VRI-Agder Rapport fra idedugnad/søkekonferanse 10.-11. mars 2009 James Karlsen Roger Normann
Prosjektrapport nr. 01/2009 VRI-Agder Rapport fra idedugnad/søkekonferanse 10.- og 11. mars 2009 Forfattet av James Karlsen Roger Normann iii
Tittel VRI-Agder Rapport fra idedugnad/søkekonferanse 10.- og 11. mars 2009 Forfattere James Karlsen og Roger Normann Rapport Prosjektrapport nr. 01/2009 ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris (trykt ver.) 100,- Pris (elektronisk ver.) Gratis Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning AS Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Telefon 48 01 05 20 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside www.agderforskning.no iv
Forord Denne rapporten er et resultat en idedugnad/søkekonferanse som VRI-Agder arrangerte 10. og 11. mars 2009. Bakgrunnen for diskusjonen på konferansen var følgende problemstillinger som var sendt ut i invitasjonen til potensielle deltakere: Er vi på rett spor? Det må du fortelle oss! Vi trenger din tilbakemelding! Ser du for deg at VRI kunne vært skrudd sammen og drevet på et vis som ville vært enda nyttigere for deg, for næringslivet i Agder og for samarbeidet med Universitetet i Agder? Dine meninger, dine ideer og synspunkter er derfor viktig for oss for å utforme virkemidler som er enda mer tilpasset de utfordringene din bedrift står overfor i framtiden. Vi ønsker å videreutvikle VRI-Agder som et redskap for økt innovasjon i bedrifter og bedre samarbeid mellom næringslivet og Universitetet i Agder. Din erfaring og dine ideer kan du dele med andre fra næringslivet i Agder og forskere fra Universitetet i Agder og sammen kan vi utvikle nye ideer og diskutere hvordan de kan realiseres. Idédugnaden har som ambisjon om at vi i løpet av ett døgn skal klare å komme fram til forslag på ideer til forbedring av VRI-programmet på Agder, prioritere dem og utforme en strategi for hvordan de kan realiseres. Gjennom idédugnaden skal vi legge grunnlaget for et bedre fungerende VRI-program, til nytte for både bedrifter og Universitetet i Agder. Vi vil veksle mellom arbeid i plenum og arbeid i grupper til vi er ferdig. Konferansen samlet over 30 deltakere fra næringsliv, akademia og offentlig sektor til en lunsj til lunsj konferanse på Rica Dyreparken. Det ble lagt ned mye arbeid og kreativitet i gruppearbeidet. Resultatene fra konferansen er dokumentert i denne rapporten i form av foredrag, gruppeoppgaver og bilder av gruppebesvarelsene. Konferansens mål om å komme med forslag på forbedringer av VRI-Agder må sies å være oppfylt. Rapporten med forslagene vil bli lagt fram til behandling i Arbeidsutvalget i VRI- Agder og for Programstyret i VRI-Agder i april 2009. Vi takker deltakere for at de tok seg tid til å delta på konferansen. Kristiansand/Trondheim 20.3.2009 James Karlsen, Roger Normann, Johan E. Ravn og Lisbeth Øyum v
Innhold FORORD 1 INNLEDNING 1 1.1 Oppsummering fra søkekonferansen 1 1.2 VRI-Agder 3 1.3 Søkekonferanse som metode 4 1.4 Program 6 2 SØKEKONFERANSEN - DAG 1 8 2.1 Presentasjoner og innledning 8 2.2 Gruppeoppgave 1 19 2.3 Gruppeoppgave 2 36 3 ÅPENT STABSMØTE 49 4 SØKEKONFERANSEN - DAG 2 50 4.1 Første plenumssamling dag 2 50 4.2 Nye grupper 51 4.3 Gruppeoppgave 3 55 5 OPPSUMMERING OG AVSLUTNING 65 5.1 Oppsummering 65 5.2 Avslutning konferansen 66 V vii
1 Innledning I tråd med det teoretiske og metodiske grunnlaget for søkekonferansen er rapporten i all hovedsak beskrivende. Rapporten gir en beskrivelse av VRI-Agder, hva en søkekonferanse er, program, lysark av foredrag og bilder av det som deltakerne presenterte skriftlig. En analyserende rapport som vurderte innholdet av det deltakerne presenterte bryter med grunnideen til søkekonferansen. Ideene og forslagene skal tale for seg og ikke gjøres til gjenstand for vurderinger i etterkant i samme rapport. Denne rapporten har av denne grunn ingen vurderinger av de ideene og forslagene som ble presentert på konferansen. Dette betyr ikke at forslagene som ble presentert på konferansen ikke vil bli fulgt opp. Forslagene vil bli presentert for Arbeidsutvalget og Programstyre i VRI-Agder i april 2009. Deltakerne på konferansen vil bli orientert om resultatene fra beslutningen i disse organene. Rapporten er lagt opp slik at i innledningen presenteres forslagene fra arbeidsgruppene, slik de ble presentert dag 2. Deretter presenteres VRI-Agder, programmet for søkekonferansen og metodikken bak søkekonferansen. Oppbyggingen av de neste kapitlene følger logikken i programmet, dvs. innledningsforedragene til Harald Sveier fra Norges Forskningsråd, Johan E. Ravn og Lisbeth Øyum fra Sintef, gruppeoppgavene og resultatene fra gruppearbeidene de to dagene. 1.1 Oppsummering fra søkekonferansen Oppsummering fra søkekonferansen er gruppenes besvarelser. Besvarelsene er ordnet ut fra temaene som gruppene diskuterte. Tema 1: VRI som reelt lavterskeltilbud Tiltak: 1) Erfaringskonferanse (Betalt av VRI en gang per år). 2) Kople videre mot andre støtteordninger i virkemiddelapparatet. Hvis mulig lage en oversikt over samlet virkemiddelapparat koplet for eksempel mot prosjektets livssyklus. Internasjonalisering: a) Initiativ fra næring/klynge som VRI kan støtte b) Proaktivt VRI arrangere konferanse som VRI kan støtte c) Lage oversikt over internasjonale finansieringsordninger d) Koordinere mot internasjonalt kontor og internasjonale finansieringsordninger. Tema 2: Profesjonalisering/industrialisering av opplevelsesindustrien a) Rause dele kompetanse, synliggjør aktivitet og rolle/samhandler FoU, konsulent, inkubator, risikokapital, enkeltbedrifter 1
