Strandsone - lovgivning og utredning Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging
Strandsone 1-8.Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf. 11-9 nr. 5 og 12-7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf. 11-11 nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter 11-11 nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt.
Strandsone Spørsmål: Gjelder bestemmelsen i 1-8 tredje ledd om byggegrense også for planer som er vedtatt etter pbl. 85. Svar: Etter 34-2 fjerde ledd i pbl.2008 fremgår det at gjeldende fylkesplan, kommuneplan, herunder arealdel av kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan gjelder inntil de blir endret, opphevet eller erstattet eller satt til side av ny plan etter denne lov. Vi har derfor i vår veiledning lagt til grunn at 1-8 tredje ledd bare virker framover i forhold til nye planer og planendringer.
Strandsone 12-1.Reguleringsplan Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter 20-1, jf. 21-4 for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Krav til reguleringsplan gjelder ikke for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering, jf. 12-2, eller detaljregulering, jf. 12-3. Reguleringsplan kan utarbeides i sammenheng med kommuneplanens arealdel eller som egen planprosess. Kongen kan i forskrift fastsette tekniske kvalitetskrav til reguleringsplan og gi nærmere bestemmelser om inndelingen av arealformål, planbestemmelser og behandling av reguleringsplan.
Strandsone SPR (Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen lang sjøen) Kystkommunene i Oslofjordregionen Andre områder der presset på arealene er stort Områder med mindre press på arealene
Strandsone Felles for alle soner: Klar statlig føring på at arealplan skal danne grunnlag for ny utbygging i strandsonen. Mindre tiltak i sone 3 kan det gis dispensasjon for.
Dispensasjon 19-1. Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8.
FIKK DISPENSASJON. Eieren av det innringede huset fikk dispensasjon av planutvalget i Tvedestrandog får bygge sjøbod ved brygga (innringet).
Dispensasjon 19-2. Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker.
Dispensasjon Utdyping fra departementet Som angitt i paragrafkommentarene i ny lov vil vurderingen av omsøkte tiltak i forhold til lovens kriterier være rettanvendelse. Det gjelder: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, - om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering - om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet - om det legges forutsatt vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål - om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. - om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en ev. klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan.
Dispensasjon 19-4. Dispensasjonsmyndigheten Myndigheten til å gi dispensasjon tilligger kommunen. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ.
Dispensasjon Brev fra MD 08.07.2010 Det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er videreført og strammet inn i den nye planog bygningsloven som trådte i kraft 1. juli i fjor. Som det framgår av 1-8 i loven, skal det i 100- metersbeltet tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Reglene om dispensasjon er også strammet inn. Etter den nye loven 19-4 er det en mulighet til ved forskrift gitt av Kongen, å overføre myndigheten til å gi dispensasjon fra kommunen til fylkesmannen eller fylkeskommunen. Miljøverndepartementet følger med på utviklingen av byggeaktiviteten i strandsonen. Tallene for dispensasjoner for nye bygg i 100-metersbeltet langs sjøen rapporteres gjennom KOSTRA og offentliggjøres av Statistisk sentralbyrå i juni hvert år. Tallene for 2009 ble nylig offentliggjort. Tallene viser at det er to kommuner som skiller seg klart ut når det gjelder antallet dispensasjoner for nye bygg i 100-metersbeltet, jfr. vedlagte oversikt. Det er Fjell kommune som med 72 dispensasjoner hadde 9,4 % av antallet rapporterte dispensasjoner på landsbasis, og Os kommune som med 62 dispensasjoner hadde 8,1 % av det rapporterte totaltallet. Det faktisk rapporterte antallet dispensasjoner fra 88 % av kommunene var totalt 765 i 2009. Statistisk sentralbyrå har på grunnlag av dette estimert et totaltall i 2009 på 900 dispensasjoner. Det høye antallet dispensasjoner er problematisk, sett i forhold til den nasjonale strandsonepolitikken. Departementet ønsker å vite mer om bakgrunnen for de høye dispensasjonstallene. Departementet ber derfor om en redegjørelse om dette, og hva kommunene gjør for å endre situasjonen. Likelydende brev er sendt Os kommune. Med hilsen Erik Solheim
19-2. Dispensasjonsvedtaket Spørsmål: Hvilke forhold kan kommunen påberope seg for ikke å innvilge dispensasjon når vilkårene i plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd er oppfylt? Hører kommunens vurdering om at dispensasjon ikke bør gis fordi det er behov for planendring, hjemme under kan - skjønnet i første ledd i 19-2, eller i vurderingen som skal foretas etter andre ledd i bestemmelsen? Svar: Det antas at vurderingen om at kommunen ikke vil gi dispensasjon fordi den ønsker ny plan, hører under det frie kan -skjønnet. Det kan tenkes situasjoner hvor den enkelte søknad om dispensasjon for eksempel synliggjør en mangel ved planen som kommunen ikke finner det hensiktsmessig å rette opp gjennom dispensasjoner. Spørsmål: Kan det tenkes at kommunen kan la vær å gå inn i en vurdering av om vilkårene i 19-2 andre ledd er oppfylt dersom kommunen har en holdbar begrunnelse for ikke å innvilge dispensasjon? Svar: Det kan vel tenkes at kommunen er i ferd med å endre en plan og derfor ikke under noen omstendigheter vil vurdere dispensasjonsspørsmål så lenge dette arbeidet pågår. Som regel vil vel det i slik situasjon bli nedlagt midlertidig forbud mot tiltak etter kapittel 13.
Spørsmål : I 19-2 andre ledd heter det at I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Lovteksten sier ikke noe om hvem fordelene/ulempene skal gjelde. Jeg forstår imidlertid lovteksten slik at en skal vurdere fordeler/ulemper for det offentlige, men også fordeler/ulemper for private, for eksempel søker? Svar: Man må trekke inn en bredere vurdering av fordelene enn bare fordelene for den enkelte søker. Dette vil avhenge noe av hva det søkes om dispensasjon fra. Ved en søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i 100 metesbeltet vil sjelden fordelene for den enkelte alene oppveie ulempene for de offentlige interessene bak byggeforbudet. Det kan tenkes situasjoner der riving av eksisterende bygning og gjenoppføring mer tilbaketrukket fra stranden vil være fordelaktig også for offentlige interesser. I andre situasjoner som for eksempel ved søknad om mindre tiltak nærmere nabogrense enn 4 meter vil det særlig være fordeler og ulemper i forhold til naboer som vil stå i fokus. Spørsmål: Faller klageretten for offentlige organer bort dersom de ikkje har uttalt seg til søknaden om dispensasjon? Svar: Klageretten for offentlige organer faller ikke bort selv om de ikke har uttalt seg til dispensasjonssøknaden. Det er likevel viktig at de gir uttalelse til søknaden, slik at denne situasjonen unngås.