Norges landbrukshøgskole, Institutt for kjemi og bioteknologi

364 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 364-375 Alternative metoder mot jordbærmjøldogg og gråskimmel i økologisk jordbærproduksjon Alternative means to control powdery mildew and grey mould in organic strawberry production Anita Sønsteby 1) / anits.sonsteby@planteforsk.no Arne Stensvand 2) / arne.stensvand@planteforsk.no Jan Skaug 1) / jan.skaug@planteforsk.no Linda Hjeljord 3) / linda.hjeljord@ikb.nlh.no Arne Tronsmo 3) / arne.tronsmo@ikb.nlh.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise 2) Planteforsk Plantevernet 3) Norges landbrukshøgskole, Institutt for kjemi og bioteknologi Nøkkelord: avling; biologisk kontroll; Botrytis cinerea; Gliocladium roseum; Clonostachys rosea; Fragaria x ananassa; Sphaerotheca alchemillae; trips; Trichoderma harzianum; T. atrovide. Key words: biological control; Botrytis cinerea; Gliocladium roseum; Clonostachys rosea; Fragaria x ananassa; Sphaerotheca alchemillae; Trichoderma harzianum; T. atroviride; Thysanoptera; yield Sammendrag Alternative metoder mot jordbærmjøldogg (Sphaerotheca alchemillae) og gråskimmel (Botrytis cinerea) ble undersøkt i to feltforsøk ved Planteforsk Kise. Det ble ikke registrert angrep av mjøldogg på blad i 2001, eller på bær i noen av årene. I 2002 ble det registrert mjøldogg på bladverket etter avhøsting. Ruter behandlet med svovel hadde signifikant mindre mjøldoggangrep på bladverket sammenlignet med kontrolleddet og ruter behandlet med olje ved registrering en uke etter avhøsting. Ved registrering seint i august hadde ruter behandlet med svovel mindre mjøldoggangrep enn ruter behandlet med olje og bakepulver pluss såpe. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær,

A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 364-375 365 basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea + T. atroviride (harzianum), før blomstring og etter avhøsting. Trichoderma atroviride (harzianum) P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1, og T. atroviride (harzianum) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet. Summary Sulphur reduced the occurrence of leaf powdery mildew (Sphaerotheca alchemilla) in one season when rated in late summer. Two laboratory strains of Trichoderma atroviride (harzianum) P1 and Clonostachys rosea were applied, alone or in combination, onto strawberry plants before flowering, during the flowering period, or after harvest, in an attempt to reduce fruit disease caused by Botrytis cinerea. In 2001, none of the antagonist treatments significantly affected the relative percentages of berries infected by B. cinerea. In 2002, application of the antagonist T. atroviride (harzianum) P1 gave a significant reduction in percentage of berries, recorded by weight, infected by B. cinerea, when compared to the treatment C. rosea + T. atroviride (harzianum), applied before flowering and after harvest. T. atroviride (harzianum) P1 gave also a significantly reduction in percentage of rotten berries by number, when compared to the treatment C. rosea. Incubation of symptomless berries under disease-promoting conditions, showed no significant effect of treatments in 2001, but in 2002, incubation revealed that when flowers were treated with C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 conidia and T. atroviride (harzianum) P1, disease was reduced when compared to the untreated control. Innledning Jordbær er den viktigste frukt- og bærveksten i Norge. Den økologiske produksjonen utgjør en svært liten del. Det burde derfor være rom for en vesentlig større andel økologisk jordbærproduksjon her i landet. Stortinget har satt som mål at 10% av landbruksarealet i Norge skal være økologisk innen 2009 (Stortingsmelding nr. 19). I Markedsstrategi og handlingsplan for

