Nedsetting av byggesaksgebyr Jørn-Tomas Einstabland rådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannens rolle Pbl. 1-9 femte ledd: Dep. er klageinstans for enkeltvedtak Delegert til FM. Plan- og bygningsmyndighetene i loven vil også si FM. Eks kap 32 ulovlighetsoppfølging. Ingen delegasjon av forskriftsgivning. FM påvirker således ikke reglene kun en rettskildetolker uten direkte innflytelse på regelutviklingen. Prinsipputtalelser/rundskriv fra KRD/MD er således de organene nærmest til å svare på.
Pbl. 33-1. Rettskilder Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse[ ]} som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, [..] Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren [..] Forarbeider. Ot. Prp. Nr. 45 (07-08). Side 281-284. Her dukker selvkostprinssippet opp. Hvor det bla sies at selvkostprinsippet skal relatere seg til kostnadene ved den enkelte sak (s.283). Bygningslovsutvalgets utredning NOU 2005: 12. Kap 27 omhandler gebyr
Rettspraksis Rettskilder Rt. 2004 s. 1603. Flertallet: Arealklasser er ok, men man må komme så nær de faktiske utgifter for den enkelte arealklasse som mulig. Mindretallet uttaler: førstevoterende har i sitt votum lagt til grunn at fastsettelsen av gebyret i kart- og delingssaker skal ta utgangspunkt i de gj.snittelige utgiftene for vedkommende arealklasse, slik at man komme så nær de faktiske utgifter for den enkelte klassen som mulig, og at et gebyrvedtak vil være ugyldig når det ikke kan dokumenteres at de gjennomsnittelige utgiftene for vedkommende klasse er tilsvarende store, og kommunen heller ikke har benyttet sin dispensasjonsadgang.
Rettskilder Forvaltningspraksis Rundskriv fra KRD H-5/02 om Juridiske spørsmål vedrørende utbyggingsavtaler i tilknytning til p-b- saker. Her omtales gebyr på s. 35-37. Selvkost: dekke utgifter for behandling av den konkrete byggesaken. Retningslinjer for beregning av selvkost fra KRD H-2140. Relativt teknisk/matematisk. Ligger på Rettsdata.no eller regjeringen.no Prinsipputtalelser fra KRD. Mange. De ligger på Rettsdata.no eller regjeringen.no Sivilombudsmannspraksis ganske omfattende. Noe publisert i årsmeldingen til SOM og på Rettsdata. FM og kommunalpraksis. Sjeldnere publisert. Noe FM praksis på rettsdata.no Juridisk litteratur: Pedersen, Sandvik m.m. 2. utgave.700 sider, ikke noe om gebyr. Frode Innjord, pbl. Med kommentarer 2010. s. 896-700.
Gebyrileggelse et enkeltvedtak? Fvl. 2 bokstav a: vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet [ ]. Brev fra Justisdepartementet 29.08.89 til KAD(KRD): Gebyrregulativet er en forskrift. Om Gebyrileggelsen er et vedtak avhenger av utformingen av gebyrregulativet. Det er ikke en avgjørelse dersom regulativet er utformet slik at et entydig bestemt gebyr alltid skal betales. Betalingsplikten oppstår da som følge av en handling fra den private parts side, nemlig innsendingen av søknaden. JD er videre tilbøyelig til å mene det samme med differensierte gebyrsatser, hvis det ikke er forbundet med rettslig eller faktisk tvil å fastslå hvilket gebyr som skal betales i den enkelte sak. JD: synspunktene våres er neppe udiskutable, og kan i alle fall etterlate tvilsomme grensetilfeller. mange kompliserte og uklare spørsmål som det kan være grunn å se nærmere på i lovgivningssammenheng Gebyrets størrelse kan ha betydning KRD SAK 2010/1670: regulativet kan ikke selv regulere hva som er enkeltvedtak
Trøst SOM (sak 2007/953. svar på redegjørelse fra KRD): Generelt sett reiser så vel beregningen av selvkost, som fordelingen innenfor det enkelte tjenesteområde, kompliserte rettslige og regnskapsmessige problemstillinger, og det kan være vanskelig for den enkelte borger å kontrollere at reglene er fulgt. KRD skriver at det kan være hensiktsmessig å gi autoritative og klare kriterier for beregning av gebyr I lov og forskriftsverk. Dette synes å harmonere godt med uttalelser fra Norges Kommunerevisjonsforbund.På bakgrunn av dette legger jeg til grunn at dep vil arbeide videre med spørsmålet.
