Samlokaliseringsprosjektet prinsipper for samlokalisering og arealutveksling

Samlokaliseringsprosjektet prinsipper for samlokalisering og arealutveksling Sammendrag I dette saksframlegget drøftes prinsipielle hensyn som bør legges til grunn ved samlokalisering og arealutveksling innen rammene av det nye universitetet: Prinsipper for faglig samlokalisering og arealutveksling Prinsipper for studie- og undervisningsmessig samlokalisering og arealutveksling Prinsipper for administrativ samlokalisering og arealutveksling For å få en samlet forståelse av drøftingene og forslagene til prinsipper må hele notatet leses og ses i lys av delfunksjonsprogram (DFP) og byggeprogram. Fellesstyret har ihht. sitt mandat ansvaret for å avklare hvilke prinsipper som skal gjelde for det konkrete arbeidet. Det foreslås at: Arealrammen på 50.100 kvadratmeter brutto legges til grunn for det videre planarbeidet for det nye universitet (ref KS1) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved UMB lokaliseres i Husdyrfagbygningen (som i dag) Fellesstyret foretar en selvstendig vurdering av hvordan den av Kunnskapsdepartementet aksepterte justering av romprogrammet på 5 % av bruttoarealet benyttes: o Holdes i reserve til senere disponering o Benyttes til felles undervisnings- og studiefunksjoner, herunder også bibliotek, læringssenter og kantine o Benyttes til felles vitenskapelige funksjoner Undervisningsfunksjoner for veterinærutbyggingen lokaliseres og bygd slik at de ved ledig kapasitet også kan benyttes av andre studenter, dersom ikke smittehensyn eller hensyn til dyr er til hinder for dette Administrativt ansatte i fellesfunksjoner for det nye universitetet samlokaliseres enhetsvis Lokalisering av arealer innen arealrammen i eksisterende bygningsmasse, slik denne er vist i utviklingsplanen (versjon 4, 16/12-2009), gjennomgås med sikte på optimalisering ihht. faglige behov

Bakgrunn Fellesstyret vedtok i sak FS-16/10 Orientering fra Statsbygg om byggeprosessen bl.a. at: For realiseringen av et nytt integrert universitet forutsetter fellesstyret at Senter for husdyrforsøk rives og at man skaffer finansiering til riving og oppbygging av nytt senter i tillegg til det som er vedtatt for finansiering av nye bygg for flytting fra Adamstuen til Ås. Videre må tilsatte ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) samlokaliseres med veterinærmiljøet i nye bygg. Følgekostnadene ved denne samlokaliseringen var ikke tatt med i kostnadsoverslaget fra 2005 og vil måtte komme i tillegg til kostnadene for å relokalisere veterinærmiljøene til Ås. Fellesstyret legger til grunn at Husdyrfagbygget ikke rives, slik at bygget kan nyttes av andre virksomheter ved det nye universitetet. Etter dette har Kunnskapsdepartementet sendt brev til Statsbygg (med kopi til NVH, UMB, fellesstyret, VI, LMD, FKD), datert 5. august 2010: Samlokalisering av Norges veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og Universitet for miljø- og biovitenskap - en campus for et nytt fusjonert universitet på Ås - oppdragsbrev. Dette inneholder presiseringer av rammene for det videre arbeidet med samlokaliseringsprosjektet, og gjør det nødvendig for Fellesstyret å arbeide videre med prinsipper for arealutveksling. Brevet fra KD gir følgende rammebetingelser for arealutveksling: Arealrammen fra KS1 på 50.100 kvm brutto skal legges til grunn for videre planarbeid det kan fritt omdisponeres arealer mellom funksjoner innen rammen så lenge denne arealrammen opprettholdes Det aksepteres en økning på inntil 5 % av bruttoarealet (dvs. 2.505 kvm brutto) for å legge til rette for noen tilleggsfunksjoner og arealer, med spesiell fokus på integrering av institusjonene, institusjonenes