Ledernesompådriverei pasientsikkerhetsarbeid

Like dokumenter
Pasientsikkerhet i sykehjem

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Pasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring

Revisjon av system for rapportering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

Læringsnettverk Ledelse, Østfold Ida Waal Rømuld

Pasientsikkerhet, forbedringsarbeid og reduksjon av uønsket variasjon

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

Måling av pasientskader, hvorfor det er viktig og hva gjør Helse- og omsorgsdepartementet for å bidra til mer åpenhet og læring?

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren

Hvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten?

DEL 1 TEORIER, STRUKTURER OG PASIENTEN... 25

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten

Ledelse av pasientsikkerhet Styreinvolvering

RAPPORT Fra Til SunHF, januar 2014

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge

Introduksjon Kapittel 1 Organisatoriske ulykker og resiliente organisasjoner i helsetjenesten Kapittel 2 Pasientsikkerhet dagens strukturer

MANDAT FOR UTVALG: OPPFØLGNING AV ALVORLIGE HENDELSER OG MISTANKE OM LOVBRUDD I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN

Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres?

Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)

SAK NR GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET

Eller: Åssen melde åssen lære åssen endre? Lars E Hanssen Statens helsetilsyn NSH 4. februar 2011

Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kari Annette Os og Maren Schreiner Seniorrådgivere og prosjektledere

Pasient- og brukerombudene i Agder

Høringsnotat om avvikling av meldingsordningen

Pasientsikker kommune. v/ Harald Næss stabsleder helse og omsorg Tønsberg kommune

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig

Sted (gjelder alle samlinger): Fylkesmannen i Oppland, Gudbrandsdalsvegen 186, 2819 Lillehammer.

Nasjonalforeningen for folkehelsen Fylkesårsmøte i Hedmark og Oppland 10. april 2016 Tom Østhagen, Pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland

SAKSFREMLEGG. Ledelsens gjennomgang av kvalitets- og HMS-systemet ved St. Olavs Hospital 2016

SAK NR ORIENTERING OM ARBEIDET MED PASIENTSKADER OG UØNSKEDE HENDELSER

FRA PASIENTSIKKERHETSKAMPANJE TIL. Gro Sævil Helljesen, RHF kampanjeleder

FORSVARLIGHET - (Leder)ansvar og myndighet ALNSF Lederseminar 31. august 2018

«Snakk om forbedring!»

Varsel og tilsyn etter alvorlige hendelser ledelse i vonde dager

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering

Alvorlige hendelser i foretaksgruppen oversikt, oppfølging fra styremøte 17. juni 2015

Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet. Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

Hvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser?

Høringsuttalelse til NOU 2015:11 «Med åpne kort»

Tiltakene: I pasientens/brukerens fotspor & Pasient/brukersikkerhetsvisitt

Styret på banen. Ledelse av pasientsikkerhet. Et program for styret i Nordlandssykehuset

Pasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes. Anne-Grete Skjellanger Avdelingsdirektør og sekretariatsleder, pasientsikkerhetsprogrammet

Systematisk arbeid med pasientsikkerhetskultur. Anbefalinger

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Arbeidsmiljøutvalg og HMS-arbeid. OU-kurs for Den norske kirke (rettssubjektet) høst 2019 vår 2020

Pasientsikkerhet i sykehjem. Kort informasjon om prosjektet Hensikt, relevans og gjennomføring Kathrine Cappelen Høgskolen i Telemark

Pasientsikkerhetsarbeid satt i system

Konferanse Fylkeseldrerådet i Troms

Pasientsikkerhetsvisitter

Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Forskrift ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang

Ledelse og kvalitetsforbedring. Hilde Skredtveit Moen og Hanne Berg Stubberud Seniorrådgiver Helsedirektoratet Helse og omsorgssjef Lier kommune

Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg

Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger. Styresak 20. september 2017

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte Tonje Houg

Pasientsikkerhetsarbeid i norske sykehus status 2012 fokus på menneskelige faktorer. Unni Krogstad seniorforsker dr.philos

Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Saksframlegg til styret

Heretter heter vi Fylkesmannen

På go fot med fastlegen

Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Nordlandssykehuset HF HØRINGSUTKAST

ForBedring 2018 Standard rapport for SYKEHUSET INNLANDET HF

Til deg som skal arrangere læringsnettverk

Venn eller fiende i pasientsikkerhetsarbeidet? Undersøkelsesenhetens samfunnsoppdrag og mandat

Sted: Kunnskapssenteret, Pilestredet Park 7, Oslo. Henvendelse resepsjonen i 2.etg.

Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

Nr. Vår ref Dato I - 2/ /

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Velkommen til ledersamling 2

Veien til en pasient- og brukersikker kommune

Kommunikasjonsplan SSHF I.7.INF-3

Hva kan vi lære av uønskede hendelser og hvordan

Registrere melding og behandle registrerte meldinger

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Om forbedringsarbeid på egen arbeidsplass. Ved Vibeke Bostrøm

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Meldinger etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 fra Lars E Hanssen Statens helsetilsyn 21. April 2009

Sak 48/12 Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg ved SunHF

Agenda og saksdokument til fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm

ForBedring kartlegger arbeidsmiljø, pasientsikkerhetskultur og HMS. Resultatene fra undersøkelsen skal brukes til lokalt forbedringsarbeid

Sak 1: Helseforetakenes håndtering av uønskede hendelser

Noen erfaringer fra Ombudet. - Om Ombudet, brukermedvirkning og forbedringsarbeid

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

Styring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Ledelse av Pasientsikkerhet

Transkript:

Ledernesompådriverei pasientsikkerhetsarbeid Bø 10.02.2016 Kathrine Cappelen 2016 1

Utgangspunkt Pasient- og brukersikkerhetsarbeid handler om koordinerte tiltak, på ulike nivå i organisasjonen, med sikte på å forebygge at pasienter og brukere skades som følge av tjenestene de mottar (eller ikke mottar) Pasient- og brukersikkerhetsarbeid er et ledelsesansvar, men også den enkelte helse- og omsorgsarbeiders ansvar i forhold til faglig forsvarlig yrkesutøvelse, samt å ta initiativ til forbedringer Kathrine Cappelen 2016 2

Utgangspunkt forts. Det er et ledelsesansvar å bygge opp under en kultur der man er «på vakt og reagerer», samt har systemer for å melde fra om og lære av uønskede hendelser Det er et ledelsesansvar å bygge opp under en god meldekultur Forutsetter åpenhet og et arbeidsmiljø fritt for frykt Ledere (og politikere/myndigheter) må etterspørre resultater for å sikre at det jobbes kontinuerlig med pasientsikkerhet i alle ledd Kathrine Cappelen 2016 3

«Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse- og omsorgstjeneste» Pasientsikkerhetsprogrammet 2014-2018 Organisasjon struktur og systemer Ledelse strategier prioriteringer mål og etterspørsel av resultater (jmf. ledelse av pasientsikkerhet som eget innsatsområde) Sikkerhetskultur som grunnlag for sikkerhetsarbeid Klinisk rettede tiltak /forbedringsarbeid (jmf. innsatsområder og tiltakspakker) Det handler om alle disse perspektivene samtidig! De ulike aktørene i helsetjenesten må samarbeide (sykehus, sykehjem, hjemmetjeneste/boliger, fastlege m.fl. ) for å bedre pasient- og brukersikkerheten Kathrine Cappelen 2016 4

NOU 2015 :11 Med åpne kort De overordnede verdiene ansvarlighet, åpenhet, tillit, medvirkning og rettssikkerhet har stått sentralt i utvalgets vurderinger. Navnevalget «Med åpne kort» illustrerer hvor mye utvalget har lagt vekt på disse verdiene. Utvalget har i sine tilrådinger valgt å legge stor vekt på tilnærminger som dialog og medvirkning, læring og tilsyn. Kathrine Cappelen 2016 5