366 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 364-375 økologisk landbruk utarbeidet av Omsetningsrådet for Landbruksdepartementet i 2001, blir arealmålene konkretisert i resultatmål for ulike produksjoner. Målet for produksjonen av økologisk frukt og bær er her satt til 5% av totalproduksjonen innen 2009. Den økologiske bærproduksjonen utgjør i dag mindre enn 1% av totalproduksjonen. Ved Planteforsk Kise er man godt i gang med prosjektet: Økologisk jordbærproduksjon i Hedmark og Oppland (2000 2003). Dette prosjektet har som mål å gi produsenter praktisk kunnskap om økologisk jordbærdyrking slik at de kan forsyne markedet med økologisk dyrka jordbær. To økologiske jordbærprodusenter fra hvert av de to fylkene bidrar i prosjektet. Prosjektet samarbeider med forskere fra Planteforsk Plantevernet og Norges Landbrukshøgskole. Økt kunnskap om generell dyrkingsteknikk, ulike jordbærsorters egnethet i et økologisk dyrkingssystem og praktiske tiltak og alternative metoder mot viktige skadegjørere er delmål i prosjektet. I økologisk landbruk har en mulighet til å redusere skaden av gråskimmel og jordbærmjøldogg gjennom: Bedret dyrkingsteknikk (gjødsling/vanning, valg av sorter, planteavstand, fjerning av gammelt bladverk, m.m.) og/eller biologisk kontroll (bruk av nyttesopper) og alternative bekjempelsesmetoder. De viktigste strategiene for biologisk bekjemping av gråskimmel i jordbær er at antagonistene enten reduserer sporedanninga, og med det reduserer smittepresset, eller at de verner blomstene mot infeksjoner. Det viktigste arbeidet med biologisk bekjemping har blitt gjort med soppslektene Trichoderma og Gliocladium. Flere isolater innen disse slektene har vist seg å ha god antagonistisk virkning mot gråskimmelsoppen. Disse nyttesoppene virker på ulike måter: Trichoderma atroviride (harzianum) hindrer blomsterinfeksjon, mens Clonostachys rosea først og fremst hindrer patogenet i å produsere sporer på dødt bladverk. I dette prosjektet ble det valgt å bruke isolater av nyttesoppene T. atroviride (harzianum) og C. rosea. Det finnes flere alternative midler som har forebyggende virkning mot mjøldogg (Rasmussen et al. 1991, Horst et al. 1992, Northover & Schneider 1993, Stensvand & Langnes 1995). De mest aktuelle av disse er ulike såper (som grønnsåpe), oljer (vegetabilske oljer og mineraloljer) og bakepulver (kaliumbikarbonat). Svovel er også et godt forebyggende middel mot mjøldogg som er tillatt brukt i økologisk dyrking. Denne artikkelen omtaler resultater etter to år med feltforsøk med alternative midler mot mjøldogg (Sphaerotheca alchemilla) og nyttesopper mot gråskimmel (Botrytis cinerea) i jordbær.

A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 364-375 367 Materiale og metoder I to forsøksfelt plantet ved Planteforsk Kise sommeren 2000, ble det prøvd ut alternative metoder mot jordbærmjøldogg og gråskimmel i 2001 og 2002. Sorten var Korona. I begge felt ble det sprøytet med en luftdrevet ryggsprøyte (NOR sprøyte) til avrenning. Det ble plantet på modifisert enkeltrad (forbandt) på driller dekket med svart plast. Det ble brukt forsøksruter med 20 planter per behandling og fire gjentak. Feltene ble høstet 7 9 ganger i begge år. Alternative metoder mot jordbærmjøldogg Behandlingene er vist i Tabell 1. Det ble sprøytet èn gang før blomstring, tre ganger i tida fra de første blomstene åpnet seg og fram til høsting, og to ganger etter avhøsting. I feltet ble det registrert avling, vekt og antall bær infisert av gråskimmel, vekt og antall bær infisert av mjøldogg, vekt og antall bær med misfarging skadd av trips og mengde knartbær. I 2002, ble angrep av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk på blad bedømt etter en skala fra henholdsvis 1 til 5 for mjøldogg, og 1 til 6 for jordbærøyeflekk. Det ble også gjort registreringer av angrep av veksthusspinnmidd og jordbærsnutebille i feltet i begge år, men resultatene fra disse registreringene vil bli publisert andre steder. Tabell 1. Alternative midler brukt mot mjøldogg i frilandsjordbær. Table 1. Alternative compounds used to control powdery mildew in field grown strawberries. Forsøksledd Handelspreparat Virksomt stoff i Handelsprep. handelsprep. pr. 100 liter Kontroll Svovel Thiovit 800 g/kg 700 g Natriumhydrogen karbonat + rapsolje Bakepulver + Rako 1000 g/kg +?? 500 g + 1000 ml Natriumhydrogen karbonat + grønnsåpe Bakepulver+ Krystal 1000 g/kg +?? 500 g + 2000 ml Rapsolje Rako?? 1000 ml Grønnsåpe Krystal?? 2000 ml Nyttesopper mot gråskimmel De ulike behandlingene er vist i Tabell 2. Behandlingene høst og vår ble foretatt i henholdsvis september og mai med T. atroviride (harzianum) P1 eller C. rosea hver for seg eller i blanding. Grunnen til at vi foretok behandlinger utenom den ordinære sesongen (i blomstringa), er resultater fra Canada som har vist god effekt på reduksjon av smittepresset av