studenter og ansatte og for å gi en noe større grad av fleksibilitet innenfor den opprinnelige arealrammen Husdyrfagbygningen skal ikke rives Den samlede utbyggingen for NVH og samlokalisering med IHA skal løses innenfor rammen av 50.100 pluss de arealer IHA i dag disponerer i Husdyrfagbygningen Kunnskapsdepartementet sier i sitt brev til Statsbygg at man ønsker derfor at en samlokalisering mellom NVH/ UMB og IHA løses innenfor den gitte arealrammen og at eksisterende bygningsmasse evt. benyttes som en del av en arealutveksling innenfor denne rammen. Med bakgrunn i dette må fellesstyret ta opp sitt tidligere vedtak i sak FS-16/10 til vurdering og beslutte om man på tross av Kunnskapsdepartementets føringer vil stå fast på dette eller om man ønsker å gi nye føringer for det videre arbeidet i samlokaliseringsprosjektet. Statsbygg har signalisert et behov for prinsipielle avklaringer av hvilke forutsetninger som skal legges til grunn for det videre arbeidet med skisse- og forprosjekt. I foreløpig tidsplan for arbeidet med skisse- og forprosjekt er det lagt opp til at fellesstyret må ha gitt sine føringer innen utgangen av oktober 2010. Dette er bakgrunnen for at saken om samlokalisering og arealutveksling kommer opp nå. Arealutveksling må her forstås overordnet som at funksjoner som flyttes fra Adamstuen til Ås legges til eksisterende bygninger på Campus Ås slik at det frigjøres plass til å flytte funksjoner som er på campus Ås til nye bygninger som skal etableres i forbindelse med Statsbyggs samlokaliseringsprosjekt. En konsekvens av dette vil antakelig være at arealene i eksisterende bygninger må rehabiliteres/ombygges for innplassering av NVH-funksjoner. Man kan derfor ikke regne med at slik arealutveksling reduserer investeringsbehovet. En annen konsekvens av dette er at det vil bli vanskelig å gjennomføre en samlet flytting av NVH.

Statsbyggs samlokaliseringsprosjekt er tuftet på den overordnede forutsetningen at arealbehovet ved flyttingen i hovedsak skal dekkes av nybygg med utgangspunkt i fremtidige veterinærmedisinske behov. Samlokalisering av funksjoner og arealutveksling må likevel vurderes ut fra de hensikter som ligger bak beslutningen om å opprette et nytt universitet gjennom samorganiseringen av NVH og UMB. På dette grunnlag fremmes forslag til prinsipper for samlokalisering og arealutveksling. Saksframlegget er organisert etter: Prinsipper for faglig samlokalisering og arealutveksling for å fremme forskning og vitenskaplig produksjon Prinsipper for samlokalisering og arealutveksling for å fremme studie- og undervisningsmessig fellesskap Prinsipper for samlokalisering og arealutveksling for effektiv administrativ drift Det prinsipielle utgangspunktet for de forslag som fremmes i dette notatet er at alle bygninger og arealer tilhører det nye universitetet både eksisterende og nye. Alle fagenheter ved det nye universitetet har noen behov som er eller skal være særlig bygd og tilrettelagt for dem, men det er universitetet som sådan som står ansvarlig for den samlede eiendomsmassen. Fellesstyret har derfor det overordnede ansvaret for alle beslutninger om lokalisering og arealfordeling, arealutveksling osv. Det ligger i rammebetingelsene for samlokaliseringsprosjektet at arealrammen på 50.100 kvadratmeter brutto skal benyttes for å gjennomføre flyttingen av NVH. Dette innebærer at arealutveksling innen rammene av samlokaliseringsprosjektet ikke skal overføre arealer fra NVH-formål til UMB-formål. Dette er imidlertid ikke til hinder for at fellesstyret med grunnlag i de funksjonelle behov som gjelder for flyttingen, lokaliserer arealer og funksjoner slik at det også fremmer universitetets samlede behov. Samlokaliseringsprosjektet