Lederskap og ledelsens rolle (ulike studier) Lederskap er en viktig faktor i alt pasientsikkerhetsarbeid, dvs en bevisst verdiskapende holdning til prioritering av arbeid med sikkerhet (ansvar og rettsikkerhet). Toppledelsens rolle viktig i forhold til strategiske valg og prioriteringer Aktiv involvering på alle ledelsesnivåer (ansvarlighet og medvirkning) Åpen kommunikasjon (åpenhet og tillit) Tydelige mål og forventninger gjennom nære relasjoner til ansatte (medvirkning og dialog) Mellomledere/førstelinjeledere er avhengig av støtte og nødvendige ressurser (ansvarlighet) Ledelsen en nøkkelfaktor for å bygge opp under en kultur der pasientsikkerhet vektlegges (åpenhet, dialog og læring) Lederstil Aase, K. Pasientsikkerhet Teori og praksis 2.utgave 2015 Kathrine Cappelen 2016 6

Studier om betydningen av lederskap Litteraturen bygger i hovedsak på studier fra USA, Canada og Storbritannia og er i hovedsak fra sykehus Foreløpig få studier fra norske forhold, men det kommer Studie av ledelse av pasientsikkerhet i to norske sykehus (EU-prosjekt «Quality and Safety in European Union Hospitals») (Aase, K (red.) Pasientsikkerhet Teori og praksis, 2015) Kathrine Cappelen 2016 7

Hva vet vi om betydningen av lederskap? Ledelse i norske kommuner skiller seg sannsynligvis en del fra amerikanske og kanadiske forhold (mindre autoritær lederstil og lange tradisjoner for medvirkning) Utvikling mot «flatere organisasjonsmodeller» der kommunikasjonen går friere og myndighet legges til de som arbeider nærmest bruker/pasient Kathrine Cappelen 2016 8

Fra Dagens Næringsliv 22.04.2015 Debatt Arbeidsmiljø Fryktkultur hindrer varsling Varslingsbestemmelsene og vern av varslere fungerer ikke. En fryktkultur utvikler seg, særlig i helsesektoren. Kathrine Cappelen 2016 9

Fra Dagens Næringsliv 23.01.2016 Magasinet Arbeidsliv Slår alarm om represalier og «hard HR» Ansatte advarer om en fryktkultur preget av represalier og «hard HR» på norske sykehus. Avdelingsleder Even Reinertsen varslet om uforsvarlige forhold. Ledelsen bygget personalsak mot ham. Kathrine Cappelen 2016 10

Pasientsikkerhet og arbeidsmiljø Arbeid med pasientsikkerhet og kvalitet er nødvendig for godt arbeidsmiljø. Trygghet og åpenhet gir nødvendig informasjon, også om feil, som grunnlag for læring og utvikling. Kilde: Tidsskrift for den norske legeforening nr. 11, 3. juni 2011 Ny veileder om arbeidsmiljø i sykehus Kathrine Cappelen 2016 11

«Ombud vil ha flere klager» «Kommunale sykepleiere må bruke oss mer. Det vil både de og pasientene tjene på, sier pasient- og brukerombud.» Pasient- og brukerombud Anne-Lene Egeland Arnesen Sykepleien.no/2015/09 Kathrine Cappelen 2016 12

Hva med de kommunale helse- og omsorgstjenestene? «Uønskede hendelser også i primærhelsetjenesten «Det meste av forskningen på pasientsikkerhet har studert spesialisthelsetjenesten, men det skjer også mange uønskede hendelser i primærhelsetjenesten. Det viser oppsummert forskning som er videreformidlet av Nasjonal enhet for pasientsikkerhet.» Kunnskapssenterets nettsider Kathrine Cappelen 2015 13

Forekomst av uønskede hendelser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Begrenset med kunnskap om forekomsten av uønskede hendelser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i Norge Ikke innført varslings- og meldeplikt på samme måten som som for spesialisthelsetjeneste Ikke gjennomført systematiske journalundersøkelser på tilsvarende måte som i sykehus Av alle de 5217 sakene NPE mottok i 2014, omhandlet 781 primærhelsetjenesten Pasient- og brukerombudene mottok 14 063 saker i 2014. Fastlegene ble berørt i 2264 av sakene, og det ble registrert 1209 saker om sykehjem Kilde : NOU 2015:11 Med åpne kort Kathrine Cappelen 2016 14

