Dette er annen gangs høring av forslag til kommuneplanens arealdel.

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stflc.no Malvik kommune Vår saksbehandler: Vegard Hagerup lit. 73 86 64 46 E-post: vegard.hagerup~stfk.no Postboks 140 Postmottak: postmottak@stfk.no 7551 HOMMELVIK Vårret: 200914001-7 Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: 27.04.2011 Malvik kommune - Kommuneplanens arealdel 2010-2021 til ny høring. Deres oversendelse av 08.03.2011. Dette er annen gangs høring av forslag til kommuneplanens arealdel. I forhold til planforslaget som var på høring i november 2010, innebærer det som nå er på høring følgende større endringer: tregionalt næringsområde ved SvebergVassåsen (Nye Sveberg) markeres som framtidig næringsbebyggelse. Samtidig reduseres arealet i forhold til forrige høring. 2.Næringsområde langs og sør for E6 vest for Sveberg (Vuluvegen-Stav) er endret til nærings- og forretningsområde. 3.Det ønskes utredet muligheten for et næringsområde ved E6 ovenfor Storsand (Storsand-Vulu). Dette er ikke avsatt som byggeområde, men som LNF- område med utredningskrav. 4. Ny hensynssone Hevillen naturreservat sør i kommunen. 5. Utrede muliget for ny veg Hommelvik-Størmyra (i Stjørdal) 6. Utvidelse av Malvik kirkegård er tatt ut av planen. Fylkesutvalget behandlet første høring i møte 30.11.2010 (sak 3672010). Ut fra vedtaket i Fylkesutvalget og innholdet i ny høring, mener fylkesrådmannen at denne høringsrunden ikke trenger politisk behandling i fylkeskommunen. Ut fra overstående har fylkeskommunen følgende merknader til saken: Det nye næringsområdet ved Sveberg (Nye Sveberg) er i tråd med IKAP og fylkesutvalget vedtak, og fylkeskommunen har slik ikke merknader til dette. Vuluvegen Stav: Når det gjelder området Vuluvegen-Stav (pkt 2 over og vedlagte notat), signaliserte Fylkesutvalget innsigelse til eventuelt kjøpesenterområde her. Planen er nå endret fra næringsområde til nærings- og forretningsområde hvor det åpnes for Beseksadresse: Postadresse: Telefon: +47 73866000 Bank: 8601.27.27277 Erling Skakkes gate 14 Postboks 2350 Telefaks: +4773866045 Org.nr: 938 634 556 KREV1~IVE TRINDELAS Sluppa, 7004 Trondh&m

Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling plasskrevende handels- service og kunnskapsnæring. Hvis dette ikke presiseres nærmere, kan området utvikle seg i retning av et kjøpesenterområde. Kommuneplanens bestemmelser 2.12 definere hva som oppfattes som kjøpesentre og sier at slike bare kan etableres innen sentrumsområdene i kommunen. Vuluvegen Stav er ikke definert som et sentrumsområde. Det bør være tydelig samsvar mellom de ulike bestemmelsene i kommuneplanen. Det bør også unngås at Vuluvegen-Stav utvikler seg til et rent bilbasert kjøpesenterområde. Derfor vil vi ut fra fylkesutvalgets vedtak be om at bestemmelsenes 3.4 viser til 2.12 og presiserer at kjøpesenter som definert i 2.12 ikke inngår i arealformålet. Alternativt kan forrige arealformål (næringsbebyggelse) beholdes. Angående nytt næringsområde Storsand-Vulu (pkt 3 over), forbeholdene når det gjelder kjøpesenterutvikling. gjelder de samme Fylkeskommunen har ingen merknader til de øvrige endringene, men vil presisere at denne uttalelsen ikke gir noen føringer for finansiering av en eventuell ny veg Hommelvik Stormyra. Kulturminner og hensynssone Vikhammer. Selv om det egentlig hører til forrige høringsrunde, vil vi peke på at hensynssone ved Vikhammer er satt svært