vil etter all erfaring få trange økonomiske rammer. Det vil derfor være behov for tydelige prioriteringer, også mht. samlokalisering og arealutveksling. Saksframlegget bygger derfor på at prinsippene også må ha en pragmatisk forankring, der hensynene til kost/nytte-vurderinger må stå sentralt. Generelle prinsipper for arealutveksling De vedtak som nå skal fattes av fellesstyret om de prinsipielle rammene for samlokalisering og arealutveksling vil bli førende for den videre prosjekteringen av utbyggingen. Med den absolutte arealgrensen vil nødvendige utvidelser ett sted kun løses gjennom tilsvarende reduksjoner andre steder. Arealutveksling kan drives av ulike målsettinger, for eksempel ønsker om faglig synergi, effektiv drift av bygningsmassen, mest mulig optimal utnytting av eksisterende bygningsmasse, mv. Interimsstyrets arbeid med arealutveksling var drevet av målsettinger om faglig synergi. Et tilleggsargument for arealutveksling bør være å få til en mest mulig egnet bruk av eksisterende bygninger. Det er det samlede nye universitetet som får ansvaret for hele bygningsmassen. En mest mulig effektiv drift av bygningsmassen, herunder eksisterende bygninger, krever at man vurderer nøye hvilke aktiviteter som kan lokaliseres i disse. Statsbygg har flere ganger, senest i møte med UMB 11. august 2010, presisert et behov for å konsentrere innsatsen i forhold til de 5.000 kvadratmeterne lagt til eksisterende bygninger i KS1.

Dette innebærer at arealutveksling for å tilfredsstille samlokaliseringen bør konsentreres til et fåtall bygninger og samlet i disse. Et referat fra oppdragsmøte mellom Kunnskapsdepartementet, landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Statsbygg, Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap 12/5-2009 inneholder føringer for det videre arbeidet med samlokalisering og arealutveksling. Av referatet går det fram at et bærende prinsipp for å oppnå mest mulig synergier er at alle arealer som kan være felles arealer skal være felles. Dette gjelder både nye arealers som en følge av samlokaliseringsprosjektet og eksisterende universitetsarealer på campus. Kunnskapsdepartementets brev til Statsbygg gir i det alt vesentlige klare føringer for fellesstyrets handlingsrom. Når det gjelder disponeringen av arealjusteringen på 5 % (dette utgjør til sammen 2.505 kvadratmeter brutto) er imidlertid fellesstyret gitt en konkret og avklarende oppgave. Kunnskapsdepartementet sier her at [d]et er særlig viktig at fellesstyret er med på disponeringen av disse arealene. Rent overordnet kan man se for seg tre prinsipielt forskjellige måter å disponere arealene på: Holde igjen disse arealene i en reserve til senere disponering Disponere arealene til fellesfunksjoner med fokus på studiearealer Disponere arealene til fellesfunksjoner med fokus på sosiale arealer Disponere arealene til felles vitenskapelige funksjoner Kunnskapsdepartementet har lagt en eksplisitt brutto arealramme for flytteprosjektet. Det er fra NVHs side flere ganger vist til at de vurderingene som er gjort om forholdet mellom brutto- og netto arealbehov er usikre. Erfaringer fra flere sykehusprosjekter har vist at B/N-faktor oftere øker enn minker jo lengre man kommer ut i prosjektet. Først etter avsluttet forprosjekt vil omfang og dimensjonering av tekniske anlegg være klar. I et slikt perspektiv kan det være nyttig å beholde arealjusteringen i en reserve, bl.a. i tilfelle det viser seg at NVHs arealbehov ikke kan løses innen en brutto ramme på 50.100 kvadratmeter. På en annen side har Kunnskapsdepartementet lagt tydelige føringer for at det er arealrammen fra KS1-utredningen på 50.100 kvadratmeter som skal legges til grunn for