HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 28.02.2012 029/12 Turid Hanken Avgjerd av: Arkiv: 145 Arkivsaknr 12/221 Økonomiplan 2013-2016 - oppstart og rammer Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet meiner det i samband med økonomiplan og handlingsprogram for perioden 2013-2016 må gjerast vegval for framtida som byggjer opp under ein robust kommuneøkonomi, og sikrar kvalitativt gode tenester til innbyggjarane i eit langsiktig perspektiv. Formannskapet gir følgjande styringssignal til det vidare arbeidet med økonomiplanen: 1. Formannskapet fastheld at det i perioden skal gjennomførast ei vidare nedskalering av drifta til eit nivå som er meir i samsvar med forventa sikre inntekter. 2. Investeringar i perioden skal utelukkande ha som mål å bidra til å betre kommunens driftsøkonomi og gi kvalitativt gode tilbod på sikt. 3. Kommunen skal søke å nytte sine inntektsmulegheiter på best muleg måte. 4. Effektivisering gjennom kostnadssparande endringar i kommunens tenestestruktur skal vurderast. Saksutgreiing: Rådmannen varsla både i gjeldande økonomiplan og budsjett for 2012 at kommunen står overfor store utfordringar i åra som kjem, for å skape ein berekraftig økonomisk situasjon med mindre risiko og sårbarheit i dei årlege budsjetta. Det er gjentatte gonger peika på den sårbare situasjonen kommunen er i når det gjeld risiko for den framtidige driftssituasjonen, utan at det er gjort grep som bidreg tilstrekkeleg til å endre denne situasjonen. Det økonomiske resultatet for 2011 seier også sitt om denne situasjonen.
På denne bakgrunn vart det allerereie på første formannskapsmøte etter jul, invitert til ein prosess der formannskapet vert delaktig i å drøfte vegval for ein berekraftig driftssituasjon i framtida. Dette må sjåast som ein oppstart av arbeidet med rullering av økonomiplan og handlingsprogram for 2013-2016. Denne saka vert lagt fram på bakgrunn av gjennomgangen formannskapet hadde av kommunens økonomiske situasjon januar, basert på eit notat og presentasjon frå rådmannen i møtet. Formannskapet slutta seg til at det skulle leggast opp ein prosess i forkant av økonomiplanbehandlinga i juni. Følgjande prosess vart foreslått i notatet: 1. Sak med forslag til innsparingsprogram på kort sikt basert på gjennomgangen ovanfor, og forslag til innsparingsprogram for nedskalering av drifta med verknad på lengre sikt, vert å arbeide med frå administrasjonen si side fram til formannskapsmøta i februar, med sikte på kommunestyrebehandling i mars-møtet. 2. Formannskapet bør allereie i neste møte starte ei drøfting av rammene for økonomiplanperioden 2013 2016 og eit driftsopplegg for innsparing av venta rekneskapsunderskot for 2011. Dette vil gi føringar også for omfanget av dei innsparingstiltaka administrasjonen må utgreie og foreslå. Sak om kortsiktige innsparingar for 2012 er lagt fram i eiga sak. Her er det ikkje tatt høgde for inndekking av delar av underskot frå 2011. På fleire område er det arbeid i gang og under planlegging som vil kunne gi effektiviseringsgevinstar på sikt. Større innsparingstiltak med verknad på lengre sikt, må kome som følgje av ein strategisk prosess for effektivisering og omstilling, der også kostnadssparande strukturelle omleggingar vil måtte vurderast. Kommunestyret har også tidlegare gjort vedtak om at det skal leggast om til ein meir berekraftig økonomi for framtida. I k-sak 43/10 vedtok kommunestyret td at I økonomiplanperioden 2011 2014 vil kommunestyret legge til rette for ein meir robust kommuneøkonomi som også gjer kommunen i stand til å møte nye drifts- og investeringsutfordringar i framtida. Målet er ein situasjon der utgifter og inntekter balanserer meir i tråd med kommunens ordinære inntekter, og i mindre grad er avhengig av svingingar i finansmarknaden. Det vart i den samanheng gjort vedtak om at nedskaleringa åleine skulle skje gjennom redusert driftsnivå i alle einingar. Den største økonomiske utfordringa for Haram kommune er at kommunen, sjølv etter fleire år med nedskjeringar, framleis har behov for å finansiere delar av ordinær drift med avkastning frå investeringsfond. Dette utan at kommunen har driftsfond til inndekking i år med negativ avkastning. Dei næraste to åra må kommunen dekke inn 33-34 mill kroner, etter at budsjettert avkastning for 2012 og evt 2013 er dekka inn. Rådmannen kan ikkje lenger tilrå at målet om ein realistisk og robust økonomisk situasjon åleine skal skje gjennom reduserte driftsrammer til tenesteområda. Det vil kunne gå ut over mulegheita for å ivareta og utvikle kvalitativt gode nok teneste- og forvaltningsmessige tilbod etter lov, samstundes som kommunens ansvar og rolle for å legge til rette for lokalsamfunnsutviking vil vere utsatt. Det må derfor også leggast til rette for at endringar i driftsformer gjennom strukturelle grep kan aksepterast.