snevert da den bare omfatter ett av gravfeltene. I likhet med merknad fra Fortidsminneforeningen av 18.04.2011 vil vil tilrå at den utvides. Som et minimum bør den omfatte alle de registrerte gravfeltene, jevnfør vedlagte kart. For å favne et større område i tråd med Fortidsminneforeningens merknad, kan den med fordel utvides ved å bruke hensynssone c) bevaring av kulturmiljø. Vilkår for epengodkienning: Bestemmelsenes 3.4 må justeres i henhold til merknadene over. Alternativt kan området Vuluvegen-Stav avmerkes som framtidig næringsbebyggelse som i forrige høringsforslag. Dersom vilkåret ikke etterkommes, kan det medføre innsigelse fra vår side. En slik innsigelse vil da bli behandlet politisk i fylkeskommunen. Vedlagte notat viser eksempel på bestemmelse for område NFI som etter vår mening ivaretar de ulike interessene på en akseptabel mate. Dato: 28.04.11 Side 2 av 3

Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Ta gjerne kontakt om det er behov for en nærmere drøfting av innspillene over. Med hilsen Vedlegg: - Kart over kulturminner Vikhammer (1 side) - Notat om Vuluvegen Stav (NF1) (4 sider) Tore ~V fagsjef Vegard Hagerup Q Gjenpart:. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, her. Trondheimsregionens friluftsråd cio Trondheim kommune Statens vegvesen, Region midt, Fylkeshuset, 6404 Molde Fortidsminneforeningen, Den trønderske avdeling Dato: 28.04.11 Side 3 av 3

Forslag Hensynssone d) Vikhammer Kartfremstilling: MM. Johansen 15.04.2011 0 ~. ~ 113 I. I I ( 4 Ir 545 o s. i è 0 0 ~ ~N Mvl ;Y %%~ c~ a 1-.. t G 53 in lass. Tegnforklaring rz~ am Sikringssone_5_m_Vilhammer Kulturminne_flate 0 50 0 m

Malvik notat om areal Vuluvegen Stav (NFI) Notat VH STFK 27.04.2011. BAKGRUNN I revidert forslag til kommuneplan er området endret fra næringsområde til nærings- og forretningsområde hvor det åpnes for plasskrevende handels servicenæring og kunnskapsnæring. Dette er nå ut på 2. høring av kommuneplanen med høringsfrist til påske. Ved Fylkesutvalgets behandling av første utgave av kommuneplanen varslet fylkesutvalget innsigelse til eventuelt kjøpesenterområde her. På møte 29.03 2011 signaliserte kommunen ved ordfører at de ikke er interessert i et nytt Sveberg-senter her, men vil ha fleksibilitet til å få etablert kontorer, service og handel, særlig knyttet til det framtidige regionale store næringsarealet Nye Sveberg rett sør for dette området. Det ble avtalt at FM, SW og STFK skulle se på mulige omformuleringer av bestemmelsene for å unngå uønsket handel på området. FYLKESKOMMUNENS VURDERING AV SAKEN Som nevnt over, går fylkeskommunen imot et nytt kjøpesenterområde her. Imidlertid ser vi at området NF1 kan utvikles som en del av næririgsområdet Nye Sveberg. NF1 ligger i den lettest tilgjengelige delen av Nye Sveberg, og relativt sett er det den delen med beste kollektivdekning. Det er derfor naturlig å kunne akseptere en del kontor- og serviceetableringer her. Spørsmålet er hvor mye og hva slags handelsvirksomhet som kan aksepteres uten å komme i konflikt med rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentere og fylkesdelplan Ny Giv. I utgangspunktet bør man kunne drøfte arealkrevende virksomhet som ikke naturlig hører hjemme i kommunenes avsatte sentrumsområder ( Hommelvik, Vikhammer og Sveberg; de to siste vist med brun farge på kommuneplanen). Fylkesdelplan NY Giv åpner for etableringer av areal-og transportkrevende virksomhet med lav