbok. Medarbeiderne er forpliktet til å medvirke til at HMS-aktiviteter blir gjennomført. Inkluderende arbeidsliv IA-avtalen er et virkemiddel for felles innsats innenfor avtalens tre delmål: Følge opp alle sykmeldte i henhold til gjeldende rutiner. Oppfølgingsplikten skal være kjent av både leder og medarbeider. Legge til rette for egne medarbeidere med redusert funksjonsnivå, samt legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsnivå som står utenfor arbeidslivet skal gis tilbud om arbeidspraksis i kommunen. Legge til rette for å øke avgangsalderen for ansatte i kommunen. Midtre Gauldal kommune legger til rette for å beholde og rekruttere medarbeidere med redusert funksjonsevne. Psykososialt arbeidsmiljø Godt psykososialt arbeidsmiljø er grunnlag for trivsel, trygghet, læring, kreativitet og effektivitet på den enkelte arbeidsplass. Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold skal bidra til å forebygge at uheldige psykososiale forhold oppstår på kommunens arbeidsplasser. Fysiske og ergonomiske forhold Midtre Gauldal kommune tilbyr sine medarbeidere arbeidsforhold med inneklima, lys- og lydforhold som tilfredsstiller myndighetenes krav. Kommunen har fokus på ergonomi og gir nødvendig veiledning og opplæring i god arbeidsteknikk for å forebygge skader og belastningslidelser. Helsefremmende tiltak Midtre Gauldal kommune legger til rette for helsefremmende tiltak for sine medarbeidere gjennom tiltak av sosial, kulturell og trivselsmessig art. Gjennom AKAN-ordningen arbeides det med bevisstgjøring av medarbeiderne når det gjelder konsekvenser av rusmiddelbruk både for den enkelte medarbeider og arbeidsmiljøet

157 7 Medbestemmelse Medbestemmelse beskriver forholdet og samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Medbestemmelse er en formell rettighet de ansatte, via sine tillitsvalgte, har i henhold til lover og avtaler. Medbestemmelse innebærer ulike grader av medansvar for de ansattes representanter/tillitsvalgte. Om medbestemmelse i Midtre Gauldal Gjennom åpenhet, samarbeid, respekt og medansvar utvikler arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiver i fellesskap et godt arbeidsmiljø. Samhandlingen preges av: Et ryddig og godt gjensidig forhold mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte på alle nivå. De tillitsvalgte trekkes inn som drøftingspartner så tidlig som mulig i alle saker som gjelder forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i samsvar med bestemmelsene i Hovedavtalen. Gode rutiner for utøvelse av medbestemmelse basert på forutsigbarhet og med fokus på å få til gode løsninger gjennom konstruktivt samarbeid. Felles opplæring av ledere og tillitsvalgte. Referanser:

158

159 ARBEIDSGIVERPOLITISK HANDLINGSPLAN

160 Arbeidsgiver-/ Strategier Tiltak Økonomi Ansvar: Tidsplan Innsatsområde: Vi vil: Og det skal vi få til ved å: Kostnad: Framdrift: Ledelse Videreutvikle en lederkultur som inspirerer og sikrer medarbeiderne faglig og personlig utvikling Skape en kultur preget av åpenhet, trygghet og mangfold Være lojale overfor de rammene som er satt for arbeidet Levere resultater i tråd med politiske vedtak Arbeide effektivt for å skape best mulig resultater ut fra de ressursene vi har - Videreutvikle eksisterende arenaer for deling av gode eksempler - Videreutvikle enhetsledermøtet til å bli et lærende nettverk - Planlegge og igangsette intern lederskole/kvalifiseringspro gram for egen lederemner og gi muligheter i egen organisasjon - Satse på formell lederopplæring og etablere økonomisk støtteordning til lederutdanning på høyere nivå - Sørge for at rådmannsnivå og enhetsledere bruker eksemplets makt i kulturbyggingen Ingen Ca Ca Ca Ingen Rådmannsnivå Enhetsledere Rådmannsnivå Enhetsledere Rådmannsnivå Rådmannsnivå Rådmannsnivå Stabsledere Enhetsledere Kontinuerlig Oppstart 2016/kontinuerlig Vår 2016 Kontinuerlig

161 Kompetente medarbeidere Framstå som en kommune med fokus på kompetanse og kvalitet - Utarbeide strategiske kompetanseplaner for alle enheter/hele kommunen Ingen Rådmannsnivået Enhetsledere Ansatte Høst 2015 kontinuerlig oppdatering Ha kompetente medarbeidere som utfører kvalitativt godt arbeid på bakgrunn av kvalifikasjoner/fag, erfaringer holdninger og verdier, ansvar og tillit. Arbeide systematisk med opplæring og utvikling og stimulere ansatte til kompetanseheving ut fra kommunens behov. Skape arenaer for læring, refleksjon, forbedringsarbeid i hverdagen og legge til rette for et miljø hvor kompetanse brukes, deles og skapes. Aktivt videreutvikle samarbeidet med vgs., høgskoler og andre - Utarbeide årlige opplæringsplaner - Ta imot 4 nye lærlinger årlig/totalt 8 løpende lærekontrakter - Etablere et kompetansefond/»øremerk e«midler til kompetanseutvikling - Utvikle system og felles rammer for kvalitets- og forbedringsarbeid Ingen Blir fremmet i økonomiplanbehandlingen , - / blir fremmet i økonomiplanbehandlingen Ca Rådmannsnivået Enhetsledere Rådmannsnivået Enhetsledere Rådmannsnivået Rådmannsnivået Årlig Årlig Årlig 2016/

162 utdanningsinst. - Revitalisere og videreutvikle partnerskapsavtale med Gauldal vg. skole Ingen Rådmannsnivået Gjennomføre medarbeidersamtalen Ingen Rektor Støren ungd. Skole Enhetsledere Årlig Konkurransedyktige betingelser Følge med i arbeidsmarkedet for å kunne tilby konkurransedyktige lønn- og arbeidsbetingelser - Videreutvikle kommunens lønnsstrategi - Utarbeide oversikt/struktur for stillingskategorier som skal benyttes Ingen Ingen Rådmannsnivået Rådmannsnivået 2015/ Bruke lokal lønn aktivt som virkemiddel for å stimulere til utvikling av kompetanse og tjenestekvalitet Sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, og sikre like lønn- og arbeidsvilkår for kvinner og menn Informere grundig om - Overvåke og rapportere lønnsutvikling for kvinner og menn og sette inn tiltak der det er behov - Arrangere årlige informasjonsmøter for gruppen Tilby individuelle samtaler for gruppen 60 + Bruke forhandlingspott i lokale lønnsforhandlinger Ingen Ingen Forhandlingsutvalget Rådmannsnivået KLP Rådmannsnivået Kontinuerlig Årlig Årlig

163 de ansattes pensjonsordning - KLP Likeverd og mangfold Tilrettelegge arbeidet ut fra medarbeidernes behov i ulike livsfaser - Utarbeide prinsipper for kommunens livsfasetiltak med eksempler på tiltak Ingen Rådmannsnivået 2016 Arbeide for at både kvinner og menn er godt representert på de ulike tjenesteområdene og typer stillinger Tilrettelegge for heltidsstillinger og arbeidstidsordninger som reduserer uønsket deltid Legge til rette for å rekrutterer personer med minoritetsbakgrunn - Arbeide med stillingsutlysningstekster som synliggjør ønsket prioritert kjønn - Drive oppsøkende virksomhet til ungdom og blant annet bruke menn i barnehage og innen pleie og omsorg som rollemodeller - Prøve ut alternative arbeidstidsordninger i pleie og omsorg - Prøve ut ulike tiltak for å redusere antall deltidsansatte i hele kommunen/utarbeide retningslinjer - Samarbeide med Ingen Ingen Ingen Beregnes i de konkrete tilfeller/situasjoner Ingen/tas opp etter hvert Rådmannsnivået Enhetsleder Rådmannsnivået i samarbeid med aktuelle enhetsledere Rådmann og enhetsleder Rådmann og enhetsleder Rådmann, NAV Kontinuerlig Kontinuerlig

164 Internasjonalt Råd om tilrettelegging/prosjekter for arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn - Ta i mot kandidater til språktreningsplasser og andre typer jobbutprøving i alle enheter/staben Ingen Alle enhetsledere/staben Kontinuerlig Arbeidsmiljø Sørge for at ansatte blir sett, hørt og verdsatt Arbeide systematisk med sosiale og helsefremmende tiltak Sørge for at sykmeldte får tett og god oppfølging Sørge for at HMSarbeidet er en naturlig del av kommunens planlegging og daglige drift Oppfylle IA-avtalens intensjoner, med særlig vekt på reduksjon av sykefraværet - Avsette og fordele midler til helsefremmende og miljøskapende tiltak ved enhetene - Gjennomføre HMSprosedyren årlig ved alle enheter - Dele ut årlig arbeidsmiljøpris utpekt av AMU - Videreføre treningstilbud til ansatte - Arrangere Viseminar/ansatte dag - Legge fram egen sak om sykefravær for politikerne Ca Ingen Eksiterende midler Ca Ingen Rådmannsnivået Alle ledere AMU Rådmannsnivået Rådmannsnivået Rådmannsnivået Fremmes i økonomiplanen 2016 Kontinuerlig Årlig, første gang i 2016 Årlig Årlig Årlig - Evaluere rammer og innhold

165 i medarbeidersamtalen Rådmannsnivået - Aktivt bruke arbeidsmiljøgruppen ved den enkelte enhet Ingen Sørge for tett og god oppfølging av sykemeldte Ingen Ingen Enhetsleder Alle ledere Kontinuerlig Kontinuerlig Medbestemmelse Arbeide for et ryddig og godt gjensidig forhold mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte på alle nivå. - Gjennomføre en årlig samling med TV for gjensidig informasjon og dialog Ingen Rådmannsnivået Årlig Trekke inn tillitsvalgte som drøftingspartner så tidlig som mulig i alle saker som gjelder forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i samsvar med bestemmelsene i HTA. Sikre gode rutiner for utøvelse av medbestemmelse basert på forutsigbarhet og med - Videreføre gode rutiner med regelmessig dialogmøte mellom arbeidsgiver og Hovedtillitsvalgte både på rådmanns- og enhetsnivå. - Gjennomgå og drøfte innholdet i avtalen om trepartssamabeidet med tanke på en felles forståelse av innhold og betydning Ingen Ingen Rådmannsnivået og enhetsledere Rådmannsnivået/ Administrasjonsutv. Kontinuerlig

166 fokus på å få til gode løsninger gjennom konstruktivt samarbeid Legge til rette for felles opplæring for ledere og tillitsvalgte

167 Saksframlegg Arkivnr. 002 Saksnr. 2014/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 14/ Saksbehandler: Knut Dukane Kommunereform. Invitasjon til drøftinger med Oppdal og Rennebu kommune Dokumenter i saken: 1 I Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95S) - Kommunereform 2 I Invitasjon - oppstartssamling for kommunestrukturreformen 3 U Kommunereformen - Gjennomføringen av reformen og lokale prosesser 4 I Nytt rundskriv (H- 8/14) til lov 15. juni 2001 nr 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser ( inndelingslova). 5 I Kommunereformen - opplegg for arbeidet i Sør-Trøndelag U Invitasjon til møte - kommunestrukturreformen - retningsvalg 7 I Kommunereformen - Organisering av prosess i Røros kommune Det kongelige kommunal- og regionaldepartementet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Formannsskapet Kommunal- og moderniseringsdepartement Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ordfører v/holtålen Kommune m.fl. Røros kommune 8 U Invitasjon til møte om kommunereformen Holtålen kommune v. ordfører m.fl. 10 U Møteinnkalling - styringsgruppen for Utvidet formannskap kommunereformen i Midtre Gauldal 12 U Dialogmøte møtereferat Deltakerne på dialogmøtet 13 S Kommunereformen - retningsvalg for Midtre Gauldal kommune 14 X Særutskrift - Kommunereformen - retningsvalg for Midtre Gauldal kommune 15 I Kommunereformen - oppfølging etter rapportering 1. februar og ut 2015 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 16 I Kommunereform og statsallmenningene Norges fjellstyresamband 17 I Svar - kommunereformen - oppfølging etter rapportering 1. februar og ut kopi av skriv til Fylkesmannen i Sør- Melhus kommune -167-

168 Trøndelag 18 I Kommunereformen - status og videre arbeid fram til våren 2016, samt invitasjon til felles formannskapssamling i januar 2016 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 19 I Videre arbeid med kommunereformen Kommunal- og moderniseringsdepartement 20 X Utredning - Rennebu 21 X Utredning - nullalternativet 22 I Kommunereform og invitasjon til drøftinger med Oppdal kommune og Rennebu kommune 23 S Kommunereform. Invitasjon til drøftinger med Oppdal og Rennebu kommune Rennebu kommune Vedlegg 1 Kommunereform og invitasjon til drøftinger med Oppdal kommune og Rennebu kommune Ingress Spørsmålet i denne saken er om kommunen skal møte Oppdal og Rennebu kommuner til drøftinger om mulig sammenslåing av kommunene. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Saken legges frem for kommunestyret fordi kommunestyret i Rennebu i møte 18 januar vedtok å invitere både Oppdal og Midtre Gauldal kommune til videre drøftinger i forhold til kommunesammenslåing. Det vises til vedlagte dokument. Invitasjonen ble lagt frem for Formannskapet her i møte 29 februar, og formannskapet vedtok at saken skulle oversendes til kommunestyret. Faktiske opplysninger Kommunestyret vedtok i møte følgende: 1. Midtre Gauldal kommune mener at det er avgjørende at innbyggerne føler nærhet til sin kommune. Skole og eldreomsorg må være lokalisert til nærmiljø. 2. I den videre prosessen med kommunereformen skal Midtre Gauldal gå videre med tre uprioriterte alternativ som skal utredes: Nordover; avgrenses til å omfatte Melhus, avhengig av utviklingen i Trondheim Sørover langs E6-aksen; avgrenses til å omfatte Rennebu Sørøstover; avgrenses til å omfatte Holtålen 3. Konsekvensutredningen skal bestå av følgende delutredninger: Vurdering av alternativene ut fra ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur -168-

169 Rapport fra opinionsundersøkelse Effektiviseringspotensial for kommuneøkonomi og tjenesteyting Attraktivitet og potensial for å utvikle Midtre Gauldal 4. Utredningen må ta høyde for muligheter for at Midtre Gauldal kan bestå som egen kommune. Styringsgruppen har i arbeidet forholdt seg til vedtaket, men det har vært, etter avklaring med styringsgruppen, kontakt med Oppdal på administrativt nivå. Det er og gjort utredninger som synliggjør muligheter og utfordringer med et alternativ som innbefatter sammenslåing av alle tre kommunene, men disse utredningene er ikke behandlet politisk i Midtre Gauldal kommune. Videre er kommunen nå i en prosess som utreder sammenslåing av kommunene Melhus, Skaun og Midtre Gauldal. Rådmannen finner det ikke rett å skulle gi noen føringer eller anbefalinger om hvordan invitasjonen fra Rennebu kommune skal håndteres. Rådmannens innstilling Rådmannen fremmer ingen innstilling

170 -170-

171 -171-

172 Saksframlegg Arkivnr. 033 Saksnr. 2016/562-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 15/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Søknad om permisjon fra folkevalgte verv - Oscar Aaslund Hovin Saksopplysninger Oscar Aaslund Hovin søker i skriv av om permisjon fra vervet som varamedlem i Midtre Gauldal kommunestyre fra d.d. til september Søknaden begrunnes med at han for tiden arbeider i utlandet og av den grunn ikke har mulighet til å delta på møter. I henhold til kommunelovens 15 pkt. 2, kan en folkevalgt gis fritak for lenger eller kortere tidsrom i visse tilfeller til «den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet». Vurdering Rådmannen har ingen merknader til søknaden og tilrår at den innvilges. Rådmannens innstilling Kommunestyret i Midtre Gauldal kommune gir Oscar Aaslund Hov permisjon fra vervet som varamedlem i kommunestyret fra d.d. til Allerede valgte varamedlemmer rykker opp på listen i samme periode

173 Saksframlegg Arkivnr. 143 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 16/ Saksbehandler: Siri Solem 1648_ _Kp_Støren_begrensethøring_merknader_SLUTTVEDTAK Dokumenter i saken: 1 X Oppstartsnotat 2 X Planprogram - forslag 3 S Planprogram for Kommunedelplan Støren - høring og offentlig ettersyn 4 X Særutskrift - Planprogram for Kommunedelplan Støren - høring og offentlig ettersyn 5 U Oversendelsesbrev - Kommunedelplan Støren - Kunngjøring av oppstart - Planprogram - Offentlig ettersyn Adresseliste 6 U Kunngjøringsannonse Trønderbladet og Gauldalsposten 7 S Kommunedelplan Støren - uttalelse fra eldres råd 8 I Planprogram - kommunedelplan Støren - Midtre Gauldal kommune - høring 9 U Kommunedelplan Støren - uttalelse fra eldres råd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Statens vegvesen - Region midt Enhet for næring- plan og miljø Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Norges vassdrags- og energidirektorat 13 I Uttalelse til planprogram - Mattilsynet kommunedelplan Støren 14 I Kommunedelplan - Støren Den Norske Kirke - Støren kirkelige fellesråd 10 I Oppstart av planarbeid, planprogram for kommunedelplan Støren 11 I Vedr planprogram kommunedelplan Støren - Midtre Gauldal kommune 12 I Kunngjøring av oppstart av kommunedelplan med planprogram for Støren - Midtre Gauldal kommune i Sør- Trøndelag -173-

174 15 N Arealbehov til offentlige formål. På sak 2012/3281. Merknad fra barnehagefaglig rådgiver 16 N Arealbehov til offentlige formål - merknad fra skolefaglig rådgiver 17 I Uttalelse - Planprogram kommunedelplan Støren, Midtre Gauldal kommune 18 I Deres ref.: 2012/ Høring av planprogram for kommunedelplan for Støren i Midtre Gauldal kommune 19 I Kommunedelplan Støren - behov for å sikre areal for gravplassutvidelse 20 I Oppstart kommunedelplan Støren - høringsuttalelse 21 S Kommunedelplan Støren - Fastsettelse av planprogram 22 X Særutskrift - Planprogram for Kommunedelplan Støren - høring og offentlig ettersyn 23 I Uttalelse - offentlig ettersyn - planprogram for kommunedelplan Støren - Midtre Gauldal kommune 24 I Uttalelse - Kunngjøring av oppstart planprogram - Kommunedelplan Støren 25 X Fastsetting planprogram Støren Endret vedtaksforslag fra Rådmannen 26 X Særutskrift - Kommunedelplan Støren - Fastsettelse av planprogram 27 X Plankart - planavgrensning 28 U Oversendelsesbrev - Fastsatt planprogram for Kommunedelplan Støren 29 X Revidert og fastsatt planprogram 30 I Svar - Høring: Planprogram Kommunedelplan Støren. Midtre Gauldal kommune 31 I Referat fra oppstartsmøte Kommunedelplan Støren 32 I Kommunedelplan Støren, varsel om budsjettjustering 33 I Kommunedelplan Støren, planskisser, justert 34 S Kommunedelplan Støren - diskusjon av utkast til planskisse 35 X Særutskrift - Kommunedelplan Støren - diskusjon av utkast til planskisse 36 I Møterereferat fra møte ang prinsipper for plankart - kommunedelplan Støren 37 U Oversendelse av forslag til områderegulering for Støren sentrum Nord/Engan, 2 alternativer fra U Oversendelse av Fkb Vegnett for Støren omegn, analyse/datasett til plangrunnlag i Hubertina Doeven Hubertina Doeven Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Direktoratet for Mineralforvaltning Den Norske Kirke - Nidaros Bispedømmeråd Sivert Nygaard Sametinget Jernbaneverket Adresseliste Reindriftsforvaltingen Sør- Trøndelag/Hedmark Multiconsult Multiconsult Multiconsult Multiconsult Multiconsult Multiconsult AS -174-

