Konsekvensutredning Mulige strukturelle tiltak - fra to til èn?

Oppsummering Konsekvensutredning Mulige strukturelle tiltak - fra to til èn? Rollag kommune RO ressurssenter for omstilling i kommunene Juni 2009

INNHOLD: 1 Utgangspunktet for prosjektet: Fra 2 til 1... 1.1 Inntektstap som følge av nedgang i elevtall. Bortfall av statlige overføringer på grunn av redusert antall elever.... 2 Bibliotekene... 3 Barnehagene... 4 Skolene... 4.1 Dagens skolestruktur med 2 driftsenheter... 4.2 1 10 skole i Rollag eller Veggli... 4.3 Ungdomstrinnet separat ved Rollag/Veggli og barnetrinn tilsvarende til Veggli/Rollag... 4.4 Barnetrinnet, 1 7, lokalisert til henholdsvis Veggli eller Rollag, og ungdomstrinnet til Flesberg... 4.5 1. til 4. trinn til Rollag, og 5. til 10. trinn til Veggli... 4.6 Konklusjon... 4.7 Økonomi... 5 SFO... 6 Konsekvensmatrise, med noen av momentene.... 7 ROs sluttvurdering... 8 Vedlegg...

ROLLAG KOMMUNE FRA 2 TIL 1 Oppsummering av beregninger, synspunkter og vurderinger foretatt av bredt sammensatt arbeidsgruppe i samarbeid med RO. 1 Utgangspunktet for prosjektet: Fra 2 til 1 Bakgrunnen for at prosjektet og utredningen er satt i gang, er kunnskapen om at Rollag kommune i årene framover vil ha en total driftsramme som ikke gjør det mulig å fortsette dagens kostnadsnivå innenfor oppvekst. Redusert antall innbyggere og særlig antall elever i kommunen vil automatisk medføre reduserte statlige overføringer til Rollag kommune. Allerede i dag har Rollag kostnader innenfor oppvekstsektoren som er høyere enn gjennomsnittet for kommunene i landet, sammenlignet med Flesberg og sammenlignet med gjennomsnitt for kommunene i Buskerud. Fylkesmannen i Buskerud sin tilstandsrapport for 2009, viser at netto driftsutgifter til grunnskole per elev har en stigning fra 2007 til 2008 som er langt høyere i Rollag enn i de andre kommunene i fylket og snittet for landet totalt. Rollag er i følge denne rapporten, den kommunen i Buskerud som har høyest netto driftsutgifter per elev for 2008. Det er rimelig å anta at kostnadene også kan skyldes skolestruktur, som i sin tur har konsekvens for gruppestørrelser, elevantall per undervisningsårsverk etc. Elevtallsutviklingen er negativ, i den forstand at prognoser tilsier en nedgang fram til 2025 på over 60 elever. Prognosene tar opp i seg de historiske data som gjelder utflytting og tilflytting til kommunen de siste årene, og beregner ut fra middels tilflytting, middels fødselsrate, innvandring etc. Ut over dette vil det altså i perioden fram til 2025 være behov for en tilflytting tilsvarende min 60 barn i grunnskolealder. Ut fra gjennomsnittlig fødselsrate vil dette tilsi at det må flytte minst 35 barnefamilier til Rollag kommune i perioden fram til 2025, derav minst 25 barnefamilier fram til 2014. Slik situasjonen er per i dag, er vel dette relativt urealistisk. Det er for optimistisk i alle fall å planlegge ut fra at dette skal kunne skje. Snarere er det realistisk å se for seg et redusert elevtall for kommunen, men hvor stort dette blir, vil bare utviklingen framover vise. 1.1 Inntektstap som følge av nedgang i elevtall. Bortfall av statlige overføringer på grunn av redusert antall elever. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Elevtall 181 174 167 156 148 144 Redusert inntekt (i tusen kr) på grunn av redusert elevtall, og der samla folketall redusert tilsvarende Redusert inntekt (i tusen kr) på grunn av redusert elevtall, men samla folketall holdt uendra 643 1016 1389 1974 2400 2613 897 1382 1866 2626 3180 3456 Tallene utregnet av Rollag kommune ut fra forventet redusert elevtall slik kjente fødselstall viser. Mulige strukturelle tiltak fra to til èn? Konsekvensutredning 3-14

