Kommuneplan for Nittedal 2009 2020 Samfunnsdelen mål og hvordan målene skal oppnås
Kommuneplanen hva er det? Kommuneplanen er kommunens viktigste dokument. Det er i denne planen den langsiktige utviklingen av kommunen og lokalsamfunnet beskrives. Planen har et 12-års perspektiv. Grunnen til at kommuneplanen omtales som kommunens viktigste dokument er todelt. For det første, tar planforslaget i samfunnsdelen opp prioriterte lokalsamfunnsområder som er særlig aktuelle i Nittedal. Den andre grunnen, er arealdelen av planen. Denne delen av kommuneplanen legger rammene for utbyggingsmønsteret i kommunen. Denne trykksaken omhandler kun et sammendrag av samfunnsdelen. Det som er utelatt er kapittel om utviklingstrekk og rammebetingelser, innledende tekster om utfordringer innen de ulike temaområder og arealdelen. For å se hele kommuneplanen, gå til Nittedal kommunes hjemmesider.
Mål og hvordan målene skal oppnås En nærmere definering av hvilke tiltak som skal iverksettes for å oppnå målene i kommuneplanen, gjøres i handlingsplan og kommunedelplaner/sektorplaner. Årsmelding og årsregnskap skal vise resultatene av gjennomførte tiltak sett i forhold til oppsatte mål og strategier i kommuneplanen. 1. Mål for tema innbyggerorientering og lokaldemokrati: En serviceorientert kommune som inviterer til medvirkning og samarbeid. Det representative demokratiet har et klart styringsansvar. Ha dialog med innbyggerne og innarbeide brukerråd og andre medvirkningsfora som metode for evaluering og videreutvikling. Måle brukertilfredshet og behovsdekning ved brukerundersøkelser. Utvikle en organisasjonskultur som kjennetegnes av serviceinnstilling og fleksibilitet, og utviklingstrekk som legger til rette for økt personlig ansvar og samarbeid. Arbeide på tvers av interne faggrenser og møte innbyggerne som én kommune. Rekruttere, utvikle og beholde kompetente og dyktige medarbeidere. Øke medarbeidernes kunnskaper om kommunens tjenestetilbud. Fokusere på innbyggernes behov for informasjon om muligheter og rettigheter. Utvikle brukervennlig IKT-teknologi og øke innbyggernes ferdigheter i å bruke den.
2. Mål for tema identitet og tilhørighet: Det skal arbeides for å styrke kommunens identitet og innbyggernes tilhørighet. Inkludere innbyggerne, det lokale organisasjonsliv, næringsliv osv., i lokale prosesser. Være en samarbeidspartner for et aktivt kultur-, idretts-, og organisasjonsliv i Nittedal. Stimulere til økt frivillig innsats. Samarbeide bredt om å gi innvandrere nødvendig hjelp og støtte til integrering. Gi støtte til grønne, opp levelsesorienterte næringer for å styrke bygdas identitet og attraksjonskraft. Styrke felles identitet ved en målbevisst sentrums- og tettstedsutvikling. Utvikle området og få inn tilbud som vil gjøre Mo til et innholdsrikt og trivselsskapende sentrum for hele kommunen. Utvikle områdene og få inn tilbud på Hagan og Åneby som vil styrke lokal tilhørighet. Prioritere sentrumsutvikling på Mo. Vektlegge fysisk utforming av nærmiljøene og sentrumsområdene. Heve standard på trafikksikring, grønne lunger i tettstedene og friluftsområder langs Nitelva. 3. Mål for tema folkehelse: Helse og levevilkår på nivå med det beste i Akershus og med de minste sosiale helseforskjellene. Følge opp inngått partnerskapsavtale med Akershus fylkeskommune om folkehelsearbeid. Utarbeide et folkehelseprogram for Nittedal kommune. Arbeide tverrfaglig og sektorovergripende internt i kommunen, og i samarbeid med frivillige organisasjoner, lokale institusjoner og arbeidsliv. Identifisere og påvirke viktige faktorer for god helse og livskvalitet (helsefremmende arbeid), samt risikofaktorer for sykdom og skade (forebyggende arbeid). Styrke kommunens forebyggende innsats.
4. Mål for tema miljøutfordringer: En kommune som jobber systematisk med miljøutfordringene. Styrke miljøforvaltningssamarbeidet for å følge opp internasjonale avtaler og nasjonale målsettinger. Utarbeide klima- og energiplan for kommunen og utvikle styringsindikatorer på miljøområdet. Fokusere på energiøkonomisering og overgang fra fossile til alternative og fornybare energikilder. Videreføre arbeidet med miljøfyrtårnssertifisering av offentlige og private virksomheter. Arbeide for redusert avfallsproduksjon, økt resirkulering, bedre ressursutnyttelse og sluttdisponering av alt avfall som oppstår i kommunen. Arbeide aktivt for å rydde opp i forsøplings- og forurensningssaker. Samordne areal- og transportplanleggingen for å utvikle gode og attraktive steder, og bevare grønne arealer og kulturlandskap for biologisk mangfold, friluftsliv og matproduksjon. Utvikle Nitelva-vassdraget slik at det ivaretar biologisk mangfold og gir befolkningen økt mulighet til friluftsliv. Ta vare på kulturminner og miljøer og bruke dem aktivt til opplevelser og kulturformidling. Legge til rette for helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig friluftsliv i nærmiljøet. 5. Mål for tema sunn økonomi: God balanse i kommuneøkonomien. Utarbeide og vedta realistiske budsjetter. Ha økonomiske reserver til å bære uforutsette kostnader. Ha økonomisk beredskap i forhold til nødvendig omstilling. Øke graden av egenfinansierte investeringer.