Søkekonferanse VRI Agder b) Tiltak for samordning/koordinering av virkemiddelapparat Definere og prioritere innsatsområder Fokusområder differensierte innsatsområder Bygge på det vi er gode på: Festivaler, opplevelsesbasert reiseliv, digital opplevelsesnæring, kortreist mat, utøvende kunst c) Kort sikt: Koordinere og stake ut kurs for eksempel mot Arena prosjekt. d) Lengre sikt: Flere lokomotiv. Back to academy e) Ressursbehov Tema 3: Nye satsingsområder/spinoff 1) Etablere et system for innsatsområde X (dvs. nye tiltak/næringer som dukker opp i løpet av programperioden på tilsvarende måte som det i dag er organisert for de etablerte innsatsområdene. a) Agenter (Coventure, UiA, Agderforskning) b) Identifisere agenter (spefikke/interne) c) Kom på dagsorden i forskjellige nettverk d) Awarness angående trender (identifisere forskningstrender, teknologitrender, Motion for teknologibransjen, få inn internasjonale forskere) e) Forprosjektmidler, høyrisiko (kortsiktig). Tema 4: Hvordan få forskere fra UiA mer engasjert i VRI-prosjekter, deriblant forskere fra Teknova og Agderforskning? Generell løsning: Skape en felles visjon, forståelse om samarbeid mellom forskere fra UiA, Agderforskning og Teknova. Forslag til VRI-prosjekt: 1) Kartlegge felles fagområder, forskningsinteresser mellom fagmiljøene ved UiA, Grimstad og Teknova. Diskutere visjon for utvikling av fagområder. Behov for facilitator. 2) VRI har publiseringsmidler i etterkant av prosjekter, eventuelt sammen med representant for kunder/brukere. 3) Fortsettelse av Visjonsprosjekt. Realfagsprosjekt 1) Samordne eksisterende forslag om Vitensenter til ambulerende vitensenter (buss) organisert av UiA, Grimstad. 2) Kopling studenter, ansatte og elever på tvers av nivåer, for eksempel UiA-studenter til ungdomsskole. Pilotprosjekter i regi av VRI-Agder. 2
10-11 mars 2009 3) Prosjekt om markedsføring om holdningsendring i forhold til realfag hos barn/ungdom. 1.2 VRI-Agder VRI-Agder var en av flere regioner som fikk innvilget sine søknader om midler fra det nye VRI-programmet til Norges Forskningsråd i juni 2007. VRI er en forkortelse for virkemidler for regional forskning og utvikling og innovasjon. VRI-Agder er en av få VRI-regioner som dekker to fylker. VRI er et eksperimentelt program med et 10-års perspektiv der ulike typer virkemidler skal skreddersys for utfordringene i de ulike regionene og testes ut. Norges forskningsråd ønsker at VRI-regionene skal teste ut ulike virkemidler. Det er også opp til regionene å utvikle og teste ut nye virkemidler i programperioden. Det overordnede målet for VRI er å fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping gjennom regional samhandling og en forsterket FoU-innsats i og for regionene. Programmene i de enkelte VRI-regionene er oppbygd med et samhandlingsprosjekt og et forskerprosjekt. Dette har gitt føring for både målsettingene og organiseringen av programmene. VRI-Agder retter seg både mot næringslivet, mot samhandlingen mellom det regionale universitetsmiljøet og næringslivet og dokumentasjon og forskning på effektene av virkemiddelbruken. De tre målene for VRI-Agder er: Bidra til å øke verdiskapning i næringslivet. Øke kvaliteten på samhandlingen og kunnskapsutviklingen mellom næringslivet og det regionale universitetsmiljøet. Analysere hvordan ulike typer av kunnskapsutvikling og læring bidrar til økt innovasjon og verdiskapning på Agder. På et overordnet nivå skal de tre målene balansere hverandre. Konkret betyr dette at for eksempel forskerprosjektet skal forsøke å trekke lærdom ut av aktivitetene i VRI. Forskerprosjektet skal ikke evaluere effekten av hvert enkelt VRI-prosjekt, men skal først og fremst vurdere om den samlede porteføljen av VRI-aktiviteter er hensiktsmessig gitt forutsetninger og behov i hvert enkelt tilfelle. For å kunne gjøre dette må det være konkrete samhandlingsaktiviteter mellom det regionale universitetsmiljøet og næringslivet. Næringslivet må se nytten for egen verdiskapning for å engasjere seg i samhandlingsaktiviteter med det regionale universitetsmiljøet. Bedriftene vil derfor møte både forskere som samarbeider med dem for å utvikle innovasjoner og forskere som publiserer om aktiviteten i VRI-Agder. Med bakgrunn i prioriteringer i fylkesplanene i de to fylkene har VRI-Agder prioritert følgende tre innsatsområder: 1. Energi (Olje, gass og prosessindustri) 2. IKT-næringen og anvendelse av IKT 3. Kultur- og opplevelsesnæringene. De to første innsatsområdene er valgt ut fordi de representerer etablerte næringer mens det siste innsatsområdet ansees å ha et potensial for vekst. 3