175 kommunedelplan 39 I Bekreftelse på mottak av vegdatasett for Multiconsult AS Støren omegn og områdereguleringsforslag Engan/Støren sentrum Nord 40 S Kommunedelplan Støren - diskusjon av 2. utkast til planskisse 41 U Invitasjon til møte ang. kommunedelplan Regionale myndigheter Støren 42 N Invitasjon til møte Bodil Brå Alsvik m.fl. Kommunedelplan Støren 43 U Invitasjon til møte ang. Kommunedelplan Grunneiere i Støren Støren 44 I Innspill til kommunedelplanen for Støren - Ramlo sandtak AS Ramlo sandtak AS 45 I Uttalelse - kommunedelplan Støren Midtre Gauldal kommune - enhetsleder for pleie og omsorg 46 I Uttalelse - kommunedelplan Støren Midtre Gauldal kommune - enhetsleder for helse og familie 47 I Uttalelse - barns interesser - Midtre Gauldal kommune - enhetsleder kommunedelplan Støren 48 I Innspill til kommunedelplanen for Støren - Reguleringsområde Fredheim - Svartøymoen 49 I Kommunedelplanen - sentrumsformål - innspill 50 I Arealbehov for nytt bygg til Lysgården verksted 51 S Revisjon av kommunedelplan Støren I Planskisser - justert 2. gang - Kommunedelplan Støren for helse og familie Sameiet Fremheimtunet Knut Gunnar Frøseth Lysgården verksted Multiconsult AS 53 X Planbeskrivelse - Kommunedelplan Støren - høringsutgave per med endringer 54 X Risiko- og sårbarhetsanalyse - Kommunedelplan Støren - høringsutgave per X Konsekvensutredning - Kommunedelplan Støren - høringsutgave per X Planskisser - Kommunedelplan Støren - høringsutgaver 57 X Planbestemmelser og retningslinjer - Kommundelplan Støren - høringsutgave per U Kunngjøringsannonse Trønderbladet, Gauldalsposten og Adresseavisen 59 U Kommunedelplan Støren - offentlig ettersyn 60 I Tilbakemelding - Kommunedelplan Støren - Sametinget 61 X Bestilling av geodata for område Nerøien, kommunedelplan Støren - nytt område, kartblad nr. 5 Adresseliste Sametinget Roger Monsen -175-

176 62 U Oversendelse av geodata for område Multiconsult AS m.fl. Nerøien - Kommunedelplan Støren 63 U Kunngjøringsannonse folkemøte og Trøndebladet, Gauldalsposten "stand" i sentrum 64 I Kommunedelplan Støren. Delkart 5 og Multiconsult KDP på ett kart, A0 65 U Ettersendelse av kartskisse Nerøyen samt Sør-Trøndelag fylkeskommune m.fl. oversiktskart kommunedelplan Støren 66 U Svar til Fylkesmannen angående Fylkesmannen i Sør-Trøndelag manglende beskrivelse rundt "boligpotensiale" i planbeskrivelsen til kommunedelplan Støren 67 I Spørsmål i forbindelse med ny Støren betong AS kommunedelplan Støren - Støren betong AS 68 U Utsatt høringsfrist til Næringsforeningen i Trondheimsregionen Kommunedelplan Støren 69 I Innspill - Kommunedelplan Støren - Kvernvassvegen velforening Kvernvassvegen velforening 70 I Innspill fra Enhetsleder kultur, fritid og voksenopplæring i forbindelse med Midtre Gauldal kommune - Enhet for kultur, fritid og voksenopplæring Kommunedelplan Støren 71 I Innspill - Kommunedelplan Støren - Ramlo sandtak Ramlo sandtak 72 U Utsatt frist for innspill til Singsås og Støren bondelag Kommunedelplan Støren 73 I Innspill mot kommunedelplan Støren Berit og Bjørn Nybjerkan 74 I Merknad/kommentar - Kommunedelplan Sameiet Fredheimtunet Støren - Sameiet Fredheimtunet 75 I Innspill - Kommunedelplan Støren - Kjellfrid Flatreit Sundseth Kjellfrid Flatreit Sundseth 76 U Utsatt frist for innspill til Coop Oppdal BA Kommunedelplan Støren 77 I Innspill - Kommunedelplan Støren - Ola Ola Aune Hage Aune Hage 78 I Vedr kommunedelplan Støren i Midtre Sør-Trøndelag fylkeskommune Gauldal kommune - fylkeskommunens uttalelse 79 I Innspill - Kommunedelplan Støren - Midtre Gauldal kommune - Eiendom og Midtre Gauldal kommune - Eiendom og kommunalteknikk kommunalteknikk 80 I Høringsuttalelse - Kommunedelplan Støren - Stein Roar Strand Stein Roar Strand 81 I Merknad - Kommunedelplan Støren - Rolf Rolf Flåteplass Moe Flåteplass Moe 82 I Uttalelse - Kommunedelplan Støren - Asplan Viak AS Opplysningsvesenets Fond 83 U Utsatt frist for innspill til Bjørn Enge Kommunedelplan Støren - Bjørn Enge 84 I Uttalelse til forslag - kommunedelplan Nancy Marit Steigedal Støren - Nancy Marit Steigedal 85 I Innspill - Kommunedelplan Støren - Støren betong AS Støren betong AS -176-

177 86 I Innspill - Kommunedelplan Støren - Midtre Gauldal kommune - Landbruksforvaltninga 87 U Utsatt frist for uttalelse - Kommunedelplan Støren - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 88 I Innspill - Kommunedelplan Støren - Tale R Moe og Kenneth Moe 89 I Innspill - kommunedelplan Støren - beboere/grunneiere i Liøya-området 90 I Innspill - kommunedelplan - Bård Tore Berntsen 91 I Samordna uttalelse - kommunedelplan Støren - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 92 I Innspill - kommunedelplan Støren - parkering for næringsvirksomhet - Isak Swahn 93 I Innspill - kommunedelplan Støren - utnyttingsgrad av B-F4 - Isak Swahn 94 I Innspill - kommunedelplan Støren - Parkering nytt handelsområde - Isak Swahn 95 I Innspill - kommunedelplan Støren - fremtidig veitrasse - Isak Swahn 96 I Ettersendelse av skisseforslag - Merknad/kommentar - Kommunedelplan Støren - Sameiet Fredheimtunet - jp I Innspill - Kommunedelplan for Støren - Eilif Peder Folstad 98 I Innspill - Kommunedelplan Støren - Midtre Gauldal kommune - Enhet for kultur, fritid og voksenopplæring 104 I Tillegg til innspill - Kommunedelplan Støren - Midtre Gauldal kommune - Enhet for pleie og omsorg 105 U Svar til Fylkesmannen angående manglende beskrivelse rundt "boligpotensiale" i planbeskrivelsen til kommunedelplan Støren 106 I Innspill til kommunedelplan - reguleringsplan Støren sentrum - Harald Larsen Midtre Gauldal kommune - Landbruksforvaltninga Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tale R Moe og Kenneth Moe Thom Arnesen m.fl. Bård Tore Berntsen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Isak Swahn Isak Swahn Isak Swahn Isak Swahn Sameiet Fredheimtunet Eilif Peder Folstad Midtre Gauldal kommune - Enhet for kultur, fritid og voksenopplæring Sør-Trøndelag fylkeskommune Norsk Kylling AS Helse og Familie Støren kirkelige fellesråd Hassan, Abdirahman, Abdinassir, Milete, Abou-watfa, Ranya Midtre Gauldal kommune - Enhet for pleie- og omsorg Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Harald Larsen 99 I Uttalelse - Kommunedelplan Støren - Sør- Trønderlag fylkeskommune 100 I Høringsuttalelse - Kommunedelplan Støren - Norsk Kylling AS 101 I Høringsuttalelse kommunedelplan Støren - Helse og Familie 102 I Innspill - Kommunedelplan Støren - Støren kirkelige fellesråd 103 I Innspill til kommunedelplan - Støren - elever ved Midtre Gauldal voksenopplæring -177-

178 107 I Merknad/kommentar til kommunedelplan Sameiet fredheimtunet for Støren sentrum - Sameiet fredheimtunet 108 I Innspill til kommunedelplan for Støren - Singsås og Støren Bondelag Singsås og Støren Bondelag 109 I Innspill - Kommundelplan Støren - Coop Coop Oppdal SA Oppdal SA 110 I Formannskapets innspill - Midtre Gauldal kommune formannskapet Kommunedelplan Støren 111 I Innspill - Kommunedelplan Støren - På På ville veier Ville Veier 112 I Innspill - Kommunedelplan Støren - Varaordfører Bjørn Enge varaordfører Bjørn Enge 113 I Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Næringsforeningen i Trondheimsregionen Trondheimsregionen, avdeling Midtre Gauldal (NIT Midtre Gauldal) til kommunedelplan Støren 114 I Innspill - Kommunedelplan Støren - NAV NAV Midtre Gauldal Midtre Gauldal 115 I Ettersendelse - innspill Kommunedelplan Bjørn Nybjerkan Støren - Bjørn Nybjerkan - jp S Arbeidsmøte Kommunedelplan Støren 117 S Kommunedelplan Støren 2. gangs behandling - SLUTTVEDTAK 118 X Møtereferat fra NPM-utvalget X Avklaring vedr. registrert eiendomsgrunn Siri Solem til Jernbaneverket i Matrikkelen, område Støren 120 U Svar på henvendelse om status for Multiconsult AS eiendomsgrenser i Støren sentrum 121 U Reguleringsplan/planid Felt Multiconsult AS B og B1 Frøset fortetting, oversendelse av digitale kartdata 122 U Bestemmelser Støren Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 123 I Vurdering av innsigelse vedrørende Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tetthetskrav - Kommunedelplan Støren 124 I Svar vedr. Innsigelse kommunedelplan Jernbaneverket Støren 125 I Oversendelse av reviderte plankart etter Multiconsult AS offentlig ettersyn - Kommunedelplan Støren 126 U Kommunedelplan Støren - begrenset Adresseliste høring 127 X Særutskrift - Kommunedelplan Støren 2. gangs behandling - SLUTTVEDTAK 128 U Orientering om kommunestyrets vedtak av Adresseliste Kommunedelplan Støren 129 I VS: Støren kommunedelplan, sosi-filer Multiconsult AS 130 U Vurdering av innsigelse vedrørende Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tetthetskrav - Kommunedelplan Støren 131 I Kommunedelplan Støren - begrenset Fylkesmannen i Sør-Trøndelag høring 132 U Svar vedr. dataleveranse for Støren Multiconsult AS -178-

179 kommunedelplan, kontroll av sosi- og pdffiler 133 I Endelig vedtatt kommunedelplan Støren Multiconsult 134 S 1648_ _Kp_Støren_begrensethøri ng_merknader_sluttvedtak Ingress Sluttføring etter begrenset høring av Kommunedelplan Støren Krav om politisk vedtak for to områder for å oppnå rettsvirkning. Saksopplysninger Bakgrunn for saken I forbindelse med høringsperioden av Kommunedelplan Støren ( ) kom det flere forslag/ønsker om endringer/justeringer av planforslaget. De fleste justeringene var vurdert så små at de ikke ville ha nevneverdig betydning for berørte parter eller interesser, og derfor vurdert ikke utsendt på ny høring. I medhold av plan- og bygningslovens ble derfor Kommunedelplan Støren hovedsakelig vedtatt i kommunestyremøte den 23. juni Kommunestyret vedtok i samme møte i medhold av plan- og bygningslovens å sende følgende to områder til begrenset høring til berørte myndigheter: 1. Forslag om utvidelse o_aba1 (bilde 1)sørover langs Gaula. (Begrunnelse: behov for areal til kommunens driftsseksjon pga. at område for etablert driftsseksjon ble avsatt til henholdsvis fremtidig bolig og barnehage). 2. Omgjøring av formål for «fremtidig skoletomt ved Gammelgården» (o_tj_f1)til «kombinert formål for samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastruktur» (KST) og bolig (BF_4)(bilde 2). (Begrunnelse: etter fornyet vurdering er det mulig å utvide eksisterende barneskole på dagens areal for å imøtekomme befolkningsprognoser). Bilde 1: Utsnitt venstre: kommunedelplan Støren fra 002 Utsnitt midten: Ortofoto av aktuelt område Utsnitt høyre: utkast til ny kommunedelplan Støren -179-

180 Bilde 2: Utsnitt venstre: 1. utkast til 1. gangs offentlig ettersyn Utsnitt til høyre: utkast til ny kommunedelplan Støren Høringsmerknader Høringsperioden ble satt til , og det var kun Fylkesmannen som kom med uttalelse til endringsforslagene. Fylkesmannen presiserer at det er viktig å opprettholde nødvendig avstand mellom Gaula og fremtidig utbyggingsområde. Fylkesmannen viser videre til at dette ivaretas i planbestemmelsens pkt a. Utover dette foreligger ingen merknader til begrenset planforslag. Vurdering I forbindelse med igangsatt regulering i Moøya er Rådmannen gjort oppmerksom på at kommunedelplan Støren ikke er sluttført. Dette betyr i realiteten at de to områdene omtalt over er unntatt rettsvirkning, mens resten av kommunedelplanen er juridisk bindende i henhold til kommunestyrevedtak i juni Det anses som en inkurie at dette er avglemt og at sluttføring ikke er gjennomført tidligere. Det kom ikke vesentlige merknader i løpet av den begrensete høringsperioden, og Rådmannen anser dette som en kurant sak for vedtak i kommunestyret. Det er ikke behov for ytterligere revisjon av bestemmelsene for ABA1 utover det som allerede er politisk vedtatt. Videre utvikling av området ivaretas gjennom igangsatt regulering. På grunn av den begrensede høringen har KST ikke fått eget nummer i arealformålet. KST videreføres likevel som i dag, som kombinert parkering/veiformål, og anses ivaretatt i allerede vedtatte bestemmelser. Ved endelig vedtak i kommunestyret vil de to siste arealene (ABA1 og KST) bli rettsgyldig og Kommunedelplan Støren være sluttført. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune vedtar ovenfor omtalte områder (ABA1 og KST)i planid Kommunedelplan Støren. Vedtak fattes i medhold av Plan- og bygningslovens

181 Saksframlegg Arkivnr. 143 Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 19/ Kommunestyret 17/ Saksbehandler: Siri Solem 1648_ _Kp_Enodd_2gangsbehandling_merknader_SLUTTVEDTAK Dokumenter i saken: 1 S Planprogram for Singsås - Forsetmo og Enodd - høring og offentlig ettersyn 2 U Oversendelsesbrev - Kommunedelplaner Adresseliste for Singsås - Forsetmo og Enodd Kunngjøring av oppstart - Planprogram - Offentlig ettersyn 3 X Særutskrift - Planprogram for Singsås - Forsetmo og Enodd - høring og offentlig ettersyn 4 U KUNNGJØRINGSANNONSE Trønderbladet og Gauldalsposten 5 I Uttalelse - vedr kommunedelplaner for Sametinget Singsås - Forsetmo og Enodd - Midtre Gauldal kommune 6 I VS: Vedr. kommunedelplan(er) for Singsås Opplysningsvesenets Fond Forsetmo og Enodd 7 I Uttalelse - Planprogram for Sør-Trøndelag fylkeskommune kommunedelplan Singsås - Forsetmo og Enodd i Midtre Gauldal kommune 8 I Svar - Planprogram for Kommunedelplan Fylkesmannen i Hedmark/sekretariat for Singsås - Forsetmo og Enodd ut til høring 9 I Uttalelse til planprogram - Kommunedelplaner for Singsås - Forsetmo og Enodd - Midtre Gauldal kommune 10 I Uttalelse - Planprogram for kommunedelplaner Singsås - Forsetmo og Enodd - Midtre Gauldal kommune - kunngjøring av oppstart 11 I Uttalelse - planprogram for kommunedelplan for Singsås - Forsetmo Villreinnemnda for Forollhogna Mattilsynet Statens vegvesen - Region midt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag -181-

182 og Enodd 12 I Jernbaneverkets uttalelse til planprogram for kommunedelplan for Singsås - Forsetmo og Enodd, Midtre Gaulddal kommune 13 I Svar fra Envina: Planprogram kommunedelplan Singsås og kommunedelplan Enodd 14 I DMF s uttalelse - Kunngjøring om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram til kommunedelplaner for Singsås-Forsetmo og Enodd 16 S Kommunedelplan Singsås - Forsetmo og Enodd - Fastsettelse av planprogram 17 I Innspill til varsel om oppstart - Planprogram for Kommunedelplan Singsås - Forsetmo og Enodd - Midtre Gauldal kommune, Sør-Trøndelag 18 X Særutskrift - Kommunedelplan Singsås - Forsetmo og Enodd - Fastsettelse av planprogram 19 U Informasjonsbrev/invitasjon til deltakere på arbeidsmøte i Enodd 20 X Planprogram - Kommunedelplan Singsås - Forsetmo og Kommunedelplan Enodd - fastsatt i NPM-utvalget U Orientering om fastsatt planprogram for Jernbaneverket Envin IKS Direktoratet for Mineralforvaltning Norges vassdrags- og energidirektorat Representant for gruppe, råd eller utvalg Norges vassdrags- og energidirektorat m.fl. Singsås Forsetmo og Enodd 22 I Innspill til kommunedelplan Enodd Budal oppvekstområde 23 I Innspill - Arealbehov Budal kirkegård Støren kirkelige fellesråd 24 I Innspill til kommunedelplan Enodd Helge Storli 25 X Sosifiler oversendt Plankontoret I Innspill - Kommunedelplan Enodd - Bodil Enodd Steinsmo og Ingeborg Enodd Indseth Ingbrigt Dragset 27 I Innspill - Kommunedelplan Enodd - Budal bygdeutvikling 28 I Fwd: Søknad om dispansasjon gbnr 181/78 Roger Refseth 29 S 1. gangs høring og offentlig ettersyn - Kommunedelplan Enodd I Planforslag Plankontoret Budal bygdeutvikling 31 I Enodd - sosifil og Plankontoret kontrollrapport 32 U 1. gangs høring og offentlig ettersyn - Adresseliste Kommunedelplan Enodd 33 X Særutskrift - 1. gangs høring og offentlig ettersyn - Kommunedelplan Enodd U Kunngjøringsannonse Trønderbladet m.fl. 35 U Oversendelse av kommunedelplan ifm offentlig ettersyn - kvalitetssikring 36 I Kontrollrapport - kommunedelplan ifm offentlig ettersyn Kartverket i Trondheim Kartverket Trondheim -182-

183 37 I Uttalelse - Kommunedelplaner for Singsås Sametinget - Forsetmo og Enodd 38 I Innspill til Kommunedelplan Enodd Budal sanitetsforening 39 N Innspill - kommunedelplan Enodd Siri Solem 40 I Kommunedelplan Enodd - høringsuttalelse Sissel Enodd og Martin Solberg 41 I Jernbaneverkets uttalelse til 1. gangs høring og offentlig ettersyn av Kommunedelplan Enodd - Midtre Gauldal kommune Jernbaneverket 42 I Høringsuttalelse - kommunedelplan Enodd Budal flerbrukshus AS 43 I Kommunedelplan Enodd - innspill høring Jens Storli 44 I Kommuneplan Enodd - innspill Marit Thonstad 45 I Sentrumsplan Enodd - innspill Budal IL 46 I Vedrørende - Kommunedelplan Enodd Sør-Trøndelag fylkeskommune 47 I Samordnet uttalelse - Kommunedelplan Enodd Midtre Gauldal kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 48 I Høringssvar - Kommunedelplan for Enodd Statens vegvesen - Region midt - Midtre Gauldal kommune sendt fra Statens vegvesen 49 I Forhåndskonferanse - Bygdesymbol Ingebrigt Dragset 50 S _Kp_Enodd_2gangsbehandli ng_sluttvedtak Vedlegg 1 Planbestemmelser 2 Planbeskrivelse 3 Høringsmerknader 4 Konsekvensutredning og Ros-analyse 5 Kart -183-

184 Ingress Kommunedelplan Enodd legges frem for sluttbehandling og vil være juridisk bindende etter vedtak. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Oversikt over den samlede planprosessen for kommunedelplan Enodd i henhold til plan- og bygningsloven Gjennom vedtak av kommunal planstrategi den , bestilte kommunestyret en revisjon av Kommunedelplan Enodd. Planprogrammet for revisjonsarbeidet ble fastsatt av Næring-, plan og miljøutvalget (NPM) den 23.mars 2015 (figur: kolonne til venstre), og har ligget til grunn for rådmannens arbeid med arealdelen. Arbeidet med kommuneplanen er tuftet på foreliggende temakart, fagutredninger og muntlige kilder. I NPM utvalgets møte , sak 70/15, ble det vedtatt å legge Kommuneplan Enodd ut på høring (figur: kolonne til høyre). Høringsfristen ble ordinært satt til I høringsperioden ble det avholdt et arbeidsmøte og et åpent folkemøte I Budal Flerbrukshus, det ble laget et eget opplegg for medvirkning av ungdomsskole elever, fagpersoner internt i organisasjonen var invitert til møte underveis samtidig som det er informert på enhetsledermøte. NPM utvalget har vært styringsgruppe for arbeidet. De har vært lagt opp til jevnlig orientering og diskusjon i utvalget. NPM utvalget gir nå en tilrådning til endelig vedtak i kommunestyret (figur: kolonne til høyre). Vedlegg høringsmerknader gir en oversikt over alle innkomne høringsmerknader samt rådmannens vurdering og anbefaling (figur: kolonne til høyre). Det er produsert en rekke dokumenter i planarbeidsfasen som sier noe om status og behov for nye arealer til ulike formål. Alle disse dokumentene ligger ved saksframlegget. Rådmannens anbefalinger framgår i en del av dokumentene, mens resten av dokumentene er grunnlagsdokumenter produsert for dette arbeidet. Planforslaget består av følgende dokumenter: - Plankart - Planbestemmelser og retningslinjer - Planbeskrivelse -184-

