Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i Bærum kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i Bærum kommune Dato: 02.12.2010 Side 1 av 23

Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 5 2.1 Formål med programplanen... 5 2.2 Mandat for programmet... 5 2.3 Bakgrunn... 5 3 Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid... 6 3.1 Behov og omfang... 6 3.2 Arbeidsmåter og organisering... 7 3.3 Hovedfunn fra ekstern analyse... 7 3.4 Konklusjoner... 9 4 Aktivitetsplaner for boligsosialt utviklingsprogram 2010 2013... 10 4.1 Visjon... 10 4.2 Strategier, tiltak og resultatmål... 12 4.2.1 Roller og ansvar... 12 4.2.2 Kompetanse... 13 4.2.3 Underskudd på boliger forvaltning utnyttelse... 14 4.2.4 Faglig plattform 15 4.2.5 Frivillighet 16 5 Organisering og rapportering... 18 5.1 Programorganisering... 18 5.2 Gjennomførte aktiviteter i 2010...Feil! Bokmerke er ikke definert. 6 Rapportering se vedlegg 1... 20 Side 2 av 23

1 Sammendrag Målet med boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) er å gjøre kommunen bedre i stand til å løse de boligsosiale utfordringer og samtidig dele erfaringer med andre kommuner og Husbanken. Programplanen er en overbygning for tre årlige aktivitetsplaner og den vil være koordinert mot program for boliganskaffelser og boligrehabilitering og øvrige utviklingstiltak som følger av kommunens vedtatte ordinære handlingsprogram. Rådmannen arbeider nå med å legge frem den første av i alt tre årlige aktivitetsplaner knyttet til boligsosialt utviklingsprogram. Gjennom deltakelse i BOSO ønsker kommunen å videreutvikle sin kompetanse og virkemiddelbruk slik av vi lykkes best mulig i å: Dekke boligmangelen til utsatte grupper ved å anskaffe hensiktsmessige og tilpassede boliger. Gjennomføre vedlikehold og tilpasninger av boligmassen slik at opplevd bokvalitet øker. Finne og ta i bruk en økonomisk modell som sikrer et akseptabelt husleienivå og nødvendig vedlikehold av boligmassen. Sikre enkeltbeboer god bo oppfølging. Tildele rett bolig til rett person. Rambøll Management Consulting har gjennomført en ekstern foranalyse for Bærum kommune. Deres oppdrag var å belyse følgende problemstillinger: Sikre enkeltbeboer god booppfølging og Dekke boligmangelen til utsatte grupper. Rambølls hovedkonklusjoner ble oppsummert i en SWOTanalyse som ble presentert og bearbeidet på en dialogkonferanse 14.06.10 for sentrale aktører innenfor det boligsosiale arbeidet i kommunen. SWOT analysen er en oversikt over hva en forstår som kommunens styrker, svakheter, muligheter og trusler. Etter dialogkonferansen ser den slik ut: STYRKER: Interesse, engasjement og vilje i kommunen God politisk forankring av boligsosialt arbeid gjennom meldinger og bevilgninger God oversikt over behov og ressurser på området Generelt i besittelse av nødvendig kompetanse Organisering gir muligheter for koordinering av tilbud MULIGHETER: Boso gir muligheter for å utvikle kompetanse og styrke økonomi Styrket samarbeid med private utleiere og utbyggere kan bidra til å dekke boligsunderskudd Styrket samarbeid med frivillige og pårørende kan bidra med viktige ressurser Boso gir muligheter for generell styrking av boligsosialt arbeid SVAKHETER: Underskudd på boliger og booppfølgingsressurser Uklare roller og ansvar Manglende utnyttelse av egen kompetanse Manglende koordinering, samhandling og kommunikasjon Manglende forankring av sentrale målsettinger blant tjenesteytere TRUSLER: Ødeleggelse av boliger og naboskap Mangel på tomter i kommunen Generelt høye boligpriser i kommunen Mangel på driftsmidler Begrensninger i holdninger, kommunikasjon og kultur Økende behov for boligtilskudd SWOT analysen bygger på kunnskaper og synspunkter hentet fra hele organisasjonen. Den representerer dermed et gjennomtenkt grunnlag for hva kommunen bør arbeidet med i de 3 årene som er avsatt til boligsosialt handlingsprogram. I tillegg til utfordringen knyttet til boligetterspørsel Side 3 av 23

er det også pekt på utfordringer innen organisering av boligtjenestene, intern samhandling, boppfølgingskunnskap/kompetanse, kunnskapsdeling og informasjon. På bakgrunn av Rambølls anbefalinger, SWOT analysen og de konkrete mål som vi ønsker realisert (s 10), vil vi prioritere det videre arbeidet innenfor følgende 5 områder: Roller/ansvar Kompetanse Underskudd på boliger forvaltning utnyttelse Faglig plattform Frivillighet Dette vil bli nærmere utdypet og konkretisert i de årlige aktivitetsplanene. Side 4 av 23