Søkekonferanse VRI Agder VRI-Agder består av to prosjekter: 1. Kunnskapsutvikling gjennom samhandling (Samhandlingsprosjektet) 2. Kunnskapsutvikling og innovasjon som forutsetning for verdiskapning (Innovasjonsforskning). VRI-Agder er organisert med et programstyre, et arbeidsutvalg med 5 medlemmer og et VRI- Team med prosjektleder (koordinator) for programmet og delprosjektledere for de enkelte innsatsområdene. For 2009 har VRI-Agder til disposisjon 10,6 mill. kr. 1.3 Søkekonferanse som metode VRI er et eksperimentelt program som legger vekt på å teste ut ideer og teorier i virkelige situasjoner. For å kunne vurdere effekter av programmet er det derfor nødvendig å ha en læringsstrategi. Læring kan skje på mange ulike måter som årsrapportering eller ved at enkelt deltakere i enerom gjør seg opp en mening om VRI-Agder. Læring er imidlertid også en kollektiv og en sosial prosess der personer fra ulike organisasjoner kan møtes for diskutere erfaringer. Hittil har denne formen for læring vært konsentrert til de formelle organene i VRI som programstyre, arbeidsutvalg og VRI-Team. Det er imidlertid også viktig å få andre aktører med sin erfaring direkte inn i læreprosessene, som representanter fra næringslivet og forskere som jobber sammen med næringslivet. Idedugnaden/søkekonferansen som ble arrangert i mars 2009 og som denne rapporten viser til, er et ledd i en kollektiv læringsprosess der ulike aktører som har erfaring fra VRI-Agder møtes for å utveksle erfaringer. I VRI er det virkemidler som kalles for dialog og bred medvirkning og for regionale dialogkonferanser. Fellesnevneren for disse virkemidlene er at de tar sikte på å samle personer med felles erfaringer og utfordre disse til å drøfte disse erfaringene og om de i fellesskap kan skape nye tiltak eller virkemidler. Søkekonferansen er nesten identisk med disse virkemidlene, men den forskjell at søkekonferansen skal resultere i forslag på konkrete tiltak. Hovedformålet med dialogkonferansen er å utveksle erfaringer og skape grunnlag for dialog, men det skal ikke lede fram til konkrete tiltak eller utarbeidelse av handlingsplaner. Søkekonferanse er en bred, medvirkningsbasert og konsentrert idédugnad og systematisk planleggingsprosess, - en arbeidsmetode som benyttes innenfor utviklingsarbeid. Dette må ikke forveksles med begrepet Søkerkonferanse (bl.a. brukt av Norges forskningsråd). En søkekonferanse følger en tankeramme som Fred og Merrelyn Emery 1 var de første til å beskrive. Begrepet "søkekonferanse" (etter det engelske ordet search som betyr å lete, gjennomsøke, granske) henspeiler på den prosessen som skjer på en slik konferanse. For å gjennomføre en søkekonferanse stilles det krav om en viss systematikk og prosessinnsikt hos de som skal lede konferansen. 2 1 Se for eksempel Emery, M. (1982). Searching. Canberra, Centre for continuing education, Australian National University / Emery, M. (1999). Searching. The theory and practice of making cultural change. Amsterdam, John Benjamins. / Emery, M. and R. E. Purser (1996). The search conference. San Francisco, CA, Jossey-Bass. 2 Nilssen, T og Ravn, J.E. (2008). Søkekonferanser. SINTEF Teknologi og samfunn, Trondheim. 4
10-11 mars 2009 Det viktige med en søkekonferanse er å utvikle gode ideer og forankrete dem og deretter utforme en plan for hvordan de skal realiseres. En søkekonferanse består av fire faser: 1. Forarbeid som inkluderer kartlegging av tidligere erfaringer, deltakernes forventninger og ikke minst en nøye gjennomtenkning av hvem som skal delta på søkekonferansen. Dette skjer i tiden før selve konferansen holdes. 2. Den idé-eksplorerende fasen hvor ideer skal utvikles. Her er det viktig at de prosessansvarlige er tydelig på de kjørereglene som deltakerne må følge. 3. Prosjektgruppeetablering hvor ideer skal prioriteres og grupperes. 4. Utarbeiding av handlingsplaner hvor roller skal identifiseres, ansvar skal fordeles og fremdrift skal avtales. 3 Figuren under viser de fire fasene i en søkekonferanse. Modell av en søkekonferanse (I) GRANSKING AV OMGIVELSE (II) (III) (IV) FOKUS PÅ EGET SYSTEM: FORTID, NÅTID OG FREMTID HÅNDTERING AV HINDRINGER UTARBEIDELSE AV HANDLINGSPLANER SETTE UT I LIVET OG SPREDNING DAG 1 DAG 2 5 3 Nilssen, T og Ravn, J.E. (2008). Søkekonferanser. SINTEF Teknologi og samfunn, Trondheim. 5
Søkekonferanse VRI Agder 1.4 Program 6
7 10-11 mars 2009
Søkekonferanse VRI Agder 2 Søkekonferansen - dag 1 2.1 Presentasjoner og innledning 2.1.1 Presentasjon av utfordringer for VRI Agder ved Harald Sveier Bilde 1 Bilde 2 Bilde 3 8
10-11 mars 2009 Bilde 4 9
Søkekonferanse VRI Agder Bilde 5 Bilde 6 10
10-11 mars 2009 Bilde 7 Bilde 8 11
Søkekonferanse VRI Agder Bilde 9 Bilde 10 12
10-11 mars 2009 Bilde 11 Bilde 12 13
Søkekonferanse VRI Agder 2.1.2 Presentasjon av dagsorden ved Johan E. Ravn og Lisbet Øyum Bilde 1 VELKOMMEN! SØKEKONFERANSE / IDEDUGNAD VRI-AGDER Rica dyreparken 10-11.3.2009 Bilde 2 Søkekonferanse: idédugnad og planleggingsprosess En søkekonferanse er deltakerbasert prosess som gir en stor gruppe mennesker muligheten til sammen å skape en plan som de selv kan sette ut i livet for å nå en ønskbar fremtid. 14
