(Vi tar forbehold om enkelte justeringer)

Like dokumenter
Timeplan for GERSYK 4102 Avansert geriatrisk sykepleie II høsten 2014 (Det tas forbehold om endringer) Emneansvarlig: Marit Kirkevold

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

smertekartlegging blant

ALERT- modell for kompetanseheving. Elisabeth Østensvik, FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Østfold

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Personsentrert omsorg ved demens

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

Personsentrert omsorg ved demens

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Forhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem?

Personsentrert omsorg ved demens

Forhåndssamtaler i sykehjem

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Gjøvik kommune amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

kommunehelsetjenesten:

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Forhåndssamtaler, - hvorfor skal vi ha slike samtaler? Hvem er de for og hvordan gjør vi det?

Om eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler. og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

NY BESLUTNINGSSTØTTE FOR DE PREHOSPITALE AKUTTMEDISINSKE TJENESTENE FOR DIAGNOSTISERING VED HJELP AV SMART TEKNOLOGI

Ved akutt sykdom, er vi forberedt?

Depresjon og ikke medikamentell behandling

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?

Beslutningsprosesser i livets sluttfase -

Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp. Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Grønne tjenester - helseeffekter

Den kliniske farmasøytens rolle

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Forelesningsplan - SYKVIT4320 Prosjektbeskrivelse (5 Sp)

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

Forhåndssamtaler i sykehjem

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

P: I: C: O: MeSH (Cochrane, Medline) Exp Hospital Outpatient Clinics/ Exp Young adult/ Exp Heart Failure, Systolic/

Kriseplaner ved alvorlig psykisk lidelse

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Plan for Lindring Advance care plan

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

2017 Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp

Økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet i helsetjenesten: Beslutningsstøtte som arbeidsverktøy for sykepleiere. Professor Mariann Fossum

Hvordan skal vi best legge til rette for den eldre hjemmeboende pasienten?

Brukermedvirkning i forskning

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Litteraturliste PROPSY312b Høsten 2018

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling?

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Å leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet»

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Lyskebrokk og lårbrokk

Pårørendes rolle i sykehjem

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.

Ergoterapi og hjerneslag/tia

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

To prosjekter hånd-i-hånd

ehelse samhandling uten grenser

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

HVA KAN NHN BIDRA MED? Tromsø 17. juni 2014

Diagnostikk av urinveisinfeksjon i sykehjem. Svein Ivar Fylkesnes Sykehjemslege

Angst. Nasjonale faglige retningslinjer

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project

Transkript:

1 PENSUMLISTE GERSYK4102 Avansert klinisk geriatrisk sykepleie pasienter i ustabile sykdomsfaser (15 sp), høsten 2016 (Vi tar forbehold om enkelte justeringer) Abdel-Kader K & Palevsky P. (2010). Acute Kidney Injury in the Elderly. Clin Geriatr Med. Aug: 25(3) 331-358). Alnes RE, Kirkevold M, Skovdahl K. (2011). Marte Meo Counselling : a promising tool to support positive interactions between residents with dementia and nurses in nursing homes. Journal of Research in Nursing; 16(5): 415-433. Alnes RE, Kirkevold M, Skovdahl K. (2013). The influence of the learning climate on learning outcomes from Marte Meo counselling in dementia care. J Nurs Manag. Jan;21(1):130-40 Aschkenasy MT & Rothenhaus TC (2006). Trauma and falls in the elderly. Emerg Med Clin N Am, 24:413-432. Bergland Å, Kirkevold, M, Edvardsson D. (2012). Phychometric properties of the Norwegian Personcentred Climate Questionnarie from a nursing home context. Scandinavian Journal of Caring Sciences. Mar 1. doi: 10.1111/j.1471-6712.2012.00979.x. Beswick A, Rees K, Dieppe P, Ayis S, Gooberman-Hill R, Horwood J, Ebrahim S (2008). Complex interventions to improve physical function and maintain independent living in elderly people: a systematic review and meta-analysis. The Lancet, 371:725-735. Bjørkløf G H., Kirkevold M, Engedal K, Selbæk G, Helvik AH. (2015) Being in a Vice: Coping With Severe Depression in Late Life. International Journal of Studies on Health and Well-being. Bragstad, LK, Kirkevold, M, Hofoss, D, Foss, C. (2014). Informal caregivers' participation when older adults in Norway are discharged from the hospital. Health & Social Care in the Community, 22 (2): 155-68.Bruckenthal P (2008). Assessment of pain in the elderly patient. Clin Geriatr Med, 24: 213-236. Bruckenthal P. (2008). Assessment of pain in the elderly patient. Clin Geriatr Med, 24: 213-236. Cox C. (2010). Physical Assessment for Nurses. Ellis G, Whitehead MA, Robinson D, O Neil D, Langhorne P. (2011). Comprehensive geriatric assessment for older adults admitted to the hospital: meta-analysis of randomized controlled trials. BMJ, 1:1-10. Engedal K & Bjørkløf GH. (2014) Depresjon hos eldre psykologisk og biologisk forståelse og behandling. Hertervig Forlag. Farsjø C & Moen, A. (2016). Ernæringsstøtte til hjemmeboende eldre, potensialer i nettbrettapplikasjonen APPETITT. Sykepleien Forskning 1