368 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 364-375 gråskimmel ved bruk av C. rosea om høsten (Sutton & Peng 1993). Teorien er at en reduserer så mye på smittemengden, at behovet for sprøyting under blomstringa blir redusert. To av forsøksleddene ble behandlet hver fjerde dag gjennom blomstringsperioden, totalt sju ganger. Siste behandling ble utført omtrent en uke før første høsting. I blomstringstiden ble det brukt forbehandlet T. atroviride (harzianum). Forbehandlingen gikk ut på å ha sporene av nyttesoppen i en næringsløsning noen timer før de ble vasket og lagret. Denne behandlingen øker spirehastigheten på soppsporene (Hjeljord et al. 2001). I høstesesongen ble det tatt ut bær til simulert lagringsforsøk. Bær fra hver rute ble lagret ved 4 o C i tre døgn og deretter ved romtemperatur i tre til fire døgn. Tabell 2. Tidspunkt for behandling med nyttesoppene Trichoderma atroviride (harzianum) P1 og Clonostachys rosea mot gråskimmel i jordbær i 2000 2002. Table 2. Time of application of Trichoderma atroviride (harzianum) P1 and Clonostachys rosea against Botrytis cinera in strawberries. Forsøksledd Behandlingstidspunkt Kontroll Ubehandlet Clonostachys rosea Etter høsting, før blomstring og i blomstringsperioden Trichoderma atroviride Etter høsting, før blomstring og i blomstringsperioden (harzianum) P1 med forbehandlet T. harzianum C. rosea + T. atroviride C. rosea og T. atroviride (harzianum) P1 etter høsting (harzianum) P1 og før blomstring, forbehandlet T.atroviride (harzianum) P1 i blomstringsperioden C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 Etter høsting og før blomstring Resultat og diskusjon Alternative metoder mot jordbærmjøldogg Det ble ikke registrert angrep av mjøldogg på blad i 2001, eller på bær i noen av årene. I 2002 ble det registrert mjøldogg på bladverket etter avhøsting (Tabell 3). Ruter behandlet med svovel hadde signifikant mindre mjøldoggangrep på bladverket sammenlignet med kontrolleddet og ruter behandlet med olje ved registrering en uke etter avhøsting. Ved registrering 27. august hadde ruter behandlet med svovel mindre mjøldoggangrep enn ruter behandlet med olje og bakepulver pluss såpe.