Ei anna utfordring kommunen står over for i framtida, og allereie i eit 5-10 års perspektiv, er rekrutteringsutfordringar knytt til eit generasjonsskifte i sentrale delar av arbeidsstokken, ikkje minst i undervisnings- og helseyrka. Denne utfordringa deler vi med mange andre. Kommunen sin strategiplan har som mål å utvikle ein robust organisasjon som kan utvikle gode tilbod i samspel med omgivnadane / lokalsamfunnet. Ein robust organisasjon er avhengig av tilgang på menneskeleg kompetanse, kapasitet og andre ressursar for å yte tenester av høg kvalitet som innbyggjarane har krav på. Kampen om arbeidskrafta vil i framtida handle mykje om å kunne tilby attraktive arbeidsplassar med gode og interessante fagmiljø. Dette må også vere med i bildet når ein skal ta vegval for kvar og korleis framtidas tenester skal driftast innan strammare økonomiske rammer. Kommunen står også over for vegval i samband med nye store investeringsprosjekt og rehabiliterings- /vedlikehaldsoppgåver til fleire hundre millionar kroner i neste økonomiplanperiode. Dersom slike investeringar skal kunne forsvarast økonomisk og fagleg, må dette baserast på at investeringane kan nyttast maksimalt til å effektivisere drifta og skape robuste og kvalitativt gode tenester i lang tid framover. I tillegg må ein rekne med oppstart av Nordøyvegen i perioden som medfører nye utgifter for kommunen. På denne bakgrunn bør det, i samband med handlingsprogram og økonomiplanarbeidet og som førebuing til neste års budsjett, gjennomførast analyser/ prosjekt på område der ein vil vurdere endringar som kan bidra til meir effektiv drift og/ eller smartare oppgåveløysing, her under også strukturelle endringar. Kommunen driv i dag tenester i ei rekke faste lokalitetar. I tillegg yter andre einingar tenester til desse lokasjonane. På alle område som ein vel å utgreiie, bør også moglege synergiar for ei framtidsretta tenesteyting tilleggast betydning, i form av ei vurdering av kva som vil bygge opp under meir robuste og kvalitativt gode tilbod, ut frå forventa behov og etterspurnad. Det inneber at ein i tillegg til til å drøfte strukturar, må sjå på kva som gir størst sannsynleg effekt i form av kvalitet og innhald i tilboda. Kommunestyret har allereie gjort vedtak om område som skal takast opp til vurdering i 2012. Dette gjeld - Delar av skulestrukturen - barnehagestruktur/drift Som følgje av samhandlingsreforma, og at Vatne omsorgsarena nærmar seg realitetsbehandling, bør - handlingsdelen av Pleie- og omsorgsplanen vurderast på nytt - heile den samla pleie- og omsorgsytinga gjennomgåast samla med sikte på framtidige synergiar Andre område som kan vere aktuelle å vurdere endringar på er: - helsetasjonsverksemda (tal lokasjonar) - omlegging av legetenesta på øyane - bibliotektenesta - brannvern (interkommunalt?) Det vil i møtet bli gitt informasjon om ulike områda som er lista opp ovanfor. I denne saka er det ikkje tatt stilling til kva som bør gjerast, berre lista opp område som kan vurderast. Einskilde utgreiingsprosjekt vert å kome tilbake til seinare i prosessen.