185 - Innspill, konsekvensutredning og ROS analyse Plankartet viser hvilke arealformål områdene er avsatt til. Bestemmelsene fastlegger forutsetningene for arealbruken. Plankart og planbestemmelser blir juridisk bindende ved endelig politisk vedtak i kommunestyret. Planbeskrivelse, konsekvensutredning og ROS analyse beskriver planens intensjoner og hvilke vurderinger som ligger til grunn. Høringsmerknadene Det er kommet tilsammen 13 merknader fra regionale myndigheter, grunneiere, lag- og foreninger og andre. Disse er lagt ved i eget hefte med rådmannens kommentarer og anbefalinger. Berørte regionale myndigheter er i en særstilling ved at de kan fremme innsigelse til kommuneplanen. Det vil si at de har en rett til å legge ned veto mot arealbruk/bestemmelser i planområdet som er av vesentlig regional- eller nasjonal betydning. Til denne planen er det ikke fremmet innsigelser. Det er imidlertid fremmet faglige råd som går på støy, forurenset grunn og at aktuelle aktsomhetssoner bør markeres i plankartet. Utover dette har merknadene i hovedsak gått på: - Parkering - Utvidelse av areal til: fremtidig kombinert bolig/fritid, - fremtidig næringsareal, - bo- og tjenestesenter samt arealformål idrettsanlegg - Fritidsbolig i næringsområde Videre saksgang - vedtak av plan NPM - utvalget gir tilrådning til kommunestyret, men det er kommunestyret selv som vedtar kommunedelplanen, jf. pbl Dersom kommunestyret vil treffe vedtak av kommunedelplan Enodd som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen, må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling og sendes på høring og offentlig ettersyn. Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Et eksemplar av planen skal sendes til departementet, fylkesmannen, regional planmyndighet og berørte statlige myndigheter. Rådmannen påpeker at kommunestyrets vedtak av kommundelplanen ikke kan påklages jfr. pbl (I og med at endelig plankart ikke er ferdigstilt per. 5 februar 2016, vil endelig kart bli ettersendt eller utdelt i planutvalgsmøte. Vedlagte kart har derfor en mangel i at KBA-F1 ikke er utvidet til å gjelde fritidsbolig nordøst i omtalte byggeområde. Viser til dok. 5/43 andre avsnitt i vedlegg høringsmerknader for beskrivelse og vurdering av dette). Vurdering Generelt om kommuneplan for Enodd Planforslaget er en opprydding fra gjeldende plan, samtidig som at det nå tilrettelegges for fremtidsrettede arealformål med mulighet for helhetlig utvikling av tettstedet. Det er videre knyttet bestemmelser til de enkelte arealformålene, noe som har vært en stor svakhet med gjeldende plan fra Planprosessen Det er igjennom planprosessen tilrettelagt for ulike arenaer for medvirkning både for innbyggere, ungdom, politikere og internt i organisasjonen. Det har ikke vært veldig stort oppmøte på -185-

186 folkemøte/arbeidsmøte, men de som har vært representert har vist engasjement og kommet med gode innspill. Merknader Merknadene som er kommet inn er gode betraktninger/meninger om justeringer som bør gjøres. Kommunens oppgave som planmyndighet er å tilrettelegge for en best mulig utvikling av tettstedet Enodd i sin helhet, samtidig som det skal tas hensyn til nasjonale føringer og retningslinjer. Revisjon av planen medfører derfor fordeler for noen og ulemper for andre. Det vises videre til vurderingene gjort i vedlegget «innkomne høringsmerknader, sammendrag og rådmannens vurdering». På bakgrunn av disse vurderingene er det gjort små endringer i plandokumentene i forhold til utsendt høringsutkast. Disse er beskrevet bakerst i ovennevnte vedlegg og uthevet med rød skrift i vedlagte planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer. Konklusjon Rådmannen anbefaler at Midtre Gauldal kommune godkjenner planen slik den foreligger, og oversender den til kommunestyret for sluttbehandling. Konkret vil dette bety at ny egengodkjent plan vil kunne foreligge som følge av møtet i kommunestyret den 22. februar Rådmannens innstilling Utvalg for Næring-, plan og miljø godkjenner Kommunedelplan Enodd (planid )med reviderte planbestemmelser, revidert plankart og revidert planbeskrivelse (datert ) sendes kommunestyret med følgende innstilling: Midtre Gauldal vedtar planid Kommunedelplan Enodd. Vedtak fattes i medhold av Plan- og bygningslovens Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Utvalg for Næring-, plan og miljø godkjenner Kommunedelplan Enodd (planid )med reviderte planbestemmelser, revidert plankart og revidert planbeskrivelse (datert ) sendes kommunestyret med følgende innstilling: Midtre Gauldal vedtar planid Kommunedelplan Enodd. Vedtak fattes i medhold av Plan- og bygningslovens

187 Kommunedelplan Enodd Midtre Gauldal kommune PLANBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Vedtatt i Kommunestyret

188 INNH OLD BESTEM ELSE R OG RE TNI N GSLI N JE R TI L KOM M U N DE LPLAN EN ODD GEN ERELLE BE STE M ELSE R, JF. PBL Krav om reguleringsplan, jf. Pbl nr Innhold i utbyggingsavtaler, jf. Pbl nr Krav til tekniske løsninger, jf. Pbl nr Rekkefølgekrav, jf. Pbl nr Utnyttelse, jf. Pbl nr Natur og miljø, jf. Pbl nr Hensyn til eksisterende bygninger og kulturmilj ø, jf. Pbl nr Forhold som skal belyses i videre reguleringsar beid, jf. Pbl nr B ESTE M M ELSER TI L DE EN KE LTE AREALBRU KSFORMÅLEN E JF. PBL OG Bebyggelse og anlegg 11-7 nr Samferdsel og infrastruktur 11-7 nr Grønnstruktur 11-7 nr Landbruks-, natur og frilufts formål, samt rein drift 11-7 nr For LNF (R) formålet vises det til Landbruk Pluss f or vurdering av tiltak som inngår i formålet Bruk og vern av sjø- og vassdrag 11-7 nr H EN SYN SSON ER Sikrings-, støy- og faresoner 11-8 a Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur eller bevaring naturmiljø eller kulturmiljø 11-8 c) OPPH E VI N G AV REGU LERI N GSPLAN E R Bestemmelser og retningslinjer vedtatt i kommunes tyret

189 BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL KOMMUNDELPLAN ENODD Behandling 1. gang i NPM-utvalg Høringsperioden Planbestemmelse revidert Behandling 2. gang i NPM-utvalg Vedtatt i Midtre Gauldal Kommunestyre Bestemmelsener sammen med arealplankartet juridis k bindende for framtidig arealbruk. Bestemmelsene inneholder både generelle bestemmelse r som gjelder for alle arealbruksformål og spesielle bestemmelser knyttet til de enkelte areal bruksformålene. Retningslinjen er veiledende og kan ikke brukes so m hjemmelsgrunnlag for vedtak etter planen. Retningslinjen er politiske føringer som legges ti l grunn i den praktiske saksbehandlingen. Bestemmelsener vist i normal skrift innenfor avgr ensete rammer. Retningslinjen er vist i kursiv skrift fortløpende under hver ramme Gjeldende reguleringsplaner og planer som foreslås opphevet Rettsvirkningen av denne kommunedelplanen (KDP) inn ebærer generelt ikke at eldre reguleringsplaner oppheves, men at rettsvirkningen av de gamle planene settes til side i tilfelle motstrid. En rekke gamle planer foreslåes likevel opphevet. D ette gjelder planer eldre enn Planer som er nyere enn 2000, vil fortsatt gjelde. På slutten av dette dokumentet framgår hvilke plane r dette gjelder. 3 Bestemmelser og retningslinjer vedtatt i kommunes tyret

190 1 GENERELLE BESTEMMELSER, JF. PBL Krav om reguleringsplan, jf. Pbl nr Krav om reguleringsplan For nærmere angitte områder er det krav om detaljre gulering før bygge- og anleggstiltak kan iverksettes. Dette går direkte fram av arealbruksfo rmålene og de nærmere angitte områdene. Detaljregulering skal avklare herunder nevnte punkt ene til og med så langt de passer. Detaljregulering er ikke påkrevd når bygge- og anle ggstiltaket er et ledd i gjenoppbygging etter brann. 1.2 Innhold i utbyggingsavtaler, jf. Pbl nr Utbyggingsavtaler Det kan inngås avtaler mellom kommunen og utbygger om gjennomføring av for eksempel infrastruktur eller sosial boligbygging i forbindel se med byggeprosjekt. 1.3 Krav til tekniske løsninger, jf. Pbl nr. 3 For større utbyggingsprosjekter 5 boenheter eller flere- settes det krav om tekniske planer som vise r løsninger for teknisk infrastruktur og grønnstruktu r Vann og avløp Nye boliger og fritidsboliger skal tilknyttes offen tlig vann og avløpsanlegg der dette er utbygd. Alle reguleringsplaner skal inneholde en beskrivels e av vannforsyning og avløpshåndtering Vei Avkjørselstillatelse fra offentlig vei skal vare gi tt av tilhørende myndighet. Eksisterende adkomster skal fortrinnsvis benyttes Energi For all nybygging skal det vises alternative oppvar mingsløsninger. 4 Bestemmelser og retningslinjer vedtatt i kommunes tyret

191 1.4 Rekkefølgekrav, jf. Pbl nr. 4 Rekkefølgekravene skal sikre etablering av samfunnservice, teknisk infrastruktur og grønnstruktur før omrader tas i bruk til bygge- og anleggsformal, her under rekkefølgen på utbyggingen. a. Ingen ny utbygging kan skje før området er avklart for kulturminner. b. For fremtidige utbyggingsområder og vesentlig forte tting av eksisterende byggeområder må teknisk infrastruktur og grønnstruktur (herunder le keområder)væretablert før utbygging kan skje. c. Der hvor det er kjent/antatt at grunn er forurenset, må det foreligge dokumentasjon med evt. forslag på avbøtende tiltak sammen med innsending a v reguleringsplan. d. Der hvor det er kjent at området kan være berørt av samfunnssikkerhetsmessige aspekter flom, ras, skred m.m må det utarbeides nærmere RO S analyser og foreligge dokumentasjon med evt. forslag på avbøtende tiltak sammen med innsending av reguleringsplanforslag jf. overordnet ROS-analyse. e. KBA-F1 skal bygges ut før KBA-F2 f. Før videre utbygging av sentrumsområdet SE-F4 skal forlengelse av gang- og sykkelvei forbi skole/barnehage og frem til kollektivknutepunkt K1 være etablert. Strekningen må detaljreguleres og skje gjennom utbyggingsavtale mellom kommunen o g utbygger. g. AN-F1 skal bygges ut før AN-F2 h. SF-F1 skal sikres adkomst og parkering før utbyggin g igangsettes. Ved fremføring av vei skal det legges ledning for kloakk. 1.5 Utnyttelse, jf. Pbl nr. 5 Krav til utnyttelse omfatter byggegrenser, utbyggin gsvolum og funksjonskrav, herunder krav til universell utforming, leke-, ute- og oppholdspl asser og parkering. a. For områder langs vassdrag inntil 20 meter i bygge områder og 100 m i landbruks-, natur- og friluftsområder fra elvekant er det forbudt med til tak som nevnt i plan- og bygningslovens 1-6. Dett e gjelder også midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg. b. Der ikke annet framgår av de enkelte delområder fø lger byggegrenser normene nedfelt i sektorlovgivning for eiendomsgrenser, kommunal veg, fylkesveg/riksveg og kraftlinjer/høyspenttrase. c. Leke- og uteoppholdsareal skal vises for all ny ut bygging (bolig/fritid)og vesentlig utvidelse av eksisterende. d. Universell utforming og tilgjengelighet for alle s kal gjennomføres i alle offentlige bygg og for leke -, ute- og oppholdsarealer, som er åpent for allmenn tilgang. e. Der det ikke er plankrav kan likevel kommunen krev e utarbeidet situasjonsplaner som viser nye atkomst, leke- og uteoppholdsarealer, søppelstativ, parkering m.m. 1.6 Natur og miljø, jf. Pbl nr. 6 Det kan stilles krav til miljøkvalitet, estetikk, n atur, landskap og grønnstruktur Naturmangfold Prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 skal l egges til grunn ved all saksbehandling Friluftsliv Eksisterende naturlige stier eller gjennomgangsveie r skal ikke stenges uten at fullgod erstatning foreligger. Nye tiltak i eksisterendeller fremtid ige byggeområder skal vurdere tilgang til friluftsområder som har til hensikt å fremme folkeh else. Slike tiltak kan for eksempel være anlegg av stier, lekeplass, utsetting av benker eller lignend e Kantvegetasjon Kantvegetasjon langs vann og vassdrag skal oppretth oldes for a reduserer avrenning og erosjon. 5 Bestemmelser og retningslinjer vedtatt i kommunes tyret

192 Vegetasjonsbelte skal være på minimum 20 meter Landskap Ny bebyggelse skal underordne seg landskapet på en slik mate at det ikke bryter med horisontlinjer (ås profiler, bakkekanter) eller kommer i konflikt med andre markerte landskapstrekk, samt ha en helhetlig form-, farge og volumoppbygging Støy-, luft-, og vannkvalitet Tiltak i nye eller eksisterende byggeområder skal i kke redusere luft- eller vannkvalitet og ligge innenfor støygrenser i henhold til T Hensyn til eksisterende bygninger og kulturmiljø, jf. Pbl nr. 7 Sefrakregistrerte bygninger og andre bygninger som anses å ha kvaliteter som ønskes opprettholdt, må hensyn tas særskilt. Kulturmiljøet rundt Budal k irke har identitetsskapendeffekt og tiltak som ikke fremmer formålet, tillates ikke. 1.8 Forhold som skal belyses i videre reguleringsarb eid, jf. Pbl nr Hensyn til miljøoppfølging og overvåking Som en oppfølging av Vanndirektivet for vannregion Gaula, er det forbudt å iverksette tiltak i sidevassdragene som kan forverre tilstanden for hov edvassdraget Parkeringsbestemmelser - For utforming av permanente parkeringsplasser ska l Statens Vegvesen Håndbok om «veg og gateutforming» legges til grunn. - Arealkrav per biloppstillingsplass: parkering for bindelse med småhusbebyggelse og carport/garasjer skal være minst 18 m². - For offentlige bygg, næringsbygg og forsamlingslo kaler skal minst 10 % (minimum 2) av parkeringsplassene utformes for, og reserveres beve gelseshemmede. Plassen skal lokaliseres nærmest mulig hovedinngang. - For større utbyggingsprosjekter kan kommunen krev e parkering under bakken. Det kreves parkeringsplasser i samsvar med tabellen under: Formål Bil (min) Per Bolig* Kontor- og forretning 2,0 100 m² BRA Industri/lager 1,0 100 m² BRA Forsamlings-/konferanselokaler 10,0 100 m² BRA Hotell/overnattingssteder 0,8 gjesterom Serveringssteder 7,0 100 m² BRA Barnehager** 0,5 årsverk Skole 0,5 årsverk Bo- og dagsenter 0,5 årsverk Øvrig virksomhet 1,0 årsverk *For parkeringskrav for bil (bolig) se fortetting ( 1.8.3) ** Etablering av parkeringsplasser skal ta hensyn til hente- og bringeproblematikk. Ved evt. utvidelse av tjenestetilbud skal det utarbeides en plan for h vordan dette skal løses. 6 Bestemmelser og retningslinjer vedtatt i kommunes tyret

193 1.8.3 Fortetting a. Med fortetting i boligområder og områder avsatt til kombinert formål, menes økt antall boenheter innenfor allerede utbygde områder som fører til høy ere arealutnyttelse. Med vesentlig fortetting menes her 4 boenheter eller mer. Det forutsettes at fortettingen ikke skal medføre u lemper for omkringliggende bebyggelse, spesielt i forhold til sol-/skyggeforhold og utsikt. Med fortetting i sentrumsområder (sentrumsformål)/n æringsområder menes økt næringsvirksomhet i eksisterendeller nye bygg. Mindre utbygging av ek sisterende forhold som påbygg/tilbygg/ garasjer o.l. tillates og regnes ikke som vesentlig fortetti ng. b. Ønsket fortetting og valgt løsning skal grunngis og bygge på en vurdering av fortettingspotensialet til tomten/området sett i forhold til omkringliggen de bebyggelse, områdets karakter, tilgang til grønt - og lekeområder, atkomstforhold og trafikksikkerhet. Vurderingene skal dokumenteres og følge saken. c. Soner Sone Boligtype Byggehøyde Utnyttingsgrad inntil* A Sentrumsformål Maks 3 etg. 45 % BYA, men Blokk/leiligheter minst 4 Forretning/næring boenheter per sareal i første daa. B etasje Småhusbebyggels e, kjede, rekke, flermanns bolig, tunstruktur Maks 3. etg, inkludert kjeller/sokke lløsning og loft Min.MUA pr. boenhet* 40 m² hvorav min.50 % i felles løsning 40 % BYA 50 m². hvorav min 25 m²i felleløsning med 4 eller flere boenheter Parkering skrav bil 1,5 inkl. gjest, fellesløsni ng 1,5+0,5 gjest, fortrinnsvi s i fellesløsni ng Avfallsløsning Felles nedgravd Felles samlepunkt, nedgravd skal vurderes. Frittstående private dunker tillates ikke. C Enebolig/2- mannsbolig 30 % BYA 300 m²+ 50 m² pr. utleieenhet 2+1 gjest, +1 pr. utleieenhet Private dunker *% BYA= tillatt bebygd areal etter TEK/grad av utny tting, angir i % hvor stor del av tomten som bebygges. Inkluderer parkering. ** Krav til minimum uteareal er overstyrende for BY A. c. Definisjon av boligformer: - Hybel er ikke en selvstendig boenhet. Den deler funksjone r som kjøkken og /eller bad med en primærleilighet. - Hybelleilighet er en selvstendig boenhet som har alle nødvendige b oligfunksjoner. Egen boenhet knytter seg i denne sammenhengen hovedsakelig til s elvstendige boenheter adskilt fra eventuell primærenhet, eller hybel som de en del av hybelhus. - For andre boligformer se TEK Hensynet til barn og unge Hensynetil barn og unges oppvekstvilkar skal vurd eres i alle plansaker Folkehelse Folkehelsehensyn skal vurderes i alle plansaker, he runder også trafikksikkerhet. Retningslinje fortetting: den 5. boenheten utløser reguleringsplan. 7 Bestemmelser og retningslinjer vedtatt i kommunes tyret

194 2 BESTEMMELSER TIL DE ENKELTE AREALBRUKSFORMÅLENE JF. PBL OG Bebyggelse og anlegg 11-7 nr Boligbebyggelse I boligområder med gjeldende reguleringsplan skal utn yttingsgraden og byggehøyder ved bygge- og anleggstiltak være i samsvar med bestemmelsene til omsøkte områdes reguleringsplan. I eksisterende boligområder som er uregulert tillat es maks % BYA= 30 og maks mønehøyde 9 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Parkering skal inngå i beregning av bebygd areal. For nye og vesentlig fortetting av eksisterende - r egulerte og uregulerte - boligområder kreves detaljregulering. Unntak: Gjenoppbygging etter brann eller naturskade kan skje uten hensyn til soneforhold. B1, B2 sone C Uregulerte områder. Vesentlig frittliggende eneboli ger. Det tillates utvidelser i form av bileilighet/hybel innenfor tillatt bebygd areal. B3, B4, B5, B6, B7- Sone B Det tillates fortetting til bolig jfr. Soner Deler av B3 omfattes av fritidsbebyggelse. Det till ates fortetting til bolig jfr Bestemmelser og retningslinjer vedtatt i kommunes tyret