Tallene i tabellen indikerer i verste fall et inntektsbortfall i perioden fram til 2015 på nesten kr 3,5 mill., i beste fall et inntektstap på ca. kr 2,6 mill. Dette kommer i tillegg til behovet for rammetilpasning i størrelsesorden over kr 2 mill. For mer detaljinformasjon om de vurderinger som arbeidsgruppen har gjort og de beregninger som er foretatt, vises til vedleggene. Arbeidet i gruppen har dreid seg om drøfting vedrørende: o Endring fra 2 til 1 driftsenhet innenfor skole o Endring fra 2 til 1 driftsenhet innenfor barnehage o Endring fra 2 til 1 driftsenhet når det gjelder bibliotek 2 Bibliotekene Det var enighet i gruppen om at funksjonen til biblioteket og antallet enheter må være avhengig av hvilken struktur som velges på skole. Det var allmenn enighet om at biblioteket måtte få en mer sentral plass i skolens drift og opplegg og gjerne plasseres fysisk i skolens bygningsmasse. Antallet enheter vil måtte bestemmes ut fra skolestruktur og eventuell plassering av skolene. Det bør legges opp til sambruk av ressursene ved skole og bibliotek for å få bedre ressursutnyttelse og samla bibliotekfunksjon. Det ble vurdert som lite potensiale for driftsmessige rammereduksjoner innenfor bibliotektjenesten totalt ved å legge ned en av filialene. Ved eventuelt sammenslåing til ett bibliotek, vil det kunne medføre behov for nye arealer. Konklusjon: Gruppen foreslår å avvente beslutning på antallet driftsenheter bibliotek inntil beslutning er tatt vedrørende spørsmål om framtidig skolestruktur. Uansett valg av struktur for skolene, var det enighet om følgende: Kommunen bør definere nærmere hvilket tilbud bibliotekene skal stå for overfor innbyggerne. Det bør avklares på hvilken måte samlokalisering med skole kan gi gevinst i forhold til samla stillingsressurser, og med tanke på å unngå doble innkjøp. Dersom kommunen vedtar struktur med 1 skole, bør biblioteket vurderes lagt til denne enheten, og at det blir bare en enhet bibliotek i kommunen. 3 Barnehagene Her vektla arbeidsgruppen nærhetsprinsippet i større grad enn hva gjelder skole. Dette har blant annet sammenheng med at det ikke eksisterer etablerte skyssordning for barn i barnehagene. Men, også fordi en vurderte det som viktigere for barn i gruppen opp til 5 år å være i nærmiljøet, enn hva det ville være i senere årsklasser. Foreldregruppene synes å vektlegge nærhet til barnehagene som viktigere enn nærheten til en skole. Kommunens egne beregninger viser at en ved sammenslåing til 1 barnehage, vil Rollag kunne ha en årlig innsparing i drift på ca. kr 260.000,- (se eget vedlegg). Ved å slå sammen til 1 barnehage, kan en se for seg følgende alternative lokalisering: o Utbygging ved Rollag barnehage til nødvendig kapasitet

o o Utbygging ved Veggli barnehage til nødvendig kapasitet Utbygging eller ombygging ved den av skolene som blir stilt ledig dersom kommunen velger å slå sammen fra 2 skoler til 1. Alle stedsvalgene vil medføre behov for investeringer i bygninger, hvor det i tillegg blir ledige lokaler i enheter som fraflyttes. Det finnes lite av troverdige erfaringstall for renovering av tidligere skolebygg til barnehageformål. Ombygging av eventuelt Rollag skole til barnehage er derfor ikke utredet. Ut fra erfaringstall på nybygg av barnehager, kan følgende anslag gjøres for kostnader ved å bygge på nytt til en av de eksisterende barnehagene: Areal for 1 avdeling for barn over 3 år = 75 kvm Areal for 1 avdeling for barn under 3 år = 50 kvm Til sammen 125 kvm Dersom en beregner at en utbygging også betyr bygging av garderober, personalarealer etc., ut over det som allerede finnes ved den barnehagen som påbygges, kan en legge til grunn en omregningsfaktor på 1,3 (1,5 ved fullstendig nytt bygg). Det betyr at totalarealet som skal bygges blir på om lag 163 kvm. Dersom en legger til grunn samme pris per kvm som ved bygging av skole (kr 25.000,- per kvm), vil investeringen utgjøre ca. kr 4 mill. Ut fra dagens rentevilkår og nedbetaling over 20 år, vil en slik investering (lånefinansiert) belaste årlige driftsbudsjetter med om lag kr 400.000,-. Arealkvalitetene ved dagens barnehager er slik at det ikke er snarlige behov for omfattende renoveringer, eventuelt ombygginger. Det betyr at barnehagene kan driftes slik som i dag i flere år framover, uten vesentlige investeringskostnader. Rollag