flyttingen. Økningen på 5 % brutto (2.505 kvadratmeter) som departementet har innrømmet prosjektet skal benyttes for å legge til rette for tilleggsfunksjoner og -arealer. Det er pekt på at økningen skal gi integrering av institusjonenes studenter og ansatte, samt gi en noe større grad av fleksibilitet innenfor den opprinnelige arealrammen. Interimsstyret påpekte at felles studentarealer ut over rammen for flyttingen av NVH til Ås (KS1) er viktig for å skape et godt studentmiljø på tvers av nåværende institusjonsgrenser, og at dette må sikres i det videre arbeidet. Samtidig påpekte interimsstyret at KS1-utredningen ikke tok hensyn til flere funksjoner og behov som faktisk ivaretas på Adamstuen i dag. Med bakgrunn i dette må fellesstyret gi overordnede føringer for disponeringen av arealjusteringen på 5 %. Siden denne arealøkningen er så vidt marginal, kan det vurderes som lite hensiktsmessig å splitte denne opp i ulike funksjoner (reserve, studiearealer, vitenskapelige funksjoner). Det foreslås følgende prinsipper lagt til grunn for samlokalisering og arealutveksling: Alle arealer som kan være felles arealer skal være felles Arealutveksling skal som hovedprinsipp skje der det er faglige grunner til at dette bør gjøres (gjelder både forskning og undervisning)

Arealutveksling skal vurderes som virkemiddel for mest mulig effektiv bruk av eksisterende bygningsmasse Fellesstyret beslutter hvilke fagområder som skal prioriteres for arealutveksling innen samlokaliseringsprosjektets rammer Rehabilitering av eksisterende bygninger innen rammene av samlokaliseringsprosjektet søkes løst mest mulig samlet i et fåtall bygninger Prinsipper for faglig samlokalisering og arealutveksling for å fremme forskning og vitenskaplig produksjon På et overordnet nivå er den faglige samlokaliseringen gjennomført ved samlingen av det nye universitetet på Campus Ås. I tillegg pekte interimsstyret på nødvendigheten av å samlokalisere IHA og NVH for best mulig å utvikle potensialet som ligger i faglige synergier mellom disse miljøene. Fellesstyret har fulgt opp og vedtatt at IHA skal samlokaliseres med NVH. Interimsstyret anbefalte videre at mattrygghet og matsikkerhet i vid forstand skal blir et spesielt satsningsfelt for det nye universitetet. Samlokalisering og arealutveksling for å fremme forskning og vitenskaplig produksjon bør derfor konsentreres om de områdene som interimsstyret pekte på i sin sluttrapport. For matområdet synes det klarlagt at den ønskede satsingen ikke direkte skal knyttes opp til samlokalisering. NVH ønsker å markere helkjedeperspektivet i undervisning og forskning på området mattrygghet. Derfor vil en samlokalisering med produksjonsdyrmiljøet være nødvendig og ønskelig, slik det også fremkommer i utviklingsplanen. Det er likevel et åpent spørsmål om det er mulig og ønskelig med samarbeid knyttet til laboratorier, kanskje spesielt til tungt vitenskapelig utstyr, og om ev. slikt samarbeid skal følges opp med samlokalisering av utstyr. Slikt samarbeid vil kunne gjøre bruken av utstyret mer effektiv og på denne måte danne grunnlag for nye investeringer i tungt vitenskapelig utstyr. NVH, UMB og VI har initiert et faglig samarbeid gjennom felles forskningsseminarer, såkalt Soria Moria I og Soria Moria II, med tilhørende såkornmidler for felles faglige prosjekter. Gjennom disse prosessene er det pekt på at faglige synergier innen akademia initieres og skapes nedenfra, og at dette følges opp med nødvendige handlinger i styrende organer. Fellesstyret må med bakgrunn i ønsker og forslag initiert nedenfra vurdere om og hvordan disse kan bidra til gode løsninger gitt det nye universitetets samlede rammer. NVH har, som eksempel, i delfunksjonsprogram