2 Innledning Bærum kommune er deltaker som en av fire kommuner i 1. runde av prosjektet Boligsosialt utviklingsprogram. Dette er et langsiktig samarbeidsprosjekt med Husbanken region Øst som har et 3 4 års perspektiv. Målet med prosjektet er å gjøre kommunen bedre i stand til å løse de boligsosiale utfordringer og samtidig dele våre erfaringer med andre kommuner og Husbanken. I første fase av prosjektet har det vært gjennomført en foranalyse i regi av Rambøll Management Consulting. Foranalysen har satt fokus på kommunens boligsosiale utfordringer. Resultatet av analysen er med på å sette føringer for prioritering av mål og satsningsområder i programmet. Program som metode er en utviklings og implementeringsstrategi som innebærer en måte å gjennomføre langsiktige og komplekse satsinger med mange aktører. Viktige elementer i dette er kunnskaps og kompetanseutvikling. I dette bilde blir Boligsosialt utviklingsprogram en paraply for beslektede prosjekter/aktivitetsplaner som i sum vil drive programmet fremover. 2.1 Formål med programplanen Programplanen for boligsosialt utviklingsprogram er en overordnet plan for kommunens samarbeidsprosjekt med Husbanken region Øst. Programplanen er en overbygning for tre årlige aktivitetsplaner og den vil være koordinert mot program for boliganskaffelser og boligrehabilitering og øvrige utviklingstiltak som følger av kommunens vedtatte ordinære handlingsprogram. Den skal samstilles med øvrige vedtak og andre initiativ innen fagutvikling og intern/ekstern samarbeidsutvikling. Sentralt i dette står kommunens vedtatte strategiske kompetanseutviklingsplan (SKUP) som har klare føringer innenfor områdene kvalitet og service og kunnskap og utvikling. Dette gjenspeiles i programplanen og de prioriteringer som blir gjort i de årlige aktivitetsplaner. Stikkord i SKUP er: Læring av erfaring det skal legges til rette for en erfaringsbasert læringskultur. Samhandling for god service det etableres god samhandling og læring på tvers av tjenester, organisasjoner og forvaltningsnivåer. Medarbeiderskap hvordan kan medarbeidere gjøre seg selv, sine kolleger og ledere gode. Utvikling av ny kunnskap internt gjennomføring av læringssamlinger på tvers av tjenestestedene. Samarbeid med eksterne samarbeidspartnere videreføring av arbeidet med nye og fremtidsrettede løsninger for regionalt samarbeid, nettverksbygging og partnerskap. Med utgangspunkt i programplanen arbeider nå rådmannen med å legge frem den første av i alt tre årlige aktivitetsplaner, knyttet til 5 valgte områder med spesifikke mål for det første året. 2.2 Mandat for programmet Det vises til politisk behandling i sektorutvalget for bistand og omsorg BIOM, sak 23/09: Boligsosialt utviklingsprogram deltakelse. Følgende vedtak ble fattet i saken: Bærum kommune trer inn i partnerskap med Husbanken om boligsosialt utviklingsprogram for Bærum kommune. 2.3 Bakgrunn Allerede i 1994 utarbeidet kommunen innspill til en helhetlig boligpolitikk i Bærum, der boligtilbud til vanskeligstilte fikk en sentral plass. I 2008 ble den siste av flere boligmeldinger lagt frem for sektorutvalget og oppfølgingen av boligmeldingen ble endelig behandlet av kommunestyret i januar 2010. Boligmeldingen og oppfølgingen av denne presenterer oversikter over fremtidig boligbehov for ulike målgrupper og behov for vedlikehold og forvaltning av dagens kommunale boligmasse. Den Side 5 av 23

bygger blant annet på estimater, konklusjoner og anbefalinger fra handlingsprogram 2009 12 og eldremeldingen og regnes som det viktigste styringsdokumentet for det boligsosiale arbeidet. Gjennom deltakelse i BOSO ønsker kommunen å videreutvikle sin kompetanse og virkemiddelbruk slik av vi lykkes best mulig i å: Dekke boligmangelen til utsatte grupper ved å anskaffe hensiktsmessige og tilpassede boliger. Gjennomføre vedlikehold og tilpasninger av boligmassen slik at opplevd bokvalitet øker. Finne og ta i bruk en økonomisk modell som sikrer et akseptabelt husleienivå og nødvendig vedlikehold av boligmassen. Sikre enkeltbeboer god bo oppfølging. Tildele rett bolig til rett person. 3 3 Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid 3.1 Behov og omfang Kommunen har et ansvar for å tilby boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, inkludert de som har behov for boliger med særlig tilpassing og hjelpetiltak. Bærum kommune har som mål å sette flest mulig i stand til å ivareta sine interesser i boligmarkedet selv. Kommunen tilbyr ulike former for økonomisk støtte samt råd og veiledning for leie eller kjøp på det private markedet. Kommunen disponerer over ca 1.700 utleieboliger. Ved utgang av 2009 sto mer enn 200 personer på venteliste for tildeling av bolig. Målgruppene for de kommunens utleieboliger er sortert som velferdsboliger og omsorgsboliger. Forutsatt sektorutvalgets tiltredelse i møte 30. september vil alle beboere og søkere til kommunal utleiebolig bli knyttet inn mot enten en omsorgsbolig eller en velferdsbolig. Velferdsbolig tenkes tildelt sosialt vanskeligstilte, økonomisk vanskeligstilte og bosatte flyktninger. Det tas også sikte på etablering av botilbud for innbyggere med svært lav eller manglende boevne og som ikke ønsker seg oppfølging i egen bolig. Omsorgsboliger tenkes tildelt personer med psykisk utviklingshemming, personer med psykisk helsesvikt og beboere i bolig med service, institusjon. Rådmannen har fremmet en egen sak i desember 2010 om tildelingskriterier for velferdsbolig og omsorgsbolig. Planlagt vekst i HP perioden 2010 13: Sektorutvalget har lagt til grunn rådmannens forslag til program for tilvekst boliger. Oppsummert viser dette en tilvekst på 332 omsorgsboliger og 109 velferdsboliger. I kommunens vedtatte handlingsprogram for 2010 2013 pekes det på at boligbehovet utfordrer kommunen på flere områder. Rådmannen ønsker å rette innsatsen mot: Best mulig bruk av Husbankens låneordninger for kjøp av bolig (til enkeltpersoner og kommune) samt maksimal utnyttelse av tilskuddsordninger og utbedringsbidrag. Øke kommunens engasjement som formidler av private leieforhold. Side 6 av 23