besøksfrekvens og liten andel fotgjengerkunder utenfor senterområdene. Eksempler på dette er trelast, større byggevarer, hagesenter, salg av motorkjøretøy (kap 5, pkt 4.2). Forretninger som selger møbler, tepper og hvitevarer skal i prinsipp legges i senterområder, men kan legges i nærhet av disse hvis det ikke er plass i selve senterområdene. Bransjeglidning utgjør slike inndelinger av forretningstyper problematisk. Imidlertid synes det urimelig å sette bom for enhver handelsvirksomhet utenfor senterområdene av frykt for bransjeglidning. Dette vil føre til at sentrumsområdene fort blir fylt opp med ulike arealkrevende virksomheter og raskt skape et press for å åpne nye sentrumsområder. Fylkeskommunen er derfor innstilt på å kunne åpne for en viss handelsvirksomhet i NFI, men ikke at det utvikler seg som et nytt kjøpesenterområde av type Sveberg

senter og i konkurranse med dette. Kontorarbeidsplasser bør også kunne aksepteres, men da først og fremst ut fra behovet knyttet til utviklingen av Nye Sveberg næringsområde. Kommuneplanen angir ikke noen arealmessig fordeling av de ulike arealkategoriene. Slik må vesentlige deler av vurderingen av arealbruken overlates til reguleringsplaner, herunder vurdering av om hvert enkelt tiltak bryter med intensjonene til rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre. Derfor er det viktig at det foreligger en handelsanalyse som grunnlag for behandling av regulerlngsplaner, og at planbeskrivelsene drøfter forholdet til forskrift og regional plan. FORSLAG TIL NY BESTEMMELSE (endringer i kursiv): NFI Nærings- og forretningsområdet Vuluvegen-Stav: I det kombinerte området åpnes det for kunnskapsnæring og plasskrevende servicenæring. Plasskre vende handels- og tjeneste virksomhet i henhold til fylkesdelplan Ny giv, kap 5, pkt 4, 2. og 4. avsnitt, kan tillates. Kjøpesenter som definert i kommuneplanens 2.12 inngår ikke i formålet. Det stilles krav til reguleringsplan, jfr Plan- og bygningslovens 11-9 nr 1. Reguleringsplanen skal blant annet visebeskrive: -tomteinndeling, tomtestørrelsen skal fortrinnsvis være mellom 5.-1O.000m2 -næringssammensetninger, drøftet i forhold til handelsanalyse -grønnstrukturer i henhold til hensynssoner -sikre adkomstforhold tilfra E6 og veiforbindelse til det nye næringsområdet Nye Sveberg (IKAP) -gang- og sykke!adkomst, koilektivtilgjengelighet og parkeringsdekning. Planbeskrivelsen skal drøfte tiltaket i forhold til Forskrift om rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre av 27.06.2008 og Retningsllnjer for lokallsering av handel og tjenester i Sør-Trøndelag i ij. lkesdelplan Ny ga av 27.02.2003. Listen er ikke uttømmende. Kommunens handels- og lokaliseringsanalyse med overordnet senterstruktur skal legges til grunn for planarbeidet. Ved lagt: - Litsnitt av bestemmelser til 2. høring av kommuneplanen (1 s) - Utsnitt av fylkesdelplan Ny Giv (1 s)

- ~2 v~wj~ L.rL~ ~t\~1l ~2 k~ a) ABC-planleg2jn~ som le2zes til grunn ved lokaliserin~ av virksomheter; Næringskategorier (over logistiklç lokalisering, størrelse, transportbehov og bilavhengighet med mer) Bedrjfr Kriterla Lokaliseres Eksempler A Høy arbeidsplass- og - innenfor sentrumsområdene Skoler, Barnehager, besøksingensivitet iforhold til Hommelvik, Sveberg og Kommuneadininistrasjon, grunnarealet, og lav bil- og Vikhammer Malvik Folkebiblioteiç NA V, godsavhengighet Cafe Rampa, Malvik storsenter, Fnsersentereg, Dagligvarebutijcjcer, Konsulenter, Kontor- og