DFP 6B Infeksjonsbiologi dyr, fisk og mat beskrevet hvordan et tilleggsareal til å løse en etablering av avansert flerfarge-flowcytometri i arbeid med genetisk aktivitet vil kunne være tilgjengelig for hele campus. Et område for faglig synergi som bør løftes inn i argumenter om prinsipper for faglig samlokalisering og arealutveksling for å fremme forskning og vitenskaplig produksjon. Fellesstyret har vedtatt at samlokalisering av IHA og NVH skal løses gjennom nybygg ut over de behov som NVH har (i praksis den rammen som er gitt for NVH i utviklingsplanen). For å komme videre i prosjekteringen er det derfor nødvendig at fellesstyret tar opp igjen og foretar en revurdering av sin beslutning. Dersom samlokalisering ikke lenger anses som aktuelt, er spørsmålet løst. Dersom man fortsatt ønsker samlokalisering, må man finne fram til en annen løsning enn økte rammer for nybygg for å inkludere IHA i flytteprosjektet. Statsbygg har i sin redegjørelse til KD våren 2010 om fraflytting av Husdyrfagbygningen og samlokalisering av IHA med VHF i nye lokaler konkludert med: Dersom det ikke er mulig å få aksept for økte areal- og kostnadsrammer for flytting av IHA til nye bygg sammen med veterinærmiljøet, vil man

siden bygningsmassen ikke skal rives, kunne reversere samlokaliseringsprosessen og la IHA-miljøet bli værende i bygningen. Flytting av IHA er en vesentlig forutsetning i prosjekteringen, som under normal prosjektgjennomføring ville være avklart før oppstart av skisseprosjekt. Med andre ord kan det bli en ekstra utfordring for prosjektet å løse dette på en tilfredsstillende måte, innen en stram tidsplan for skisse- og forprosjekt til januar 2012. Interimsstyret behandlet en del prinsipper og føringer for mulig slik arealutveksling i sak S-21/09 (prinsippene og føringene finnes i sakspapirene). Gjennom Kunnskapsdepartementets klargjøringer i sitt brev til Statsbygg, er det klarlagt at samlokalisering av NVH og IHA (ut over flyttingen av NVH fra Adamstuen til Ås) må gjennomføres ved å lokalisere noe av den samlede aktiviteten i nye bygninger og noe i Husdyrfagsbygningen. Når det gjelder interimsstyrets og fellesstyrets vedtak (FS-16/10) om samlokalisering av IHA og NVH står man, gitt KDs føringer, prinsipielt overfor fire ulike løsninger: Det legges ikke opp til samlokalisering av IHA og NVH ut over flyttingen fra Adamstuen til Ås Man kan som prinsipielt utgangspunkt velge å opprettholde vedtaket om samlokalisering av NVH og IHA, men vente med å gjennomføre tiltaket til det blir bevilget investeringsmidler Samlokalisering av IHA og NVH gjennom direkte arealutveksling, dvs. at noen fagmlijøer samlokaliseres i nybygg mens andre lokaliseres i Husdyrfagbygningen Samlokalisering gjennom påbygging på Husdyrfagbygningen for å lokalisere de delene av NVH som ev. ønsker samlokalisering med IHA, med tilsvarende arealreduksjon på F- tomten. Ved flyttingen fra Adamstuen til Ås har man samlokalisert aktivitetene på campus. NVH har vedtatt å vektlegge interne synergier som det viktigste i flytteprosessen, synergier mot Veterinærinstituttet som det nest viktigste og sist synergier mot UMB. Ved å legge opp til en samlokalisering mellom NVH og IHA gjennom arealutveksling, vil man ev. måtte bryte opp i de interne synergiene som NVH har sett på som viktigst. Sett i forhold til vektleggingen av interne synergier innen NVH, vil derfor en samlokalisering med IHA gjennom arealutveksling ikke være å anbefale. Det er fra NVHs side lagt ned mye internt arbeid i å finne fram til gode interne strukturer ved flyttingen til Ås (jf. utviklingsplanen, versjon 4.1), med sikte på å optimalisere veterinærmedisinsk forskning og profesjonsutdanning. Det vil kunne