Prioritere vedlikehold av kommunalt eide boliger. Etablere en bærekraftig modell for husleiefastsettelser som optimaliserer leietakers søkemuligheter av økt statlig bostøtte. Utvikle gode informasjonsordninger som sikrer at befolkningen blir kjent med bostøtteordningen og effektivt saksbehandle fremsatte søknader. Organisere og fordele oppfølgingsressurser i bolig samsvarende med leietakers behov. 3.2 Arbeidsmåter og organisering Plandokumenter langsiktige mål, politisk forankring. Langsiktige mål for det boligsosiale arbeidet er nedfelt i boligmelding 1 og 2. Selve utarbeidelsen har vært organisert som et prosjekt med sentrale personer fra eiendoms avdelingen, bolig og oppfølgingskontor og fra driftsmiljøene. Prosjekter har vært styrt av involverte kommunalsjefer. Den politiske beslutningsprosessen har vært behandling i sektorutvalgene med endelig beslutning i kommunestyret. Rullerende handlingsplan investeringsbeslutninger og driftskonsekvenser, Med bakgrunn i meldingenes føringer treffes konkrete beslutninger av kommunestyret om utbyggingsprosjekter, finansiering og driftsmessige konsekvenser Disse nedfelles i kommunens rullerende 4 års Handlingsplan. Før beslutning er planene gjenstand for en omfattende saksbehandling og politisk drøfting. Strategi: Kommunen har etablert et strategiforum bestående av sentrale personer fra eiendomsavdelingen, bolig og oppfølgingskontoret, driftsenheter og kommunalsjefer for involverte enheter. Forumets arbeid nedfelles i et levende strategidokument. Her inngår overvåkning, endring av behov, beskrivelse av boligtyper, utforming, beskaffenhet, beliggenhet og behov for tjenester/oppfølging. Utviklingsmuligheter innen nåværende boligmasse, tomtedisponering og kjøpsmuligheter inngår. Prosjekt planlegging og gjennomføring: Eiendomsavdelingen har ansvar for planlegging, kontraktsinngåelse, gjennomføring og oppfølging av byggeprosjekter. Arbeidet foregår i samarbeid med representanter for de som skal drifte/yte tjenester til fremtidige beboere i fullførte byggeprosjekt. Det er etablert faste oppfølgings og styringsmøter med involverte kommunalsjefer. Tildeling: Med dagens ordning er det bolig og oppfølgingskontoret som fatter vedtak om tildeling av velferdsboliger. Tildelingskontoret fatter vedtak om tildeling av bolig med service. Når rådmannen nå foreslår en annen inndeling av boligmassen vil tildelingen bli tilpasset den nye inndelingen. 3.3 Hovedfunn fra ekstern analyse Rambøll Management Consulting har gjennomført den eksterne foranalysen for Bærum kommune. Deres oppdrag var å belyse følgende problemstillinger: Sikre enkeltbeboer god booppfølging og Dekke boligmangelen til utsatte grupper. Dette ble gjennomført ved en gjennomgang av 8 analysetemaer. Følgende tabell viser analysetemaene med tilhørende anbefalinger fra Rambøll: Side 7 av 23