Kommunen har også høve til å nytte lovlege inntektsmulegheiter. Dette gjeld i første rekke gjennom fastlegging av nivå på gebyr og avgifter, og eigedomsskatt. Kommunestyret har i samband med dei siste budsjettbehandlingane gjort endringar i gebyrregulativa med sikte på auka inntekter på ei rekke område der det er muleg. I samband med kommunestyret si behandling av økonomiplanen i 2010 vart det fatta vedtak om å ikkje innføre eigedomsskatt i perioden. Det er frå 2012 opna for ei meir fleksibel skattlegging enn tidlegare, samtidig som ei forenkling av takseringsprosessen er under behandling. Dette bør kunne gi grunnlag for å vurdere ordninga på nytt. Kommunestyret bør i tilfelle drøfte dette temaet grundig før det blir sett i gang utgreiing. Elles vert det vist til gjeldande økonomiplan for 2012-2015, og budsjettkommentarane til budsjettet for 2012 for ei grundigare analyse av dei økonomiske utfordringane. Vurdering: Kommuneøkonomien gir Haram store utfordringar i tida som kjem. Kommunens faste drift bør i størst muleg grad baserast på forventa sikre inntekter. Kommunane får stadig ansvar for nye og utfordrande oppgåver frå staten. Men det er ingenting som tyder på at statleg politikk eller økonomi vil gi auka økonomiske rammer som gir større lokalpolitisk handlingsrom i tida som kjem. I staden blir kommunane utfordra til å nytte det lokalpolitiske handlingsrommet til å drive smartare og effektivisere måtar å løyse oppgåvene på i framtida. Kommunen sine eigne ambisjonar er høge, men den økonomiske driftssituasjonen tilseier at utvikling av tenestetilbod og lokalsamfunn kan få ein bråstopp om vi ikkje evner å tilpasse drifta til ein lågare inntektsvekst. Det må skje gjennom smarte løysingar og innovative grep. Prosessen med ei oppnå ei berekraftig økonomisk framtid er ikkje berre avhengig av at det blir sett mål for å tilpasse drifta til tigjengelege ressursar. Kommunelova set krav til at måla skal vere realistiske. Det inneber at ein i tillegg må ha eit strategisk fokus på korleis nå måla om korleis kome frå ord til handling. Eit suksesskriterium vil her kunne vere å ha eit politisk vedteke handlingsprogram som gir retning for gjennomføring av tiltak over tid, og som bidreg til å nå målsettingane. Lokalpolitiske vegval vil truleg ha større betydning for utviklinga i kommuneøkonomien i tida som kjem enn dei statlege føringane. Dersom lokalpolitiske signal om ei meir realistisk budsjettering i framtida står ved lag, og skal takast på alvor, meiner rådmannen at evna til å gjennomføre nye og større grep er avhengig av eit godt samspel mellom politisk og administrativ leiing allereie tidleg i prosessen. Dette fordi det må drøftast virkemiddel og tiltak som er av stor lokalpolitisk interesse. Formannskapet som økonomiutval har eit politisk ansvar for å legge fram eit fullstendig utkast til økonomiplan og budsjett til kommunestyret etter kommunelova. Formannskapet bør etter rådmannen si meining allereie no drøfte kva føringar som skal leggast til grunn ved neste rullering av økonomiplanen. Rådmannen er sjølvsagt sitt ansvar bevisst når det gjeld ansvaret for saksførebuing og legge til rette for ei drift innan gitte rammer og etter politiske vedtak. Det er likevel ein stor fordel om administrasjonen får politiske styringssignal tidleg for kva nivå innstrammingane skal leggast på. Då kan dei administrative ressursane nyttast rett i
med tanke på å førebu tiltak og gjennomføre utgreiingar med sikte på gjennomføring. Dette er ein viktig bakgrunn for at saka vert lagt fram på denne måten no. Det er fleire tenkelege utfall av ein slik prosess: a) At ein fortset på dagens nivå, utan å ta nye grep for å nedskalere drifta. Konsekvensen vil kunne vere stor risiko for kommunens framtidige driftssituasjon om forventa inntekter ikkje vert nådd b) Gjennomføre innsparingar og nedkalere drifta eine åleine som ei stor strukturreform. Konsekvensen vil medføre dramatisk omlegging av tenestene. c) Auke inntektsgrunnlaget og samtidig nedskalere og omstrukturere tenestene. Konsekvensen vil vere mindre dramatiske strukturelle endringar, og at eigedomsskatt må takast i bruk som virkemiddel. Denne saka vert lagt fram som ei oppstartsak for økonomiplanarbeidet og ei førebels drøfting av framtidige rammer og vegval for dei neste fire åra, men som også vil vere retningsgivande på lengre sikt. På møtet vil det bli supplert med muntleg informasjon om status i dagens driftsordningar og i høve gjeldande vedtak med relevans for saka. På bakgrunn av utfallet av denne behandlinga vil det seinare bli lagt fram konkretiserte forslag til vidare utgreiingsprogram og tiltak. Rådmann Turid Hanken Rådmann