A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 364-375 369 Tabell 3. Angrep av jordbærmjøldogg på blad i 2002. Table 3. Occurrence of leaf powdery mildew (Sphaerotheca alchemilla) in 2002, rated 1 one week after harvest (24 July), and three weeks after spray applications ceased in late summer (27 August). Behandling 24. juli 27. august Middel Kontroll 1.3 a 2 1.2 ab 1.2 a Svovel 1.1 b 1.1 b 1.1 b NaHCO 3 + olje 1.2 ab 1.2 ab 1.2 a NaHCO 3 + såpe 1.2 ab 1.2 a 1.2 a Olje 1.3 a 1.2 a 1.3 a Såpe 1.2 ab 1.2 ab 1.2 ab 1 Plants rated on a scale of 0-5 where 0 = no mildew lesions, and 5= severe lesions. 2 Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, p<0.05) 2 Different letters a and b, denote significant difference between treatments within columns Tabell 4 viser avlingsresultater i 2001 og 2002. I 2001 ga behandling med grønnsåpe signifikant større avling friske bær enn kontrolleddet og ruter behandlet med olje. Dette kan skyldes at rapsoljen har ført til dårlig pollinering pga. ødelagt pollen og/eller at pollinatorene har unngått disse rutene, og/eller at plantene har vært mer utsatt for tripslignende angrep. (Tabell 5). I 2001 ga ledd sprøytet med olje også mer råtne bær (Tabell 4) og knartbær (Tabell 6). Behandling med grønnsåpe førte til redusert misfarging (Tabell 5). I 2002 ga behandling med svovel signifikant dårligere avling enn kontrolleddet og ruter behandlet med såpe. Behandling med svovel ga også færre bær når en sammenligner med ledd behandlet med såpe og bakepulver pluss såpe (Tabell 4). Ruter sprøytet med svovel hadde i 2002 signifikant flere råtne bær enn ledd sprøytet med bakepulver/olje,

370 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 364-375 bakepulver/såpe og såpe (Tabell 4). Det var ingen forskjell mellom behandlingene på mengde knartbær i 2002 (Tabell 6). Tabell 4. Effekt av alternative soppmidler mot mjøldogg i jordbær i to år Table 4. Effects of alternative compounds on strawberry fruit yield (kg/0.1 ha), number of berries and berries attacked by grey mould (%) by weight in 2001, and by weight and number in 2002. Behandling 2001 2002 Middel Total avling (kg/daa) Kontroll 614 bc 1 1121 a 868 ab Svovel 641 abc 880 b 761 b NaHCO 3 + olje 661 abc 1008 ab 835 ab NaHCO 3 + såpe 765 ab 1088 ab 926 ab Olje 532 c 1069 ab 800 b Såpe 862 a 1141 a 1001 a Antall bær per plante Kontroll - 26.4 ab - Svovel - 19.6 b - NaHCO 3 + olje - 25.0 ab - NaHCO 3 + såpe - 27.2 a - Olje - 26.8 ab - Såpe - 27.1 a - Prosent råtne bær Kontroll 38 b 23 a 30 b (vektbasert) Svovel 33 b 25 a 29 b NaHCO 3 + olje 35 b 18 a 26 b NaHCO 3 + såpe 35 b 18 a 26 b Olje 59 a 23 a 41 a Såpe 25 b 21 a 23 b Prosent råtne bær Kontroll - 38 ab - (basert på antall) Svovel - 44 a - NaHCO 3 + olje - 29 c - NaHCO 3 + såpe - 28 c - Olje - 40 ab - Såpe - 35 bc - 1Ulike bokstaver a, b og c i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene 1Different letters a, b and c, denote significant difference between treatments within columns