ANALYSETEMA ANBEFALINGER Organisering og forankring Bærum kommune (BK) bør komme frem til en felles forståelse av hvordan kommunens boligsosiale arbeid skal og bør være organisert. BK bør fokusere på å videreutvikle samarbeidsrelasjonene mellom Eiendom, Bolig og opp følgingskontoret og de ulike fagenhetene som driver oppfølging av brukere Roller og ansvar BK bør avklare rolle og ansvarsfordelingen mellom Bolig og oppfølgingskontoret og Eiendom BK bør avklare rolle og ansvarsfordelingen mellom Bolig og oppfølgingskontoret og de ulike fagenhetene som driver oppfølging av brukere. BK bør avklare hvilken rolle og myndighet Bolig og oppfølgingskontoret skal ha på det boligsosiale området. Booppfølging BK bør avklare roller og ansvar knyttet til booppfølging. BK bør utforme en felles faglig plattform for boopfølgingsarbeidet. BK bør utrede mulighetene for å øke personalressurser satt av til booppfølging. Fremskaffelse av bolig BK bør sørge for at eventuelle praktiske barrierer knyttet til blanding av målgrupper ikke kommer til hinder for implementering av strategien. BK bør sørge for godt samarbeid mellom Eiendom og bestillere av bolig slik at boligene som realiseres er tilpasset den enkelte brukers behov. BK bør fortsette med å utvide boligmassen for å dekke foreliggende fremtidige behov. BK bør se nærmere på om konseptet med skjeve boliger lar seg gjennomføre. Tildeling av bolig BK bør fortsette å videreutvikle saksbehandlingen knyttet til tildeling av bolig i tråd med revisjonsrapporten. Kommunen bør tydeliggjøre Bolig og oppfølgingskontorets myndighet og ansvar knyttet til tildeling av bolig. BK bør utrede mulighetene for å samordne tildeling av bolig og tildeling av oppfølingstjenester. Samarbeid Utrede hvordan BK best kan fungere som et sterkt boligsosialt laboratorium med stor nytte for egen kommune, andre kommuner og Husbanken. Søke å utnytte samarbeidet i BOSO best mulig, dette innebærer en bred mobilisering og deltakelse fra relevante tjenesteområder i kommunen. Videreutvikle den gode samarbeidsrelasjonen med private huseiere og utleiere. Identifisere hvilke deler av det boligsosiale området som har mest å hente på et samarbeid med frivillige, samt å identifisere hvilke aktører som er mest formålstjenelig å samarbeide med. Se utvikling av gode og faste interne samarbeidsrammer som en viktig del av den nødvendige fremtidige samordningsinnsatsen. Kompetanse BK bør utvikle samarbeidsarenaer som tilrettelegger for kunnskapsdeling slik at kommunen får utnyttet den kompetansen som den har tilgjengelig. BK bør sørge for at relevant kompetanse involveres i utforming av tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligsosiale virkemidler BK bør sørge for å tilstrebe et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud gjennom å tilrettelegge for at Bolig og oppfølgingskontoret får en koordinatorrolle på det boligsosiale området. BK bør utrede mulighetene for å utfordre Husbanken på områder som kan bidra til at de statlige økonomiske virkemidlene tilpasses boligsosiale behov blant større kommuner. Rambølls hovedkonklusjoner ble oppsummert i en SWOT analyse som ble presentert og bearbeidet på en dialogkonferanse 14.06.10 for sentrale aktører innenfor det boligsosiale arbeidet i kommunen. SWOT analysen er en oversikt over hva en forstår som kommunens styrker, svakheter, muligheter og trusler. Etter dialogkonferansen ser den slik ut: Side 8 av 23

3.4 Konklusjoner SWOT analysen bygger på kunnskaper og synspunkter hentet fra hele organisasjonen. Den representerer dermed et gjennomtenkt grunnlag for hva kommunen bør arbeidet med i de 3 årene som er avsatt til boligsosialt handlingsprogram. I tillegg til utfordringen knyttet til boligetterspørsel er det også pekt på utfordringer innen organisering av boligtjenestene, intern samhandling, boppfølgingskunnskap/kompetanse, kunnskapsdeling og informasjon. På bakgrunn av Rambølls anbefalinger, SWOT analysen og de konkrete mål som vi ønsker realisert (s 10), vil vi prioritere arbeidet innenfor følgende 5 områder: Roller/ansvar Kompetanse Underskudd på boliger forvaltning utnyttelse Faglig plattform Frivillighet Dette vil bli nærmere utdypet og konkretisert i de årlige aktivitetsplanene. Side 9 av 23

4 Aktivitetsplan for boligsosialt utviklingsprogram 2010 2013 4.1 Visjon Bolig i Bærum trygg og tilrettelagt for alle Hovedmål Kommunens samlede tjenesteapparat skal så effektivt som mulig arbeide for å imøtekomme målgruppenes behov på det boligsosiale området. Dette skal skje gjennom å: Iverksette prosesser som er rettet mot å avklare rolle og ansvarsområder på det boligsosiale området. Innarbeide systemer som bidrar til at kommunens sentrale målsettinger blir forankret blant de personer som skal realisere målsettingene i praksis. Tilrettelegge for gode samarbeidsrelasjoner mellom brukere, frivillige, andre kommuner og Husbanken. Konkrete mål som skal realiseres Ved prosjektslutt skal kommunen ha Minimalisert underskuddet på boliger og booppfølgingsressurser for vanskeligstilte. Klargjort roller og ansvar innenfor det boligsosiale området. En felles faglig plattform for bo oppfølging. En god utnyttelse av egen kompetanse som løpende fornyer seg samsvarende med utfordringene. En god koordinering, samhandling og kommunikasjon, herunder gjennomgå nåværende organisering av bo oppfølging. En god forankring av sentrale målsettinger blant tjenesteytere. Tatt i bruk moderne teknologi/kompetanse som bidrar til bedre bygg, styrket booppfølging og økt bokvalitet. En optimal utnyttelse av den kommunale boligmasse. Quick wins: Rådmannen har bedt om en gjennomgang av helse og sosialtjenesten i kommunen til utvalgsmøtet i desember 2010. Intensjonen er å se nærmere på organisasjonen, den totale ressursbruken og fordelingen mellom tjenestesteder. Bedre samordning og tydeligere ansvars og oppgavefordeling er sentrale målsettinger for en fremtidig organisering. 12 nye lavterskel boliger for sosialt vanskeligstilte med rusproblematikk og psykiske vansker er nedfelt i kommunes handlingsprogram og fremstår som en del av kommunens satsing i det boligsosiale arbeidet. Dette realiseres ved opprettelse av nytt botiltak på Vestre Hauger. Boligene vil ferdigstilles i løpet av desember 2010 og med dette vil kommunen få økt ressurser til boligoppfølging og synliggjøre fremdrift i satsing innen boligsosialt arbeid. Som et ledd i arbeidet med å øremerke ressursen kommunale utleieboliger til de som trenger den mest, vil det i høst bli utarbeidet forslag til nye tildelingskriterier. Disse skal sees i sammenheng med de øvrige boligsosiale virkemidler i Husbankens verktøykasse. Side 10 av 23