195 2.1.2 Fritidsbebyggelse I områder for fritidsbebyggelse med gjeldende regul eringsplan skal utnyttingsgrad og byggehøyder ved bygge- og anleggstiltak være i samsvar med best emmelsene til omsøkte områdes reguleringsplan. I eksisterende områder for fritidsbebyggelse tillat es totalt BYA = 200 m². Parkering skal inngå i beregningen av bebygd areal. Tomtestørrelse skal to talt ikke overstige 1 daa. F1 Eksisterende uregulerte områder med vesentlig frittliggende fritidsboliger. Det tillates kun1bruksenhet innenfor eksisterende tomteavgrensin g Sentrumsformål Sentrumsformål innebærer kombinasjon av næring (her under servering) detaljhandel, tjenesteyting, møteplasser/grønnstruktur og bolig. Det tillates ik ke rene boligkomplekser. For nye og vesentlig fortetting av eksisterende (re gulerte og uregulerte) områder kreves detaljregulering. Framtidig sentrumsformål a Virksomheter I sentrumsområdene (SE F1- SE F4) skal det legges t il rette for lokalisering av bolig, detaljhandel og offentlig/privat kontor -service og tjenesteyting. SE F1 Bebygd område. Det er krav om detaljreguler ing som skal ivareta kombinert formål bolig/forretning/kontor. SE F2 Bebygd område. Det er krav om detaljreguler ing som skal ivareta kombinert formål bolig/forretning/kontor. SE F3 Bebygd område. Det er krav om detaljreguler ing som skal ivareta kombinert formål bolig/forretning/kontor. Det tillates oppsetting av en stk forstørret budal stol med maks høyde på 4m, uten krav om detaljregulering. SE F4 Bebygd område. Det er krav om detaljreguler ing som skal ivareta kombinert formål bolig/forretning/kontor/tjenesteyting/servering. b Adkomst For SE F3 og SE F4 skal det etableres felles ad komst i tomtegrense mellom gbnr 181/1, 181/36 og 181/ Offentlig eller privat tjenesteyting Områdene tillates brukt til tjenesteyting, offentli g eller privat virksomhet, så som skole /barnehage/brannstasjon/sykehjem/bo- og dagsenter/o msorgsleiligheter/fysioterapeut m.m. Alle områder avsatt til tjenesteyting, skal ikke brukes/ utvikles eller kombineres med andre formål. Eksisterende bebyggelse OTj1 Budal bo og dagsenter samt Gauldal brann og redning avdeling Budal OTj2 Budal skole og barnehage 9 Bestemmelser og retningslinjer vedtatt i kommunes tyret

196 For nye og vesentlig fortetting av eksisterende r egulerte og uregulerte områder, kreves detaljregulering. Det skal i den forbindelse også u tarbeides utomhusplan, som viser opparbeiding av lekeareal, terrengarbeider, grønne belter og parker ingsplasser med beplantning m.m. Grad av utnytting inntil BYA=50 % Næringsbebyggelse/næringsvirksomhet Alle områder med formål næringsbebyggelse kan utvik les i kombinasjon med kontor/lager. Det tillates ikke besøksintensivirksomhet (dagligvare/tekstil/ helse osv.). For nye og vesentlig fortetting av eksisterende (re gulerte og uregulerte) næringsområder kreves det detaljregulering. Eksisterende næringsområde AN1 - Verkjesmyra Framtidig næringsområde AN- F1 - Areal for framtidig næringsvirksomhet. Avs ettes til industri, håndverk og lagervirksomheti tillegg til kontor som er bebyggelse som nyttes til administrasjon, merkantil service- og tjenesteytin g, konsulentbedrifter o.l. samt hotell og bevertning. Næringsbebyggelse omfatter ikke forretning og tjenesteyting (offentlig). AN- F2. AN-F1 utvikles og bygges ut før AN-F2. Area l for framtidig næringsvirksomhet. Avsettes til industri, håndverk og lagervirksomheti tillegg til kontor som er bebyggelse som nyttes til administrasjon, merkantil service- og tjenesteyting, konsulentbedrifter o.l. samt hotell og bevertning. Næringsbebyggelse omfatter ikke forretning og tjene steyting (offentlig). Grad av utnytting og byggehøyder Det skal legges til grunn en høy grad av utnytting med maks BRA = 50 %. Gesimshøyden, som måles fra gjennomsnittlig terreng nivå til skjæring mellom vegg- og takflate, skal ikke overstige 12 m og maks mønehøyd er 15 m Idrettsanlegg Innenfor områdene tillates nødvendig bebyggelse for drift av anleggene. ID1 Krigsvoll skytebane (uregulert område). ID2 Idrettsanlegg i Enodd sentrum (uregulert område ). ID3 Idrettsanlegg skiarena med skiskytterstadion. Tiltak i forbindelse med skytebanene skal ligge inn enfor støygrenser i henhold til T Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anle gg Anlegg for eksisterende kommunalteknisk infrastrukt ur. ABA1 Renseanlegg ved sentrum ABA2 Vannreservoar for brann ABA3 Kloakkpumpestasjon ABA4 - Hovedvannkilde ABA5 Høydebasseng ABA6 Reservevann(brønn) 10 Bestemmelser og retningslinjer vedtatt i kommune styret

197 2.1.8 Grav og urnelund GU1- Budal kirke og kirkegård. Det kreves utomhuspl an for GU1 som viser maksimal utnyttelse når nytt areal tas i bruk Kombinert bebyggelse og anlegg (bolig/fritid) I område med gjeldende reguleringsplan skal utnytti ngsgraden og byggehøyder ved bygge- og anleggstiltak være i tråd med bestemmelsene i omsøk te områdes reguleringsplan. For nye og vesentlig fortetting av eksisterende - r egulerte og uregulerte områder for bolig/fritid kreves detaljregulering. For øvrig gjelder de gener elle prinsippene for eksisterende bebyggels e. For bolig legges det opp til utvikling i tråd med s one c jfr Det tillates kun 1 bruksenhet for fritidsbebyggelse. Eksisterende KBA1 Gjeldende reguleringsplan ID (Enodd boligfelt sør) Fremtidig KBA F1- Skal forbeholdes frittliggende eneboliger /fritidsboliger. Det skal være en prosentvis fordeling på henholdsvis 60/40 for bolig/fritidsbol ig. KBA F2. KBA F1 skal utbygges før KBA F2. KBA F2 skal forbeholdes frittliggende eneboliger/fritidsboliger. Det skal være en prosent vis fordeling på henholdsvis 40/60 for bolig/fritidsbolig. 2.2 Samferdsel og infrastruktur 11-7 nr. 2 For nye arealer og vesentlig utvidelser/utvikling i nnenfor disse arealene kreves detaljregulering Hovedvegnett V1- avsatt til fylkesveg Kollektivknutepunkt K1- avsatt til kollektivknutepunkt. Arealet er avsa tt til rundkjøring for buss og holdeplass for av- o g påstigning for skolelever Parkering Eksisterende P1 0,5 daa er forbeholdt parkering kirke (ca. 24 biler). P2 1,6 daa er forbeholdt parkering for kunder ved Coop (ca. 40 biler). Parkeringsarealet skal opparbeides i tråd med avsatt arealformål. Dette sk al skje gjennom en utbyggingsavtale med kommunen. Dagens adkomst til Coop stenges og det et ableres ny adkomst i tomtegrense mellom gbnr 181/1, 181/36 og 181/5 til følgende arealer: SE-F3, SE-F4 og OTj1. Universell utforming ivaretas ved at parkering foran Coop videreføres. P3 3,3 daa er forbeholdt parkering idrettsanlegg samt parkering for Budal oppveksts ansatte og andre besøkende til Budal (ca. 96 biler). Parkeringsareal et opparbeides i tråd med arealformålet. Dette skal skje gjennom en utbyggingsavtale med kommunen. P4 1,6 daa forbeholdt parkering for idrettsanlegg (ID3) (ca. 55 biler). 11 Bestemmelser og retningslinjer vedtatt i kommune styret

198 Fremtidig P-F1 1,4 daa forbeholdes parkering kirke (ca. 40. biler) Gang- og sykkelveg (myke trafikanter) GS1-Etablert gang- og sykkelvei forlenges fra avslu tning ved skole/barnehage til etablert kollektivknutepunkt. Veien må flyttes noe østover forbi skolegård. Dette ivaretas gjennom detaljregulering. Eksisterende turstier og g/s-veger skal ivaretas. Se rekkefølgebestemmelser. 2.3 Grønnstruktur 11-7 nr Grønnstruktur G1- G2 (går ut) - Grønnstrukturene i planen skal i størst mulig gr ad være uberørt, men vanlig skogskjøtsel og uttak av ved for vedproduksjon till ates. Enkel tilrettelegging som fremmer allmenn ferdsel og øker friluftslivet er tillatt Park GP - Det tillates etablering av informasjonstavle o g sitteplasser i tillegg til grønne strukturer i pa rken. 2.4 Landbruks-, natur og frilufts formål, samt reind rift 11-7 nr LNF(R)-areal for nødvendig tiltak for landbru k og reindrift og gårdsdrift tilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag I LNF (R)tillates nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag og avkastningsevne. Tiltak nevnt under PBL 1-6, blant annet fradeling, bruksendring, oppføring av bygninger eller anlegg, som ikke er knyttet til dette formålet er i kke tillatt Område for fremtidig spredt fritidsbebyggelse (SF F1) 1. Innenfor område for spredt fritidsbebyggelse (SF-F1) kan det tillates inntil 15 nye fritidsboliger. De t tillates kun 1 bruksenhet per tomt. 2. Tomtestørrelsen skal totalt ikke overstige 1 daa. 3. Fritidseiendommer kan bebygges med totalt BYA= 200 m². Parkering skal inngå i beregningen av bebygd areal. 4. Tomten skal være sikret adkomst og parkering før utbygging settes i gang. Adkomst skal skje via forlengelse av eksisterende vei (B5). Ved fremførin g av vei skal det legges ledning for kloakk dimensjonert for inntil 15 fritidsboliger. 5. Anleggs- og byggearbeider skal utføres slik at e ksisterende terreng- og vegetasjon vernes/revegeteres. 6. Ny bebyggels eller adkomst til bebyggelse skal ikke ligge på dyrket mark, komme i konflikt med verdifullt kulturlandskap eller naturmangfold av na sjonal eller regional verdi. Fritidsbebyggelsen ska l ikke avskjære eksisterende turstier. Ved plassering av bygninger skal det tas hensyn til terrenget sli k at en unngår skjemmende skjæringer eller fyllinger. 12 Bestemmelser og retningslinjer vedtatt i kommune styret

199 For LNF (R) formålet vises det til Landbruk Pluss f or vurdering av tiltak som inngår i formålet. 2.5 Bruk og vern av sjø- og vassdrag 11-7 nr. 6 Innenfor dette formålet inntil 50 meter fra vassdra gskanten på ENA og BUA er det ikke tillatt med tiltak nevnt under PBL 1-6, herunder fradeling, b ruksendring, oppføring av bygninger eller anlegg. Mindre tiltak som fremmer vassdragsmiljøets kvalite ter er tillatt, men må omsøkes avhengig av type tiltak. Det kreves detaljplan for vesentlige tiltak eller d er det skal utvikles nærmere organisert ferdsel ell er aktivitet knyttet til elve - områdene. 3 HENSYNSSONER For å øke lesbarheten er kun de viktigste hensynsso nene vist i plankartet. Det er ikke utarbeidetemakart, men oppdaterte hensyn kan finn es i flere kartløsninger, blant annet: atlas.nve.no, skogoglandskap.no. 3.1 Sikrings-, støy- og faresoner 11-8 a Skredfare Det skal tas særskilt hensyn til alle tiltak innenf or områder som omfattes av aktsomhetskartene (skrednett) som viser mulige stein-, jord- og snøsk redfare. Mindre tiltak som ikke omfatter døgnopphold og/eller hvor minimale materielle verdi er er berørt kan tillates. For alle andre tiltak ka n kommunen kreve særskilt dokumentasjon på sikkerhets vurdering med avbøtende tiltak Område for drikkevannsforsyning Vannkilde og tilsigsområdene skal sikre drikkevanns forsyningen til Enodd. Det er ikke tillatt med tiltak nevnt under PBL 1-6, herunder fradeling, b ruksendring, oppføring av bygninger eller anlegg eller annet virksomhet som reduserer drikkevannsfor syningen Skytebane I områder avsatt med faresone skytebane, Krigsvoll og skiskytterstadion idrettsanlegg, skal det ikke iverksettes tiltak som kan komme i konflikt med vir ksomheten, med hensyn til støy, fare og sikkerhet. Eventuelle tiltak må utredes i forhold til eventuel le konflikter. 3.2 Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur eller bevaring naturmiljø eller kulturm iljø 11-8 c) Kulturmiljø Innenfor område angitt som hensynssone bevaring kul turmiljø (H570). (se avgrensing hensynssone) skal det tas særskilt h ensyn til kulturmiljøets kvaliteter. Tiltak som forringer identiteten av bygningene eller miljøet d e omgis av, tillates ikke. Tiltak som fremmer identiteten til Enodd og Budal tillates etter søkna d. 13 Bestemmelser og retningslinjer vedtatt i kommune styret Ubebygde uregulerte byggeområder i planen ligger ut enfor aktsomhets omrader for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred. Aktsomhets områd er er a å betrakte som hensynssoner for skredfare og må utredes før ny bebyggelse på allere de bebygd eiendom eller eiendom i LNF(R)- omrader

200 3.2.3 Grønnstruktur Innenfor område angitt som bevaring grønnstruktur m å det tas hensyn til etablert gapahuk og turmål. Tiltak som forringer området tillates ikke. Tiltak som fremmer området i forhold til folkehelse, barn og unge og ellers som turmål tillates etter søknad. 4 OPPHEVING AV REGULERINGSPLANER Reguleringsplaner som foreslåes utgått i sin helhet : Reguleringsplan for boligområde i Budal p å eiendommen Enodd gbnr. 181/ Reguleringsplan for Enodd boligfelt Reguleringsendring for Enodd boligfelt Reguleringsplan som fortsatt skal gjelde i sin helh et: Enodd boligfelt sør 14 Bestemmelser og retningslinjer vedtatt i kommune styret

201 Kommunedelplan Enodd Midtre Gauldal kommune PLANBESKRIVELSE Vedtatt i Kommunestyret

202 INNH OLD 1 I N N LED NI N G Bakgrunn for planarbeidet Organisering Planprosess Krav om Konsekvensutredning Medvirkning PLAN STATU S OG RAM M EBETI N GELSER Nasjonale føringer Regionale føringer Kommuneplanensamfunnsdel Gjeldende planstatus BESKRI VE LSE AV PLAN OM RÅDET, E KSI STEREN DE FORH OLD Beliggenhet og avgrensing av planområdet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Stedets karakter Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier/naturmangfold Grønnstruktur, rekreasjonsområder, uteområder Trafikkforhold Barns interesser Sosial og teknisk infrastruktur Universell tilgjengelighet Grunnforhold Miljøfaglige forhold Næring Konsekvensutredning Risiko- og sårbarhetsforhold BESKRI VE LSE AV PLAN FORSLAGET Arealformål Bebyggelse og anlegg PBL 11-7 nr Boligbebyggelse (1110) Fritidsbebyggelse (1120) Kombinert bebyggelse og anlegg bolig/fritid (1800) Sentrumsformål (1130) Offentlig eller privat tjenesteyting (1160) Råstoffutvinning (1200) Næringsbebyggelse (1300) Idrettsanlegg (1400) Andre typer bebyggelse og anlegg (1500) Samferdsel og teknisk infrastruktur, PBL nr Veg (1122 og 1125) Gang- og sykkelveg (1130) Turveg/Tur drag (1140) Kollektivknutepunkt (2070) Parkering (2080) Grønnstruktur, PBL nr Planbeskrivelse revidert vedtatt i k ommunestyret

203 4.4.1 Grønnstruktur (3000) Park (3050) landbruks-, natur og frilufts formål samt reind rift, PBL nr LN F(R)-område for nødvendige tiltak for landb ruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsbebyggelse basert på gårdens ressursgrunnlag (5100) Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende vassdrag med tilhørende strandsone, PBL nr Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørend e strandsone (6001) H EN SYN SSON ER Sikrings- støy og faresoner, PBL boksta v a Drikkevann (120) Ras- og skredfare (310) Flomfare (320) Skytebane (360) Sone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevarin g av naturmiljø eller kulturmiljø med angivelse av in teresse, PBL bokstav c Bevaring kulturmiljø (570) H OVEDPRI N SI PPE R FOR U TARBEI DE LSE AV KART Planbeskrivelse revidert vedtatt i k ommunestyret

204 1 INNLEDNING Bestemmelsene om kommunal planlegging er hjemlet i Plan og bygningsloven av 27. juni 2008, kap.11. En samlet kommuneplan består av en samfunns del med handlingsdel og en arealdel. Denne rulleringen gjelder kun kommunedelplan Enodd. Kommuneplanensamfunnsdel (2015) og kommuneplanens arealdel (2010) legger overordna før inger for kommunedelplan Enodd innen ulike tema. Kommunedelplan Enodd er et «verktøy» for å gjennomf øre gjeldende føringer i kommuneplanensamfunnsdel. Kommunedelplan Enodd skal angi hovedtrekkene for hv ordan arealene skal brukes og forvaltes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av a realene. Kommunedelplan Enodd består av arealkart, bestemmel ser og planbeskrivelse samt overordnet konsekvensutredning (KU) og risiko- og sårbarhetsan alyse. Endelig vedtatt arealkart med bestemmelser v il være juridisk bindende for innbyggere, kommunale-, regio nale og statlige myndigheter. 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Det er et politisk ønske om tilrettelegging og utvi kling i kommunens tettsteder. Eksisterende kommuned elplan for Enodd er fra 2002 og er lite relevant for fremt idig utvikling. Hensikten med revisjonen er å tilrettelegge for fre mtidig utvikling av bolig, næring, nødvendig tjenes teyting mm. Revisjonen skal fastsette nye rammer for detaljplan legging, arealutnyttelse og fortetting slik at den blir et godt og effektivt verktøy for fremtiden. Plandokumentet ska l derfor være fleksibelt, samtidig som den plantekn isk tilpasses plan- og bygningsloven. 1.2 Organisering Utvalg for Næring-, plan og miljø (NPM) ansvaret fo r planprosesser og planer som krever behandling ett er planog bygningsloven. NPM er derfor styringsgruppe for arbeidet med kommunedelplan og har ansvaret for framdrift og plansamarbeid. Det har vært etablert en egne arbeidsgruppe for arb eidet. Arbeidsgruppa har jevnlig framlagt saker til styringsgruppa for orientering og drøfting av aktue lle problemstillinger. Arbeidsgruppen har bestått av: Hubertina Doeven Enhetsleder Håvard Kvernmo Planlegger Siri Solem Prosjektleder/kommuneplanlegger Kommunedelplan Enodd er en overordnet plan hvor end elig vedtak fattes i kommunestyret. 4 Planbeskrivelse revidert vedtatt i k ommunestyret

205 1.3 Planprosess Utvalg for NPM vedtok å sende forslag til planprogr am for kommunedelplan Enodd på høring og utlegging til offentlig ettersyn i perioden Igangsetting av kommunedelplanarbeidet er varslet o g kunngjort i henholdsvis Gauldalsposten og Trønder bladet henholdsvis og samtidig som at pl anmaterialet har vært tilgjengelig på kommunens net tsider Regionale myndigheter, råd- og utvalg s amt interne mottakere ble varslet per brev datert Planprogrammet ble fastsatt i NPM utvalget den 23. mars 2015 (Sak 23/15). Alle innspill mottatt i løpet av prosessen er vurde rt og tatt videre i prosessen. 1.4 Krav om Konsekvensutredning Det er utarbeidet planprogram som beskriver behovet for konsekvensutredning og planprosess. Det er vis t til 10 utredningstema som skal konsekvens utredes ved utar beidelse av kommunedelplanen. Temaene omtales i planbeskrivelsen og konsekvensene av valgene er vur dert. Kjent informasjon, tidligere vurderinger og dokumentasjon av temaene er lagt til grunn. 1.5 Medvirkning Plan- og bygningslovens bestemmelse om medvirkning 5-1, pålegger kommunen å tilrettelegge for aktiv medvirkning. Rådmannen gjennomførte et arbeidsmøte i Budal Flerb rukshus den 9. april. Her ble representanter for gr upper, råd eller utvalg invitert spesielt. Det ble presise rt i informasjonsbrevet at møtet også var åpent for andre som ønsket å komme. Hensikten med møte var å få et innb likk i hva som rører seg i tettstedet. Det kom 13 innbyggere til dette møte. Det ble laget et eget opplegg for medvirkning av un gdomsskole elever den 23. april. Tiende klassinger ved Støren ungdomsskole ble oppdelt i grupper der de fi kk spørsmål om hjembygda med visualisering i kart. Det ble invitert til åpent folkemøte/arbeidsmøte de n 16. juni i Budal Flerbrukshus. Hensikten med møte var å få innspill på hvordan innbyggerne selv ser for seg en fremtidig utvikling av Enodd. Det kom 7 innbyggere til dette møte. Den 17. juni ble fagpersoner internt i organisasjon en invitert til møte for gjennomgang av fakta og fo rslag til planutkast. Følgende ble invitert: - Rådmann (deltok ikke) - Assisterende Rådmann (deltok ikke) - Rådgiver skole - Rådgiver barnehage - Folkehelsekoordinator - Enhetsleder eiendom- og kommunalteknisk - Representant for barn- og unge (v/enhetsleder helse - og familie (deltok ikke)) Utover dette er saken ved flere anledninger lagt fr em til diskusjon og orientering i styringsgruppa. 5 Planbeskrivelse revidert vedtatt i k ommunestyret