oppleves som demoraliserende i forhold til det store arbeidet man har lagt ned, om man på dette stadiet må bryte opp i dette for å prioritere synergier mot IHA høyere. Mot dette synspunktet står vurderinger av hvordan det nye universitetet skal besvare de overordnede politiske ønskene om å utvikle et nytt universitet, slik dette er redegjort for i interimsstyrets sluttrapport: 1.5 Bakgrunn for oppnevning av interimsstyret Regjeringen la i St.prp. nr. 30 (2007-2008) fram forslag om å slå sammen NVH og UMB, i hovedsak begrunnet ut fra faglige vurderinger:

Lokalisering til Ås og samorganisering med UMB vil innebere ei styrking av eit relativt lite universitet og ein sjanse til å byggje ein heilt ny forsknings- og utdanningsinstitusjon med vekt på bioproduksjon og matvitskap, inkludert akvakultur Videre la regjeringen vekt på: leggje grunnlaget for ei vidareutvikling av samarbeidet mellom UMB og NVH og gi meir robuste fagmiljø ved begge institusjonar. Regjeringen la vekt på følgende prioriteringer ved vurderingen av lokalisering: Samlokaliseringa vil styrkje strategisk grunnforsking og anvendt forsking på produksjonsdyr. I tillegg får ein og mogelegheit til ei heilskapsbetraktning av matvaretryggleik i heile matkjeda fra produsent til forbruker. Lokalisering til Ås vil vidare styrkje moglegheitane for meir førebyggande innsats innan dyrehelse. I innstillingen fra Kirke,- utdannings- og forskningskomiteen (Innst.S. nr. 176 (2007-2008) s. 5) heter det: Flertallet forutsetter at både UMB og NVH går inn i prosessen med samorganisering på en konstruktiv måte og som to likeverdige parter. De to institusjonene skal utvikle et nytt integrert universitet som ivaretar begge institusjonenes eksisterende fagmiljøer og utviklingsbehov, og som legger til rette for å utvikle både nye og etablerte tverrvitenskapelige fagområder. Det legges til grunn at veterinærutdanningen videreføres som en helhetlig profesjonsutdanning I et slikt perspektiv er spørsmålet videre om fellesstyret mener at de begrunnelsene som Regjeringen og Stortinget har framført om faglig synergi og utvikling gjennom etablering av et nytt universitet som begrunnelse for sitt vedtak om flytting av NVH til Ås og fusjon mellom NVH og UMB er oppfylt selv om man ikke legger opp til en samlokalisering gjennom arealutveksling. De delene av begrunnelsene for flyttingen som dreier seg om faglige behov for veterinærfagene, slik dette ligger til grunn i KS1-utredningen, vil være oppfylt uten samlokalisering av IHA og NVH. Ut fra en samlet vurdering foreslås følgende prinsipper for faglig samlokalisering og arealutveksling: Faglig samlokalisering er gjennomført gjennom flyttingen av NVH til Ås. Det legges ikke opp til ytterligere samlokalisering av NVH og IHA gjennom arealutveksling og bruk av Husdyrfagsbygningen til dette. Prinsipper for samlokalisering og arealutveksling for å fremme studie- og undervisningsmessig fellesskap Det synes å være enighet om at det nye universitetet skal utvikle fellesskapsarenaer på tvers av faglige og tidligere institusjonelle grenser, og at dette innebærer et behov for ekstra arealer. Typiske slike fellesskapsenheter er ofte knyttet til bibliotek, bokhandel, kantine, læringssenter, kollokviearealer, osv. Muligheten for å utvikle slike fellesskapsarenaer øker dersom man velger å sette av den 5 % arealjustering som Kunnskapsdepartementet har gitt rom for til dette. Det må antas at Urbygningen er ferdig rehabilitert innen samlokaliseringen av det nye universitetet på Ås. Denne bygningen er prosjektert med fleksible, tørre arealer. Det er prosjektert tre auditorier (hvorav to med ca 100 plasser, Festsalen med ca 170 plasser), samt en