Årlige aktivitetsplaner Det konkrete arbeidet nedfelles i tre årlige aktivitetsplaner innenfor områdene: Roller/ansvar Kompetanse Underskudd på boliger forvaltning utnyttelse Faglig plattform Frivillighet Innenfor hvert område blir det utarbeidet delprosjekter som skal henge sammen med de ulike anbefalinger i Rambølls foranalyse. Sammenhengen kan illustreres slik: OMRÅDE FOR AKTIVITETSPLANER Roller/ansvar Kompetanse Underskudd på boliger forvaltning utnyttelse Faglig plattform Frivillighet ANBEFALINGER KNYTTET TIL ANALYSETEMA Roller og ansvar Kompetanse. Boligsosiale virkemidler Fremskaffelse av boliger. Tildeling av bolig Organisering og forankring. Samarbeid Booppfølging Den første årlige aktivitetsplanen for de valgte områder følger i avsnitt 4.2. I forbindelse med analysetemaet samarbeid, har kommunen merket seg følgende anbefaling fra Rambøll: Utrede hvordan Bærum kommune (BK) best kan fungere som et sterkt boligsosialt laboratorium med stor nytte for egen kommune, andre kommuner og Husbanken. Vi ser for oss at vi kan møte denne utfordring gjennom å arrangere erfaringssamlinger med andre samarbeidspartnere. Det vil være naturlig å søke Husbanken om kompetansemidler til dette. Vi søker om kr 300.000.. Side 11 av 23

4.2 Strategier, tiltak og resultatmål for 2011 4.2.1 Roller og ansvar Strategier Prosjekter Strategi 1, Prosjekt Samhandling fra søknad om bolig til innflytting Avklare roller og mandat Tiltak Resultatmål/indikator Kostnadsestimat Anslått tidsramme Etablere caser hvor en følger brukere med forskjellige behov. Fokus er hvilke saksbehandlere involveres underveis: møtepunkter, oppgaver, beslutninger, tidsbruk og brukertilfredshet. Gjennomgang av arbeidsprosessen i casene i involverende prosess med fokus på ; hvordan den enkelte aktørs oppfatter sin egen rolle og sitt myndighetsområde Avklart rollefordeling mellom boligkontor og tjenesteytende enheter og boligkontor og eiendomsenheten. Tydeliggjøring av aktuelle aktørers roller og myndighetsområder Tid fra utflytting til innflytting i ledig bolig skal skje innen 1 måned. Samlet budsjett 750 000 Se prosjekt dokumentasjon 1.3.2011 31.12.2011 felles vurdering av hensiktsmessighet og effektivitet arbeidsprosessene Etablering av tydeligere og klarere arbeidsprosesser/prosedyrer hvor oppgaver og beslutnings punkter defineres på en måte som gir eierskap til nye samhandlingsprosesser Brukertilfredsheten skal være over 4,5 på en skala fra 0 til 6 Alle involverte skal ha forståelse av eget og andres mandat. Side 12 av 23

4.2.2 Kompetanse Strategier Prosjekter Tiltak Resultatmål/indikator Kostnadsestimat Anslått tidsramme Strategi, Prosjekt Forvaltningskompetanse God og rett bruk av boligsosiale virkemidler 1. Metode for og dokumentasjon av helhetlig vurdering av alle henvendelser. 2. Kunngjøring av ordningen via kommunens info organer og eksterne organer, 2 ganger årlig. 3. Få godkjent tilstrekkelig lånefullmakt. 4. Lage skjema som evaluerer forholdet mellom behov og løsning. 5. Undersøke tilfredshet hos utvalg samarbeidsparter. 1. Hver sak Bolig og oppfølgingskontoret jobber med skal vurderes mot alle relevante boligsosiale virkemidler og tiltak. 2. Alle som tilhører målgruppen for statlig bostøtte skal ha fått informasjon om søkemuligheten og alle som ønsker det skal hjelpes til å søke. 3. Startlån/botilskudd skal benyttes i flere saker. Kommunen utlånsmengde skal minimum ligge på gjennomsnitt for ASSS kommunene. 4. Minst 9 av 10 saker skal være tilfredsstillende løst ved bruk av Husbankens virkemidler. 5. De nærmeste samarbeidspartnerene til Bolig og oppfølgingskontoret skal oppleve god koordinering av saken de er involvert i. 500.000. 1.1.2011 23.12.2011. Følgeevaluering gjennomføres underveis. 6. Individuelt utformet kompetanseplan som rulleres årlig. Gjennomføre kompetansehevingstiltak. 7. Lage på oppsummert nivå en vurdering av treffsikkerheten av BOSO virkemidler i Bærum kommune. 6. Kompetanseplan for alle som jobber med forvaltning av de boligsosiale virkemidlene. 7. Lage et notat til Husbanken som viser hvordan boligsosiale virkemidler kan tilpasses folkerike presskommuner med høye bokostnader. Side 13 av 23