2 Flo et al (2016). A review of the implementation and research strategies of advance care planning in nursing homes. BMC Geriatrics 16:24 Gjerberg et al (2015). End-of-life care communications and shared decision-making in Norwegian nursing homes - experiences and perspectives of patients and relatives. BMC Geriatrics 15:103 Gjevjon ER, Eika KH, Romøren TI, Landmark BF. (2014). Measuring interpersonal continuity in highfrequency home healthcare services. J Adv Nurs March;70(3):553-63. Gjevjon ER, Romøren TI, Kjøs BØ, Hellesø R. (2013). Continuity of care in home health-care practice: two management paradoxes. J Nurs Manag. Jan;21(1):182-90. doi: 10.1111/j.1365-2834.2012.01366.x.. Goldstein NE, Morrison RS (2005). Treatment of pain in older adults. Clinical Reviews in Oncology/Hematology, 54:157-164. Hellesø, R., Melby, L. (2013). Forhandlinger og samspill I utskrivingsplanleggingen av pasienter på sykehus. I: Samhandling for helse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hylen Ranhoff, A (2014). Akutt funksjonssvikt - et vanlig klinisk problem hos eldre pasienter. Indremedisineren nr.1. Kearney, T & Dang, C.(2007). Diabetic and endocrine emergencies. Postgrad Med J. Feb; 83(976): 79-86. Kerber, KA. (2009). Vertigo and dizziness in the emergency department. Emerg Med Clin North Am. 27 (1): 39-viii. Kouwenhoven SE, Kirkevold M, Engedal K (2009). "Er det ikke bare å ta seg sammen?" Depresjon etter hjerneslag - en litteraturgjennomgang. Tidsskriftet Geriatrisk Sykepleie, 1(1), 10-15. Kouwenhoven S, Kirkevold M, Engedal K, Biong, S, Kim H (2011). The lived experience of depressive symptoms after stroke - a longitudinal perspective. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 6(4):1-13. Liao MC, Chen LK, Chou MY, Laing CK, Lin YT, Lo YK, Hwang SJ, Wann SR (2012). Effectiveness of comprehensive geriatric assessment based interventions to reduce frequent emergency department visits: a report of four cases. International Journal of Gerontology, 6: 131-133. Lyngstad, M, Melby, L, Grimsmo, A., Hellesø, R. (2013). Toward Increased Patient Safety? Electronic Communication of Medication Information Between Nurses in Home Health Care and General Practitioners. Home Health Care Management & Practice. DOI: 10.1177/1084822313480365. Melby, L, Brattheim, BJ, Hellesø, R (2015). Patients in transition improving hospital home care collaboration through electronic messaging: providers perspectives. J Clin Nurs, doi: 10.1111/jocn.12991. Nasjonal veileder: Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-veileder-for-beslutningsprosesser-forbegrensning-av-livsforlengende-behandling-hos-alvorlig-syke-ogdoende/publikasjoner/beslutningsprosesser-for-begrensning-av-livsforlengende-behandling.pdf 2

3 Nortvedt P (2013). Omtanke. Kap. 4: Selvbestemmelse og medbestemmelse, s. 132-174. Gyldendal Akademisk. Nortvedt P (2013). Omtanke. Kap. 5: Livshjelp, lindring og begrensning av medisinsk behandling, s. 175-215. Gyldendal Akademisk. Pedersen R, Bahus MK, Kvisle EM (2007): Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Tidsskr. Nor. Lægeforen. 127(12):1648-50. Pedersen R, Hofman B, Mangset M (2007). Pasientautonomi og informert samtykke. Tidsskr. Nor. Lægeforen. 127(12):1644-7. Ragsdale L, Southerland L (2011). Acute abdominal pain in the older adult. Emerg Med Clin N Am. 29:429-448. Reeder, B, Meyer, E, Lazar, A, Chaudhuri, S, Thompson, H J, & Demiris, G. (2013). Framing the evidence for health smart homes and home-based consumer health technologies as a public health intervention for independent aging: A systematic review. International Journal of Medical Informatics, 1 15. Rokstad AM, Røsvik J, Kirkevold Ø, Selbaek G, Benth JS, Engedal K (2013). The Effect of Person- Centred Dementia Care to Prevent Agitation and Other Neuropsychiatric Symptoms and Enhance Quality of Life in Nursing Home Patients: A 10-Month Randomized Controlled Trial, 36:340 353. Rosted E, Poulsen I, Hendriksen C, Petersen J, Wagner L. (2013). Testing a two step nursing intervention focused on decreasing rehospitalizations and nursing home admission post discharge from acute care. Geriatric Nursing, 34: 477 485. Rosted E, Wagner, L, Hendriksen C, Poulsen I. (2012). Geriatric nursing assessment and intervention in an emergency department: a pilot study. International Journal of Older People Nursing, 7: 141 151. Røsvik J, Kirkevold M, Engedal K, Brooker, Kirkevold Ø. (2011). A model for using the VIPS framework for person-centred care for persons with dementia in nursing homes: A qualitative evaluative study. International Journal of Older People Nursing; 6(3): 227-236. Sandmoe A & Hauge S (2014). When the struggle against dejection becomes a part of everyday life: a qualitative study of coping strategies in older abused people. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 7 283 291. Sandmoe A & Kirkevold M. (2013). Identifying and handling abused older clients in community care: the perspectives of nurse managers. International Journal of Older People Nursing, May; 8 (2): 83-92. Sandmoe A & Kirkevold M. (2011). Nurses' clinical assessments of older clients who are suspected victims of abuse: an exploratory study in community care in Norway. Journal of Clinical Nursing; 20(1-2): 94-102. Sandmoe A, Kirkevold M, Ballantyne A. (2011). Challenges in handling elder abuse in community care. An exploratory study among nurses and care coordinators in Norway and Australia. Journal of Clinical Nursing; 20(23-24): 3351-3363. 3