rekke saler som alternativt kan benyttes som læresaler med flatt gulv ( klasserom ) eller lesesaler / masterarbeidsplasser. Det er også prosjektert med en del noe større grupperom. Urbygningen har potensialer for delvis å kunne fungere som et studiesenter. Det er prosjektert med plass til bokhandel, studiekontoret frontdesk -funksjoner (SIT), studentdemokrati, mv. Det bør også være noe rom for noe lesesaler / datasaler, mv. Bibliotek og læringssenter tilknyttet dette, kantine, mv. må nok i en ny bygning. Universitetsbiblioteket har i dag hovedekspedisjon i Tårnbygningen og en avdeling i Sørhellinga. Magasiner er lokalisert dels i Tårnbygningen, dels i Meieribygningen og dels i Sørhellinga. I utviklingsplanen er det satt av 600 kvadratmeter netto til biblioteksfunksjoner for flyttingen av veterinærfunksjoner ( VHF-fakultetet ). NVH har per i dag samlet ca. 1.800 kvm netto biblioteksfunksjoner mens UMB har ca. 2.500 kvadratmeter netto med biblioteksfunksjoner. Det er grunn til å anta at man gjennom en samling av biblioteksfunksjonene på det nye universitetet kan få en mer effektiv drift og arealutnyttelse. Dette taler for at man arbeider for en samlokalisering av biblioteksfunksjonene, enten i eksisterende eller nye bygninger. Uansett vil en slik samlokalisering medføre et behov for arealutveksling. Funksjonen 1 for det veterinærmedisinske miljøet er i byggeprogrammet beskrevet som et fakultetsbibliotek der omfatter bl.a. anatomiske samlinger, simuleringsverktøy og andre læringshjelpemidler, i tillegg til litteratur. Fakultetsbiblioteket bør lokaliseres i nærheten av klinikker og veterinærfaglige undervisningsfasiliteter for øvrig. Auditorier, grupperom, labøvingssaler, mv. som er lagt inn i utviklingsplanen er i all hovedsak tett integrert i øvrige veterinærarealer. Dette er begrunnet med nærhetsbehov knyttet til problembasert læring, hensyn til bruk av auditorier til framvisning av dyr og smittehensyn. Det er til sammen 3.369 kvadratmeter netto med undervisningsarealer i utviklingsplanen inne i veterinærarealene. Arealet er fordelt på generelle og spesielle undervisningsarealer. Deler av disse arealene vil være lokalisert innefor smittesonen og deler av arealene vil være lokalisert utenfor smittesonen i veterinærmiljøene og muliggjør bruk av disse for andre studenter ved ledig kapasitet. Dersom fellesstyret overordnet beslutter å disponere arealjusteringen på 5 % til fellesfunksjoner rettet mot studier og sosiale aktiviteter, foreslås følgende prinsipper for samlokalisering av felles studiefunksjoner: Bibliotek og kantine samlokaliseres i nytt bygg ved at NVHs arealer i utviklingsplanen ses i sammenheng også med tilførte UMB-arealer (i tillegg til de 5 % arealjustering) dette må i tilfelle kompenseres gjennom arealutveksling (for eksempel ved at biblioteksarealer ved dagens universitetsbibliotek i eksisterende bygninger på campus benyttes til administrative funksjoner for det nye universitetet) Urbygningen vurderes for samlokalisering av tørre studiefunksjoner som kan lokaliseres i eksisterende bygninger (i tillegg kan også Tårnbygningen, m.fl. vurderes). Auditorier og kurssaler og ev. andre funksjoner for veterinærutbyggingen søkes så langt som mulig lokalisert og bygd slik at de også (ved ledighet) kan benyttes av det nye universitetets studenter samlet sett. For veterinærfakultetet legges DFP for undervisningsfunksjoner til grunn i skisseprosjekt. 1 Det er viktig å skille mellom en diskusjon om organisering og lokalisering av funksjoner. I dette notatet drøftes prinsipper for lokalisering, nærhetsbehov og bruk av funksjoner. Organisering vil ventelig besluttes senere i forbindelse med drøftinger av den samlede organiseringen av det nye universitetet.