A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 364-375 371 Tabell 5. Jordbær med misfarging i 2001 og 2002. Table 5. Percentage of strawberries damaged by Thysanoptera by weight in 2001 and 2002. Behandling 2001 2002 Middel Kontroll 31 a 1 7 a 19 ab Svovel 33 a 6 a 20 ab NaHCO 3 + olje 23 ab 6 a 14 abc NaHCO 3 + såpe 17 b 7 a 12 bc Olje 37 a 5 a 21 a Såpe 16 b 4 a 10 c 1 Ulike bokstaver a, b og c i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, p<0.05) 1 Different letters a, b and c, denote significant difference between treatments within columns Tabell 6. Prosent knartbær i 2001 og 2002 Table 6. Percentage of cat-faced berries by weight in 2001 and 2002 Behandling 2001 2002 Middel Kontroll 4 b 1 7 a 5 ab Svovel 2 b 6 a 6 ab NaHCO 3 + olje 3 b 6 a 4 b NaHCO 3 + såpe 2 b 7 a 4 b Olje 9 a 5 a 7 a Såpe 2 b 4 a 4 b 1 Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, p<0.05) 1 Different letters a and b, denote significant difference between treatments within columns I 2002 ble det registrert angrep av jordbærøyeflekk på bladverket. Tabell 7 viser at ruter behandlet med svovel har gitt signifikant mindre angrep av jordbærøyeflekk enn ruter behandlet med såpe og bakepulver pluss såpe. Tabell 7. Angrep av jordbærøyeflekk på blad i 2002 Table 7. Rating 1 of Mycosphaerella fragariae in 2002, rated three weeks after spray applications in autumn Behandling 27. August Kontroll 7.8 ab 1 Svovel 2.3 b NaHCO 3 + olje 9.5 a NaHCO 3 + såpe 9.0 ab Olje 8.0 ab Såpe 9.5 a 1 Plants rated on a scale of 0-5 where 0 = no lesions, and 6= severe lesions 2 Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene 2 Different letters a and b, denote significant difference between treatments within columns

372 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 364-375 Nyttesopper mot gråskimmel Ingen av behandlingene påvirket avling friske bær og antall bær per plante i noen av årene (Tabell 8). Tabell 8. Effekt av nyttesoppene Trichoderma atroviride (harzianum) P1 og Clonostachys rosea i et felt ved Planteforsk Kise i 2001 og 2002. Table 8. Effects on strawberry fruit yield components of applications of Trichoderma atroviride (harzianum) P1 and Clonostachys rosea before and during the flowering period and after harvest over two seasons. Behandling 2001 2002 Middel Total avling (kg/0.1 ha) Kontroll 412 a1 994 a 703 a C. rosea 519 a 1035 a 777 a T. atroviride (harzianum) P1 401 a 1081 a 741 a C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 431 a 998 a 715 a C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 2 486 a 953 a 720 a Antall bær per plante Kontroll - 24.1 a - C. rosea - 23.2 a - T. atroviride (harzianum) P1-27.2 a - C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1-23.5 a - C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 2-21.7 a - 1 Ulike bokstaver i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, p<0.05) 1 Different letters denote significant difference between treatments within columns 2 C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 only applied before flowering and after harvest. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea + T. atroviride (harzianum), før blomstring og etter avhøsting (Tabell 9). Trichoderma atroviride (harzianum) P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea (Tabell 9).

A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 364-375 373 Tabell 9. Prosent jordbær med gråskimmel i felt behandlet med nyttesoppene Trichoderma atroviride (harzianum) P1 og Clonostachys rosea i 2001 og 2002. Table 9. Percentage of berries attacked by grey mould of total harvested field-grown strawberries presented by weight in 2001, and by number and weight in 2002, after spray applications of the antagonists before and during the flowering period and after harvest over two seasons. Behandling 2001 2002 Middel Prosent råtne bær Kontroll 8.3 a 1 20.2 ab 14.2 ab (vektbasert) C. rosea 5.5 a 18.8 ab 12.2 ab T. atroviride (harzianum) P1 5.6 a 12.3 b 8.9 b C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 5.1 a 18.7 ab 11.9 ab C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 2 6.3 a 24.8 a 15.5 a Prosent råtne bær Kontroll - 31.4 ab - (basert på antall) C. rosea - 38.3 a - T. atroviride (harzianum) P1-22.7 b - C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1-28.4 ab - C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 2-35.3 ab - 1 Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, p<0.05) 1 Different letters a and b, denote significant difference between treatments within columns 2 C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 only applied before flowering and after harvest. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2001 var det ingen forskjell på prosent gåskimmelinfiserte bær registrert etter avsluttet lagring (data ikke vist), mens i 2002 (Figur 1) viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1 (Figur 1A), og T. atroviride (harzianum) P1 (Figur 1B and 1C) reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.