4.2.3 Underskudd på boliger forvaltning utnyttelse Strategier Prosjekter Tiltak Resultatmål/indikator Kostnadsestimat Anslått tidsramme Strategi 1, Prosjekt Underskudd på boliger Forvaltning og utnyttelse Koordinere og samordne en gruppe med saksbehandlere med henblikk på å implementering av ny retningslinjer så vel for boligkategorisering som tildeling. Økt satsning på husbankens virkemidler, økt bruk av det private boligmarked samt bedre total gjennomstrømning. Økt bruk av husbankens økonomiske virkemidler, dvs. økning i antall startlån/tilskudd Totalt kr. 800.000, 1.1.2011 31.12.2011 Kartleggingsteam felles vurdering av hensiktsmessighet og effektivitet arbeidsprosessene Færre søkere på venteliste til kommunal bolig Innføring av BOKART, kartlegging av beboer i kommunale boliger som kan ha kjøpsevne, samt oppgradering av PLANIA som felles verktøy. Side 14 av 23

4.2.4 Faglig plattform Strategier Prosjekter Strategi, Prosjekt Felles faglig plattform for boligoppfølging Tiltak Resultatmål/indikator Kostnadsestimat Anslått tidsramme Prosjektgruppen arbeider i 2011 med felles faglig plattform for boligoppfølging innen tjenestetilbudet for psykisk helse og rus. Fra 2012 vidreutvikles dette arbeidet, og flere tjenester involveres (herunder tjenester innen Pleie og omsorg). Nedsette en arbeidsgruppe som består av Progress rustiltak, Oppfølgingsgruppen (Bolig og oppfølgingskontoret), Utekontakten, ambulerende tjenester psykisk helse, boliger psykisk helse. Arbeidsgruppens mandat: Utforme forslag til definisjon på boligoppfølging Se på likheter og ulikheter i tjenestetilbudene Utforme forslag til felles plattform for boligoppfølging (psykisk helse og rus) Innhente brukeres preferanser (intervjuer) Prosjektgruppen arrangerer 2 dagskonferanser med faglig plattform for boligoppfølging som tema. Invitere de aktuelle brukerrepresentanter, tjenesteutøvere og politikere. Felles faglig plattform for boligoppfølging i BK. Plattformen skal være et dokument med følgende innhold: Målgruppe Prioritering og profil Rollebeskrivelse Erfaringsbasert kunnskap, teori, forskning Brukeres preferanser (intervjuer) Arbeidsprosessen skal sikre involvering fra: Brukere Tjenesteutøvere Politikere Konferanser og div. til arbeidsgruppen + kostnader til ledelse og sekretærfunksjon i arbeidsgruppen: 300 000 Oppstart arbeidsgruppe i november 2010 Konferanse i juni 2011 Resultatmål oppnådd Psykisk helse og rus: jan 2012 Øvrige tjenster med boligoppfølging: jan 2013 Side 15 av 23

4.2.5 Frivillighet Strategier Prosjekter Strategi, Prosjekt Frivillighet Tiltak Resultatmål/indikator Kostnadsestimat Anslått tidsramme Det gjennomføres arbeidsøkter for ansatte, frivillige og brukere. Samlingene skal bidra til å skape motivasjon og interesse for et samarbeid, gi kunnskap om frivillighet, avklare forventninger, definere oppgaver og målgruppe og konkretisere samarbeidsform. Samlingene har følgende overskrifter: 1: Motivasjon for samarbeid med frivillige. 2: Brukerperspektivet 3: Frivillighetsperspektivet 4: Samarbeid mellom partene Det utarbeides et enkelt pedagogisk opplegg med en manual/håndbok på bakgrunn av de gjennomførte samlingene. Håndboken gjøres tilgjengelig for Husbanken og andre kommuner. 650.000 (innvilget tilskudd fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus) 01.12.10 01.10.11 Side 16 av 23