Forekomst i Danmark Danmark har hatt en meldeordning for «utilsigtede hændelser i patientbehandlingen» siden loven om pasientsikkerhet ble vedtatt i 2003, og i 2010 fikk kommuner plikt til å melde. I 2014 ble det meldt inn 182 643 utilsiktede hendelser til DPSD (Dansk Patientsikkerheds Database), hvorav 104 538 hendelser kom fra kommunene (Patientombudet, 2015). I kommunene er det flest meldinger om hendelser i «plejeboliger» Kilde : NOU 2015:11 Med åpne kort Kathrine Cappelen 2016 15

Pasientoverganger og risiko Forskning fra norsk forhold viser at overgangen mellom nivåer i helse- og omsorgstjenester kan utgjøre stor risiko, særlig for skrøpelige eldre Typer av uønskede hendelser som kan oppstå for eldre pasienter i denne overgangen handler om feil i medisinering, prosedyrer og oppfølging av diagnoseresultater samt sykehusinfeksjoner og fall (Laugaland, Aase, & Barach, 2011). Kilde : NOU 2015:11 Med åpne kort Kathrine Cappelen 2016 16

«Avviksmeldinger er en gavepakke» «Ved Ringerike sykehus ser ledelsen på avviksmeldinger som en gavepakke til forbedring. Derfor er det forbudt å lukke et avvik uten tiltak.» Hilde Eriksen Bråten Sykepleien.no/2015/06 Kathrine Cappelen 2016 17

Sikkerhetskultur som plattform for sikkerhetsarbeid En kultur der pasientsikkerhet er en naturlig del av alt som gjøres hver eneste dag/måten vi jobber på («slik gjør vi det her hos oss») Betydningen av å være på vakt i forhold til ting som kan gå galt og ikke være engstelig for sanksjoner eller straff Diverse studier viser at ledere skårer høyere enn frontlinjepersonell i målinger av sikkerhetskultur! Kathrine Cappelen 2016 18

Sikkerhetskultur - De oftest siterte faktorene Lederskapet forpliktelse (commitment) til sikkerhet Åpne kommunikasjon grunnlagt på tillit Organisatorisk læring Ikke straffende tilnærming til å rapportere og analysere uønskede hendelser Teamarbeid Felles oppfatninger (beliefs) om viktigheten av sikkerhet (fritt oversatt) Kilde: Michelle Halligan, Aleksandra Zecevic: Safety culture in healthcare: a review of concepts, dimensions, measures and progress. BMJ Qual Saf 2011; 20 338-343 Kathrine Cappelen 2015 19

Hvordan oppnå god meldekultur? Gi tilbakemelding til de ansatte som registrerer uønskede hendelser Ha fokus på læring og system, ikke på skyld Engasjer frontlinjepersonell Gjør det enkelt å registrere hendelser Gi det å rapportere hendelser betydning www. pasientsikkerhet.no Kathrine Cappelen 2016 20

Meldeordningen Utvalgets flertall alle foruten to medlemmer foreslår at det innføres meldeplikt for alle virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten (også utenfor helseinstitusjon), og at utvidelsen følges opp med følgeforskning. I tråd med internasjonale anbefalinger tilrår utvalget at pasienter, brukere og pårørende får rett til å melde fra om uønskede hendelser slik at disse meldingene vil inngå i materialet til Meldeordningen. Kathrine Cappelen 2016 21

Hvorfor skal ledere jobbe systematisk med pasient og brukersikkerhet? Fordi det sparer pasienter, brukere og pårørende for unødvendige påkjenninger og lidelse for eksempel fall/brudd, feilmedisinering, unødvendige infeksjoner, unødvendig bruk av tvang, med andre ord redusert livskvalitet! Fordi vi vet at mange uønskede hendelser kan forebygges Fordi unødvendig risiko må reduseres til et minimum, for eksempel knyttet til pasientoverganger Kathrine Cappelen 2016 22