206 2 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 2.1Nasjonale føringer Nasjonale mål er nedfelt gjennom lover, retningslin jer, stortingsmeldinger og offentlige utredninger. Målene er konkretisert gjennom egne pl aner og veiledere. Eksempler på dette er bl.a. folkehelse, barn og unges interesser, areal- og transportplanlegging samt landbruk og matpolitikk. De nasjonale målene er tilgjengelige p å Regionale føringer Sør-Trøndelag fylkeskommune har mål om å bidra med økt bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig Trøndelag. Målet er nedfelt i Regional Planstrategi, vedtatt Regional strategi for arealbruk, vedtatt er retning sgivende arealpolitikk for fylkeskommunen. Dokumentet omfatter arealpolitiske prinsipper relat ert til by/tettsted, kystområder og innland/fjellområder. Strategien legger grunnlag fo r tidlig dialog om arealbruken for å gi raskere pla nprosesser og bidra til en mer langsiktig og forutsigbar areal forvaltning. For Enodd er prinsippene relatert til innland/fjellområderelevante: - Ivareta- og utvikle bolyst - Tilrettelegge for næringsutvikling basert på lokale ressurser - Bevare verdifulle fjellområder, kulturminner og kul turlandskap Midtre Gauldal er medlem i Trondheimsregionen og ko mmunen sluttet seg til retningslinjene i Interkommu nal arealplan for Trondheimsregionen i Planen er forpliktende for kommunene til å følge opp i sine kommuneplaner. 2.3 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanensamfunnsdel er vedtatt i kommunestyr et i mars 2015 og legger føringer for fremtidig utv ikling av kommunens tettsteder. Midtre Gauldal sin visjon er «Midtre Gauldal - kreativ og raus». Samfunnsdele n har fire fokusområder som skal bidra til å realisere vi sjonen og det er satt overordnete mål for disse tem aene: - Samfunn: økt fokus på samfunnssikkerhet og beredska p, forvalte naturressurser til beste for dagens og fremtidens generasjoner, økt fokus på folkehelse, h ensyn ta klima- og energi i all planlegging, tilrettelegge for boområder med mangfoldig bomiljø - Medarbeiderne: skape en vi kultur, dyktige og nyt enkende medarbeidere skaper trivsel på jobb - Økonomi: økonomien skal være robust og ressursene f orvaltes på en god måte I den grad det er mulig og/eller relevant er kommun eplanen tilrettelagt slik at målene skal nås. 2.4 Gjeldende planstatus I tråd med bestemmelsene i plandelen til plan og by gningsloven, har Kommunestyret vedtatt Kommunal planstrategi , der revisjon av ko mmunedelplan Enodd er en av de prioriterte planoppgavene. Gjeldende kommunedelplan Enodd ble vedtatt i kommun estyret og består av et plankart. Kartet viser nåværende og framtidig bebygd areal. Areal som vise s som hvite områder på kartet er avsatt til LNF-for målet (Landbruk, natur- og friluftsliv). Planformålene som er brukt i planen er bolig, erver v (næringsformål), fritidsbebyggelse, offentlig for mål, bolig/offentlig, friområde, idrettsområde, område f or råstoffutvinning og viktige ledd i kommunikasjonssystemet. I tillegg kommer areal avsa tt til veg, jernbane og annen infrastruktur. Det er ikke utarbeidet egne planbestemmelser til gj eldende kommunedelplan for Enodd. Generelle bestemm elser ligger i kommuneplanens arealdel Det er en rekke reguleringsplaner som er gjeldende innenfor planområdet. Det går frem av forslag til planbestemmelser hvilke reguleringsplaner som forts att skal gjelde og hvilke som vurderes opphevet. 6 Planbeskrivelse revidert vedtatt i k ommunestyret

207 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORH OLD 3.1 Beliggenhet og avgrensing av planområdet Budal, med bygdesenteret Enodd (ca. 500 moh.), er e tt av fire tettsteder i Midtre Gauldal. Budal er en sidedal til Gauldalen. Ved Enodd deler dalen seg der elva Ena ( renner gjennom Endalen) møter Bua nord for Budal ki rke. I østlig retning finner du Synnerdalen, som ofte bruk es som utgangspunkt for å komme inn i nasjonalparke n. Planområdet avgrenses i sør med Enodd boligfelt og skiarena. Enodd ligger ca. 30 km fra Støren og ca. 80 km fra Trondheim. Størrelsen på planområdet er 3490 daa. 3.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Dagens arealbruk er i hovedsak avsatt til formålene bolig, fritid, erverv, offentlig og idrett. Tilstø tende har arealbruk status som landbruk-, natur og friluftsom råder, der jordbruk og spredt bolig-, erverv og fritidsbebyggels er hovedformålet. 3.3 Stedets karakter Enodd er tettstedet i fjellbygda Budal med butikk, pub, salgssted for håndverk, flerbruks hus, skole, barnehage osv. Enodd ligger på en spiss odde, og nord for tet tstedet møtes to større elver Bua og Ena. Disse til sammen får navnet Bua, som videre renner ut i Gaula ved Kjelde n gård på Rognes. Enodd ligger omtrent midt i Budal en og det har nok i sin tid vært et naturlig møtepunkt fo r de som bor lenger inn i dalene. Enodd karakterise res i dag som «inngangen» til store, rike fjellområder, seter dalene og ikke minst Forollhogna Nasjonalpark. 3.4 Landskap Det er elvene Ena og Bua som preger landskapet i En odd og avgrenser området på Enodd. Elvene renner i bratte, bergfulle daler, og flommer har sjelden gjort skade på bebyggelse. Selve Enodd ligger åpent til på en odde. Landskapet for øvrig er preget av skogkledte lier/å ser og dyrkede områder. 3.5 Kulturminner og kulturmiljø Kartfesting av kulturminner ble sist utført omkring 1998 på Enodd og utover dette foreligger få regist reringer av kulturminner eller kulturmiljøer. I henhold til bygdeboka for Budal antas det at Buda len ikke var av de mest attraktive stedene for bose tting i Midtre Gauldal. Det spekuleres imidlertid om Budale n kan ha vært ei setergrend fra starten av. For øvr ig finnes det spor etter tjærebrenningsanlegg, teltboplass og kirkested innenfor planområdet. Av nyere kulturminner har vi Budal stavkirke som bl e bygd i Naturverdier/naturmangfold Gaula vassdraget har siden vedtak i Stortinget i 1996 vært vernet mot kraftutbygging. Vernet innbefatt er også sidebekker til Gaula, som betyr at disse vassdragen e også underleggesamme vurdering når det gjelder inngrep. Det er regsiterert en eldre lauvsuksesjon vest for Bua samt naturbeitemark øst for Budal kirke. Det er videre registrert gråspett i planområdet. Utover dette er det ingen kjente registreringer på naturmangfold. 3.7 Grønnstruktur, rekreasjonsområder, uteområder Skog- og krattområder, landbruksareal samt private- og offentlige grøntanlegg utgjør grønnstrukturen i Enodd. Uteområde for skole og barnehage, fotballbane, hopp bakke samt lysløype med skiskytterstadion er tilret telagt for idrett, lek og opphold. I tillegg er det stier til to gapahuker i nærområdet. Den gamle lysløypa ned m ot Enodd er ellers et attraktivt turområde for innbyggerne i og rundt sentrum. 7 Planbeskrivelse revidert vedtatt i k ommunestyret

208 3.8 Trafikkforhold Fylkesvei 631 fra Svardalskrysset går gjennom Enodd og ned til Kotsøy. Fylkesvei 622 går videre inn i Endalen og Storbudalen. Det er nylig bygd gang- og sykkelve i fra Budal skole til Enodd boligfelt ved lysløype. Enodd har trafikkstasjon for buss i sentrum. Det er først og fremst skolebusser og eventuelle turistbu sser som kjører til Enodd. Det er parkering ved idrettsanlegg i sentrum, ved C oop butikken og noe ved kirke. Med unntak av kirk as parkering er dette parkeringsplasser som er i priva t eie og som stilles til rådighet. Det har kommet s terke signaler på at det ikke er nok parkeringsplasser i Enodd. 3.9 Barns interesser Uteområde for skole og barnehage, fotballbane, hopp bakke samt lysløype med skiskytterstadion er tilret telagt for barns lek og opphold 3.10 Sosial og teknisk infrastruktur Befolkning Per 2015 bor det ca. 500 (497) innbyggere i Budal. Mens befolkningsutviklingen i Midtre Gauldal i peri oden har hatt en prosentvis økning med 9 %, ha r det i tilsvarende periode i Budal vært en økning på 2 %. Antallet innbyggere holder s eg derfor relativt stabilt. Det har så vidt vært e t fødselsoverskudd (1+) i samme periode. Befolkningsprognosene for planperioden ( ) viser at det i Budal vil bli en vekst på (24 person er) og at aldersgruppen (90+)vil ha prosentvis høyest andel a v veksten i planperioden. Antallet personer øker me st i gruppen med 8 personer. Oppvekst Budal barnehage har per i dag 19 barn og har fremti dig kapasitetil å ta inn over dobbelt så mange ba rn som i dag. Skole Per 2015 er det 48 elever på Budal skole og skoleby gget har plass til ca. 100 elever. Skolen er nyreno vert (2012/2013) og det er tilrettelagt nytt uteområde i Idrettsplass og lysløypeanlegg ligger i umid delbar nærhet. Skolen har SFO tilbud for 13 elever inneværende å r. Tilbudet er åpent i skoleåret, og i høst- og vinterferieukene. Pleie- og omsorg Budal bo- og dagsenter har 6 leiligheter uten fast bemanning. I tillegg er det en institusjonsplass he r, men denne overføres til Midtre Gauldal sykehjem i løpet av Det ligger ingen føringer i pleie- og omsorgspl anen på at det skal bygges flere pleie- og omsorgsplasser i Bu dal, men Kommunestyrevedtak fra og sier at per tiden ubrukte leiligheter i 2. etasje ved Bu dal bo- og dagsenter skal opprustes i 2015 til plei e- og omsorgsformål. Det er her trolig snakk om 3 leilig heter i 2. etasje. Det antatt økte behovet for boenheter fra 2025 vil ut i fra politiske signaler per i dag, imøtekommes med bygging på Støren. Det vil derfor ikke være behov for utvid else av areal til formålet. Kirke/annen trosutøvelse Det er per i dag liten tradisjon for urnenedsettels er i Budal. Bruttoareal per kistegrav er satt 12 m2 og 4 m2 per urnegrav. Det beregnes 4 urnegraver per kistegrav. Per 2014 er det ca. 100 kistegraver ledig. I henho ld til prognoser skal det dø 65 personer i planperioden. Med bakgrunn i dette vil det ikke være behov for ut videlse av areal til formålet. Teknisk infrastruktur Avløpsledning ligger mellom Enodd sentrum og Enodd boligfelt, der det er etablert en pumpestasjon med forbindelse til et nytt renseanlegg vest for Enodd. Det er god kapasitet på anlegget. 8 Planbeskrivelse revidert vedtatt i k ommunestyret

209 Enodd vannverk er privat og består av hovedvannkild e, reservevannkilde og høydebasseng. Hovedvannkilde n er reservevannkilden er grunnvann. Reservevannkilden k obles på i januar/februar da det blir for lite vann i hovedvannkilden Universell tilgjengelighet Nasjonal statistikk viser at 5 7 % av dagens bygn ingsmasse er godt tilgjengelig for personer med ned satt funksjonsevne. Status for Enodd er lite kjent Grunnforhold Marin grense i planområdet ligger på 198 moh., og d et er ikke kjente forekomster av marin leire i Buda l. Grunnforholdene i Enodd består først og fremst av b reelvavsetning og morene av ulik mektighet. Aktsomhetskart for snøskred viser at det foreligger utløsningsområde og utløpsområde i områdene ned mo t elvene Bua og Ena Miljøfaglige forhold Det foreligger ingen registreringer på forurenset g runn i området. Enodd ligger ca. 500 meter over havet og vekstseson gen er relativt kort Næring Industribransjen i Midtre Gauldal er en bransje i v ekst og da i hovedsak på Støren. Dette skyldes førs t og fremst noen få store aktører i kommunen (Norsk Kylling, St øren Treindustri, Kjelstad Trelast og Lillerønning Snekkerfabrikk (Kotsøy)). Bransjen har den største andelen av verdiskapning i kommunen med 43,5 % av omsetningen og 50 % av resultatet. De offentlige in stitusjoner satt til side står industribransjen for 30 % av ansettelsene i kommunen. Skogbruk Nærområdene til Enodd har skogområder som er aktivt drevet. Infrastrukturen som skogbruket er avhengig av, sammenfaller stort sett med adkomsten til boliger, nærings- og idrettsformål. De samme utmarksområdene viktige som nærfriluftsomr åder for innbyggerne. Landbruk Det er aktiv landbruksdrift med husdyrhold på Enodd, med melkeproduksjon og kjøttproduksjon på storfe. I tillegg er det husdyrhold med sau i nærområdet. Dyr kamarka er fra lettdrevet til mindre lettdrevet, og ligger inntil boligbebyggelse flere steder. Jordbruksareal ene har ikke den beste arronderingen til driftsenhe tene, da gårdene på Enodd og andre steder i Budal har dyrkam ark på begge sider av sentrum. Dette gjør at det fo regår transport av husdyrgjødsel, og silofòr gjennom sent rum. Næringslivet i Budal består videre av handel, regns kapskontoret Bjørkan AS (14-15 ansatte), Hov regnsk ap og kontortjenester (ca. 4 ansatte). Det finnes også no en bedrifter innen sagbruk og tradisjonslaft. En an nen stor arbeidsplass i Budal er Nordmoen botiltak, et tilta k for domfelte som prøveløslates fra forvaring. Det er per i dag 13 årsverk knyttet til botiltaket. Det foreligger noe grus- og steinforekomster i mass etaket på Enodd. Det er ikke kjent hvor mye som er igjen av denne ressursen Konsekvensutredning Konsekvensutredningen skal beskrive virkninger for nye tiltak. Følgende tema skal utredes innen Miljø: landbruk, naturmangfold, kulturminner og kulturmil jø, landskap, forurensing og støy, energi og klima. Samfunn: barn og unges oppvekstsvilkår, folkehelse, infrast ruktur, samfunnssikkerhet, offentlig tjenesteyting 9 Planbeskrivelse revidert vedtatt i k ommunestyret

210 3.16 Risiko- og sårbarhetsforhold Aktuelle tema for Enodd er flom, flomveier og overv ann, jordskred, snøskred og forurensing av drikkeva nn. Viser til ROS analyse for planområdet samt kommun ens overordnete ROS analyse. 10 Planbeskrivelse revidert vedtatt i kommunestyret

211 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Arealformål Plankartet viser arealformålene som regulerer hva d e ulike områdene kan brukes til. For enkelte areale r er det i tillegg vist hensynssoner hvor spesielle hensyn ska l ivaretas. Arealformålene skiller mellom eksistere nde og framtidige områder. De eksisterender en viderefør ing fra planer som er vedtatt tidligere og er vist med en lys fargenyanse. Framtidig arealbruk er vist med en mør kere fargenyanse. Planforslaget gjenspeiler samfunnsdelensatsing på tilrettelegging for attraktive områder for bolig- og fritid samt tilrettelegging for næringsutvikling samt innbygger nes ønsker om utvikling. Landbruksjorda er skjermet for utbygging ved at den er vist til LNF(R)-formål. Plankartet er framstilt med bakgrunn i Statens kart verks SOSI-standard. SOSI er forkortelsen for Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon. H vert arealformål og hver hensynssone har en egen SOSI-kode. Tabell 1 viser arealformål o g hensynssoner som er benyttet i plankartet: Tabell 1 Arealformål og hensynssoner vist i plankar tet Formål SOSI kode Nåværende Fremtidig Boligbebyggelse 1110 Fritidsbebyggelse 1120 Kombinert bebyggelse og anlegg 1800 Sentrumsformål 1130 Offentlig eller privat tjenesteyting 1160 Næringsbebyggelse 1300 Idrettsanlegg 1400 Andre typer nærmere angitt bebyggelse 1500 Grav- og urnelund 1700 Kollektivknutepunkt 2070 Parkering 2080 Grønnstruktur 3001 Park 3050 LNF (R) 5100 LNF(R) for spredt fritidsbebyggelse 5220 Bruk og vern av sjø og vassdrag Planbeskrivelse revidert vedtatt i kommunestyret

212 4.2 Bebyggelse og anlegg PBL 11-7 nr. 1 Formålet brukes for å fastlegge arealene hvor bebyg gelse eller anlegg av forskjellig slag tillates og er det dominerende innholdet i arealbruken. I praksis vil hovedformålet være presisert med et underformål som for eksempel boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentru msformål osv. Fritidsinnbyggern er viktige for nærings- og servi ce tilbudet i kommunen, og Midtre Gauldal har ikke hatt en tydelig strategi for fritidsbebyggelse. Etablert be byggelse ligger ofte spredt, og inn mot seterdalene/fjellområdene. For å etablere mer aktiv itet i Budal er det en fremtidig strategi å tilrett elegge for mer utbygging i Enodd (og ellers i kommunens tettsteder ). Enodd er en åpningsportil store fjellområder o g et meget godt utgangspunkt for utøvelse av friluftsliv. Det har vært tradisjon for kombinert formål bolig/friti d. Selv om fritidsboliger først og fremst brukes i helger/feri er er dette med å skape aktivitet/liv i sentrum av Enodd. Det er ønskelig at en slik kombinasjon videreføres som kon sept fremover (utenfor sentrum). Ved vurdering av fremtidige utbyggingsområder fø lgende kriterier lagt til grunn: - Områder med dyrka mark og innmarksbeite skal så lan gt som mulig ikke bygges ned. - Ny bebyggelse bør legges i områder der det er kapas itet på eksisterende infrastruktur. - Kjente kulturminner og kulturmiljøer skal så langt som mulig ikke berøres - Områder skal ikke ligge i aktsomhetsområder for ras og skred - Eksisterende næringsområder skal ivaretas Boligbebyggelse (1110) Omfatter arealer hvor alle former for (helårs) boli gbebyggelse og boligbruk samt tilhørende anlegg er tillatt. I perioden er det bygd 21 boliger (regi strert som frittliggende enebolig eller våningshus) i tillegg til 2 mindre typer bolig i hele Budal. Dersom denne utb yggingstakten fortsetter tilsier det et behov for c a. 27 nye boenheter i planperioden. (Trondheimsregionens prog noser viser imidlertid 1 ny bolig/år fremover, det vil si 12 nye boliger). Befolkningsprognosene viser en økning på 2 personer per år. Det er ønskelig at antall ny bygde boliger øker, og det er derfor viktig med tilgjenge lig areal. Det har vært tradisjon for enebolig i kommunen, men trenden viser nå at unge opp til 29 år og eldre fr a 67 år velger mindre typer bolig. Det er ønskelig å tilret telegge for ulike boligtyper også i Enodd. Enodd omfattes ellers av regulerte og uregulerte bo ligområder. Deler av disse tomtene foreslås omgjort til sentrumsformål, mens noe videreføres til bolig. Det er i dag 17 ledige tomter til bolig, 3 til frit idsbebyggelse, 2 til kombinasjonsformål bolig/friti d i Enodd. Tabell 2: Reguleringsplaner som inneholder boligtom ter med oversikt over bebygde og ledige tomter Plan ID Navn Regulerte Bebygde Ledige Status Boligområde Oppheves Enodd 181/ Enodd boligfelt Erstattet reguleringsplan ID Planen oppheves på grunn av lite attraktive tomter og alder Enodd boligfelt sør Legger opp til en blanding av bolig og fritid samt kombinert bolig/fritid. En 5 bolig 4 fritid 3bolig/fritid 3bolig 1 fritid 1bolig/fritid Sum bolig 3fritid 2bolig/fritid tomt avsatt til fritid er ved dispensasjon omgjort til bolig. Planen videreføres. På grunn av at enkelte av reguleringsplanene har ut gått på dato og lite aktuell for dagens utbyggingsø nsker foreslås de opphevet. Det er likevel aktuelt å la d eler av reguleringsplanene opprettholde som boligo mråder, men med muligheter for høyere grad av utnytting. 12 Planbeskrivelse revidert vedtatt i kommunestyret