Side 17 av 23

5 Organisering og rapportering Arbeidet med BOSO er nedfelt i kommunens rullerende handlingsprogram. Under kapittel 4.3.3 Sosialtjeneste og bolig står det i inneværende handlingsprogram for perioden 2010-13: Rådmannens ønske om å forbedre velferdstjenestene er knyttet opp til arbeidet med.. Partnerskapsavtale med Husbanken om boligsosialt utviklingsprogram. I det pågående arbeidet med neste års handlingsprogram er følgende formulering foreslått: Gjennom inngått partnerskapsavtale mellom kommunen og Husbanken skal kommunen utarbeide i perioden 2011 2014 en årlig handlingsplan for boligsosialt utviklingsarbeid. Etter en gjennomført ekstern foranalyse vil hovedmålet for handlingsplanen være: Kommunens samlede tjenesteapparat skal så effektivt som mulig arbeide for å imøtekomme målgruppenes behov på det boligsosiale området. Dette skal skje gjennom å: Iverksette prosesser som er rettet mot å avklare rolle og ansvarsområder på det boligsosiale området Innarbeide systemer som bidrar til at kommunens sentrale målsettinger blir forankret blant de personer som skal realisere målsettingene i praksis Tilrettelegge for gode samarbeidsrelasjoner mellom brukere, frivillige, andre kommuner og Husbanken Handlingsplanen vil bli koordinert mot program for boliganskaffelser og boligrehabilitering og øvrige utviklingstiltak som følger av kommunens vedtatte ordinære handlingsprogram. Den skal samstilles med øvrige vedtak og andre initiativ innen fagutvikling og intern/ekstern samarbeidsutvikling. 5.1 Programorganisering Styringsgruppe: Navn Tittel Virksomhet Leder: Tore Justad Eiendomssjef Eiendom Medlem: Trine Bakkeli Kommunalsjef Rådmannen Helse og sosial Ragnhild Haneborg Spesialrådgiver Forvaltningsenheten Trond Lind Petersen Hovedverneomb. Hovedverneombud Sekretær: Odd Hunsdal Spesialrådgiver Eiendom Prosjektgruppe: Navn Tittel Virksomhet Prosjektleder (PL): Odd Hunsdal Spesialrådgiver Eiendom Prosjektdeltakere: Einar Kindberg Spesialrådgiver Utviklingsenheten Oddbjørn Vik Tjenesteleder Bolig og oppfølgingskontoret Side 18 av 23

Kristin Nilsen Tjenesteleder Progress rustiltak Minda Sofie Aakre Juridisk rådgiver Eiendom (til okt. 2010) Geir Aasgaard Spesialrådgiver Eiendom (fra okt. 2010) Sven Erik Tholander Spesialrådgiver Forvaltningsenheten 5.2 Gjennomførte aktiviteter i 2010: Hovedtiltak 2010: Gjennomført forundersøkelse ved ekstern konsulent mars juni 2010 Gjennomført dialogkonferanse med aktuelle aktører innenfor fagfeltet juni 2010 Utarbeidet programplan på bakgrunn av forundersøkelsen og konklusjoner fra dialogkonferansen og søkt midler for 2011 Utarbeidet aktivitetsplan med delprosjekter for 2011 Side 19 av 23

Vedlegg 1. Skjema for rapportering 1. Generell programinformasjon Programnavn : Boligsosialt utviklingsprogram Kontraktspartner : Husbanken, region Øst / Bærum kommune Programleder : Odd Hunsdal Programstart : 05.01.10 Utfylt av/dato : Odd Hunsdal / 14.09.10 2. Kort beskrivelse av programmet og dets utvikling og fremdrift Gjør rede for eventuelle endringer på visjon, mål eller strategier som er gjort i 2010 Hvordan ligger programmet an i forhold til framdrift i handlingsplanen? Foreligger det avvik, hva forklarer eventuelle avvik? Hva er viktig for å opprettholde framdrift? Litt tidlig å komme med en utfyllende vurdering, men vi har gjennomført de mål som er satt opp på side 14. I tillegg er vi blitt Habitact medlem og deltatt på deres konferanse i Brussel i juni. Ferdig handlingsplan fremlegges for administrativ behandling og godkjenning i desember 2010. Planen legges frem til politisk behandling i januar 2011. 3. Rapportering på mål, strategier og tiltak og risikofaktorer Antall prosjekter iverksatt som resultat av Boso i 2010 Hvilke tiltak er startet opp, planlagt startet opp, avsluttet, eventuelt justert oppstart eller avslutning Veldig smart med en ekstern foranalyse som gir en annen type troverdighet Vi har gått ut bredt når det gjelder å se på faglige, organisatoriske og praktiske utfordringer. Vi har fått positiv tilbakemelding på dette både fra politisk og administrativt hold. Erfaringen fra dialogkonferansen viser at det er et stort engasjement i organisasjonen, som gir et godt bidrag til forankring. 4. Rapportering på organisering av arbeidet og deltakelse i BoSo Deltakelse og samarbeidsaktører Vi har ikke engasjert eksterne aktører så langt i programmet 4 personer sitter i programmets styringsgruppe Vi har arrangert en dialogkonferanse for aktuelle ressurspersoner i kommunene i forbindelse med presentasjon av foranalysen. Konferansen ga nyttige innspill til det videre arbeid med handlingsplanen Brukermedvirkning Gi en kort beskrivelse av hvordan kommunen har involvert brukere i arbeidet med boligsosialt utviklingsprogram. Side 20 av 23