Hvorfor skal ledere jobbe systematisk med pasient og brukersikkerhet? Fordi vi må lære av pasienter og brukeres historier i egen organisasjon Fordi det både fremmer kvalitet og reduserer kostnader (infeksjoner, liggetid, funksjonstap). WHO anslår at 20 40% av alle kostnadene i helsevesenet er bortkastet på grunn av dårlig kvalitet («poor quality of care») Fordi «det er nøye»!! det handler også om vårt omdømme! og faglig forsvarlige tjenester Personlig engasjement - «Passion» - «positiv smitteeffekt» - lære av hverandre (eks. Nasjonal Pasientsikkerhetskonferanse) Kathrine Cappelen 2016 23

Hvordan kan ledere jobbe med pasientsikkerhet? Tiltak for ledelse av pasientsikkerhet Fra pasientsikkerhetsprogrammet: Pasientsikkerhetsvisitter I pasientens fotspor (toppleder følger pasienten i møte med organisasjonen) Gjennomgang av 50 siste dødsfall Kartlegging av unødig ressursbruk ( rett sted til rett tid, pasientflyt) Klinisk forbedringsprosjekt Styreinvolvering i pasientsikkerhet Det er utarbeidet en egen «Veileder for ledelse av pasientsikkerhet» Kathrine Cappelen 2016 24

Om ledere som pådrivere Utvalget mener at kvalifiseringen av ledere i helseforetak og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene bør utvikles videre og styrkes. Helse- og omsorgstjenesten trenger risikobevisste ledere som forebygger og håndterer uønskede hendelser. NOU 2015:11 Med åpne kort Kathrine Cappelen 2016 25

Pasientsikkerhet ledelse kultur læring Kort oppsummert Arbeid med pasientsikkerhet må forankres på alle ledelsesnivåer (også politisk) Ledere synes å være viktige pådrivere og rollemodeller for sikkerhetsarbeid. Kartlegging av pasientsikkerhetskultur kan brukes som et utgangspunkt for sikkerhetsarbeid Ansatte bør oppfordres til å melde fra om avvik og risiko og selv ta initiativ til forbedringer; kultur for å melde ifra! Kathrine Cappelen 2016 26

Pasientsikkerhet ledelse kultur læring Kort oppsummert Meldinger om uønskede hendelser må følges opp og føre til endringer. Forbedringstiltak må drøftes og gjennomgås. Dette bidrar til læring og setter sikkerhetsarbeid på dagsorden, noe som igjen underbygger kulturen Læring skjer når ledere viser villighet til å lære fra interne (for eksempel ansatte eller pårørende som melder i fra eller kommer med forslag til forbedringer) og eksterne kilder (for eksempel tilsynsrapporter) Tiltak for økt pasient- og brukermedvirkning Gode resultater bør dokumenteres! Kathrine Cappelen 2016 27

«Framtidige tilsyns- og meldeordninger må understøtte pasientsikkerhetsarbeidet i helsetjenesten» Spesialisthelsetjenesten - Undersøkelsesenheten Kathrine Cappelen 2015 28

Behovet for mer kunnskap Pasientsikkerhetsarbeid og forskning har i hovedsak vært rettet mot spesialisthelsetjenesten Ledere må få mer kunnskap om pasientsikkerhetsarbeid Klinisk og systematisk forbedringsarbeid/identifisere risiko (PDSA) Ett av fem tema for de nye omsorgsforskningsbibliotekene (Midt- Norge) Vi mangler fortsatt mye kunnskap om omfang av skader i kommunehelsetjenesten. (overganger/kommunikasjon, feilmedisinering, fall) Kathrine Cappelen 2016 29

Behovet for mer kunnskap Vi vet noe om ledelse og sikkerhetskultur, men det meste er fra USA, Canada og Storbritannia Vi vet lite om ledelse og pasientsikkerhet i norske helse- og omsorgstjenester Utfordring til oss alle: Fortsatt relativt lite litteratur knyttet til ledelse sikkerhetskultur og pasient- brukersikkerhet i helse- og omsorgstjenesten i norsk kontekst! Kathrine Cappelen 2016 30