10-11 mars 2009 Bilde 3 Søkekonferanse stikkord: Fortid nåtid fremtid Hele systemet i et rom - arbeider med problemer som systemet selv kan løse 25-35 personer direkte deltakende i én felles dialog for å forme egen fremtid i en strategisk planlegging for et system de deler Nettverks- og alliansebyggende Optimal krisebevissthet - Skjebnefellesskap Bilde 4 Eksempler på mål for en søkekonferanse Vekststrategi Innovasjon og fornyelse Bedriftsutvikling / revitalisering av en arbeidsplass Utvikling av nye partnerskap for å håndtere komplekse problem Utvikle nye fora for involvering og beslutningstaking Lokalsamfunnsutvikling 15
Søkekonferanse VRI Agder Bilde 5 Modell av en søkekonferanse (I) GRANSKING AV OMGIVELSE (II) (III) (IV) FOKUS PÅ EGET SYSTEM: FORTID, NÅTID OG FREMTID HÅNDTERING AV HINDRINGER UTARBEIDELSE AV HANDLINGSPLANER SETTE UT I LIVET OG SPREDNING DAG 1 DAG 2 Bilde 6 God arbeidslyst! Lykke til! 16
10-11 mars 2009 2.1.3 Deltakere på konferansen Navn Institusjon 1 Hans Chr. Garmann Johnsen Agderforskning 2 Arne Isaksen Agderforskning 3 Roger Normann Agderforskning 4 James Karlsen Agderforskning 5 Emma Lind Agderforskning 6 Bo Terje Kalsås UiA 7 Cathrine Fahre Holt Agderforskning 8 Rachel Funderud Syrtveit UiA 9 Asle Pedersen Coventure 10 Kirsti M. Hjemdahl Agderforskning 11 Harald Sveier NFR 12 Kenneth Andresen Vest-Agder fk 13 Bjørn Fjellstad Sørlandets Kompetansefond 14 Anne Halvorsen Agderforskning 15 Trond Frisø Origo Enginering 16 Audun Grønnestad Gomobile 17 Leif Arne Dalane Devoteam 18 Arne Brestein UiA 19 Lill Hege Hals Applica Consulting 20 Niels Garmann-Johnsen Origo Mobikom AS 21 Andreas Prinz Universitetet i Agder 22 Tormod Tofteland Termosound ANS 23 Knut Øystein Lauvland Termosound ANS 24 Frank Li UiA 25 Leif S Flak KSeF 26 Harald Berntsen Digin 27 Helene Fladmark Eyde-nettverket 28 Torunn Hegna Teknova 29 Kjetil Stueland Teknova 30 Lars Krogh Norges Forskningsråd 31 Michael Ricke Agderforskning 32 Johan Ravn Sintef 33 Lisbeth Øyum Sintef 34 Hans Birger Nilsen Canal Street 35 Judit Premak Sørlandet Kunnskapspark 36 Atle Homme Skalldyrfestivalen 37 Arne Breistein UiA/ VRI 17
Søkekonferanse VRI Agder 2.1.4 Gruppeinndeling dag 1 Navnene ble valgt ut fra at konferansen ble arrangert på Rica hotellet som ligger vegg i vegg med Dyreparken i Kristiansand. Alle rommene på hotellet har dyrenavn. Det var derfor naturlig å lage dyrenavn også på gruppene. Poenget med den første gruppe inndelingen var at deltakerne i gruppene skulle ha noen fellestrekk, for eksempel lignende rolle i VRI, lignende bakgrunn, type arbeidssted etc. Poenget med en slik inndeling er både å legge til rette for åpen dialog i gruppene ved at man deler noen perspektiver, men også i størst mulig grad bidra til å få frem ulikheter mellom gruppene i de påfølgende plenumspresentasjonene. SEBRAGRUPPE Atle Homme Hans Birger Nilsen Judit Premak Emma Lind Kirsti M. Hjemdahl KAMELGRUPPE Hans Chr Garmann Johnsen Arne Isaksen Anne Halvorsen Mariann Berge Andreas Prinz Frank Li Arne Brestein LØVEGRUPPE Niels Garmann Johnsen Audun Grønnestad Leif Arne Dalane Lill Hege Hals Tormod Tofteland Knut Øystein Lauvland Leif S Flak Harald Berntsen LEMURGRUPPE Helene Fladmark Trond Frisø Bo Terje Kalsås Rachel Funderud Syrtveit Torunn Hegna Kjetil Stueland Michael Ricke PÅFUGLGRUPPE Harald Sveier Kenneth Andresen Lars Krogh Cathrine Fahre Holt Bjørn Fjellstad Asle Pedersen DYREPASSERE James Karlsen Roger Normann Lisbeth Øyum Johan Ravn 18
10-11 mars 2009 2.2 Gruppeoppgave 1 Alle gruppene ble gitt samme oppgave og man hadde ca 1 ½ time tilrådighet. 2.2.1 Oppgavetekst Gruppeoppgave 1 a) Hvilke endringer de siste 5-7 årene er de viktigste for egen næring / UiA / Agderforskning / Teknova / andre, og for regionens arbeidsliv? Skriv ned negative og positive utviklingstrekk (frem til i dag). b) Diskuter og identifiser pågående og kommende trender og krav i næringene / kunnskapsorganisasjonene og i regionen som vi må ta hensyn til (tenk nå og framover). Regler Velg en ordstyrer. Ordstyreren har ansvar for at alle kommer til orde og blir hørt. Ordstyreren har også ansvar for å fordele tidsbruken på oppgaven. Velg en referent. Referenten har ansvar for at gruppens besvarelse blir skrevet ned på store ark (flip-over). Alle deltakerne har kunnskap som er viktig for konferansen. Alle har en forpliktelse til å hjelpe andre til å bidra med sine innspill og ideer. Du må akseptere at andre kan ha bedre argumenter enn deg, og at ulike synspunkt kan være med på å utvikle diskusjonen. Vær så konkret og forståelig som mulig. 19
Søkekonferanse VRI Agder 2.2.2 Sebragruppens besvarelse (Atle Homme, Hans Birger Nilsen, Judit Premak, Emma Lind, Kirsti M. Hjemdahl) Foto 1: Sebragruppen med mange representanter fra kulturindustrien presenterer 20
10-11 mars 2009 Foto 2: Presentasjon sebra Noen stikkord fra presentasjonen Kulturnæringer, mye festivaler Arendal og Mandal, handler om ulik grad av modenhet som blir ulikt med stedsfokus. 21
Søkekonferanse VRI Agder Det å arrangere festivaler krever mer profesjonalitet, høyere risiko, høy avskalling. Arendal positiv overgang til AS. Kristiansand positiv med oppmerksomhet, endre forståelse av steder. Negativ hobby kultur som ikke klarer profesjonalisering. Liten grad av forståelse i omgivelsene i Mandal Ulik grad av modenhet på Sørlandet. Mandal helt I front og er et forbilde. I Kristiansand veldig personavhengig I Arendal forankra i bedriftene. I Mandal ingen bedrifter som møter kulturlivet. Lite negativt i Arendal om klyngedannelser. KRS mye opp som en løve ned som en skinn fell. Trenger å få opp mer fakta hvordan har kultur betydning utover seg selv. Vi er i gang med mye godt arbeid. 22