4 Smebye KL & Kirkevold M. (2013). The influence of relationships on personhood in dementia care: a qualitative, hermeneutic study. BMC Nurs Dec 20;12(1):29. Schmidt GA & Mandel J.(2016). Evaluation and management of suspected sepsis and septic shock in adults. http://www.uptodate.com/contents/evaluation-and-management-of-suspected-sepsis-andseptic-shock-in-adults Smith GB (2010). In-hospital cardiac arrest. Is it time for an in-hospital 'chain of prevention'? Resuscitation, Volume 81, Issue 9, Pages 1209-1211. Smith GB, Osgood VM, Crane S. (2002). ALERT a multiprofessional training course in the care of the acutely ill adult patient, Resuscitation Volume 52, Issue 3, Pages 281-286. Spangler R, Pham TV, Khoujah D, Martinez JP. (2014). Abdominal emergencies in the geriatric patient. Int J Emerg Med. DOI: 10.1186/s12245-014-0043-2 Thoresen et al (2016) Advanced Care Planning in Norwegian nursing homes Who is it for? Journal of Aging Studies 38 (2016) 16 26. Wagner F, Basran J, & Bello-Haas VD. (2012). A Review of Monitoring Technology for Use With Older Adults. Journal of Geriatric Physical Therapy, 35(1), 28 34. Wyller, TB (2011). Geriatri. Aardalen B, Moen A., Gjevjo, ER. (2016). Fra vevstol til nettbrett. Helsepersonells vurderinger av teknologi som et hjelpemiddel i forebygging av funksjonssvikt hos hjemmeboende eldre. Nordic Nursing Research. Anbefalt litteratur: Bharani N & Snowden M (2005). Evidence-based interventions for nursing home residents with dementia-related behavorial symptoms. Psychiatric Clinics of North America, 28: 985-1005. Dahl AA & Grov EK (2014). Komorbiditet i somatikk og psykiatri. Foreståelse, betydning og konsekvenser. Cappelen Damm. Gran SV, Grov EK, Landmark BT (2013). Smertekartlegging og medikamentell smertebehandling av eldre pasienter i sykehjem. Sykepleien Forskning, 3(8): 220-230. Griebling TL (2009). Urinary incontinence in the elderly. Clin Geriatr Med, 25: 445-547. Grov EK & Eklund ML (2008). Reactions of primary caregivers of frail older people and persons with cancer in the palliative phase living at home. Journal of Advanced Nursing, 63(6):576-585. Given BA, Given CW, Sherwood P (2012). The challenge of quality cancer care for family caregivers. Seminars in Oncology Nursing, 28(4):2015-212. Heggestad AKT, Nortvedt P, Slettebø Å (2013). «Like a prison without bars» - dementia and experiences of dignity. Nursing Ethics, 20:881-892. 4

5 Helse- og omsorgsdepartementet (2012-2013). Morgendagens omsorg (Meld.St. 29). Oslo. Kap 1,2,8 http://www.regjeringen.no/pages/38301003/pdfs/stm201220130029000dddpdfs.pdf Liverpool Care Pathway: http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/klb/sider/liverpool-care-pathway.aspx Vinsnes AG, Harkless GE, Haltbakk J, Bohm J, Hunskaar S (2001). Healthcare personnel s attitudes towards patients with urinary incontinence. Journal of Clinical Nursing, 10: 455-462. Northouse L, Williams AL, Given B, McCorkle R (2012). Psychosocial care for family caregivers of patients with cancer. Journal of Clinical Oncology, 30(11):1227-34. 5