Advokat Kurt O. Bjørnnes Postboks 20 Sentrum N- 4001 Stavanger Telefon (+ 47) 916 45 130 kurt@bjornnes.com www.bjornnes.com
Innledning Dagen skal handle om retten til dokumentinnsyn Andre typer åpenhet Vi har fått ny offentlighetslov fra 1.1.2009 som får konsekvenser for offentlig eide selskaper Vi skal ha fokus på konsekvenser for saksbehandlingen
Bakgrunn og historie Kort om offentlighetsloven fra 1970 Hovedregler og unntak Liv og lære: Om praktisering av åpenhet i forvaltningen Noen grunnleggende hensyn bak reglene om innsyn i forvaltningens saksdokumenter Demokrati, åpenhet og kontroll Fordeling av fellesskapets midler og ressurser
Behovet for ny lovgivning Tidligere lov av 1970 Svake sider og eventuelle mangler Innledning om den nye offentleglova Lov av 19.5.2006 nr 16: Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) i kraft fra 1.1.2009 Forskrift i kraft fra samme tid
Lovens formålsbestemmelse Etter offentleglova 1 skal loven legge til rette for: At offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig Å styrke informasjons- og ytringsfriheten Å styrke den demokratiske deltakelsen Å styrke rettssikkerheten for den enkelte Å styrke tilliten hos allmennheten Å styrke kontroll fra allmennheten Viderebruk av offentlig informasjon
Lovens virkeområde, 2 Loven gjelder for forvaltningen Staten, fylkeskommunene og kommunene, jf 2 første ledd bokstav a Nytt i loven er at den også gjelder for enkelte sjølvstendige rettssubjekt, jf 2 første ledd bokstavene c og d
Lovens 2 første ledd bokstavene c og d Offentleglova vil gjelde for selvstendige rettssubjekt der det offentlige har en viss innflytelse ved at det direkte eller indirekte har ein eigarandel som gir meir enn halvparten av røystene i det øvste organet i rettssubjektet, jf 2 første ledd bokstav c direkte eller indirekte har rett til å velje meir enn halvparten av medlemmene med røysterett i det øvste organet i rettssubjektet, jf 2 første ledd bokstav d
Nærmere om 2 første ledd bokstav c Innsynsrett på grunn av offentlig eierskap (offentlig kontroll): Virksomheter har plikt til å gi innsyn der stat, fylkeskommune eller kommune (enten sammen eller hver for seg) direkte eller indirekte har en eierandel som gir mer enn halvparten av stemmene i det øverste organet (eksempelvis generalforsamlingen i aksjeselskaper) Det offentlige kan ha stemmer i det øverste organet enten gjennom direkte eierskap, eller indirekte gjennom dominerende eierandel i annet foretak som har eierandel med stemmerett i foretaket
Fig I AS Privat Stat AS Privat II 49 % 51 % AS Invest 49 % 51 % Nettselskapet AS
Fig II AS Privat Stat 51 % 49 % 49 % AS Invest 51 % Nettselskapet AS
Nærmere om 2 første ledd bokstav d Innsynsrett ved bestemmende innflytelse på annen måte: Innsynsrett kan foreligge også uten at det offentlige har en eierandel som gir flertall av stemmeretter i det øverste organet Det avgjørende vil være hvorvidt det offentlige direkte eller indirekte kan utpeke representanter som ved avstemninger har flertall av stemmene i det øverste organet i et rettssubjekt
Unntak for konkurranseutsatt virksomhet Loven gjelder ikke for rettsubjekter som hovudsakeleg driv næring i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private, jf 2 andre ledd Hva menes med hovudsakelig driv næring? Hva menes med samme vilkår?