10-11 mars 2009 2.2.3 Løvegruppe (Niels Garmann Johnsen, Audun Grønnestad, Leif Arne Dalane, Lill Hege Hals, Tormod Tofteland, Knut Øystein Lauvland, Leif S Flak, Harald Berntsen) Foto 3: Løve med mange representanter fra IKT industrien presenterer Noen stikkord fra presentasjonen: Bare folk fra næringslivet. Hvilke endringer har vi møtt? UIA har hatt veldig positiv effekt. Siv øk studie. UiA har trigget en del prosjekter. Teknologien i seg selv har skapt nye matter å handel og samhandle på. Nye forretningsmodeller. Problem at for få utdannet innen realfag. Skattefunn positivt. Utflagging av lokomotivene ikke så dominerende lengre. Vanskelig å få tak i risiko villig kapital. 23
Søkekonferanse VRI Agder Mye byråkrati med å levere søknader. Vri har vært positive for prosjektetablering. Nye virkemidler på VRI inn som vi er oppmerksomme på. Agderbyen vokser, men det er vanskeligere å få folk til innlandet. Lavt antall konsulenter I forhold til industrien. Klyngedannelser prosjekter på gang innen ikt. Alle foretningsprosesser har en høyere hastighet enn tidligere. Hele tiden krav om å finne på nye ting Etterlyser oppridning I virkemiddel apparatet. Komplekst. Ikt Bedriftene må ha mer innflytelse på studiene UiA oppretter: NODE har mye innflytelse innen mekatronikk 24
10-11 mars 2009 Foto 4: Løve gruppeoppgave 1 25
Søkekonferanse VRI Agder 2.2.4 Kamelgruppe (Hans Chr Garmann Johnsen, Arne Isaksen, Anne Halvorsen, Mariann Berge, Andreas Prinz, Frank Li, Arne Brestein, Michael Ricke) Foto 5: Kamel med mange representanter fra UiA presenterer Noen stikkord fra presentasjonen Endringstrekk I forhold til UiA. Endring fra HiA til UiA. Store trykk på UiAs tredje rolle. UiA bli viktigere for regionens næringsliv. Langt flere med forsker kompetanse blir rekruttert Bedre muligheter for å rekruttere studenter og ansatte. Som høyskole, undervisning, som universitet krav om forskningsbasert undervisning. For liten tid til fri forskning i forholdt til hva ansatte trenger. Kan I mindre stole på staten, men er positivt stiller kracv til oss selv om å gå ut å konkurrere. 26
10-11 mars 2009 UiAs tredje rolle, kontakt mot næringslivet stabilt økende, masterstudenter brukes ut mot næringslivet og beholder kontakten mot professorer. Er UiA for brei og for lite spiss? UiA fokus fra undervisning til administrasjon. Store krav til dokumentasjon, kontroll og rutiner, usikker på dette leder til hevning av kvaliteten. Finanskrisen gjør det vanskelig å skaffe egen andel fra bedriftene til FoU prosjekter. Trender Økt globalisering Importer arbeidskraft Nye fagområder nye kunnskapsområder. Generelt høyere kompetanse i befolkningen. Mer eksternt eierskap utenfor regionen, mindre familie bedrifter Uia må tenke gjennom strategi fremover. Nå forsøker uia å gjøre for mye samtidig. Skal uia tilfredsstille alle bransjer eller bare noen få utvalgte bedrifter og bransjer. Uia trenger en strategi prosess der de finner ut hva skal bli når de blir et stort universitet 27
Søkekonferanse VRI Agder Foto 6: Kamel gruppeoppgave 1 28
10-11 mars 2009 2.2.5 Lemurgruppe (Helene Fladmark, Trond Frisø, Bo Terje Kalsås, Rachel Funderud Syrtveit, Torunn Hegna, Kjetil Stueland) Foto 7: Lemur med mange representanter fra innsatsområde energi presenterer Noen stikkord fra presentasjonen VRI, Origo, Eyde, Teknova mange av erfaringene positive og negative er felles Positive.. oppgangstider Sunn konkurranse omkompetanse Tilflytting Internasjonal arbeidskraft. Holder ikke at vi vet at vi er gode andre må vite at vi erg ode. Det at vi fikk et universitet viser at vi er endringsvillige og positive ikke trege sørlendinger. 29
Søkekonferanse VRI Agder Negative. Mangel på politisk handlekraft, tar ikke de viktige grepene. Ericsson forsvant symbolet. Off kollektiv tilbudet er en katastrofe I regionen. Utvikling foregår langs kysten, indre Agder står stille. Merkelig lite kontakt mot Eurpoa. Vil finanskrisen forløse nye prosjekter, stiler store krav til off myndigheter og virkemiddel app. Teknova og sør eu kont. Viktig å videreutvikle uia, Skal regionen bli levende må det skje noe på kultur fronten. 30
10-11 mars 2009 Foto 8: Lemur gruppeoppgave 1 31
Søkekonferanse VRI Agder 2.2.6 Påfuglgruppe (Harald Sveier, Kenneth Andresen, Lars Krogh, Cathrine Fahre Holt, Asle Pedersen) Foto 9: Påfugl med mange representanter fra virkemiddelapparat/vri presenterer Noen stikkord VRI bordet Internasjonalt orientert, Eyde Node, internasjonal import av arbediskraft. Utfordring å beholder på dem. Interreg prosjekter som vi begynner å få en del av. Arena fritids båt etc. nettverk klyngedannelser Agder bedriftene har sett det positive her Uia er veldig positivt at blitt etablert, men negativt at det fremdeles er mye høgskole midler. Lav synlig fou 32