kommune bør eventuelt vurdere sammenslåing til 1 barnehage på det tidspunkt hvor kommunen allikevel skal foreta omfattende ombygging eller renovering av de lokalitetene som en har i dag ved Rollag og Veggli. Arbeidsgruppen la i sine vurderinger stor vekt på nærhetsprinsippet ut fra både interessen hos barnet, men også sett fra foreldrenes ståsted. For de ansatte ville det ikke ha merkbare konsekvenser om en velger den ene eller andre løsningen. For nærmiljøene er det tydeligvis viktig å opprettholde nærbarnehagen, nærmest der barn og foreldre bor. Gruppen var klar over behovet for rammemessige innskrenkninger innenfor oppvekstsektoren i Rollag kommune, men mente at kommunen i det lengste burde prøve å unngå sammenslåing av barnehagene til bare 1 driftsenhet. I stedet var gruppen opptatt av å søke å finne andre tiltak for å redusere kostnadsnivået innenfor barnehagedriften. Dette kan omfatte fleksibiliteten i tilbudet, type moderasjoner og andre inntektskilder. 4 Skolene Gruppen utredet og drøftet i utgangspunktet følgende alternative strukturelle løsninger: 1. Dagens løsning med 2 enheter 2. 1 skole 1 10 på Veggli 3. 1 skole 1 10 på Rollag 4. Ungdomstrinnet separat ved Rollag/Veggli og barnetrinn tilsvarende til Veggli/Rollag Mulige strukturelle tiltak fra to til èn? Konsekvensutredning 5-14

5. Barnetrinnet, 1 7, lokalisert til henholdsvis Veggli eller Rollag, og ungdomstrinnet til Flesberg 6. 1. til 4. trinn til Rollag, og 5. til 10. trinn til Veggli Vurderinger og argumentrekker berører både økonomiske effekter, konsekvenser for elever og foreldre, konsekvenser for de ansatte, for nærmiljøene og for behovet for skoleskyss/transport, se vedlagte argumentrekker samt beregninger. Det viktigste grunnlaget for vurderinger og eventuelle tilrådinger fra arbeidsgruppen, er hensynet til den enkelte eleven og barnets behov for et optimalt leike- og opplæringstilbud. Det vil kunne bety at kommunen hele tida må finne løsninger (også på struktur) som sikrer at de ressursene som kommunen kan prioritere til oppvekstsektoren, i størst mulig grad brukes til kvalitet og innhold i tilbudet til elevene, og i minst mulig grad nyttes til rammer, arealer og annen infrastruktur. 4.1 Dagens skolestruktur med 2 driftsenheter Det var flere i gruppen som fremmet argumenterer for å beholde dagens struktur. Dette særlig ut fra lokalsamfunnstilhørighet og fordi dette ikke vil medføre endringer for verken foreldre eller elever. Andre momenter som taler for dagens struktur kan blant annet være: Små og oversiktlige elevgrupper med de eventuelle fordeler dette kan bety både for elevene og for de voksne. Skolens tilhørighet til et lokalmiljø, en gjensidig fordel. Gode faglige resultater, blant annet fordi det blir mer tid til den enkelte eleven. Det er liten grunn til tvil om at kvaliteten ved dagens skoletilbud er god. Dersom elevtallet går ned i det omfang som prognosene antyder, med de ressursmessige konsekvenser det har for kommunen, må en likevel være villig til å vurdere alle mulige tiltak for å sikre grunnlaget for fortsatt god kvalitet i tilbudet. Dette kan også omfatte en endring av antallet driftsenheter innenfor skole fra dagens 2 enheter til eventuelt bare en driftsenhet. Det er også lite forskning som tilsier at det er behov for å endre skolestrukturen i Rollag fordi skolene i dag er for små, og dermed gir for dårlig kvalitet i opplæringstilbudet. Forskning antyder både fordeler og ulemper ved små og fådelte skoler. Når det gjelder skolenes faglige, pedagogiske og psykososiale miljø, er ROs erfaringer følgende: Mindre skoler kan oppleves som mer oversiktlige, og kan gi større nærhet til barna. Oppvekstenhetene eller skolene kan også bli for små. Større skoler kan ha større faglig bredde. Både små og store skoler kan oppvise gode resultater. Dyktig ledelse er avgjørende uansett. Relasjonen mellom lærer og foreldre er uavhengig av skolens størrelse. Et større miljø gir flere muligheter til valg for elevene i sosiale og faglige relasjoner.