servicebedrifter li Moderat arbeidsplass- og - i tilgrensende Hommelvik Jernvare, besølcsintensivitet iforhold til sentrumsomrmer til Hominelvik autosenter, Torp grunnarealeg, og moderat bil- Hommelvik, Sveberg og ridesenter, Vikhammer og godsavhengigheg. Vikhammer Camping C Lav arbeidsplass- og - i nærhet og med god Nortura, Malvik Fryselag, besøhintensivitet iforhold til tilknytning til E6. Djupvasskaia, Munsvik grunnarealet, og høy bil- og Havnerelatert virksomhet Havn godsavhengighet. knyttes til Muruvik Havn 2.12 Kjopesenter [it Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides innenfor sentrumsområdene i kommunen. 2) Definisjon av kjøpesenter: Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskompleicse~ som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. DagIigvareforret~inger er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter en eller flere varegrupper. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en [_~handlesparlcjfforsbift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre 3.2 Sentrumsformål (5) ji) Si-Vikhanmier: - Sentrumsformålet omfatter forretning, tjenesteyting og boligbebyggelse. - Videreutviklingen av sentrumsområdet skal avklares gjennom plan, jf. Plan- og bygningsloven 11-9 nr. 1, se punktet ~jçnnomfbrjngssone Vikhammer (H8 10 2~. - Innenfor sentrumsformålet skal boligfortetting skje ihht sone A, Fortetting. 2) S2 - Sveberg: - Sentrumsformålet omfatterfonzetning og tjenesteyting, Innenfor sentrumsområdet åpnes det ikke for boligbebyggejse. - For størrelsè på tillatt handel, se punktet Midlertidig båndlegging~sofl~ Svebera (H7l0~ 3.4 Kombinert formål (nytt pkt) 1) NFJ Nærings- og forretningsområdet Vuluvegen-stav: I det kombinerte formålet åpnes det plassksevende handels- og servicenæring og kunnskapspæring \... - ~~sfl1l~~ krav til reu1ering~l~ jf. Plan- og bygningsloven 11-9 nr. 1. ~8!1k!Éslanen skal blant annet vise: - tomteinndeling, tomtestørrelsen skal fortrinnsvis være på mellom 5.-LO.. -~ - nnst~,4~rer i henhold til hensynssoner e adkomsaorhold tijlfra E6 og veiforbindelse. til de.e n i e veberg (rkap). ~ e r ikke Uttømmende Kommunens handels- og lokaliseringsanalyse med overordnet senterstniktur, skal legges til grunn for planarbeidet.

26 ~ Ny giv (or lronclhoimsr@gionen 2002 2011 (203w. I vikqsdc?lplan for arealbruk og transport etableringer skal lokaliseres og utformes også med tanke på en god vareadkomst som samtidig minimaliserer trafikkarbeidet og miljøbelastningene for omgivelsene. 4.2 I sentrum Detaljhandel og tjenester med høy besøksfrekvens slik som dagligvarer, klær, sko, offentlig tjenesteyting, kulturtilbud, servering og overnatting skal lokaliseres i området definert som sentrum i et interkommunalt eller kommunalt senter, eventuelt sentralt i et lokalt senter. For Trondheim sin del kan slik virksomhet også tillates innenfor avgrensede deler av avlastningssentrene Tillerbyen og LadeLeangen, forutsatt at dette er nærmere avklart i ny kommunedelplan eller reguleringsplan og at det finnes tilsvarende tilbud i Trondheim sentrum Forretninger som selger møbler, tepper og hvitevarer skal som hovedprinsipp lokaliseres i sentrum! sentralt. Unntak fra hovedprinsippet kan kun gjøres dersom det kan dokumenteres at sentrum av miljømessige grunner ikke kan romme forretninger av denne type. I så tilfelle skal lokaliseringen skje nærmest mulig sentrum og med god adkomst og kollektivdekning. For