374 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 364-375 % Råtne bær 100 80 60 40 20 0 a ab ab b Kontroll G. ros T. harz P1 G. ros + T. harz P1 ab G. ros + T. harz P1* (A) 100 a ab b a a (B ) 80 % Råtne bær 60 40 20 0 Kontroll G. ros T. harz P1 G. ros + T. harz P1 G. ros + T. harz P1* 100 (C ) a a a 80 ab % Råtne bær 60 40 b 20 0 Kontroll G. ros T. harz P1 G. ros + T. harz P1 G. ros + T. harz P1* Figur 1. Effekt av behandling med nyttesopper på lagringsdyktighet av jordbær. Plantene ble behandlet før og igjennom blomstringsperioden, og etter høsting med Clonostachys rosea og Trichoderma atroviride (harzianum) P1 alene eller sammen. *C. rosea og T. atroviride (harzianum) P1 sprøytet før blomstring og etter høsting. Tretti bær fra tre gjentak ble tatt ut ved andre (A), fjerde (B) og sjette (C) høsting og inkubert i 2-4 dager. Søyler med ulike bokstaver viser signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, P<0.05). Figure 1. Latent infection in field-grown strawberries following sprays before and during flowering, and after harvest with Clonostachys rosea and Trichoderma atroviride (harzianum) P1 alone or in combination. * C. rosea and T. atroviride (harzianum) P1 only applied before flowering and after harvest. Control: sprayed with water. Three replicates of thirty symptomless berries from each treatment were taken from the second (A), fourth (B) and sixth (C) harvests and incubated for 2-4 days. Bars with different letters are significantly different (LSD, P<0.05).

A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 364-375 375 Konklusjon Angrepet av jordbærmjøldogg har vært for lite i vårt forsøk til å kunne påvise en effekt av noen av de alternative midlene som ble prøvd. Svovel er kjent for å ha virkning mot mjøldogg, og viste også i vårt forsøk en viss positiv effekt mot jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk, men ga samtidig redusert avling og økt råteprosent. På bakgrunn av dette forsøket er det umulig å dra noen konklusjon, og vi vil i 2003 prøve ut de alternative midlene i et felt med en jordbærsort om er mer mottakelig for jordbærmjøldogg. Resultatene fra disse forsøkene viser at T. atroviride (harzianum) P1 konidier kan beskytte jordbærblomsten mot infeksjon av B. cinerea, men både våre, og de aller fleste andre forsøk med biologisk bekjemping av gråskimmel i jordbær, viser for dårlig virkning av nyttesopper. Håpet er at økt kunnskap om forbehandling av konidiene, hyppighet av behandlingene, konsentrasjon av nyttesoppen og riktig tidspunkt for behandling med nyttesoppene, trolig kan være med å øke effekten av Trichoderma og eventuelt andre nyttesopper. Referanser Hjeljord, L.G., A. Stensvand & A. Tronsmo. 2001. Antagonism of nutrient-activated conidia of Trichoderma harzianum (atroviride) P1 against Botrytis cinerea. Phytopathology 91: 1172-1180. Horst, R.K., S.O. Kawamoto & L.L. Porter. 1992. Effect of sodium bicarbonate and oils on the control of powdery mildew and black spot of roses. Plant Disease 76: 247-251. Sutton, J.C. & G. Peng. 1993. Biocontrol of Botrytis cinerea in strawberry leaves. Phytopathology 813: 615-621. Nortover, J. & K.E. Schneider. 1993. Activity of plant oils on diseases caused by Podosphaera leucotricha, Venturia inaequalis, and Albugo occidentalis. Plant Disease 77: 152-157. Rasmussen, A.N., P. Parikka, K. Qvarnstrõm & L. Semb. 1991. Common biological evaluation of pecticides in glasshouse in the Nordic countries: Practical use of proposed guideline for powdery mildew in ornamental plants (Begonia). Vãxtskyddsnotiser 55(1): 10-13. Stensvand, A. & R. Langnes. 1995. Soppmiddel i veksthusjordbær. Soppmiddel og alternative middel mot mjøldogg. Rapport 13s.