4.2 1 10 skole i Rollag eller Veggli Hele prosjektets grunnlag var å vurdere konsekvensene av sammenslåing av 2 skoleenheter til 1 driftsenhet. Dette ble også grundig drøftet i arbeidsgruppen. Uten at det er foretatt noen form for avstemning, oppfatter RO arbeidsgruppen dit at flertallet anbefaler endring av dagens skolestruktur fra 2 til 1 driftsenhet. Dette ut fra følgende forutsetninger og begrunnelse: Dersom prognosene for utvikling av antallet elever stemmer, eller viser retning, blir enhetene for små til å møte de ressursmessige og kvalitative kravene i årene framover. Gruppen erkjenner at redusert antall elever fører til reduserte inntekter for kommunen, og dermed grunnlaget for å opprettholde bevilgninger til drift. I et interkommunalt eller regionalt perspektiv er det viktig å opprettholde en livskraftig skoleenhet i dagens Rollag kommune. Dette gjøres best ved å samle ressursene og kompetansen rundt drift av 1 skoleenhet. En ytterligere budsjettmessig innstramming ved flate kutt vil ramme begge driftsenhetene og gjøre disse sårbare. Gruppen mener spørsmålet om lokalisering av en samla driftsenhet er et politisk spørsmål, og at lokalisering i utgangspunktet bør følge politiske vedtak på hvor framtidige sentrumsfunksjoner blir liggende. Arbeidsgruppen er av den klare mening at det er hensynet til barna eller elevene som må veie tyngst når en skal velge struktur. Samtidig er det vanskelig å unngå å drøfte konsekvenser for lokalsamfunnene Rollag og Veggli dersom enheten blir plassert i henholdsvis Veggli eller Rollag. Likeledes vil en sammenslåing ha konsekvenser for skoleskyss for noen av elevene, de elevene som i dag ikke har skoleskyss i hovedsak. For de elevene som allerede i dag har skyss, betyr sammenslåing til 1 driftsenhet forlenget skyss tilsvarende distansen mellom Veggli og Rollag. For de ansatte vil ikke en sammenslåing til 1 driftsenhet bety vesentlige endringer. Derimot vil en sammenslåing kunne gi et rikere og mer utviklende faglig miljø for de ansatte, noe den enkelte lærer vil kunne profitere på, og som i neste omgang vil komme elevene til gode. En sammenslåing til 1 driftsenhet vil føre til behov for færre lærerstillinger, og dermed mulig konsekvens for noen av lærerne som i dag er ansatt i kommunen. Dette vil uansett skje til en viss grad dersom redusert elevtall er en varig tendens. Alderssammensetningen blant dagens lærere er slik at redusert antall lærere i årene framover i all hovedsak takles gjennom naturlig avgang. RO opplever at flertallet i arbeidsgruppen egentlig ser mange positive effekter av å slå sammen til en driftsenhet, men at det er lokalisering som synes vanskelig. 4.3 Ungdomstrinnet separat ved Rollag/Veggli og barnetrinn tilsvarende til Veggli/Rollag Denne delte modellen viderefører en delt struktur på 2 driftsenheter. Arbeidsgruppa vil ikke anbefale en slik modell, ut fra blant annet følgende: Gir mindre innsparinger for kommunen ved at 2 driftsenheter fortsatt blir opprettholdt. Vil svekke fagligheten i samla opplæringstilbud for elevene ved at en deler fagmiljøet. Vil kreve større satsing på fellesgjøring mellom 2 svært ulike driftsenheter. For å unngå for store arealinvesteringer vil en slik modell peke ut Rollag skole som Mulige strukturelle tiltak fra to til èn? Konsekvensutredning 7-14