Trondheim sin del skal slik virksomheter lokaliseres til avlastningssentrene Tillerbyen eller LadeLeangen hvis de av ovemevnte grunner ikke bør plasseres i Tronçlheim sentrum. Disse to områdene skal beskrives og avgrenses i kommuneplanen eller egne kommundelplaner, sml pkt 3.1. Ved utbygging skal tilgjengeligheten for fotgjengere, syklister og kollektivt reisende vektlegges særlig høyt. Utbygging i avlastningssentrene Tillerbyen og LadeLeangen kan bare skje i henhold til en helhetlig plan som viser at en ivaretar god tilgjengelighet for fotgjengere, syklister og kollektivtraflkanter både til og i området samt estetiske kvaliteter og legger til rette for gode byrom og møteplasser. Det må også være god adkomst fra hovedvegnettet. Areal- og transportkrevende virksomheter med lav besøksfrekvens og liten andel fotgjengerkunder, slik som større forhandlere av biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler) hagesentre bør for å ikke beslaglegge areal i sentrumskjemen, legges i utkant av tettstedene. Spesialforretninger innen samme bransje bør lokaliseres nær hverandre. 4.3. Utenfor sentrum I lokale sentre (nivå 4) og i boligområder tillates etablert mindre virksomheter som nærbutikker, frisører o.l. dimensjonert for å dekke et lokalt behov. Utsalg av lokalproduserte varer og varer tilpasset et begrenset marked tillates, forutsatt at ikke utsalget medfører trafikk- eller andre miljøulemper for omgivelsene. Utenfor tettbygde strøk, i tilknytning til hovedvegnett tillates lokalisert særlig arealkrevende virksomheter med svært lav besøksfrekvens, lavt antall sysselsatte i forhold til arealet og? eller som er forurensende eller på annén måte til sjenanse for folk, eksempelvis entreprenørvirksomhet, bilopphugging ol. 5 Krav til arealutnyttelse og estetisk kvalitet 5.1. Det skal etterstrebes å få en så høy tefthet som mulig i forhold til virksomhetens art og stedets størrelse og karakter. Overdimensjonering av antall parkeringsplasser skal unngås og utbygger skal alltid vurdere parkeringsløsning i parkeringshus! parkeringskjeller som alternativ til bakkeparkering. Ved utbygging til handels- og servicevirksomhet i kommunene Trondheim, Klæbu, Melhus og Malvik kan maksimalt 35% av tomten nyttes til parkering på bakkeplan. Kravet gjelder ikke for industri og engrosvirksomhet og ved etablering av mindre enkeltbedrifter med behov for inntil 10 P-plasser. 5.2. Alle kommuner skal gjennom sin planbehandling legge til rette for sambruk av bygningsmasse, parkeringsplasser og arealer forøvrig og videre sikre at alle tiltak inklusive utearealer, får en estetisk god utforming. 6 Virkning av retningslinjene 6.1. Prinsippene i retningslinjene skal nedfelles og detaljeres i kommunenes videre arealplanlegging. Praktiseringen av retningslinjene skal sees i sammenheng med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging gift ved Kgl. resolusjon av 20.09.1993 6.2. Kommunale planer i strid med retningslinjene gir grunnlag for innsigelse fra regionale myndigheter, jfr 20-5 og 27-2 i plan- og bygningsloven. Nyere vedtatte kommune(del)planer vil gjelde foran den rikspolitiske bestemmelsen bm kjøpesentre. 6.3. Større utbygginger som berøres av bestemmelsene om konsekvensutredning efter Kap.Vll-a i planog bygnings-loven, vil kunne utløse krav om utredningsprogram og prosedyrer, jfr. forskrifter om konsekvensutredninger av 13.12.1996. Ser.Trøndelag Fylkeskommune Asplan Viak Trondheim