Mulige veier for nedsettelse Hevde ugyldighet Gebyrregulativet er ulovlig Kommuneloven 59 I strid med selvkost? Hjemmelsmangel. SOM 2008-88: Det er regulativet som danner hjemmelen for gebyrileggelsen i den enkelte sak, og regulativet må holde seg innenfor rammen av selvkostprinsippet. SOM 2006-76: Selvkostprinsippet innebærer at kommunen ikke har materiell adgang til å kreve byggesaksgebyr som overstiger selvkost. Kan jo tenkes tilblivelsesmangler også. En forskrift må følge fvl. 37-40. Gebyrileggelsen er ulovlig Fvl. 34. 2 ledd. Klageorganet kan prøve alle sider. Forutsetter at vi har med et vedtak i fvl.s forstand. Typisk klage på at søknad om nedsettelse ikke har blitt benyttet. Prejudisiell vurdering av gebyrregulativet
Mulige veier for nedsettelse Søke om reduksjon av gebyret Nedsettelse i hht. Regulativets sikkerhetsventil Åpenbart urimelig Åpenbart urimelig i forhold til de kostnadene kommunen har hatt med saken Åpenbart urimelig av andre grunner. Dispensasjon i hht. pbl. 19-2 Prinsipputtalelse fra KRD 23.06.05 (sak nr. 2004/3062) To typetilfeller: Feilinformasjon og lang saksbehandlingstid.
Prinsipputtalelse fra KRD 23.06.05 Gebyrregulativ etter 109 er en forskrift, jf. forvaltningsloven 2, og omfattes således av ordlyden i plan- og bygningsloven 7. Utgangspunktet for vurdering av dispensasjonsadgangen er for øvrig at det kan dispenseres fra aller regler i bygningslovgivningen med unntak av saksbehandlingsreglene. Departementet har ikke funnet uttalelser eller argumenter i forarbeider eller andre kilder som tyder på at dispensasjonsadgangen ikke også skal gjelde for vedtak etter gebyrregulativ. Etter departementets mening taler for øvrig gode grunner også for at 7 bør kunne anvendes der kommunen ikke har vedtatt en egen dispensasjonshjemmel i gebyrregulativet, eller der en slik hjemmel etter sitt innhold ikke kan anvendes. Departementet anser altså at det kan dispenseres etter plan- og bygningsloven 7 fra gebyrregulativ gitt med hjemmel i 109
Feilinformasjon - et eksempel 1-6 åpnet for å redusere gebyr som åpenbart var urimelige i forhold til det arbeid og de kostnadene saken hadde medført kommunen Fra kommunens vedtak på søknad om nedsettelse av kr 5000: Det gis ikke gebyrreduksjon i byggesaker for behandling som er hjemlet annet sted enn i pbl 93. altså ikke for foreliggende disp. søknad Det er kommunens syn at formålet med adgangen til å nedsette gebyr etter 1-6 ikke er ment som en sanksjonsregel ovenfor kommunen. Etter kommunens syn gir ikke regulativet hjemmel til å nedsette eller frafalle gebyr av rene rimelighetsbetraktninger, for eksempel der saksbehandler eller andre har gitt feil opplysninger eller saksbehandlingen har tatt uforholdsmessig lang tid. Kommunen beklager hvis det er medelt informasjon fra kundesenteret som har gitt klager grunn til å tro at søknad om dispensasjoner fra reguleringsplan var fritatt gebyr. Kommunen anser likevel at uvitenhet om gebyrregulativet, selv der etaten skulle være ansvarlig for det, ikke er et relevant vurderingstema etter gebyrregulativets 1-6 for hvorvidt gebyret skal nedsettes.