10-11 mars 2009 Negativ Høy drop out på videregående skole, hatt hele tiden, men har hatt prosess industri som har fanget disse opp. Industrien krever kompetanse nå og fanger ikke lengre disse opp. Lite samarbeid mellom aktørene I kultur næringene. En stor og mange små. Bedriftene har aldri tid til innovasjon. I dårlige tider fokus på kjerne aktivitet. I gode tider produserer mao ikke langsiktig utvikling. Vri virkemidler nærings phd glimrende virkemiddel,, Kunnskapshavn Arendal Åpen innovasjon Økt behov for helse tjenester. Agder Norges Florida. Eldre, livslang læring. Agder bio. Kortreist mat, økologisk mat. Merkevare bygging å tiltrekke arbeidskraft. 33
Søkekonferanse VRI Agder Foto 10: Påfugl gruppeoppgave 1 34
10-11 mars 2009 Foto 11: Påfugl gruppeoppgave 1 35
Søkekonferanse VRI Agder 2.3 Gruppeoppgave 2 Gruppeinndeling fra oppgave 1 ble beholdt 2.3.1 Oppgavetekst Gruppeoppgave 2 a) Beskriv hvordan økt samhandling og bedret innovasjon og verdiskaping har endret Agder i 2017 b) Beskriv kort hvordan nærings- og arbeidsliv i Agder vil være i 2017 om vi ikke bevisst stimulerer til bevisst bruk av FoU ut over det som gjøres i dag (utviklingen får gå sin vante gang). c) Hva bør VRI Agder i 2011 være og gjøre for å bidra til Agder i 2017? Hva kan særlig FoU bidra med? d) Hva vil kunne være støttende for en ønsket utvikling? Hva vil være hemmende eller hindrende? Regler Velg ordstyrer og referent med samme ansvar som i oppg.1. Start på del A: Tenk selv i 4-5 minutter før dere starter gruppediskusjonen. La fantasien slippe til. Lag ditt eget drømmebilde av framtiden (noter gjerne stikkord for deg selv). Deretter felles diskusjon for å komme fram til gruppens besvarelse. Fortsett på del B: Tenk selv i 4-5 minutter før dere starter gruppediskusjonen (noter gjerne stikkord for deg selv). Deretter felles diskusjon for å komme fram til gruppens besvarelse. Avslutt med oppgave C og D. Husk at alle skal bidra.. Alle deltakerne har kunnskap som er viktig for konferansen. Ingen beskrivelser er uriktige eller mer sanne enn andre. Vær så konkret og forståelig som mulig. Gruppene fikk igjen ca 1 ½ time til å arbeide med oppgavene 36
10-11 mars 2009 2.3.2 Sebragruppe (Atle Homme, Hans Birger Nilsen, Judit Premak, Emma Lind, Kirsti M. Hjemdahl, Bjrøn Fjellstad) Foto 12: Sebra gruppeoppgave 2 37
Søkekonferanse VRI Agder Foto 13: Foto 14: Sebra gruppeoppgave 2 38
10-11 mars 2009 2.3.3 Løvegruppe (Niels Garmann Johnsen, Audun Grønnestad, Leif Arne Dalane, Lill Hege Hals, Tormod Tofteland, Knut Øystein Lauvland, Leif S Flak, Harald Berntsen) Foto 15: Løve gruppeoppgave 2 39
Søkekonferanse VRI Agder Foto 16: Løve gruppeoppgave 2 40
10-11 mars 2009 Foto 17: Løve gruppeoppgave 2 41
Søkekonferanse VRI Agder 2.3.4 Kamelgruppe (Hans Chr Garmann Johnsen, Arne Isaksen, Anne Halvorsen, Mariann Berge, Andreas Prinz, Frank Li, Arne Brestein) Foto 18: Kamel gruppeoppgave 2 42
10-11 mars 2009 2.3.5 Lemurgruppe (Helene Fladmark, Trond Frisø, Bo Terje Kalsås, Rachel Funderud Syrtveit, Torunn Hegna, Kjetil Stueland, Michael Ricke) Foto 19: Lemur gruppeoppgave 2 43
Søkekonferanse VRI Agder Foto 20: Lemur gruppeoppgave 2 44
10-11 mars 2009 2.3.6 Påfuglgruppe (Harald Sveier, Kenneth Andresen, Lars Krogh, Cathrine Fahre Holt, Asle Pedersen) Foto 21: Påfugl gruppeoppgave 2 45
Søkekonferanse VRI Agder Foto 22: Påfugl gruppeoppgave 2 46
10-11 mars 2009 Foto 23: Påfugl gruppeoppgave 2 47
Søkekonferanse VRI Agder Foto 24: Påfugl gruppeoppgave 2 Foto 25: Påfugl gruppeoppgave 2 48
10-11 mars 2009 3 Åpent stabsmøte Tilstede: Cathrine Fahre Holt, Kjetil Stueland, Lars Krogh, Arne Isaksen, Niels Garmann Johnsen, Hans Chr Garmann Johnsen, James Karlsen, Roger Normann, Lisbeth Øyum, Johan Ravn. Hovedkriterier for utvelgelse av innsatsområde: Hva kan VRI gjøre noe med, og hva skal VRI gjøre noe med? På bakgrunn av gjennomgang av gruppeoppgave 1 og gruppeoppgave 2, samt diskusjoner i stabsmøter ble 8 områder identifisert. Disse ble morgenen etter presentert for plenum. Oppsummering fra dag 1 Hva kan VRI gjøre noe med, og hva skal VRI gjøre noe med? Må gjøres/blir gjort Kopling forskningsprosjekt og samhandlingsprosje kt One-stop shop (indre Agder?) Må jobbes videre med 1. Realfags nyskjerrighet, -motivasjon &kompetanse fra Barnehageh-til UoH og næringsliv (PhD) 2. VRI som lavterskel tilbud 3. Profesjonalisering/internasjonalisering av opplevelses industri (for eksempel styrenesrolle) 4. UiA utvikling av virkemidler/incentiver for næringsengasjement (Teknova & AF) Rolleavklaring. 5. Øk.midler kapital tilgang (merkevarebygging) 6. Læring på tvers (bedrift, nettverk, region) 7. Spin-off (gjennom å kombinere eksisterende kunnskap på en ny måte), nysatsingsområder, Forsknings næringslivspartnerskap om bi funksjoner 8. Internasjonalisering (hvordan kan VRI bidra til internasjonalisering) 49
Søkekonferanse VRI Agder 4 Søkekonferansen - dag 2 4.1 Første plenumssamling dag 2 Prosess med presentasjon av innsatsområder rapportering fra åpent stabsmøte og avstemning på hvilke innsatsområder man ønsket å arbeide videre3 med. Avtemning i plenum: Øk midler ingen stemmer Internasjonalisering 3 stemmer (1 andrevalg) Realfagsnysgjerrighet (1 stemme) se uia Spin-off (10 stemmer) Læring på tvers (se I sammenheng med VRI som reelt lav terskel tilbud), internasjonalisering. Profesjonalisering av kultur næring (sebragruppe) Denne avstemmingen resulterte i fire nye grupper: 50
10-11 mars 2009 4.2 Nye grupper Foto 26: Internasjonalisering /lavterskel/læring på tvers 51