areal for ungdomstrinnet, og Veggli som areal for barnetrinnet. Rollag skole må da foreta noe oppgradering av areal for å kunne være framtidsretta som arena for ungdomstrinnet. Vanskeligheter med å rekruttere lærere, særlig til ungdomstrinnet. Se for øvrig vedlagte argumentrekker og kostnadsberegninger. 4.4 Barnetrinnet, 1 7, lokalisert til henholdsvis Veggli eller Rollag, og ungdomstrinnet til Flesberg Det presiseres at Rollag kommune ikke formelt har vært i kontakt med Flesberg kommune om en slik alternativ modell. Likevel har gruppen ut fra kjennskap om elevtall og gruppesammensetning på ungdomstrinnet i Flesberg, drøftet modellen. Arbeidsgruppen vil ikke anbefale denne strukturelle løsningen, ut fra vesentlig følgende begrunnelser: Vil ikke gi bedre grunnlag for å opprettholde selvstendig driftsenhet i Rollag kommune, snarere motsatt. Fagmiljøet blir vesentlig svekket, det er ønske om å opprettholde fagmiljøet knyttet til et ungdomstrinn, i egen kommune. Dette fagmiljøet kommer også barneskolen til gode. Ved overføring av ungdomstrinnet til Flesberg, vil ikke det føre til økonomiske innsparinger da antallet elever tilsier opprettelse av egne, tilsvarende antall klasser i Flesberg som det Rollag har i dag. Vil kunne svekke fokus mot å opprettholde videregående opplæringstilbud i Nore. Det eneste argumentet som kan tale for en slik løsning, er at elevene vil få et større miljø både sosialt og faglig ved å reise inn til Flesberg. 4.5 1. til 4. trinn til Rollag, og 5. til 10. trinn til Veggli Dette er et alternativ som er utredet tidligere, og som flere i foreldregruppene har brakt fram i lyset underveis i arbeidet. RO oppfatter et klart flertall i arbeidsgruppen som ikke ser på denne modellen som ønsket løsning. Modellen tilfredsstiller ønsket om fortsatt 2 driftsenheter, og at begge sentrene i kommunen har en skoleenhet i sitt nærmiljø. Ut fra blant annet arealmessige vurderinger, vil en slik løsning bety 1. 4. trinn lokalisert til skolen i Rollag, mens 5. til og 10. trinn lokaliseres til Veggli. Ut fra dagens elevtall og kjente tall for elever per 2012, vil det være arealer nok til en slik løsning. Arbeidsgruppas betenkning på å foreslå en slik løsning, bygger blant annet på følgende vurderinger: Økte transportkostnader sammenlignet med dagens modell uten en faglig samordningseffekt. Fortsatt 2 driftsenheter som vil være faglig og ressursmessig sårbare, samt ressurskrevende å drifte.

Skolen 1 4 er en driftsform med få lærere, spinkelt og sårbart fagmiljø, bare en forsterking av de problemer som små driftsenheter kan ha. Trinnet 5 10 blir for lite attraktivt for framtidige søkere på lærerstillinger. Krysskjøring både for elever og lærere, uten faglig gevinst. Vurderinger går på at denne modellen er mer konstruert for å opprettholde skoleenheter i begge sentra enn begrunnet ut fra ressurseffektivitet og kvalitet på tilbudet. 4.6 Konklusjon Alt i alt synes flertallet i arbeidsgruppa å lande på at dersom elevtallet reduseres i årene framover slik prognoser og kjente tallstørrelser tyder på ressursrammene til skole ikke økes vesentlig en legger til grunn kun hensynet til det faglige tilbudet elevene i kommunen skal gis en ser mer eller mindre bort fra de mulige negative effektene en samling vil kunne gi for nærmiljø, for ansatte og for skyssbelastninger vil arbeidsgruppens flertall tilrå en beslutning om etablering av en struktur der skolene slås sammen til en driftsenhet. Men, det er samtidig flertall i arbeidsgruppen for å søke å videreføre 2 driftsenheter innenfor barnehage. RO vil påpeke at ut fra et kostnadsmessig synspunkt, vil Veggli peke seg ut som hensiktsmessig lokalisering. Dette selvsagt ut fra: Elevgrunnlaget er her størst i denne delen av kommunen. Færre elever får med dette en økt skyssbelastning, og vil bety færre skyssutgifter. Arealmessig er dagens skoleenhet i Vegglig best tilpasset og størrelsesmessig i stand til å gi rom for alle elevene, uten store utbyggingskostnader. 