213 Tabell 3: Areal som i det vesentlige videreføres i eksisterende reguleringsplaner Område ID Nåværende og fremtidig boligbygging Øst for parkering skiarena Ca. 7 daa ID videreføres 8 ledige tomter (bolig og fri tid) Utover dette er det i planforslaget avsatt nye area ler til kombinasjon av bolig/fritid (se under) Fritidsbebyggelse (1120) Omfatter ordinære privateide fritidsboliger med til hørende anlegg. Fritidsinnbyggern er viktige for nærings- og servi ce tilbudet i kommunen. Det er derfor viktig å kunn e tilby attraktive tomter, spesielt i tilknytning til Enodd sentrum og inngangen til Forollhogna nasjonalpark. Potensialet for utvikling av fritidsbebyggelse i dette området antas å være stort, når en ser på andre lignende om råder i Norge. I perioden ble det utstedt ferdigattestil 20 fritidsboliger i hele Budal (in gen i Enodd). De fleste ledige tomtene ligger nærmere seterdalene. Det er per i dag 3 ledige fritidstomter i reguler t områder i Enodd planområde (Tabell 4). Tabell 4: Reguleringsplan som inneholder fritidstom ter Plan ID Navn Regulerte Bebygde Ledige Status Enodd boligfelt sør Planen videreføre s Kombinert bebyggelse og anlegg bolig/fritid (1800) I sentrum av Enodd er 6 av 17 hus fritidsbolig. Reg uleringsplan (ID ) legger også opp til en bla nding av bolig og fritidsbebyggelse utenfor sentrum. Det har i lengre tid vært tradisjon for denne kombinasjone n i Enodd. Fremover er ønskelig å videreføre konseptet i tilkn ytning til sentrum. I selve sentrum legges det opp til mest mulig enhetlig boligformål (evt. sentrumsformål). I og med at det tas ut arealer avsatt til rene boli gformål samt store arealer for spredt bolig/fritid/ erverv i eksisterende plan, er det et behov for å legge inn nye arealer. Eksisterende arealer avsatt til formål ene har tydeligvis ikke vært attraktive. Det er et stort potensiale for utvikling i området med bakgrunn i Enodds beliggenhet i Trondheimsregio nen, men også i forhold til at Enodd er inngangen til store fjellområder. Det legges derfor til rette for kombi nert formål, for å øke fleksibilitet og mulighet for utvikling i tet tstedet. Tabell 5: Reguleringsplan som inneholder kombinert formål Plan ID Navn Regulerte Bebygde Ledige Status Enodd boligfelt sør Planen videreføre s 13 Planbeskrivelse revidert vedtatt i kommunestyret

214 Tabell 6:Nye områder for fremtidig kombinasjon av b olig/fritid Område ID Sted Areal Kommentar KBA-F1 Øst for Enodd 45daa Viser til KU KBA-F2 Nylendet 60daa Viser til KU Sentrumsformål (1130) Er en åpen formålsangivelse som omfatter de formål som er vanlige i tettstedssentrum. Sentrumsformål innbefatter forretning, tjenesteyting og boligbebyg gelse, herunder nødvendige grønne utearealer til be byggelsen. I gjeldende plan er det ikke tilrettelagt for sentr umsformål, men det vil være et typisk formål som åp ner opp for ønsket utvikling i et tettstedssentrum som Enodd. Det tilrettelegges for å etablere et bygdesymbol (e n forstørret budalstol) med høyde på ca. 3,5 meter og en sokkel i tre på ca. 2,5m *2,5 meter ved eksisterende dagligvarebutikk. Intensjonen med dette symbolet er å tilrettelegge for en identitetsskaper, et blikkf ang samtidig som det skal fungere som et «infosenter» for Budal og inngangen til nasjonalparken. Tabell 7: Forslag til nye områder for sentrumsformå l Område Sted Areal Kommentar ID (daa) SE-F1 Puben 1,8 Dagens formål er bolig, brukes som kombinert pub/bolig i dag SE-F2 Bjørkan regnskap 4,5 Dagens formål forretning, bolig og trafikkformå l med flere SE-F3 Coop 4,3 Dagens formål er forretning SE-F4 Budalstunet bo- og servicesenter 3,3 Dagens formål er avsatt til bolig/offentlig. Fo reslåtte planer for området er en kombinasjon av ulike formål, og fremt idig sentrumsformål vil derfor være mest aktuelt Offentlig eller privat tjenesteyting (1160) Formålet omfatter arealer til forskjellige former f or offentlig og privat tjenesteyting som for eksemp el skoler, barnehager, omsorgsboliger og forsamlingslokaler. Det anses ikke å være behov for utvidelse av formål et i planperioden Råstoffutvinning (1200) Formålet omfatter blant annet uttak av mineralske l øsmasser (leire, silt, sand, grus, stein, blokk). Det er avsatt et område i gjeldende plan. Eksisterende massetak videreføres som fremtidig nær ingsbebyggelsetter at massetaket er ferdig utnytt et Næringsbebyggelse (1300) Formålet omfatter industri-, håndverks- og lagervir ksomhet i tillegg til kontor som er bebyggelse som nyttes til administrasjon, merkantil service- og tjenesteyting (privat), konsulentbedrifter o.l. samt hotell og b evertning. Det omfatter ikke forretning og tjenesteyting (offentli g). Eksisterende areal på Verkjesmyra er utbygd og bruk es til lagervirksomhet. Høyden mellom massetak og Verkjesmyra ligger som næring i eksisterende plan o g videreføres som AN1. Det er derfor lite tilgjengelige næringsarealer ledig i Enodd. Det er ikke dokumente rt behov for næringsareal per i dag, men ved å tilr ettelegge areal er det fremtidig ønske om utvikling. Lagerbygninger ved Verkjesmyra(AN1) er omdefinert f ra industri i gjeldende plan til næringsbebyggelse. 14 Planbeskrivelse revidert vedtatt i kommunestyret

215 Tabell 8: Nytt område til næringsbebyggelse Område ID Sted Areal (daa) Kommentar AN-F1 Massetak 8,8 Areal ved veien, deler av areale t er i eksisterende plan avsatt til industri AN-F2 Massetak 14, Idrettsanlegg (1400) Omfatter anlegg som skibakker, stadioner, skytebane r og lignende. Skiarena(ID3) og idrettsanlegg i sen trum (ID2) videreføres i planutkast. Skytebane er allere de etablert, men tidligere ikke avsatt i plan. Det anses ikke å være behov for ytterligere nye områder i planperiod en. Tabell 9: Eksisterend etableringer, men nye arealf ormål inn i kommunedelplan. Område ID Sted Areal (daa) Kommentar ID1 Skytebane Krigsvoll 16,3 Etablert skytebane, ti dligere ikke avsatt i plan Andre typer bebyggelse og anlegg (1500) Omfatter kommunaltekniske anlegg som vann- og avløp sanlegg, støyvoller, massedeponier og lignende. Dette gjelder vann- og avløpsanlegg som allerede er etablert og godkjent, men som ikke tidligere har v ært avsatt i kommunedelplan. Det anses ikke behov for nye anle gg i planperioden. Budal vannverk er privat. Per i dag er ABA4 hovedva nnkilde. Vannet pumpes herfra til høydebasseng ABA5 og videre til de husstander i Enodd. Det foreligger i ngen etablerte klausuleringssoner i forbindelse med vannverket (ABA4). Det legges nå hensynssone rundt anleggene. Kommunen har på nåværende tidspunkt ikke tilgang el ler kunnskap om kapasitet på drikkevann i Enodd vannverk. Det foreligger per i dag ingen registreringer av gr unnvannsressurser. Tabell 10: Eksisterend etableringer, men nye areal formål inn i kommunedelplan. Område ID Sted Areal (daa) Kommentar ABA1 Kloakkrenseanlegg ENA 2,5 Nytt renseanlegg utb ygd, men ikke lagt inn i kart ABA2 Etablert boligområde Nord for idrettsanlegg i 0,6 Gammelt vannreservoar som brukes av brannvesen ved for eksempel spyling, brann og lignende. ABA3 Kloakk pumpestasjon 0,08 Etablert anlegg ABA4 Hovedvannkilde 6 m² Etablert anlegg brønnhus ABA5 Høydebasseng 0,6 Etablert anlegg ABA6 Reservevannbrønn 18 m² brønn Etablert anlegg Grav og urnelund(1700) Grav- og urnelunder omfatter kirkegårder og offentl ige gravplasser som går inn under lov om kirkegårde r. Det omfatter også gravplasser for trossamfunn utenom de n norske kirke. Det er avsatt areal i eksisterende kommunedelplan f or Enodd. I henhold til prognoser er det ikke et be hov for ytterligere utvidelse i planperioden. Område ID Sted Areal (daa) Kommentar GU-1 Budal kirke og kirkegård 8 Ligger i eksistere nde kommunedelplan 15 Planbeskrivelse revidert vedtatt i kommunestyret

216 4.3 Samferdsel og teknisk infrastruktur, PBL nr. 2 Brukes for å fastlegge arealer for eksisterende og nye samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Omf atter veier, broer, jernbaner, gang- og sykkelveger osv Veg (1122 og 1125) Veg er vist med samferdselslinje og omfatter trafik ksystem herunder overordnet nett for kjøreveger, fo rtau og lignende. Planforslaget viser fylkesvei gjennom Enodd som føl ger veglinje/eiendomsgrense. Der hvor vegen blir li ggende mellom to arealformål, ligger formålsgrensen i midt en av veien. Det er avsatt en ny veitrase i planforslaget. Dette gjelder vei til Budal bo- og dagsenter, brannstasj on, coop, bolig osv. Denne er ikke konsekvens utredet, da det er en flytting/koordinering av en eksisterende trase. De t forutsettes imidlertid at eksisterende trase opphører Gang- og sykkelveg (1130) Gang- og sykkelvei er vist med samferdselslinje. De t er ikke avsatt nye traseer i planforslaget. Eksis terende gang- og sykkelvei avsluttes ved avslutning boligom råde B2 vestover og til og med avkjøring P-F1 østov er. Det legges til rette for at eksisterende gang- og s ykkelveg forbi skole/barnehage forlenges frem til kollektivknutepunkt. Viser til vurdering innspill s amt bestemmelser og retningslinjer Turveg/Tur drag (1140) Etablerte stier og turveier i området er lagt inn s om samferdselslinje turveg. Dette gjelder trase for gamle lysløype ved idrettsanlegg i sentrum samt trase til gapahuk sørvest for skiarena Kollektivknutepunkt (2070) Omfatter busstasjon og holdeplasser. Etablert holde plass med rundkjøring for buss og bil for avhenting og levering av skolebarn. Området er i eksisterende p lan avsatt til forretning og offentlig tjenesteytin g og er derfor ikke konsekvens utredet Parkering (2080) Omfatter innfartsparkeringer, parkeringsanlegg osv. som er åpen for allmennheten. Parkering er i det store og hele uproblematisk i se ntrum. Med ny og bedre arrondering i forbindelse me d eksisterende parkeringsplasser det beregnet at d et kan være plass til ca. 160 biler (SVVs håndbok: 2,5*5 m med 7m for å svinge seg ut). Dette forutsetter at p arkeringsplassene utnyttes på en optimal måte. (Par kering ved skiarena kommer i tillegg). Ny parkering ved kirke (P-F1) tilrettelegger i tillegg for ca biler. Til sammen utgjør dette ca. 200 parkeringsplasser i Enodd. Dette antas å være tilstrekkelig i kommende planperiode. 16 Planbeskrivelse revidert vedtatt i kommunestyret Tabell 11:Eksisterende, nye eller utvidede områder til parkering i planforslaget Område- Sted Areal Kommentar ID (daa) P1 Budal kirke 0,5 Eksisterende P2 Coop 1,6 Utvidelse av eksisterende P3 Idrettsanlegg 3,3 Utvidelse av eksisterende. I praksis har store deler av område vært brukt til parkering, men det har ikke vært avsatt i plank artet P4 Skiarena 1,6 Eksisterende, men ikke avsatt i ve dtatt plankart P-F1 Budal kirke øst 1,4 Ny parkering. Viser til konsekvensutredning

217 4.4 Grønnstruktur, PBL nr. 3 Brukes til å angi sammenhengende, vegetasjonspreged e eller tilnærmet sammenhengende vegetasjonspregede områder Grønnstruktur (3000) I planforslaget er det avsatt areal til grønnstrukt ur som en naturlig buffersone mot Ena og Bua. I utg angspunktet går grønnstrukturen 50 meter ut på hver side av van nstrengen. Dette kan variere noe ut i fra eksistere nde inngrep som vei, bebyggelse osv. Det er videre lagt inn grønnstruktur som buffersone mellom eksisterende og fremtidig næringsbebyggelse. Grønnstrukturen angir et naturlig skille (høydefors kjell) og skaper «rom» i et fremtidig større næring sområde. TAS UT Tabell 12: Nye områder for grønnstruktur i planfors laget Område- ID Sted Areal (daa) Kommentar G1 Elver 408,8 G2 Næringsområde 3,6 TAS UT Park (3050) Omfatter arealer som med blant annet beplantning er tilrettelagt for allmennheten. Det er lagt inn et nytt parkområde i sentrum. Parke n er tilrettelagt blant annet med tanke på å være e t blikkfang, en «lomme» og en naturlig avgrensning av etablering av ny vei inn i et ellers utbygd sentrum i sentrum. Tabell 13: Nye områder for park i planforslaget Område- ID Sted Areal (daa) Kommentar GP Coop 0,14 daa Nytt område på eksisterende parker ingsplass 4.5 landbruks-, natur og frilufts formål samt reind rift, PBL nr. 5 Omfatter områder som skal nyttes eller sikres til l andbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og reindrift og/eller som skal bli liggende som naturområder, he runder områder med spesiell betydning for landbruke t LNF(R)-område for nødvendige tiltak for landb ruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsbebyggelse basert på gårdens ressursgrunnlag (5100) Omfatter områder som skal brukes eller sikres til j ord- og skogbruk. Alle områder som ikke er disponert til andre arealformål er vist som LNF(R)-område. Dette er landbruksområder av ulik k arakter både på innmark og i utmark. Deler av LNF(R)-område ne omfattes i tillegg av ulike hensynssoner Spredt fritidsbebyggelse (5220) I eksisterende kommunedelplan er store områder lang s innfartsveiene til Enodd avsatt til LNF 4 (E, F o g G) spredt bolig-, erverv og fritidsbebyggelse. Dette e r områder som delvis ligger i bratt terreng, landbr uksområder, arealer ned mot Bua som både er flom- og skredutsat t osv. og som ikke har vært attraktive for utbyggin g i planperioden. Totalt er ca daa (tidligere avs att til bolig-, erverv og fritidsbebyggelse) tatt u t fra gjeldende plan og vist som LNF (R) formål. Deler av eksiste rende LNF (R) 4G videreføres som SF-F1(112 daa) fremtidig spredt fritidsbebyggelse. 4.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende vassdrag med tilhørende strandsone, PBL nr. 6 Omfatter i dette planforslaget elver, bekker, innsj øer og andre vannsamlinger med kontinuerlig tilløp (vassdrag). Det omfatter også grunnvannet, for eksempel for å s ikre drikkevannskilder. 17 Planbeskrivelse revidert vedtatt i kommunestyret

218 4.6.1 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørend e strandsone (6001) Dette er et generelt formål der alle underformål st år likt. Ingen formål er i utgangpunktet prioritert, og ingen formål er utelukket. Omfatter her elvene Ena og Bua. 5. HENSYNSSONER En hensynssone består av kartfestet informasjon som angir hensyn og forhold som gir seg gjeldende i so nen. Hovedkategorien skal angis i kartet, i tillegg pres iseres hvilke hensyn eller forhold som gjør seg gje ldende i sonen. Kun de viktigste hensynssonener inntatt i plankar tet og vises med skravur. Bakgrunnsdata for de ulike sonene er i enkelte tilfeller hentet fra d igitale kartløsninger, og disse må konsulteres ved saksbehandling for å sikre at endringer fanges opp. De fleste hensynssonene ligger i LNF(R)-områdene. H ensynssonene gjelder som grunnlag for utarbeidelse av nye reguleringsplaner. 5.1 Sikrings- støy og faresoner, PBL boksta v a For å øke lesbarheten av planen er ikke alle fareso nene vist på plankartet. Det vises til karttjeneste r på nett Drikkevann (120) Sonene omfatter sikringsområderundt drikkevannski lder. Det er lagt 200 meter med hensynssone rundt hovedvannkilde (ABA4), 100 (ABA6) meter rundt reser vevann brønn og 30 meter ut forbi høydebasseng (ABA5). Tabell 14: Nye hensynssoner drikkevann Sone ID Sted Hensyn H120_1 Hovedvannkilde Sikringssone H120_2 Høydebasseng Sikringssone H120_3 Reservevannkilde Sikringssone Ras- og skredfare (310) Alle områder avsatt til bolig- og fritidsbebyggelse, både eksisterende og fremtidige er gjennomgått med tanke på skredfare, herunder snøskr ed, steinsprang og jord- og flomskred. Ingen av bygge områdene berører aktsomhetsområder f or skredhendelser. Aktsomhetsområder for ras- og skred er vist i plank artet (Kilde: NVEs karttjeneste atlas.nve.no) Flomfare (320) Det er ikke utarbeidet flomsonekart for Enodd. Terr engformasjoner og lokalkunnskap tilsier at dette er et lite aktuelt tema per i dag Skytebane (360) Skytebanen (ID1) foreslås vist i plan som hensynsso ne skytebane. Tabell 15: Ny hensynssone skytebane Sone ID Sted Hensyn H360_1 Krigsvoll skytebane Skytebane H360_2 Idrettsanlegg Skytebane skiskyting 5.2 Sone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø med angive lse av interesse, PBL bokstav c Bevaring kulturmiljø (570) Omfatter kulturlandskap og kulturmiljø. Budal stavk irke ble bygd i I forbindelse med kirka ligge r det flere «signalbygg» som er identitetsskapende for Enodd og disse er det ønskelig at hensyn tas fremover. 18 Planbeskrivelse revidert vedtatt i kommunestyret

219 Tabell16: Hensynssone bevaring kulturmiljø Sone ID Sted Hensyn H570 Bebyggelse rundt kirke Bevaring kulturmiljø 19 Planbeskrivelse revidert vedtatt i kommunestyret

220 5 HOVED PRINSIPPER FOR UTARBEIDELSE AV KART Formålsgrenser legges i eiendomsgrenser, markslagsg renser eller koter (i nevnte prioriterte rekkefølge ). Dersom dette er unaturlig er det brukt skjønn ut fra kjent lokalkunnskap. For bebyggelse og anlegg skal i utgangspunktet eien domsgrensene følges som grense til arealformål. Der som formålene møtes i en veg er det midtlinjen som dann er grensen. Fradelte boligtomter/enkelttomter med e n størrelse på 1 2 daa vises som bolig. Større tomt er vises som LNF. Tomter som er fradelt, men ikke h ar bebyggelse vises som LNF. Vegformål: fylkesveg vises som veglinje. Kommunale veier vises ikke, men inngår i andre arealformål. D er hvor vegen blir liggende mellom to arealformål skal form ålsgrensen ligge i midten av veien. Alle veger skal være gjennomgående (bekkene går i rør under vegen) slik at vegformålet skal vises, og ikke naturområder Markslagsgrensen skal være retningsgivende for skil le arealformålene grønnstruktur og landbruk. Markslagsgrensen skal være retningsgivende for et b elte med grønnstruktur langs verna vassdrag.. Langs vassdrag ellers skal markslagsgrensen følges som et utgangspunkt. Langs Ena og Bua, med meget bratt te rreng ned mot vassdraget skal det være grønnstruktur ca. 50. meter til hver side. Lysløypetraseer legges som idrettsanlegg med 10. me ters bredde. Registrerte/kjente massetak vises i plankartet med en fremtidig ytre avgrensing. 20 Planbeskrivelse revidert vedtatt i kommunestyret

221 Innkomne høringsmerknader, sammendrag og rådmannens vurdering Vedlegg høringsmerknader et vedlegg til kommuned elplan Enodd Høringsperioden var i perioden Vedtatt i kommunestyret

222 Leser veiledning Vedlegget gir en kort oversikt og oppsummering av i nnkomne høringsmerknader og rådmannens vurdering av disse samt anbefaling til NPM utvalget. Det er kommet inn 14 merknader innen fristen. Alle merknad ene til arealdelen er listet opp i tabellen under. Rådmannen har kommentert merknadene kort. Merknadene kommer i følgende rekkefølge: Statlige/offentlig Grunneiere, innbygger, næringsliv, lag, organisasjo ner osv. Interne merknader Rådmannens anbefaling er synliggjort med fargede kr yss, med følgende fargekode: Høringsmerknader som rådmannen har anbefalt å innar beide i arealdelen Høringsmerknader som rådmannen ikke har anbefalt å innarbeide i arealdelen Høringsmerknader som er anbefalt ivaretatt på andre måter, som allered er ivaretatt i gjeldende plane r eller som delvis er innarbeidet. Enkelte av merknadener det ikke knyttet noen anbe falinger til. Følgende forkortelser kan være brukt: Konsekvensutredning KU Kommunedelplan Støren - KDP Enodd Dok. Nr hvert innspill har fått ett nummer. Talle t etter bindestrek er arkiv nummer som det er regis trert på i ephorte. Dette vedlegget må leses/ses i sammenheng med følge nde dokumenter: Vedlegg Planbeskrivelse Vedlegg Planbestemmelser Vedlegg Konsekvensutredning Vedlegg ROS analyse