Søkekonferanse VRI Agder Foto 27: Profesjonalisering av kulturindustri 52
10-11 mars 2009 Foto 28: Spin-off/nye satsingsområder 53
Søkekonferanse VRI Agder Foto 29: UiA /realfagskompetanse 54
10-11 mars 2009 4.3 Gruppeoppgave 3 Stemmen på de ulike gruppene danne utgangspunkt for ny gruppeinndeling. 4.3.1 Oppgavetekst Gruppene ble bedt om å diskutere følgende oppgave: Gruppeoppgave 3 a) (10 min) Hva er jeg god på som alle i VRI Agder kan dra nytte av? Hva kan jeg få ut av VRI Agder? b) Diskuter fram forslag til tiltak innen deres gruppes innsatsområde. c) Diskuter dere fram til forslag som bør gjennomføres på kort (innen 2010) og på lengre sikt (2011-2017). d) Anslå nødvendig ressursbehov (folk, tid og penger) Regler Velg ordstyrer og referent med samme ansvar som i oppg.1. Oppgave a) gjøres individuelt, deretter en rask runde rundt bordet - til sammen ca 10 minutter på oppgave a. (For b og c) Ikke la dere begrense av manglende myndighet eller manglende ressurser i denne fasen. Tenk dere at dere har stor myndighet og rikelige ressurser. (for b og c) Bruk tid på å kaste fram ideer til tiltak dere vil sette i gang. Kritikk er ikke tillatt nå. Få ideene fram! Dristighet er en dyd. 4.3.2 Internasjonalisering /lavterskel/læring på tvers (Hans Chr, Kenneth Andresen, Harald Berntsen, Lars Krogh mfl Noen stikkord fra presentasjonen: Erfaringsutveksling fra gjennomførete prosjekter. Mange vri prosjekter er relativt små, vri bør dekke full tut hva det koster å delta. SMB deltar ikke hvis de ikke får betalt Vri et første steg/virkemiddel. Er det mulig å lave en oversikt over virkemiddel apparatet. Internasjonalisering Initiativ for klynge næring eller bedrift som ønsker å gå ut. Vri være med å redusere egenandel, kostnad mot å gå ut. 55
Søkekonferanse VRI Agder Støtte til å finne ut hvilke støtte ordninger som finnes. EU-finansiering. Problem: hvordan få ut informasjon på en god mate, uia arrangerer mye hvordan får vi oppmerksomhet. En del av kontrakten at man forplikter å gi noe tilbake. En del materiale gjøres tilgjengelig via web. Men det er viktig å møtes. En oppgave for VRI å få de store bedriftene til å dele sin kunnskap regional. Eks eyde osv. Foto 30: Internasjonalisering /lavterskel/læring på tvers gruppeoppgave 3 56
10-11 mars 2009 4.3.3 Profesjonalisering av kulturindustri (sebragruppe + Bjørn Fjellstad) Noen stikkord fra presentasjonen: Hva er opplevelsesindustri? Og hva er det på Sørlandet? Hva skal til for å profesjonalisere en sektor? Andre industrier å utfordre til å gå utover kjerne industri, kultur ønsker å bygge andre for å styrke seg selv. Hvorfor henger ikke andre seg på det store lokomotivet. Situasjonen ille det store lokomotivet har vært ute og forsøkt å få andre bedrifter med uten å lykkes. Hva er vi gode på festivaler osv.. Tiltak 1: Jobbe mot en arena prosjekt vil være koordinerende for næringa. På noe lengre sikt: få opp flere lokomotiver, tilbakeføring til kompetansemiljøene. Næringa går på tvers av fakulteter og utdanninger. En svært fragmentert kompetanse. Ikke godt nok dokumentert hvordan verdikjeden fungerer. Back to academy. Hvordan gjør man det I praksis: det finnes ikke forskningsmidler, bip noen er utviklingsorientert, man trenger å fore tilbake til akademia. Man må snakke med forskerspråket. VRI prosjektet er også en stemme inn I forskningsrådet 4-5 mai samler vi alle kultur prosjekter, nce og arena. Næringen er svært forskjellig fra andre næringer. Man har bygget opp risikofond start fond fra 1995. Risiko fond i forhold til opplevelsesnæringen er annerledes siden de som sitter I fondene forstår ikke risikoene til aktørene Det å gjøre inkubator virksomhet i næringen trenger helt spesiell kompetanse. Næringen er så heterogen at det være vanskelig å tenke tradisjonelt på utviklingen. 57
Søkekonferanse VRI Agder Foto 31: Profesjonalisering av kulturindustri gruppeoppgave 3 58
10-11 mars 2009 4.3.4 Spin-off/nye satsingsområder (Niels Garmann Johnsen, Rachel Funderud Syrtveit, Cathrine Fahre Holt, Asle Pedersen, Michael Ricke, Harald Sveier, Leif Arne Dalane, Trond Fritsø, Helene Fladmark, mfl) Foto 32: Spin-off/nye satsingsområder dag 2 Noen stikkord fra presentasjonen: Tiltak 1 Etablere et system for nye satsingsområder, skal fange opp alt som ikke passer inn I det eksisterende tre. Tiltak 2 Agenter. Store engasjement av forskere til samhandlingsprosjekter i VRI. Mange aktører og virkemidler å koordinere mot. Få tilgang til ideene som er I bedrifter. Identifisere agenter kontaktpersoner I bedrifter. Identifisere uforløste ideer i bedrifter. 59
Søkekonferanse VRI Agder Problem: det kan ligge en kime til konflikt mellom bedrift og idé haver. Ideer som ikke er bedriftenes kjerne område. Men som man likevel ønsker å kommersialisere. Det tar lang tid å komme inn Tiltak 3: Avareness, bli mer oppmerksom på pågående render. Hva skjer I verden som har betydning for oss. Olje gass 2021. Motion for teknologi. Tiltak 4 støtte klyngedannelser, støtte disse prosessene. Tiltak 5 : forprosjektmidler. kople mot 1 nye innsatsområder. Gruppa mest enig om 1. Sette av en budsjett post i VRI til tiltak 1, som andre innsatsområder kan spille inn til. 60
10-11 mars 2009 Foto 33: Spin-off/nye satsingsområder gruppeoppgave 3 61