Prinsipper for samlokalisering og arealutveksling for effektiv administrativ drift Det skal utvikles en rekke nye felles administrative funksjoner for det nye universitetet innen områder som bibliotek, økonomi, personal, studie, forskning, kommunikasjon, stabsfunksjoner, drift, IKT, service, m.fl. Innen disse administrative områdene vil det på flere av områdene være nødvendig også å ha administrative funksjoner på lavere nivå, dvs. fakulteter eller ev. også under dette. Størrelsen på de felles administrative funksjonene (i antall personer, utstyr, mv.) vil i en viss grad være avhengig av beslutninger om oppbygging av og grad av autonomi for fakulteter og andre underliggende enheter. Felles administrative enheter bør i størst mulig grad være samlokalisert internt. I tillegg er det antakelig gunstig med størst mulig samling av de forskjellige administrative fellesfunksjonene, selv om enkelte mer uavhengige funksjoner kan tenkes lokalisert uavhengig av andre. Man må gå ut fra at fellesstyrets prosjekt for styring og ledelse vil konkludere med at felles administrative funksjoner ved dagens NVH og UMB skal samordnes. Dersom de enkelte administrative enheter skal søkes samlokalisert, vil dette gitt de arealmessige rammene som KD har fastsatt, ikke kunne skje uten arealutveksling. Administrative funksjoner har generelt sett mindre grad av spesialbehov enn forskning og undervisning (selv om det finnes selvsagte unntak). Dette gjør det enklere å innpasse administrative fellesfunksjoner i eksisterende bygninger. Det vil være en fordel å samle administrative funksjoner på de enkelte forvaltningsnivåene (samle sentrale universitetsfunksjoner og samle fakultetsadministrative funksjoner). Det er videre en fordel at fakultetsadministrasjonen er samlokalisert med fakultetene for øvrig. Det foreslås følgende prinsipper for samlokalisering av administrative fellesfunksjoner: Administrativt ansatte i fellesfunksjoner for det nye universitetet skal være samlokalisert enhetsvis (dvs. at for eksempel felles økonomienhet for det nye universitetet skal være lokalisert ett sted) Samlokalisering søkes løst gjennom slik at de ulike administrative fellesfunksjoner i størst mulig grad kan samlokaliseres i én eller et fåtall bygninger Samlokalisering løses gjennom arealutveksling felles administrative funksjoner søkes primært lokaliseres samlet i eksisterende bygninger, om nødvendig gjennom at eksisterende faglige funksjoner ved UMB lokaliseres i nye bygg Fakultetsadministrasjonen søkes samlokalisert med fakultetene for øvrig Gjenbruk av eksisterende arealer Det skal etableres en del undervisningsfunksjoner for veterinærundervisningen som i utgangspunktet kan vurderes som å duplisere tilsvarende funksjoner ved UMB. Tre hovedgrunner til at disse funksjonene likevel må opprettes er hensynene til undervisningsformen i veterinærutdanningen (pbl), hensyn til dyr og hensyn til smitte. Det må slik sett for eksempel etableres grupperom mv. i tilknytning til klinikker, etableres auditorier med mulighet for framvisning av dyr i tilknytning til klinikkene samt etableres kurssaler tilrettelagt for smitteundervisning. Økt studenttall vil i en uvesentlig grad bidra til at universitetet samlet får økt behov for undervisningsarealer. Det er likevel en utfordring for det nye universitetet å få en tilstrekkelig bruksfrekvens på ulike undervisingsfunksjoner.

Av bruttorammen på 50.100 kvm fra KS1-utredningen er 5.000 kvadratmeter brutto av NVHs arealbehov lagt til eksisterende bygninger. I utviklingsplanen er for det nye universitetet kun lagt inn 3.447 kvadratmeter brutto i eksisterende bygninger. Det foreslås følgende prinsipper for vurdering av gjenbruk av undervisningsarealer: Det må vurderes en samlet mest mulig effektiv bruk av studiefunksjoner på campus gitt de læringsmessige prinsipper som legges til grunn for flyttingen fra Adamstuen Det skal, der dette ellers er mulig, vurderes hvordan nyetablerte studiefunksjoner også kan anvendes av andre studenter på campus Sekretariatet 30.09.10