4.7 Økonomi De økonomiske effektene av sammenslåing til 1 driftsenhet, vil kunne anslås til følgende: Lokalisert til: Rollag Veggli Lønnsutgifter, innsparing ifht dagens modell +1,1 mill +1,1 mill Skoleskyss, ekstra antall/årskostnader (51 og 22)* -kr 257.500,- -kr 111.000,- Investeringskostnader, elevareal, anslag ** -2,5 mill -0,5 mill Forvaltning, drift og vedlikehold (2008-tall) *** +1,1 mill +0,8 mill Summert besparelse (+), eventuelt merutgift (-) - kr 557.500,- + kr 1.289.000,- (* Her er beregnet merkostnader ut fra kr 5.049,- per elev per år, ekskl. MVA) (** Her er lagt inn tallene oppgitt av kommunen for 2008. Forutsetningen er at arealene kan avvikles fra kommunens budsjetter) (*** Her er beregnet rente- og avdragskostnader som kan belastes drift, 12 % av lånesum per år over 20 år, utbyggingsbehov 2012) Dette indikerer at lokalisering av framtidig 1 driftsenhet innenfor skole til Rollag vil bety kostnader ved investering, og i sum føre til en utgiftsvekst. Økonomisk gevinst får Rollag kommune ved eventuell lokalisering til Veggli, anslagsvis om lag kr 1,3 mill. Dersom elevtallsprognosene slår til, vil Veggli skole kunne gi et tilbud til alle Mulige strukturelle tiltak fra to til èn? Konsekvensutredning 9-14

elevene i Rollag kommune, uten investeringer til annet enn personalareal. Omfang av dette er ikke beregnet. Lokalisert til: Rollag 1 4 og Veggli 5-10 Lønnsutgifter, innsparing ifht dagens modell +1,1 mill Skoleskyss, ekstra antall/årskostnader (19)* -kr 100.000,- Investeringskostnader, elevareal, anslag 0 Forvaltning, drift og vedlikehold (2008-tall) 0 Summert besparelse (+), eventuelt merutgift (-) + kr 1.000.000,- (* Her er beregnet merkostnader ut fra kr 5.049,- per elev per år, ekskl. MVA) Dette alternativet gir mindre økonomisk gunstig effekt for kommunen, samtidig som gruppen er klar på at denne modellen ikke er ønskelig verken sett fra faglig ståsted eller sett fra foreldrene. Dette med utgangspunkt i at elevens beste står i fokus. RO vil med utgangspunkt i anslag på økonomisk effekt, med utgangspunkt i de faglige momentene som flere ganger er benevnt og som arbeidsgruppen har drøftet i flere runder, samt en totalvurdering hva gjelder framtidige krav til kommunen som skoleeier når det gjelder kompetanse og arealkvaliteter, konkludere med at Rollag kommune vil være best tjent med å endre fra 2 til 1 driftsenheter innenfor skole. RO vil påpeke at kanskje det viktigste argumentet for å foreta de strukturelle grep en sammenslåing til 1 driftsenhet i skole betyr, er hensynet til i framtid å ha en livskraftig enhet i sektoren i Rollag-samfunnet (dagens Rollag kommune). I motsatt fall kan kommunen (Rollag-samfunnet) oppleve at strukturelle endringer i regionen vil medføre at elevgrunnlaget fordeles både nordover og sørover i dalføret. Dette vil kunne være en lite ønsket utvikling, både politisk og faglig. Når det gjelder barnehagene og bibliotek, mener RO det kan være hensiktsmessig, inntil videre å opprettholde dagens struktur. Dersom en innsparing på totalt ca. kr 1,3 mill. ikke er tilstrekkelig for å oppnå balanse i kommunens totale driftsregnskaper, bør både skole og barnehager utfordres på 2 perspektiv: 1. Hvordan drifte tilbudet billigere enn hva tilfellet er innenfor valgt struktur? Det betyr fokus på arbeidsformer, metode, bruk av vikarer etc. (gjelder særlig grunnskole). 