Søkekonferanse VRI Agder 4.3.5 UiA /realfagskompetanse (Kjetil Stuland, Mariann Berge, Torunn Hegna, Arne Isaksen, Anne Halvorsen, Andreas Prinz) Noen stikkord fra presentasjonen: Virkemiddel 1: Hvordan få forskere ved UiA med engasjert I VRI programmet? Generelle løsning skape en felles visjon og forståelse om samarbeid mellom forskere, Teknova, UiA, industri. Kartlegge fagområder og forskningsområder som kan være felles. For å se hvordan disse kan utvikles videre. Forslag om vri prosjekt. Det er for sent å banke på dørene når prosjektet er etablert. Vi utpekte npen fasiltatorer som ikke er utpekt enda, Dette gjøres ikke en gang men flere ganger. Virkemiddel 2: Incentiv for forskere ved UiA, er å publisere internasjonalt. VRI bør ha publiseringsmidler i etterkant av prosjekter. I hvert fall noen typer av prosjekter. Da vil det være enklere å få engasjert forskere. Problem; DEt er mange prosjekter som er hemmelige som gjøre at forskere ikke automatisk får tilgjengelig på empiri - arbeide med kontraktsformuleringer, eierskap. Osv. Viktige tema for samarbeid akademia- næringsliv. Virkemiddel 3: En del ideer til vidensenter på Agder, et ambulerende vidensenter, en buss. En trailer som reiser rundt. Kopler studenter ansatte UiA stud underviser vgs barne skoler Et prosjekt om markedsføring holdningsendring. Mange pågående prosjekter i VRI 62
10-11 mars 2009 Foto 34: UiA /realfagskompetanse gruppeoppgave 3 63
Søkekonferanse VRI Agder Foto 35: UiA /realfagskompetanse gruppeoppgave 3 64
10-11 mars 2009 5 Oppsummering og avslutning 5.1 Oppsummering Oppsummering fra søkekonferansen er gruppenes besvarelser. Besvarelsene er ordnet ut fra temaene som gruppene diskuterte. Tema 1: VRI som reelt lavterskeltilbud Tiltak: 3) Erfaringskonferanse (Betalt av VRI en gang per år). 4) Kople videre mot andre støtteordninger i virkemiddelapparatet. Hvis mulig lage en oversikt over samlet virkemiddelapparat koplet for eksempel mot prosjektets livssyklus. Internasjonalisering: e) Initiativ fra næring/klynge som VRI kan støtte f) Proaktivt VRI arrangere konferanse som VRI kan støtte g) Lage oversikt over internasjonale finansieringsordninger h) Koordinere mot internasjonalt kontor og internasjonale finansieringsordninger. Tema 2: Profesjonalisering/industrialisering av opplevelsesindustrien f) Rause dele kompetanse, synliggjør aktivitet og rolle/samhandler FoU, konsulent, inkubator, risikokapital, enkeltbedrifter g) Tiltak for samordning/koordinering av virkemiddelapparat Definere og prioritere innsatsområder Fokusområder differensierte innsatsområder Bygge på det vi er gode på: Festivaler, opplevelsesbasert reiseliv, digital opplevelsesnæring, kortreist mat, utøvende kunst h) Kort sikt: Koordinere og stake ut kurs for eksempel mot Arena prosjekt. i) Lengre sikt: Flere lokomotiv. Back to academy j) Ressursbehov Tema 3: Nye satsingsområder/spinoff 2) Etablere et system for innsatsområde X (dvs. nye tiltak/næringer som dukker opp i løpet av programperioden på tilsvarende måte som det i dag er organisert for de etablerte innsatsområdene. f) Agenter (Coventure, UiA, Agderforskning) g) Identifisere agenter (spefikke/interne) h) Kom på dagsorden i forskjellige nettverk i) Awarness angående trender (identifisere forskningstrender, teknologitrender, Motion for teknologibransjen, få inn internasjonale forskere) 65
Søkekonferanse VRI Agder j) Forprosjektmidler, høyrisiko (kortsiktig). Tema 4: Hvordan få forskere fra UiA mer engasjert i VRI-prosjekter, deriblant forskere fra Teknova og Agderforskning? Generell løsning: Skape en felles visjon, forståelse om samarbeid mellom forskere fra UiA, Agderforskning og Teknova. Forslag til VRI-prosjekt: 4) Kartlegge felles fagområder, forskningsinteresser mellom fagmiljøene ved UiA, Grimstad og Teknova. Diskutere visjon for utvikling av fagområder. Behov for facilitator. 5) VRI har publiseringsmidler i etterkant av prosjekter, eventuelt sammen med representant for kunder/brukere. 6) Fortsettelse av Visjonsprosjekt. Realfagsprosjekt 4) Samordne eksisterende forslag om Vitensenter til ambulerende vitensenter (buss) organisert av UiA, Grimstad. 5) Kopling studenter, ansatte og elever på tvers av nivåer, for eksempel UiA-studenter til ungdomsskole. Pilotprosjekter i regi av VRI-Agder. 6) Prosjekt om markedsføring om holdningsendring i forhold til realfag hos barn/ungdom. 5.2 Avslutning konferansen Stikkord fra James Karlsens oppsummering: Spørsmålet til rep fra næringslivet, har dette vært nyttig diskusjoner. Svar fra næringslivet: Skulle ønske vi var flere fra bedriftene. Vi må gjøre det litt mer kjent med mulighetene VRI gir. nyttig å komme ut av kontoret å tenke på noe helt annet: Det vil vise seg om det har vært nyttig. Vil se konkret oppfølging og handling. 66
10-11 mars 2009 Det er konkurranse om tid og oppmerksomhet. Bekymret for om mange ville delta. Vi har en utfordring med å følge opp dette. James: Videre behandling av forslagene fra idédugnaden er at rapporten sendes ut i neste uke med e-post til deltakerne. Rapporten legges fram for arbeidsutvalget og programstyre i VRI-Agder i april 2009. Resultatet av behandlingen vil bli gitt tilbake til deltakerne. Takk for et interessant døgn og vel hjem! 67