Fylkesmannen stadfestet først kommunens vedtak Fylkesmannen er enig i at uvitenhet om gebyrregulativet, uansett om dette skyldes feilinformasjon fra kommunens side, ikke er forhold som er relevante ved vurdering av gebyrregulativets 1-6. Denne bestemmelse omhandler kun nedsettelse/frafallelse av gebyrer som er åpenbart urimelige i forhold til det arbeid og de kostnadene kommunen har hatt med saken, noe som ikke er tema i denne saken. En eventuell nedsettelse på grunn av feilinformasjon er således noe kommunen må vurdere selv, ut ifra et rent pengekravsperspektiv. Kommunen som kreditor (kravhaver) kan, uansett om det finnes en bestemmelse om nedsetting av gebyr i gebyrregulativet, frafalle gebyret uten spesiell grunn (under forutsetning at usaklig forskjellsbehandling ikke skjer). Når kommunen i dette tilfellet ikke har gjort dette, er det ingenting Fylkesmannen kan gjøre for å endre kommunens beslutning. Fylkesmannen har ikke styringsrett over kommunens pengekrav.
Så omgjorde vi vårt vedtak Vi omgjorde vårt eget vedtak etter fvl. 35 a Vi sa at kommunen hadde en for snever tilnærming til problematikken. Søknaden skulle ha blitt behandlet etter lovens dispensasjonsbestemmelse (pbl. 19-2). Kommunens vedtak var dermed ugyldig på grunn av mangelfull/feil rettsanvendelse.
Lang saksbehandlingstid Sak hvor det gikk 18 mnd fra søknad var levert til RT ble gitt. Kr 30 000 i gebyr. Kommunen innrømmet at det hadde gått for lang tid, men at det ikke gis anledning til å foreta reduksjon pga. lang saksbehandlingstid hvor det er påkrevd dispensasjon: Plan- og bygningssjefen finner grunn til å påpeke at gebyrregulativet for angjeldende år ikke inneholdt noen bestemmelse om skjønnsmessig nedsetting av gebyret, der gebyrregulativet slår urimelig ut i enkeltsaker. Fra Fylkesmannens vedtak: Fylkesmannen vil understreke at det i saker hvor det søkes om nedsettelse/bortfall av gebyr må gjøres en vurdering om rimeligheten av gebyrileggelsen, uansett om gebyrregulativet inneholder en regel om skjønnsmessig nedsettelse av gebyret eller ikke. Men Fylkesmannen er av den oppfatning at en slik vurdering ikke kun skal avgrenses til om selvkostprinsippet er overholdt eller ikke, noe kommunen begrenser seg til. Det må foretas en bredere rimelighetsvurdering.
Lang saksbehandlingstid Vi viste til Kommunal- og regionaldepartementets brev datert 23.06.05, og skrev følgende: Fylkesmannen vil i denne sakens forbindelse nevne at når lovgiver har ansett reduksjon av gebyr som en passende sanksjon ved overskridelse av lovens frister, jf. Forskrift til plan- og bygningsloven om saksbehandling og kontroll (SAK) 23 og 24, må det antas at der behandlingen av en sak har tatt uforholdsmessig lang tid, og uten at dette dekkes av sanksjonsregelen i SAK, at dette også kan gi grunnlag for reduksjon av gebyret. Det er for Fylkesmannen klart at lang saksbehandling blant annet kan medføre et økonomisk tap for tiltakshavere, og dersom saksbehandlingstiden har vært uforholdsmessig lang må dette også kunne ha betydning for rimeligheten av å innkreve gebyr for behandlingen. Spesielt gjelder dette dersom årsaken til den lange saksbehandlingstiden i hovedsak skyldes forhold på kommunens side. Vedtaket ble opphevet, og sendt tilbake for ny vurdering etter pbl. 19-2
Dispensasjonsvurderingen 19-2 Hensynet bak bestemmelsen må ikke bli vesentlig tilsidesatt Hovedhensynet er å dekke utgiftene til kommunen på byggesaksområdet. Hensynet til bestemmelsen blir således ikke vesentlig tilsidesatt om man lemper på småbeløp en sjelden gang. Fordelene med å gi dispensasjon må være klart større en ulempene Fordel: å treffe et rimelig vedtak. At ingen borge blir lidende for feil/uaktsomhet. Ulempe; kommunen går glipp av pengene. Presedensvirkninger? Kommunen kan rydde opp i manglene/rutinene. Ved feilinformasjon: Om det for eksempel er uerfarne saksbehandlere på servicekontoret/førstelinjen, kan byttes ut med mer erfarne. Ved lang saksbehandlingstid: omorganisere/ansette flere.
Spørsmål