223 Dok.nr. Avsender Gnr./bnr Sammendrag av merknad/innspill Rådmannens vurderinger og anbefalinger Anbefaling rådmannen Vedtak 2. g. behandling Regionale myndigheter: 1/-46 Sør Trøndelag Fylkeskommune (FK) 2/- 47/1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) FK har ingen avgjørende merknader til planen. Ingen vilkår for egengodkjenning. Barn og unge, sosial og helse: positivt med medvirkning. Positivt med forlengelse av gang- og sykkelvei. Landbruk: FM slutter seg til kommunens vurderinger når det gjelder landbruksjord. Spredt bebyggelser redusert og lokaliseringskriterier er etablert. Det er positivt med fortetting. Miljøvern: Støy - Kommunen har ansvaret for å inkludere og synliggjøre støysonekart i kommuneplanen. Det bør legges til grunn retningslinjer for eksisterende skytebaner i planområdet. Støy bør innarbeides i planen i form av hensynssoner jfr. Plan- og bygningslovens 11-8a. Det kan også innarbeides en generell støybestemmelse etter plan- og bygningsloven 11-9 pkt.6. Tas til orientering Tas til orientering Tas til orientering Tas til etterretning. Det vises til ny retningslinj e under pkt Tas til etterretning. Det er inkurie at bestemmelse på støy og forurenset grunn ikke er tatt med. Det vise s til ny bestemmelse Tas til etterretning. Det vises til ny bestemmelse i pkt. 1.4 c. 3 Forurenset grunn Det bør innarbeides en bestemmelse som setter krav til grunnundersøkelse ved tiltak i områder hvor det er grunn til å tro at det kan være forurensing i -223-

224 grunnen. Hvis mistanken bekrefte skal det utarbeides tiltaksplan for området. Kantvegetasjon langs vassdrag Det bør innarbeides et krav i bestemmelsenes pkt om et vegetasjonsbelte på minimum 20 meter langs vann og vassdrag, som i bestemmelsenes pkt. 1.5a Tas til etterretning. Reindrift ingen merknad Tas til orientering. Samfunnssikkerhet aktuelle aktsomhetsområder bør markeres i plankartet, jfr. Plan- og bygningslovens 4-3. I forbindelse med tidligere kommuneplanarbeid har det vært vurdert som ikke hensiktsmessig å legge inn nevnte hensynssoner i kartet på grunn av mange aktuelle områder, og at dette ville være svekkende for lesbarheten i kartet. Dette er vurder t på nytt for Enodd, og i og med at det her omfatter få hensynssoner anbefaler Rådmannen at dette likevel legges inn. Universell utforming Fylkeskommunen vil heretter uttale seg i slike saker fremover. Tas til orientering 2/- 47/3 Mattilsynet Det er positivt og et viktig grep at dr ikkevann blir vist som hensynssone. Tas til orientering Registrerte grunnvannsressurser blir ikke berørt

225 2/47/4 Jernbaneverket Ingen merknader Tas til orientering 2/47/5 Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) 2/48 Statens Vegvesen (SVV) Ingen merknader Tas til orientering Anbefaler at det tas inn en bestemmelse Tas til etterretning. Viser til dok. 2/47/1. som viser til «retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, og som sikrer at det blir utført støyvurdering i fremtidige enkeltsaker og reguleringsplaner. Navngiving av kollektivknutepunkt må samsvare i reguleringsplankart og tilhørende bestemmelser. Grunneiere, innbygger, næringsliv, lag, organis a sjoner osv. Dok.nr. Avsender Gnr./bnr Sammendrag av merknad/innspill Inkurie. Tas til etterretning. Rådmannens vurderinger og anbefalinger Anbefaling rådmannen Vedtak 2. g. behandling 3/40 Sissel Enodd og Martin Solberg (181/3) P3- Ber om at del av område P3 (181/3) endres til Sentrumsformål, da det er godt egnet til bebyggelse. Det er ikke behov for offentlig parkeringsareal her ettersom kommunen ikke er interessert i å erverve arealetil parkering. Vi har ikke behov for privat parkeringsplass. Intensjonen med overordnet planlegging er at det ik ke skal reguleres etter private interesser og eiendoms grenser, men at ting skal ses i sammenheng til det best e for utvikling av lokalsamfunnet som helhet. Området er nå homogenisert og det vises til planbestemmelse for videre utvikling. Etter en samlet vurdering for tet tstedet er det vurdert at det foreligger et behov for parke ring i forbindelse med samfunnshus, skole, barnehage og idrettsanlegg. AN-F2 Ber om at AN-F2 utvides mot sør og øst for å ivareta næringsinteresser. G2 må endres til næringsområde, LNF og fritidsbebyggelse (eksisterende tomt). I planforslaget er det nå tilrettelagt for 23,2 daa fremtidig næringsareal. Det er ikke per i dag et dokument ert behov for mer næringsareal og det anbefales derfor ikke en utvidelse østover. Det anbefales dessuten at det er en «buffer» mellom næringsområde og fremtidig områ

226 G1 Ber om at område G1 langs Ena og Bua endres til LNF-område. Mener at det ikke vil være riktig å sette til side landbruksinteressene her. de for utbygging. Etter en nærmere vurdering er det imidlertid hensik tsmessig at området som i høringsforslaget ligger som G2 tilbakeføresom areal til næring, slik at vi får e t helhetlig næringsområde der AN1 og ANF 1 og 2 blir et sammenhengende næringsområde. På grunn av stor tilgang på friområder nært opp til tettstedet vil d et være mindre behov for grønnstruktur her. Det anbefales i kke en oppdeling av arealet slik innspillet foreslår, d a det vurdere som lite fremtidsrettet å dele opp området ytterligere. I stedet for LNF med hensynssone, har rådmannen konsekvent valgt formålet grønnstruktur i forbindel se med verna vassdrag i overordnet planlegging Bakgrun - nen er hensynetil naturmiljøet langs vassdragene. Formålet er likevel ikke til hinder for at vanlig s kogskjøtsel, uttak av ved til vedproduksjon og enkel t ilrettelegging for allmenn ferdsel og friluftsliv. Det anb efales derfor at formålet videreføresom grønnstruktur. 4/44 Marit Thonstad og Arvid Hårsaker (181/30) 5/43 Jens Storli (181/2, 181/8) Vi ønsker ingen begrensninger på vår fritidsbolig og vi vil fortsette å utvikle den videre. KBA-F1 området bør utvides østover helt ned til innmark. Slik det nå ligger er det så liten avstand i mellom byggeområde og dyrka mark at det ikke har noen praktisk verdi. Området det vises til har formål som industri i gje ldende kommunedelplan fra Etter en nærmere vurdering anbefalerådmannen at arealetilbakeføres l næringsareal, for å oppretthold mest mulig sammenheng - ende strukturer. Det gjøres oppmerksom på at dagens bruk av fritidsboligen ikke forringes. Se for øvrig dok. 3/40. Arealet som er avsatt er på 45 daa. Arealet mellom dyrka mark og byggeområder vurdert som en buffer mellom gårdsbebyggelsen, dyrka mark og fremtidig byggeområde. Det anbefales derfor at denne bufferen videreføresom LNF formål

227 5/42 Budal Flerbruks hus AS v/styret I tillegg ligger en eksisterende hytte i dette område som nå har behov for utvidelse og derfor skulle vært med i planområde. Ved utvidelse av planområde kommer en hytte under planlegging innenfor planområdet, sør for boligfelt og vest for veien. Det er ønskelig at det opprettes nytt område fritidsboliger her. Området kan erstatte deler av område øst for veien (som også ligger på min eiendom). Styret slutter seg enstemmig til planen. Flerbrukshusets interesser er ivaretatt. Bygningen det vises til er ikke registrert i matrik kelen og heller ikke fradelt. Dette er likevel en eksisteren de fritidsbolig og det anbefales derfor at området utvide s slik at denne blir med i formålet for byggeområde. Viser til planbeskrivelse kombinert bebyggels e bolig/fritid. Området det vises til er vurdert opp i mot arealet som nå ligger inne i planforslaget. Området KBA F2 er prioritert på grunn av at området er øs t- vendt, det er etablert vei inn i området, vannledni ng er etablert nært inn til området og at det ligger noe nærmere eksisterende boligområde og sentrum enn område vest for veien. Angående hytte under planlegging kan vi ikke se at det er registrert noe på dette i vårt arkiv. Tas til orientering. 6/38 Budal Sanitetsforening v/bente Kaasen Enlid Budal sanitetsforening reagerer på at det i planutkast ikke er avsatt areal til utvidelse av bo- og dagsenter i Budal. Begrunnelsen ligger i at det ikke ligger føringer i gjeldende pleie- og omsorgsplan om at det ikke skal bygges flere omsorgsplasser i Budal. Nå har det vært valg. Pleie og omsorgsplanen skal opp på nytt, og vi vet at det vil bli behov for flere plasser til eldre med et omsorgsbehov i årene som kommer. Derfor mener vi det må settes av areal til mulig utvidelse av Budal bo- og dagsenter. Befolkningsprognoser viser at andelen eldre i kommu - nen er økende i kommende planperiode, men så lenge gjeldende politisk vedtatte planer om at utvidelse ikke skal skje i Enodd må Rådmannen forholde seg til dete. Angående fremtidig revisjon av pleie- og omsorgspla - nen vil planstrategi bli fremlagt for Kommunestyret før sommeren Eventuell revisjon av planen vil ved tas her. Det anbefales derfor ikke at innspillet tas inn i p lanen i denne omgang

228 7/45 Budal IL v/olav Storli Budal IL har ønske om at arealet mellom skistadion og de tre boligene nord for stadion blir regulertil idrettsformål. Da med tanke på eventuell fremtidig utvidelse av stadion. Per i dag foreligger en reservevannkilde i område d et vises til. Det er lagt hensynssone (100 meter) på h ver side av anlegget etter krav fra Mattilsynet. Pkt i planbestemmelsene viser at nye tiltak ikke må igang settes innen hensynssone her på grunn av registrert dr ikkevannskilde. Det er uklart hvorvidt reservevannkil de som er registrert her nå brukes som drikkevann elle r ikke, men det foreligger per i dag ingen dokumentas jon på det motsatte. 8/49 Budal bygdeutvikling v/ingebrigt Dragset Interne innspill Dok.nr. Avsender Gnr./bnr Det er ønskelig at bygdesymbolet (forstørret budalsstol) skal plasseres på tomta til butikken, men rett foran butikken. Sammendrag av merknad/innspill Det anbefales derfor at areal til ID3 ikke utvides nordover i denne omgang. Ved å plassere bygdesymbolet inn under sentrumsformålet vil areal avsatt til parkområde kunne utvikle s med tanke på grønn lunge i sentrum og som et avgrenset skille mellom vei og etablert parkering. Det anbefa les at innspillet imøtekommes. Rådmannens vurderinger og anbefalinger Anbefaling rådmannen Vedtak 2. g. behandling 9/39 Enhetsleder Budal Oppvekst v/odd Arne Haugen Budal oppvekst ønsker at skolegården skal være bil- og parkeringsfri hele døgnet. Asfalterte flater må kunne benyttes utenom skoletid en, også i og med at dette er en kombinasjon av skole/barnehage og samfunnshus. Det anbefales derfor ikke at arealet stenges for parkering utenom skolet iden. Det er ønskelig med parkeringsplasser for ansatte og besøkende på tilstelninger i samfunnshuset. Parkeringsplasser til ansatte bør ha tilgang til strøm; ladepunktil elbiler og motor varmere. Parkering er i ivaretatt i plan. Det vises til best emmelser Parkering område P3. Angående lade punkter til elbiler og motor varmere dette ikke en kommunal oppgave. Trafikksikkerhet: sikker adkomst for elevene fra skolegården til fotballplassen. Trafikksikkerheten reguleres videre i sektorlovgivn ingen

229 Området øst for skolen, merket med sentrumsformål, bør tilrettelegges for barn og unge til forskjellige aktiviteter som for eksempel sykkelløype, skateboard rampe etc. I området der gammellysløypa gikk, sør-øst for fotballbanen er det ønskelig med opparbeidelse av sti, med fakta tavler og muligheter for aktiviteter. Grunneier Jens Storli. Området det vises til er avsattil sentrumsformål (bolig, forretning og tjenesteyting) med tanke på å gjøre Enodd mer attraktivt som tettsted/sentrum. Arealet ligger midt i sentrum og er det eneste området (som ikke er dyrka mark) som fortsatt er ubebygd. Det an befales derfor at sentrumsformålet videreføres og at hensynet til barn- og unge må vike i denne omgang. Etablert sti/turveg i gammellysløypa er ivaretatt i planen. Angående videre utvikling av området må dette avtales mellom Budal oppvekst og grunneier. Ved forlengelse av fortau forbi skolegården Dette er en aktuell problemstilling. Forlengelse og flytting av veg må håndteres i fremtidig detaljreguleri ng. må veien flyttes østover. Skolegården blir for liten og smal hvis man tar av skolegården til fortau

230 Rådmannen har gjort følgende endringer i planutkast : Alle endringer er for øvrig merket rødt i dokumente ne det er vist til under. Bestemmelser: Planbestemmelser er endret/justert i henhold til fa glige anbefalinger fra Fylkesmannen og Statens vegv esen (støy, forurenset grunn, vegetasjonsbelte vass drag). Bestemmelse Park ordlyden er endret Endring rekkefølgebestemmelser 1.4 c og 1.4 f. Bestemmelse park Bestemmelse gang- og sykkelvei Bestemmelse 2.1.3a ordlyden endres til fordel for forstørret budalsstol Justering bestemmelser for forlengelse gang- og syk kelvei forbi skole/samfunnshus Kart: Hensynssoner for aktsomhetssoner ras og skred legge s inn G2 tilbakeføres AN1 KBA-F1 utvides til å omfatte fritidsbolig Planbeskrivelse: G2 tas ut videreføresom AN1 Endret formulering i pkt og pkt Konsekvensutredning: Ingen endringer

231 Kommunedelplan Enodd Midtre Gauldal kommune INNSPILL, KONSEKVENSUTREDNINGER OG ROS-ANALYSE -231-

232 INNHOLD 1 BAKGRUNN OG BESKRIVELSE INNSPILL Innspill fra sektormyndigheter Innspill fra andre KONSEKVENSUTREDNING AV INNSPILL Bebyggelse og anlegg Kombinert bebyggelse bolig/fritid Næringsbebyggelse samferdsel og teknisk infrastruktur Landbruks-, natur-, og frilufts formål samt reindrift (L (R)) LNF (R) spredt fritidsbebyggelse Samlet konsekvensutredning av planforslaget Landbruk Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Landskap Forurensing/støy Energi og klima Barn og unges oppvekstsvilkår Folkehelse Samfunnssikkerhet Infrastruktur Kommunalt tjenestetilbud Endrete arealformål RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR ENODD Vurdering av aktuelle hendelser Flom og isgang i vassdrag Flomveier og overvann Jordskred og snøskred Forurensing av drikkevannsforsyning Innspill, konsekvensutredning og ROS-analyse -232-

233 1 BAKGRUNN OG BESKRIVELSE Kommuneplanen er utarbeidet med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl.) kap. 11, Kommuneplan. I dette dokumentet beskrives innspill innkommet i forbindelse med høring av planprogrammet, folkemøter og annen kontakt med kommunen i forkant av planarbeidet. For hvert nytt område foreslått avsatt til byggeområde i kommuneplanen eller der arealbruken er vesentlig endret er det foretatt en overordnet konsekvensutredning. Konsekvensutredningene beskriver virkninger for miljø og samfunn av de foreslåtte endringene. Konsekvensene er utredet for enkeltområder og for planen som helhet. Metodikken er beskrevet i Miljødepartementets veileder T-1493 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Følgende formål er konsekvens utredet: Bebyggelse og anlegg: - Kombinert bebyggelse og anlegg bolig/fritid - Næringsbebyggelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: - Parkering Landbruks., natur- og frilufts formål samt reindrift (LNF (R)): - Spredt fritidsbebyggelse Konsekvens er i hver utredning vist med fargekoder: Ingen eller små negative konsekvenser Middels negative konsekvenser Store eller svært store konsekvenser Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i tilgjengelige kartdata, samt annen kjent informasjon. I tråd med planprogrammet er alle tema i tabell 1 utredet. 3 Innspill, konsekvensutredning og ROS-analyse -233-

234 Tabell 1 Utredningstema Tema og kilde Landbruk skogoglandskap.no Naturmangfold naturbase.no Temakart vilt Kulturminner og kulturmiljø Askeladden.ra.no og Landskap skogoglandskap.no Forurensing og støy Energi og klima Barn og unges oppvekstvilkår Folkehelse og friluftsliv Samfunnssikkerhet kart.nve.no - skredatlas Infrastruktur Offentlig tjenesteyting Vurdert Miljø Nedbygging av fulldyrka og overflatedyrka mark, innmarksbeite og produktivt skogareal. Eventuelle driftsmessige konsekvenser. Biologisk mangfold, viltforekomster, områder vernet etter naturvernloven, vernede vassdrag I hvilken grad påvirkes kulturminner og kulturmiljø Konsekvenser for landskapet, visuelt sårbart eller spesielt eksponert areal, visuelle landskapsverdier I hvilke grad tiltaket påvirker miljø og samfunn I hvilken grad tiltaket påvirker energibruken lokalt. Samfunn Hvordan tiltaket vil påvirke hensynet til barn og unge og tilgang til lekeområder I hvilken grad tiltaket ivaretar muligheter for friluftsliv og rekreasjon i nærområdet, direkte fra bolig og i områdene rundt tiltaket, samt i hvilken grad tiltaket medfører støy, støv og annen forurensning. Hvordan tiltaket påvirker samfunnssikkerhet. Hvordan tiltaket utnytter eksisterende infrastruktur og behov for ny. I hvilken grad tiltaket påvirker lokalt behov for tjenester 4 Innspill, konsekvensutredning og ROS-analyse -234-

235 2 INNSPILL 2. 1 Innspill fra sektormyndigheter Sektormyndighetenes innspill til planprogrammet og vurdering av disse er oppsummert i tabell 2. Dette er i hovedsak innspill av overordnet karakter som legger føringer for det videre planarbeidet, men ikke medfører konsekvensutredning. Det ble laget et felles planprogram for Enodd og Singsås Forsetmo. Alle innspillene er derfor ikke relevante for begge planområdene. Tabell 2 Sektormyndighetens innspill til planprogrammet Innspill fra Sør Trøndelag Fylkeskommune (FK) Påpeker behovet for å vurdere arealer til park & ride ved holdeplasser/kollektivknutepunkt. - Forholdet til eksisterende planer bør avklares hvilke reguleringsplaner skal være gjeldende. - Påpeker at det kan finnes automatisk fredete kulturminner som ikke er registrert og at det er viktig å ha med seg dette ved alle typer utbyggingstiltak. Samediggi/Sametinget Har ingen merknader til planprogrammet. Viser til sametingets planveileder som verktøy for å sikre grunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Jord- og snøskred: Marin grense i planområdet ligger på 198 moh. Det er ikke kjent forekomster av marin leire. Det er imidlertid kjent at det er utfordringer knyttet til jordskredfare og siltholdige avsetninger. Det bør tas inn krav i bestemmelsene om at det skal gjennomføres geotekniske/skredfaglig vurdering av reell fare for løsmasseskred i forbindelse med detaljregulering. - Flom: Planen må vise at krav til sikkerheten gitt av pbl 28-1 imøtekommes. Det må tas inn bestemmelser om at flomfare senest vil vurderes av fagkyndige i forbindelse med detaljregulering. - Verna vassdrag og vannmiljø: Ena, Bua og Gaula er en del av Gaulavassdraget og omfattes av verneplan 122/1 (del III) fra Det bør gjøres en konkret vurdering av og begrunnelse for bygge avstand mot vassdrag i planen. Dersom det på dette nivået planlegges tiltak som berører vassdragene, må konsekvensene av dette beskrives slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. NVE ber videre om at alle elver, bekker og innsjøer identifiseres og merkes av på plankartet. Fylkesmannen i Sør Trøndelag (FM) Landbruk og bygdeutvikling: I begge planområdene er det dyrka areal tett opp til de mest sentrale områdene. Det er positivt at landbruksarealene i størst mulig grad skal ivaretas i sin helhet, og at først og fremst andre arealer skal vurderes til utbyggingsarealer. For de enkelte utbyggingsområdene er det viktig at følgende beskrives: konkret arealbeslag (dekar) som følge av utbyggingsforslaget, type jordbruksareal som berøres (fulldyrka, overflatedyrka, innmarksbeite), jordkvalitet (inkludert potensialet for matkorndyrking). Vurdering Nye arealer til parkering er avsatt i planforslag Viser til planbestemmelser. Tas til orientering. Tas til orientering. Viser til planbestemmelser Tas til orientering. Tas til etterretning Tas til orientering 5 Innspill, konsekvensutredning og ROS-analyse -235-