Hovedreglene om innsyn Innledning Hjemmel er kapittel 2, 4 12, hvor det angis hvem som har rett til å se hva, og når I kapittel 4 finnes regler om hvordan innsyn skal gis
Rett til innsyn Hovedregel: Saksdokumenter, journaler og lignende register er åpne for innsyn, dersom ikke annet følger av lov eller forskrift, se 3 Nærmere om legalitetsprinsippet For rettssubjekt som omfattes av lovens 2 første ledd bokstav c og d, gjelder innsynsretten bare for dokument som er kommet inn eller opprettet etter at loven trådte i kraft, dvs fra 1.1.2009
Hva kan det kreves innsyn i? Etter 3 er det saksdokumenter og lignende man kan kreve innsyn i Hva som regnes som et dokument fremgår av 4 Vi taler altså om ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande
Hvem kan kreve innsyn? 3 andre punktum: Alle kan krevje innsyn Det gjelder ingen krav om saklig interesse, alder, kjønn eller stilling. Heller ikke krav om norsk statsborgerskap
Når kan det kreves innsyn? Offentleglova 4 andre ledd angir når, dvs. på hvilket stadium, det kan kreves innsyn Saksdokument for organet er dokument som er komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet. Eit dokument er oppretta når det er sendt ut av organet. Dersom dette ikkje skjer, skal dokumentet reknast som oppretta når det er ferdigstilt. Offentleglova 5 har regler om utsatt innsyn
Merinnsyn Begrepet merinnsyn erstatter begrepet meroffentlighet Hjemmel: Offentleglova 11 Selv om det er rettslig adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal organet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn
Forbud mot forskjellsbehandling og retten til bruk av offentlig informasjon Forbud mot forskjellsbehandling, jf 6 Bakgrunn for regelen Innholdet i bestemmelsen Retten til bruk av offentlig informasjon, jf 7 Bakgrunn for regelen Innholdet i bestemmelsen
Oversikt over unntaksbestemmelsene Unntaksbestemmelsene finnes i loven kapittel 3, 13 26 Husk at det etter legalitetsprinsippet kreves lov- eller forskriftshjemmel for å nekte innsyn Husk også at unntaksbestemmelsene i all hovedsak sier at unntak kan skje og at man alltid må vurdere merinnsyn etter 11
Opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt Hjemmel: 13 Opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt er unntatt fra innsyn Dette er den eneste bestemmelsen der det er forbudt å gjøre opplysninger kjent. Prinsippet om merinnsyn etter 11 kan derfor ikke benyttes Kort om taushetsplikten etter forvaltningsloven 13 og enkelte særlover Se offentleglova 13 andre ledd
Forvaltningsloven 13 Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt driftseller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår
Organinterne dokumenter og dokumenter innhentet utenfra Interne dokumenter: Hjemmel: 14 Et organ kan unnta et dokument som det har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing Hvorfor har vi denne regelen og hva menes med saksforberedelse? Dokumenter innhentet utenfra: Hjemmel: 15
Unntak for rettssaksdokumenter Hjemmel: 18
Unntak av hensyn til forhandlingsposisjon m.v. Hjemmel: 23 Bakgrunnen for bestemmelsen er at virksomheten De ulike alternativene
Journalføringsplikten Bakgrunn Hjemmel: Offentleglova 10 Elektroniske postjournaler på Internett Dokumenter på Internett
Gratis innsyn? Hjemmel: 8 Innsyn skal være gratis. Betaling kan bare kreves dersom det har hjemmel i forskrift Ny forskrift om betaling 4
Behandling av innsynskrav Kravet fremsettes enten skriftlig eller muntlig Dersom det begjæres innsyn i et dokument må innsynskravet gjelde ei bestemt sak, jf 28 andre ledd Innsynskravet skal avgjøres utan ugrunna opphald, jf 29 første ledd Dersom svar ikke er gitt innen fem arbeidsdager, skal det regnes som avslag, jf 32 tredje ledd første punktum
Hvordan skal det gis innsyn? Organet bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentet skal gjøres kjent, jf 30 første ledd Det kan kreves papirkopi eller elektronisk kopi
Avslag på krav om innsyn. Plikt til å begrunne Hjemmel: 31 Avslag på innsynskrav: Skal være skriftlig Skal vise til den konkrete hjemmelen som er benyttet for å unnta dokumentet Dersom avslaget skyldes taushetsplikt skal det vises til den underliggende lovbestemmelsen om taushetsplikt i forvaltningsloven og/eller i særlov Skal opplyse om klagerett og klagefrist
Klageadgangen Hjemmel: 32 Bare avslag kan påklages Klagefristen er 3 uker fra avslaget er mottatt, jf 31 andre ledd første punktum Klagen behandles av overordnet organ Forskriften 11 angir hvem som er klageinstans Nærmere om innholdet i klageregelen