6. Mål for tema oppvekst: Oppvekstarenaer hvor barn og unge, uansett forutsetninger, utvikler seg til trygge, selvstendige, reflekterte, kunnskapsrike, kreative og sosiale individer. Tilby barnehageplass til alle som ønsker det og sikre et barnehagetilbud med god kvalitet. Sikre gode skoletilbud med bl.a. fokus på læring ut i fra den enkeltes forutsetninger. Gi barn og unge medvirkning i skole- og barnehagehverdagen. Arbeide målbevisst for at alle barn og unge har en god venn i barnehage, skole og SFO. Prioritere forebyggende arbeid i forhold til helse, sosiale og emosjonelle vansker, rasisme, mobbing, rus, kriminalitet osv. Gi hjelp til barn og unge så tidlig som mulig og i tilstrekkelig omfang for å løse problemer i utsatte familier. Tilpasse tilbudene til barn med annen etnisk tilhørighet, slik at de lærer språket og lettere blir integrert i barnehager, skoler og fritid. Skape forutsigbarhet for familier med barn med nedsatt funksjonsevne, ved å fokusere på barnas og familiens samlede behov framover i utviklingsløpet. Gi barn med nedsatt funksjonsevne tilrettelagte fritidstilbud, enten i egen kommune eller i samarbeid med nærliggende kommuner. Legge til rette for gode lekeområder for barn. Legge til rette for fysisk tilrettelagte møteplasser for unge og tilby varierte barne- og ungdomsaktiviteter. Trafikksikre skoleveiene. Vedlikeholde barnehager, skoler og idrettsanlegg tilstrekkelig. For å nå dette målet må hovedvekten i arbeidet i skolen legges på læringsarbeid og læringsresultat.
7. Mål for tema eldre: Aktive eldre, så lenge som mulig, og trygghet for riktig hjelp når det trengs. Utarbeide en omsorgsplan for Nittedal kommune innen utgangen av 2008. Planen skal rulleres hvert 4. år for å innarbeide evt. endrede behov og rammebetingelser. Videreutvikle og utnytte omsorgstrappen bedre og ha fokus på alle trinnene. Legge til rette for og bygge opp under innsats fra frivillige, herunder også den ressursen alle pensjonister utgjør. Ha universell utforming som prinsipp for all bygging i offentlig regi. Legge til rette for bygging av egnede boliger for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Planlegge systematisk og velge løsninger som gir best mulig livskvalitet for eldre borgere i bygda. 8. Mål for tema næringsutvikling: Forholdene skal legges til rette for at det utvikles en robust og fremtidsrettet næringsstruktur og at det skapes nye, flere, mer varierte og kunnskapsorienterte arbeidsplasser i kommunen. Styrke kompetansen innen næringsliv og næringsutvikling, og utarbeide en strategisk næringsplan for Nittedal. Trekke inn næringsutviklingsperspektivet på bred front i saksbehandlingen. Konsentrere næringsetableringen til utvalgte knutepunkter og tettsteder. Få inn flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser i sentrum og tettsteder. Vurdere partnerskapsavtaler med lokalt nærings- og organisasjonsliv, innbyggere og offentlige aktører som virkemiddel for tettstedsutvikling. Aktivt markedsføre Nittedal som et godt sted for bosetting og næringsetablering. Være en attraktiv kommune med et godt tjenestetilbud, mange opplevelsesmuligheter og grønn profil. Bidra til et levende landbruk med basis både i jordbruk, skogbruk og annen stedbunden næring for å ta vare på kulturlandskapet. Støtte lokale initiativ til å utvikle gårdbaserte næringer, for eksempel produksjon av biobrensel. Etablere flere kultur- og opplevelsesbaserte næringer som gårdsturisme og tilbud tilpasset organisert og individuelt idretts- og friluftsliv. Videreutvikle det regionale samarbeidet, støtte felles strategier og få målbar lokal effekt. Stimulere til innovasjon, nyskaping og nyetablering i samarbeid med enkeltpersoner, skolene, næringslivet og det offentlige. Utvikle samarbeidet med næringslivet bl.a. gjennom regelmessig kontakt med næringsforeningene.
9. Mål for tema sentrumsutvikling: (Den følgende teksten er noe kortet ned.) Sentrumsutviklingen skal stå i fokus i de kommende kommuneplanperiodene, først på Mo/Rotnes, men etter hvert også på Hagan og Åneby. Mo/Rotnes er kommunens hovedsentrum, men også Hagan og Åneby skal utvikles og tilbudet tilpasses innbyggernes behov. I planarbeidet vektlegges estetikk og byggeskikk som bidrar til å skape tilhørighet og identitet, derfor vil kulturhuset få en sentral plass. Vektlegge fysisk utforming av nærmiljøene og sentrumsområdene i større grad enn i dag og gi disse områdene en generell standardheving med prioritert fokus på trafikksikring, etablering og videreutvikling av grønne lunger i tettstedene, samt friluftsområder langs Nitelva. Det skal lages en egen kommunedelplan for sentrum. På kommuneplankartet er det angitt en tenkt avgrensing for det arealet som skal inngå i kommunedelplan for sentrum for Mo/Rotnes. Disponering av arealene er et tema i kommunedelplanprosessen. I sentrumsplanarbeidet vil en vurdere nærmere innpasning av ulike formål og funksjoner, som sentrumsfunksjoner med kombinerte bygg for bolig, kontor, handel og annen næring, rene boligområder, rene næringsområder, offentlige/allmenne funksjoner som kulturhus, kirke, idrettshall/anlegg, skoler, eldreinstitusjoner, parker og grøntstruktur.