Implementering av utviklingsprosjekter Gi en kort vurdering av hvordan andre pågående utviklingsprosjekter kan sees i sammenheng med boligsosialt utviklingsprogram og hvordan igangsatt arbeid er planlagt/tenkt overført til ordinær virksomhet nye stillinger. Utvikling av aktivitet på boligsosialt område Hvor viktig har Bosoprogrammet vært for utviklingen av aktivitet på boligsosialt område? 5. Rapportering på økonomi REGNSKAP 2010 Pr. 10.11.10 Budsjett Regnskap Merknad Pr. 10.11.10 Lønn/kostnader prosjektleder inntil 8 mnd 450 000 248 045 563,8 registrerte timer + 90 timer stipulert Foranalyse basert på boligmelding 2, ekstern støtte 200 000 316 850 2 fakturaer fra Rambøl Utarbeidelse av handlingsplan, deltakelse fra flere 250 000 118 320 Spesifikasjon - se nedenfor Kompetanseheving 50 000 47 464 Diverse utgifter 50 000 7 012 1 000 000 737 691 Lønn/kostnader prosjektleder før 01.07. 374,3 timer 139 801 Lønn/kostnader prosjektleder 01.07. - 31.10. 189,5 timer 73 389 Lønn/kostnader prosjektleder nov. - des. 90,0 timer 34 855 Spesifikasjon utarbeidelse av handlingsplan etc. (lønnsutgifter ikke dokumentert) Styringsgruppe kr 360 4 9 personer Prosjektgruppe kr 320 12 4 personer Prosjektbistand, utvikl.enheten v/einar Kindberg 180 timer 90 000 6. Rapportering på læring og formidling Historier Side 21 av 23

Mye av det som skjer innen boligsosialt arbeid kan vanskelig måles, men korte historier kan illustrere hvilke resultater og effekter som kan oppnås. Fortell et par historier fra ditt prosjekt i 2010 på en slik form at de kan publiseres på våre nettsider og presenteres til programmets oppdragsgivere. Historiene skal vise oppnådde resultater fra programmet i 2010. Er historien publisert allerede, husk å legge inn en lenke. I styringsdokumentet for 2010 er Husbanken spesielt ufordret på å rapportere på utviklingstiltak inngangsatt for bostedsløse inkludert tiltak for bostedsløse barn samarbeidsavtaler og eventuelle tiltak mellom kommune og andre forvaltningsorganer slik som helseforetak, kriminalomsorgen mfl. Tiltak for barnefamilier for å unngå bostedsløshet Er det mulig for kommunen å beskrive noen historier eller resultater på noen av disse områdene i tillegg? Dette er jo ikke nødvendigvis som et resultat av Boligsosialt utviklingsprogram. Historie 1 (maks 1 side): Historie 1 En suksesshistorie om oppfølging i bolig (Case) Utgangspunkt: Dårlig bo-evne, mye rus, angst Tiltak: Oppfølging igangsatt med faste møter med miljøterapeut to dager i uken. Hjelp til praktiske gjøremål i hjemmet og struktur i hverdagen. Natthjem tilgjengelig for telefoner og kontakt i tillegg til brukers kontakt med miljøterapeut. Miljøterapeuten retter fokus mot relasjonen bruker og hjelper. Relasjonen som tilbys kjennetegnes ved forutsigbarhet og kontinuitet. Gode samtaler og refleksjon danner grunnlag for et godt tillitsforhold. Miljøterapeut er en trygg modell og en utholden mottaker av frustrasjon og motløshet, glede og overmot. Bruker får stabilitet i livet sitt ved faste avtaler og etter hvert meningsfull aktivitet. Miljøterapeut blir en viktig del av brukers rusfrie nettverk, samtidig som grensene for miljøterapeutens tilgjengelighet er avklart og rollen er veldig tydelig. Bruker er i dag vokalist i en musikkgruppe, og har fått lønnet arbeid som vaskehjelp i et av kommunens tiltak. Progressrustiltak vil bruke historien for å synliggjøre kvalitet og kritiske suksesfaktorer i arbeid med boligoppfølging. Brukeren er invitert til å bidra med erfaringsbasert kunnskap om boligsosialt arbeid. Foreløpig er dette på tenke-stadiet. Bærum kommune vil komme tilbake med en mulig publisering av disse brukererfaringene. Historie 2 (maks 1 side): Historie 2 Opprettelse av 12 nye boliger for sosialt vanskeligstilte med rus og psykiske vansker Bærum kommune har gjennomført gode kartlegginger og fått god oversikt over fremtidig behov for boliger til sosialt vanskeligstilte. Boligmelding 1 og 2 har dannet grunnlaget og foranalysen har bidratt til på belyse behovene ytterligere. Gjennom en god politisk forankring er satsning på boligsosialt arbeid blitt fremtredene i kommunens handlingsprogram. Side 22 av 23

Fra og med 2010 vil 12 nye boliger på Vestre Hauger stå på klare til innflytting. Dette er et stor og viktig steg mot målet om bedre tilpasset boligtilbud til sosialt vanskeligstilte i Bærum kommune. Videre vil kommunen satse på ytterligere 12 nye boliger med plan om realisering i løpet av 2011. Åsterud klinikkenhet er aktuelt å vurdere som et nytt botiltak for vanskeligstilte og et forarbeid er igangsatt. Det kan være aktuelt at Bærum kommune publiserer noe rundt oppstart av Vestre Hauger tidlig i 2011. Side 23 av 23