236 Det må gjøres en vurdering av de samlede virkningene herunder beskrivelse av jordbruksaktivitet, jordressurser, arealbruksendringer og hvordan planforslaget påvirker jordressurser i kommunen/området. - Miljøvern: Viktigheten av Gaula som verdi for tettstedet Singsås understrekes og forutsetter at det avsettes tilstrekkelig med vegetasjonsbelte langs vassdraget. Det forutsettes at kommunen gjennomfører kartlegginger av det biologiske mangfoldet der dette mangler og der mangfoldet blir påvirket. Boligbehovet skal vurderes med bakgrunn i befolkningsprognoser, i tillegg til at områder avsatt til bolig i dag skal vurderes på nytt med bakgrunn i egnethet. FM forutsetter at det avsettes areal til bolig med bakgrunn i behovet for planperioden. FM vil videre ha fokus på støy, forurenset grunn, naturmangfold og områder til nærutfart for boligområder. - Samfunnssikkerhet: Det er krav om at kommunen har helhetlige ROS analyser og at denne skal legges til grunn for planer etter plan- og bygningsloven (pbl). FM viser videre til DSB`s veileder «samfunnssikkerhet i arealplanlegging». - Det skal i tillegg til å vurdere risiko- og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med dagens forutsetninger, også vurderes hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke tiltaket. - Barn og unge: FM påpeker viktigheten av å involvere barnog unge i planprosessen. - Sosial og helse: Det er viktig at folkehelserelevante temaer som: støy, luftkvalitet/støv, forurenset grunn, elektromagnetiske felt fra høyspent/nettstasjon/jordkabel, trafikksikkerhetstiltak, friarealer og lekeområder og tilgangen til større sammenhengende rekreasjonsområder vurderes og legges vekt på. Statens vegvesen (SVV) SVV påpeker at det bør vurderes å ta ut tidligere avsatte arealer til bolig dersom disse nå vurderes som uegnet eller lite attraktive - Det anbefales at det legges inn hensynssone for vegtrafikkstøy i kartene det vises til SVV`s støyvarselkart for nærmere informasjon - Det er viktig å ivareta tilbudet til myke trafikanter til og fra sosial infrastruktur og/eller til kollektivholdeplasser i forhold til temaet folkehelse. Jernbaneverket (JBV) Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF) DMF skal hindre nedbygging av mineralforekomster av nasjonal eller regional betydning, samt sikre muligheter for å utnytte disse forekomstene - DMF anbefaler at kommunen skaffer seg en oversikt over hvor langt frem i tid eksisterende massetak og råstoffområder dekker behovet for byggeråstoff i de aktuelle Viser til KDP Singsås Forsetmo Tas til orientering Tas til orientering Tas til orientering Tas til orientering Hensyntatt i planarbeidet Tas til orientering Tas til orientering Tas til orientering Tas til orientering Ikke relevant for Enodd Tas til orientering Tas til orientering 6 Innspill, konsekvensutredning og ROS-analyse -236-

237 utbyggingsområdene som planlegges - I følge NGU er det registrert grus og pukk forekomster i Enodd. Områder som er egnet for fremtidig råstoffutvinning bør sikres i fremtidig kommunedelplaner. Mattilsynet Forhold knyttet til drikkevann er ikke kommentert i planprogrammet. Et grunnleggende aspekt i forhold til folkehelse, trivsel og etableringer er tilgang til drikkevann i tilstrekkelig mengde og kvalitet - Planområdet berører direkte/indirekte kjente drikkevannskilder med tilsigsområder Enodd vassverk. Det er viktig at beskyttelsen av disse (kilder, tilsigsområder og tilhørende infrastruktur) blir ivaretatt, fortrinnsvis med hensynssone i planverket. - Ny bolig- og fritidsbebyggelse anbefales etablert i forhold til eksisterende infrastruktur for vann og avløp, som allerede tilfredsstiller kvalitetskravene i drikkevannsforskriften Det vises til «Nasjonale mål for vann og helse» (2014) - Vurdere å etablere tilstrekkelig beskyttelse av ubenyttede grunnvannsressurser for fremtidig uttak av drikkevann (beredskap) - Sikring av vannforsyningsanlegg slik at tilbake strømming eller inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser ikke kan finne sted ved nyetableringer Tas til orientering Hensyntatt i planforslag Tas til orientering Tas til orientering Tas til orientering 2.2 Innspill fra andre Innspill fra privatpersoner i folkemøter og gjennom andre kanaler er oppsummert og vurdert i tabell 3. Dette er i hovedsak innspill vedrørende endring av arealbruk i forhold til gjeldende plan. Noen av disse innspillene utløser behov for konsekvensutredning. Tabell 3- Innspill til planarbeidet fra andre referanse til konsekvensutredning uthevet Innspill fra Rådmannens vurdering Administrasjon v/enhetsleder Budal oppvekst - Budal oppvekst har behov for parkeringsplasser for ansatte. Støren kirkelig Fellesråd v/eli Ødegård - Det er behov for utvidelse av Budal kirkegård i Parkering for kirke er en mangel. Faktiske besøkstall i 2014 var 1655 stk. I tillegg kommer skoleklasse- og barnehagebesøk. - Det er ønskelig å tilrettelegge for økning av besøkstall/turisme gjennom Gaula Natursenter. Det er i planforslaget tilrettelagt for ca. 140 parkeringsplasser i tettstedet. Det antas at dette vil være tilstrekkelig for Enodd. Det anbefales at det eventuelt lages avtaler for ansatte parkering. Det er per i dag 5-10 parkeringsplasser ved Enodd kirke (nok til handicap parkering) og arealene nær kirka er bebygd med bolig. Budal kirke er landets eneste y-kirke hvor interiøret er tilbakeført til sin opprinnelse med et rikt utsmykket barokkinteriør. Fellesrådet ønsker å tilrettelegge for mer turisme. For å unngå økt trafikkfarlige situasjoner med busstrafikk/biltrafikk gjennom sentrum, anses det derfor å være et behov for en ny parkeringsplass for buss og bil. Viser for øvrig til KU. Helge Storli (privatperson) - Innspill om å fortsette gangveien helt ned til busslommene med et opphøyd gangfelt. Forlengelsen vil bli ca 70 meter. Det betyr at veien må flyttes noen meter østover forbi Det tilrettelegges for at gangfeltet kan fortsette ned til busslomme i tråd med eksisterende plan. Det vises videre til egen bestemmelse i «planbestemmelser og retningslinjer» jfr. 1.4.e). 7 Innspill, konsekvensutredning og ROS-analyse -237-

238 skolen. Der er det pr i dag et dyrka område som ikke har vært høstet de siste åtte-ti årene. Dette vil bedre trafikksikkerheten betraktelig forbi skolen, da barna leker tett opp til veien både sommer og vinter. - Gangvegen har dessuten fått en ekkel avslutning som gjør at det må sykles direkte inn på veien eller skolegården Idehus Refseth bygg as - Innspill om å tilrettelegge for fortetting/ fler manns boliger (2 etasjer) på gjenværende tomt i eneboligområde i Enodd I Midtre Gauldal har det vært tradisjon for enebolig. De siste 10 årene registreres det imidlertid en utvikling der det stadig bygges en større andel flermannsboliger sentralt. Det viser seg at dette også er attraktivt perifert fra Støren. Statlige retningslinjer (fastsatt ved kgl. Res av ) legger særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon i tettstedsområder. Planområde for Enodd består av et lite sentrum bestående av offentlig- og privat tjenesteyting, kirke, forretning og bolig. Utenfor selve sentrum har vi områder for næring og enebolig. Det antas at det er et behov for tilrettelegging av ulike typer bolig i Budal og at dette først og fremst bør ligge sentrumsnært. Enodd boligfelt ligger ca. 700 meter fra selve sentrum og det antas at dette er en akseptabel avstand fra sentrum angående fortetting. Ingebrigt Dragset på vegne av Bodil Steinsmo og Ingeborg Enodd Indseth (grunneiere) - Grunneierne ønsker at eiendommen skal benyttes til boligformål i samsvar med foreliggende planer for Budalstunet og kommunale godkjenninger. Viser til sak 62/12 forhåndsvurdering av prosjektet. Arbeidsmøte og folkemøte Mer parkering i sentrum - Uhensiktsmessig adkomst bo- og dagsenter, brannstasjon, butikk Viser til bestemmelser (B7). Arealet er i planforslaget avsatt til sentrumsformål (forretning, tjenesteyting og boligbebyggelse) i samsvar med politisk sak 62/12 (SE-F4). Eksisterende parkeringsarealer er befart og vurdert. I planforslaget er det lagt opp til bedre arrondering av eksisterende arealer (P2 og P3). Areal til parkering ved kirke er konsekvens utredet og foreslås tatt inn i plan (P-F1). Med god oppmerking gir dette et grovt overslag på ca.140 P-plasser i tettstedet. Det antas at det vil være tilstrekkelig for Enodd tettsted. Arealet er befart og vurdert. Planforslaget foreslår en felles adkomst til bo- og dagsenter, brannstasjon, Coop (OTj1), samt fremtidig sentrums formål (SE-F4). Adkomstveg er i planforslaget lagt i eiendomsgrense mellom gbnr 181/36 og 181/1 på den ene siden og gbnr 181/5 og 181/48 på den andre siden. - Boligareal til ulike typer boenheter og blanding av enebolig/fritidsbolig Det tilrettelegges for ulike typer bolig samt blanding av bolig/fritid i planforslaget (SE-F1 SE-F4, KBA- F1, KBA-F2, SF-F1) 8 Innspill, konsekvensutredning og ROS-analyse Det vises videre til KU og planbestemmelser med -238-

239 - Ønsker parkareal, møteplasser, informasjonsplass i sentrum - Mangler overnattingsmuligheter - Mer næringsareal Medvirkning barn og unge Generelt ønske om: - Bedre og bredere veier - Økt kollektivtilbud - Treningssenter, bedre fotballbane - Bredere tilbud innen sport- og fritidsaktiviteter - Kjøpesenter - Bedre jobbmuligheter - Lovlige skuterløyper - Muligheter for hest i sentrum, stallbokser, ridebane - Hundepark - Parkområde i sentrum ta vare på lavo område ved sentrum og i lysløype retningslinjer. Det er avsatt areal til park/møteplass med mulighet for informasjonssenter (med foreslåtte budalsstol) (GF). I planforslaget er det avsatt formål til næringsbebyggelse med muligheter for etablering av hotell eller lignende (AN-F1 og AN-F2). Areal til næring i forbindelse med massetak er konsekvens utredet og foreslås tatt inn i plan (ANF-F1 og AN-F2). Tas til orientering Totalt er det kommet inn 5 skriftlige innspill i tillegg til innspill på folkemøter. Som en konsekvens av dette er 6 innspill konsekvens utredet, hvorav 4 foreslås tatt inn i planforslag. 9 Innspill, konsekvensutredning og ROS-analyse -239-

240 3 KONSEKVENSUTREDNING AV INNSPILL Innspillene er gruppert etter arealformål. Hvert innspill har en unik referanse som kan gjenfinnes i oversikten over innspill. Bebyggelse og anlegg: - Kombinert bebyggelse og anlegg bolig/fritid - Næringsbebyggelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: - Parkering Landbruks., natur- og frilufts formål samt reindrift (LNF (R)): - Spredt fritidsbebyggelse 3.1 Bebyggelse og anlegg Kombinert bebyggelse bolig/fritid Referanse Gjeldende plan KBA-F1 Innspill Dagens formål:lnf (R) Nytt formål: kombinasjon bolig/fritid Forslagsstiller: Jens Storli Areal: ca. 45 daa (grunneier)/rådmannen Begrunnelse: Sterke signaler på idedugnad og folkemøte at det er ønskelig med tilrettelegging for kombinasjon bolig/fritid i nærheten til Enodd sentrum. Miljø Landbruk Skog av middels bonitet. Ca. 4,5 daa er skog av høy bonitet ned mot gårdsbruk i øst. Naturmangfold Ingen kjente registreringer Kulturminner og kulturmiljø Ingen kjente registreringer Landskap Liten eksponering mot Enodd Forurensing/støy Må påregnes noe støy og forurensing i byggefasen Energi og klima Økt energibruk som følge av utbygging. Meget sentralt i forhold til Enodd sentrum, gang- og sykkelavstand Samfunn Barn og unges oppvekstsvilkår Idrettsanlegg med fotballbane vil være lett tilgjengelig med en avstand på fra 100 meter til 600 meter i luftlinje. Lysløype med skiskytteranlegg ligger ca. 600 meter unna. Det må tas hensyn for tilrettelegging av nye områder for lek og opphold i et utbyggingsområde. Folkehelse Øst og sørvendt område. Store muligheter for friluftsliv og rekreasjon i nærmiljøet, men også i området mot seterdalene og Forollhogna nasjonalpark. Samfunnssikkerhet Ingen kjente registreringer. Infrastruktur Åpning av nytt område for utbygging. Vannledning er etablert både øst og vest for området (privat vannverk). Pumpestasjon er etablert i 10 Innspill, konsekvensutredning og ROS-analyse -240-

241 Kommunalt tjenestetilbud Oppsummering Innstilling forbindelse med Enodd boligfelt i vest og har god kapasitet. Adkomst er via eksisterende vei til 181/2, som per i dag går gjennom eksisterende gårdsbruk. Det vil nok være behov for utbedring av adkomst. Det er god kapasitet per i dag. God kapasitet på ledningsnettet. Totalvurdering Ingen store registrerte negative konsekvenser i området. Det er en ulempe at adkomst går igjennom et etablert gårdstun. Det vil imidlertid være mulig å etablere adkomst fra vest. Området tas inn i planen Referanse Gjeldende plan Innspill Dagens formål: LNF (R) Nytt formål: bolig/fritid Forslagsstiller: rådmannen Areal: ca. 55 daa Begrunnelse: Sterke signaler på idedugnad og folkemøte at det er ønskelig med tilrettelegging av spredt bolig/fritid i nærheten til Enodd sentrum. Miljø Landbruk Skog av middels bonitet Naturmangfold Ingen kjente registreringer Kulturminner og kulturmiljø Berører ikke kjente kulturminner eller verdifulle kulturmiljøer Landskap Allerede fritidsbebyggelse i området. Lite eksponert i landskapet. Forurensing/støy Økt forurensing og støy må påregnes i byggeperiode. Energi og klima Økning av energibruk som følge av nye boliger. Arealet er nordvendt Samfunn Barn og unges oppvekstvilkår Idrettsanlegg med fotballbane og lysløype med skiskytteranlegg er i umiddelbar nærhet. Det må tas hensyn for tilrettelegging av nye områder for lek og opphold i et utbyggingsområde. Folkehelse Store muligheter for friluftsliv og rekreasjon i nærmiljøet, men også i området mot seterdalene og Forollhogna nasjonalpark. Samfunnssikkerhet Utløsningsområde snøskred mot Ena, øst for området Infrastruktur Per i dag er det 1 fritidsbolig i området. Vei går inn i området. Vannledning er etablert inn i området (privat vannverk). Pumpestasjon er etablert i forbindelse med Enodd boligfelt i nordvest. Kommunalt tjenestetilbud Det er god kapasitet per i dag. God kapasitet på ledningsnettet. Totalvurdering Oppsummering Arealet er nordvendt. En naturlig utvidelse av Enodd boligområde sør og «fortetting» av et område med eksisterende bebyggelse. Kulturminneområde ligger mellom Enodd boligområde sør og utredet område. 11 Innspill, konsekvensutredning og ROS-analyse -241-

242 Innstilling Arealet er likevel vurdert som mindre attraktivt enn de andre arealene og det er ikke behov for 3 nye store områder for utbygging. Området tas ikke inn i planen Referanse Gjeldende plan KBA-F2 Innspill Dagens formål: LNF (R) Nytt formål: bolig/fritid Forslagsstiller: rådmannen Areal: ca. 60 daa Begrunnelse: Sterke signaler på idedugnad og folkemøte at det er ønskelig med tilrettelegging av spredt bolig/fritid i nærheten til Enodd sentrum. Miljø Landbruk Skog av middels bonitet Naturmangfold Ingen kjente registreringer Kulturminner og kulturmiljø Berører ikke kjente kulturminner eller verdifulle kulturmiljøer Landskap Allerede fritidsbebyggelse i området. Lite eksponert i landskapet. Forurensing/støy Økt forurensing og støy må påregnes i byggeperiode. Energi og klima Økning av energibruk som følge av nye boliger. Samfunn Barn og unges oppvekstvilkår Idrettsanlegg med fotballbane og lysløype med skiskytteranlegg er i umiddelbar nærhet. Det må tas hensyn for tilrettelegging av nye områder for lek og opphold i et utbyggingsområde. Folkehelse I hovedsak østvendt område. Store muligheter for friluftsliv og rekreasjon i nærmiljøet, men også i området mot seterdalene og Forollhogna nasjonalpark. Samfunnssikkerhet Utløsningsområde snøskred mot Ena, øst for området Infrastruktur Per i dag er det 2 fritidsboliger i området. Vei går inn i området. Vannledning er etablert nært inn til området (privat vannverk). Pumpestasjon er etablert i forbindelse med Enodd boligfelt i nordvest. Kommunalt tjenestetilbud Det er god kapasitet per i dag. God kapasitet på ledningsnettet. Totalvurdering Oppsummering Få negative konsekvenser. En utvidelse av Enodd boligområde og fortetting av et område hvor det er eksisterende bebyggelse. Innstilling Området tas inn i planen Oppsummering kombinert bebyggelse bolig/fritid: Det er etterlyst arealer til kombinert bebyggelse bolig/fritid i Enodd. Aktuelle innspill til områder (tre områder) er konsekvens utredet og områdene har fordeler og ulemper. Prognoser viser at befolkningsutviklingen har vært stabil og at det har vært en tradisjon for å kombinere bolig og fritidsbebyggelse. 12 Innspill, konsekvensutredning og ROS-analyse -242-

243 Ut fra en samlet vurdering ser vi at Enodd, og i første omgang de sentrumsnære områdene, har et potensiale for utvikling. Med bakgrunn i befolkningsutviklingen er det ikke et prekært behov, men Rådmannen mener likevel at ved å tilrettelegge for utvikling vil dette kunne generere mer utvikling av området. Det antas imidlertid at det vil være nok å tilrettelegge for to nye arealer for bolig/fritid første omgang og at også disse utvikles gjennom rekkefølgebestemmelser (se bestemmelser). Rådmannen anbefaler at området nærmest sentrum utvikles først. Hensynet til drikkevann er imidlertid ikke avklar, da det ikke har vært mulig å fremskaffe opplysninger om kapasitet på Enodd vannverk per i dag. Dersom områdene skal utbygges må vanntilgang avklares i reguleringsplanprosess Næringsbebyggelse Referanse Gjeldende plan AN-F1 og AN-F2 Innspill Dagens formål: LNF, Industri og Nytt formål: fremtidig næringsbebyggelse Massetak Forslagsstiller: rådmannen Areal: ca. 23,2 daa Begrunnelse: Sterke signaler på idedugnad og folkemøte at det er ønskelig med tilrettelegging av mer næringsareal i nærheten av Enodd sentrum. Deler av arealet er avsatt til Industri og Grustak i gjeldende plan. Det er likevel valgt å konsekvens utrede hele arealet samlet. Miljø Landbruk 3,6 daa fulldyrka areal, skog av lav bonitet og jorddekt fastmark Naturmangfold Ingen kjente registreringer Kulturminner og kulturmiljø Berører ikke kjente kulturminner eller verdifulle kulturmiljøer Landskap Dagens massetak gjør at dette blir lite eksponert i landskapet Forurensing/støy Økt forurensing og støy må påregnes i byggeperiode. Det kan samtidig være noe støy og forurensing fra små uttak i massetak. Energi og klima Økning i energibruk ved utbygging. Arealet må opparbeides til fremtidig næringsareal. Vil nødvendigvis medføre økt transport gjennom sentrum av Enodd. Samfunn Barn og unges oppvekstsvilkår Arealet vil være skjermet fra oppvekstområde Folkehelse Ikke relevant Samfunnssikkerhet Ingen registreringer Infrastruktur Krever ikke ny infrastruktur, vann og avløpsledning er lagt langs veien, gangfelt er utbygd. Kommunalt tjenestetilbud Ikke relevant Totalvurdering Oppsummering Arealet egner seg i godt, og er en utvidelse av eksisterende arealformål ved Verkjesmyra. Arealet har en naturlig avgrensning mot boligområde og sentrum, men samtidig ligger arealet svært sentralt i forhold til dagens tettsted. Ulempen er at det går bort 3,6 13 Innspill, konsekvensutredning og ROS-analyse -243-