2. Hvordan sikre at kommunen nytter det inntektspotensialet som kommunen har muligheter til innenfor dagens regelverk (gjelder særlig barnehage). 5 SFO I ROs rapport fra januar 2009 framgår at Skolefritidsordningen (SFO) er kostbar i Rollag sammenlignet med andre kommuner. Tall fra 2007 viser at differansen mellom kostnadene i Rollag og gjennomsnittet for kommunegruppen er på kr 1.135,-. Dette er netto driftsutgifter til SFO, per innbygger 6 9 år. Antallet innbyggere i Rollag i denne aldersgruppen er per 2009 (SSB), 70 personer. Differansen er med andre ord på om lag kr 80.000,-. Arbeidsgruppen mener at skolene (eventuelt en driftsenhet i framtid) må kunne endre driftsopplegg innenfor SFO slik at minst 75 % av denne differansen tas inn, blant annet ved å gjennomføre følgende tiltak:

Samle SFO-tilbudet ved en skole. Stenge i ferier, eventuelt samordne med barnehagene. Redusere fleksibiliteten, den delen som er kostnadskrevende. Differansiert prising opphører. Mulige strukturelle tiltak fra to til èn? Konsekvensutredning 11-14

6 Konsekvensmatrise, med noen av momentene. Se ellers vedleggene og dette notatet for øvrig. Forutsatt framtidig reduksjon av elevgrunnlag Modeller: Økonomi: Brukere: Ansatte: Nærmiljø: Transport: Dagens modell m/ 2 skoler Utarming av faglig miljø, små og sårbare fagmiljø. Uendra. Uendra. En samlet skole 1-7 og 8-10 i kommune n, henholds vis i Veggli og Rollag Flate kutt med forverring ved hver skole. Reduserte ressurser ved hver enhet. Mindre ressurser til utviklingsarbeid. Får redusert kostnadene ved dagens 2 driftssteder, samt samla fagressursene. Mer midler til skoleutvikling. Ledige lokaler kan gjenbrukes. Noe mindre innsparing enn ved 1 skoleenhet. Viderefører 2 driftsenheter med de merkostnader dette medfører. Mindre enheter, færre valgmuligheter for elevene, ellers uendra. Større fagmiljø og sosialt miljø for elevene, redusert nærhet til hjemmemiljø. Fører til en samling av elever på samme trinn. Større faglig miljø, bedre grunnlag for utvikling. Vanskelig å rekruttere faglærere, særlig på ungdomstrinnet. Ett av lokalsamfunne ne mister sin skole. Nærskolen får et annet innhold. Elever må flyttes i større grad. Økte transportko stnader og mer transporttid for flere elever. Betraktelig økte transportut gifter. Krysskyssi ng. Mer transporttid for flere elever. 1 7 i kommune n og 8 10 i Flesberg Ingen innsparing i forhold til dagens modell. Må skrives en kontrakt med Flesberg. Elevene på u- trinnet får større faglig og sosialt miljø. Foreldre og skolerelasjonen blir mer fjern og dårligere. Redusert fagmiljø i kommunen. Tap av arbeidsplasser for Rollag. Ett av lokalsamfunne ne mister sin skole Flytte ungdomstrinne t til Flesberg muligheter for at færre vil søke seg til Numedal videregående skole. (Det sosiale med venner betyr mye.) Forringe ungdomsmiljø et i bygda. Økte transportkostnader. Mer transporttid for elevene.

1-4 skole på Rollag og 5 10 på Veggli Noe mindre innsparing enn ved 1 skoleenhet. Viderefører 2 driftsenheter med de merkostnader dette medfører. Fortsatt små og sårbare driftsenheter med de fordeler og ulemper dette gir. På en 1 4 skole blir det et lite faglig og sosialt miljø. Elever med spesielle behov kan søke om sfotilbud t.o.m 7. kl må da ha 2 sfo. Splittelse av fagmiljøene, vanskelig å rekruttere kvalifiserte søkere. Vanskelig å få en bredde i fagmiljøet. Modellen er ikke ønskelig fra ansatte sin side. Ny lærer-utdanning og Kunnskaps-løftet baserer seg på en 1 7 skole. Unaturlig å dele barnetrinnet 1 4 og 5 7. Nærmiljøet taper mest ved denne modellen. Uendra i den forstand at det opprettholdes skole i begge bygdelag. Nærskolen får et annet innhold. Økte skysskost nader. Elever må flyttes i større grad. Dagens modell m/ 2 barnehag er En bhg v/ en av dagens bhg En bhg v/ en av skolene Små enheter med egen administrative ressurser, noe ressurskrevende Krever ombygging og påbygging. Krever ombygging ved en av skolene, ikke beregnet. Nærbarnehagen. Barna får beholde nærheten til barnehagen. Transportutfordringer for foreldre og barn, ett bygdelag mister sin barnehagenærhet. Transportutfordringer, ett bygdelag mister sin barnehagenærhet. Små fagmiljø, men oversiktlig og nær. Styrking av fagmiljøet, mindre sårbart, mer fleksibelt. Styrking av fagmiljøet, mindre sårbart, mer fleksibelt. 1 barnehage i begge bygdelag. Ett bygdelag mister sin barnehage. Ett bygdelag mister sin barnehage. Foreldrene s utfordring. Foreldrene s utfordring. Dagens 2 bibliotek Et felles bibliotek Bruker noe mer ressurser enn sammenlignbare kommuner. Krever noe tilrettelegging av arealer. Avhengig av hva biblioteket skal fylle av funksjon, knyttet til skole eller andre brukergrupper. Tilgang til bibliotek i begge bygdelag. Økt åpningstid og bedre tilbud. Noe mer reiseavstand. Må spre sin innsats. Får samla ressursene, gjerne i samhandling med skole, dersom dette blir ønsket prioritering. Nærhet til tjenesten. Ett bygdelag mister dagens tilbud. Brukernes utfordringer. Mulige strukturelle tiltak fra to til èn? Konsekvensutredning 13-14

7 ROs sluttvurdering RO legger som forutsetning for sin sluttkommentar følgende forhold: o o o o o RO gir sin vurdering ut fra at kommunen skal kunne sikre mest mulig av sine tilgjengelige ressurser innenfor sektoren til å trygge kvaliteten til den enkelte elev, og til å oppfylle gitte kvalitetskrav på best mulig måte. Hensynet til lokalmiljø, ansatte etc. er ikke gitt hovedvekt. Elevenes krav til kvalitet i opplæringstilbudet settes først. Det er sentralt for kommunen å innrette sin skolestruktur slik at det kan være rimelige sjanser for at kommunen kan utvikle og rekruttere nødvendig kompetanse i årene framover. RO tar også som utgangspunkt de fakta som er kjent når det gjelder utvikling av antallet elever i perioden fram til 2015 og videre prognoser. Dette betyr nedgang i elevtallet som igjen betyr nedgang i statlige overføringer. Rollag kommunes rammebetingelser holdes uendra i relativ forstand. Det vil si at det ikke vil være vesentlige forbedringer når det gjelder inntekter til kommunen for å løse morgendagens oppgaver innenfor de ulike velferdsområdene. RO trekker inn momentet om at Rollag vil ha behov for en livskraftig skoleenhet for å møte regionaliseringsstrategien i Numedal. Ut fra disse forutsetningene vil ROs tilråding være klar: 1. Rollag kommune endrer sine tilbud innenfor skole slik at alle elevene får sitt opplæringstilbud kun ved Veggli skole. 2 skoler blir til 1. 2. Barnehagetilbudet driftes videre innenfor 2 enheter som i dag. 3. Dersom punkt 1 blir vedtatt, legges bibliotektilbudet til Veggli skole, i samdrift med skolen. RO forutsetter at Rollag kommune uansett definerer hvilket bibliotektilbud kommunen skal ha i årene framover, som grunnlag for drift uansett organisering. RO 27. mai 2009 8 Vedlegg Nr 1 Argumentrekker for og mot ulike alternativer Nr 2 Konsekvens for arealbehov, elevarealer skole, ulike alternativer Nr 3 Argumenter fra Utdanningsforbundet i Rollag Nr 4 Effektberegning barnehagene Nr 5 Skolealternativene, konsekvens for lønn Nr 6 Inntektsbortfall som konsekvens av elevtallsutviklingen 2008 2014. Nr 7 Organiseringen av arbeidet med konsekvensutredningen