Frelå det en milit r a tale mellm " Nrge g England før den 9. april 1940t Stiftelsen nrsk Okkupasjnshistrie, 2014 Her'!' Aaga Gys Nils Ju 1.3gt. ~q"""""p-------~~ -- ------_ O s l Nr. 20 Fredag l. Juni 1951 ~~::~~,_~_~...,.:.r_e, U rl igh ete ne Okk -. - -finansiert fra Mskva upas/ns-. d. Et større parti gull sendt ver Trieste 5. årg. Spanial t ens til den fransk.spanske grense Va his t ri e Oppsiktsvekkende uttalelse fra ffisiøst spansk hld ut Privat til «8. Mab fra Lndn. et eksklusivt intervju med en talsmann fr den Sl}anskp. regjering erfarer «8. Mal»s krrespndent at den siste tills ur i Spania finansieres direkte fra Mskva. Vedkmmende talsmann innrøm met at uren er registrert i kretser l Spania sm vanligvis ikke har nen sm helst frbindelse med lmmmunismen, men disse )<retser har vært ffer fr Mskvaagenters raffinerte renkespill. GULL OVER TRESTE. land. Skulle Vest-Eurpa virkelig be- høve ennu en «ytterste lærepenge>.', i røde bldbad, massehenrettelser, vld- tekt, suit før vestel:rpeerne alle sm Etter meddelelse til dagspressen vil elet nvstartede nstitutt fr Histrisk F rskn;ng gå i gcmg med -en vitenskapelig framstilling av Nrges kkupasjnshistrie «bygget på autentiske bøker Oil dkument." b., Det er knstatert at det allerede ar1sn.e eretnmger». i desember 1950 km større partier gull i barrer østfra til Trieste, hvr Redaksjnen er lagt i hen-..!i-----------... en reiser seg mt den røde fare'? fra barrene ble dirigert ver talia de"e pa cand. ph=l"'. Magne g Sør-Frankrike til Pyreneerne. - "' "... Disse gullsendinger er blitt brukt Skdvin sm pplyser at det til å finansiere den kmmunistiske - agitasjn i enkelte deler av Spania. selvfølgelig er meningen å Man vet at visse spanske mtstandere av det nåværende styre har Svjetgeneral samarbeide med eksperter på kjempet med nebb g klør mt den de jnfskie'll'ge mrader, ll'ke- kmmunistiske finansiering, g det spår krig...! tjener disse plitiske mtstandere sm det er sannsynlig at flere til ære at de har inntatt et spansk standpunkt. Dette gir gså begrun- \ i 1952 histrikere vil bli engasjert det håp m at det blir mulig å fin- 'l dl' b ne en frståelse mellm de spanske; Den russiske øverstkmmanfl a t e ar eidet. Utgif- ansvarlige myndigheter g repre -; derende i Tyskland, general Tjui tene skal bestrides ved bl'drag sentanter fr den ppsisjn, sm! kv spår krig smmeren 1952. nk agiterer fr sine synsmåter,! Uttalelsen falt i en tale ved de av tippemidlene. men på den annen side ikke vil ha i stre vårmanøvrers avslutning nen kmmunistisk innblanding i tirsdag 15. mai, frteller den hl Et hvert skritt til san n Spania. landske avis «Nieuwe Rtter- damsche Curants'> berlinerkrpplysning m begivenhetene Sm et eksempel på den spanske respndent. Nye ppsiktsvekkende ppbekrefte ys~inger synes a det 'ebruar 1940 besiktiget engelske g franske g eralstabsffiserer i frståelse med nrske ndigheter passende landingssteder i Nrge statsminister Nygaardsvld g riksminister Kht uvitende m dett ll lk~ytni.ng 11'1 O Lk"pasJ'nen', radikale ppsisjns «spanske» hold- Svjets generaliltab har be-., R "" ning nevnte vedkmmende talsmann viser fr eksistensen aven 'plan må hilses med glede. Det vi til Deres krrespndent at Mskva- av general Eisenhwer m en agentene hadde satt himmel g jrd preventivkrig mt SOVJet g hittil har sett prestert på m- i bevegelse fr å lage ur i Spania, flkedemkratiene smmeren 52 Od den 1. mai. Den spanske ppsisjn i ppgis Tjuikv å. ha sagt til fra et, har dessverre f ' vært be- parerte dette ved il. gi rdre til abs- i fiser er 'g tjenestemenn i den f eng t me d sa f mange er g ø lutt rangere r den pininsytringer 1. mai g til gjengjeld f ø ar~1 russiske }{Qntrllkmmisjn. ' g et-l (Stckhlms-Tidn. 20.5.1951) lelige mangler at det så å si ter den 1. mai. - ~-.. Kht. ~~~m~~~m~t~~~---~---~-----~~------~--------------- l DANMARK HAR PASTANDEN m at Danmarks besettelse ble frmelig avtalt under et møte i Rstck den 17. mars 1940 mellm danske g tyske representanter, vakt en vldsm ppsikt. Trass i megen mtvilje mt å ta saken pp til nærmere granskning har de dansk-e myndigheter likevel sett seg tvunget av den ffentlige mening til å søke å klarlegge frhldet, g i de siste par tre måneder har den danske parlamentariske gransk _. ningskmmisjn vært travelt beskjeftiget med spørsmålet. De sm kjenner saken gdt, mener at det er hevet ver tvil at granskningen - ifall den blir gjenmført på en bjektiv g betryggende måte - vil gi det resultat at en slik hemmelig avtale virkelig har freligget. Er danskene blitt mistenksmme på grunn av visse hendelser i frbindelse med den 9. april 1940, så har ikke nrdmennene mindre grunn til å være det. begge land var det så mange helt ut paralelle freteelser ved selve besettelsen sm tydet på en viss «muggenhet» i pplegget, at det ville ha krevd mer enn vanlig menneskelig gdtrenhet m man skulle ha slukt rått påstanden m kkupantens ensidige verfallsvilje. Tar man fr seg de faktiske begivenheter sm inntraff her i landet i de bevegede aprildager 1940 g i den nærmest fregående tid _. g lar man seg ikke bløffe av den såkalte ffisielle krigshistries glriøse fantasterier, så vil den sm tenker klart g nøkternt sterkere g sterkere bli påtvunget den ppfatning at slik sm det hele gikk fr seg kunne det faktisk ikke skje medmindre det på frhånd var lagt en bestemt plat1. Både i Danmark g i Nrge hendte en serie av begivenheter hvis pprindese ennå ligger i myndighetenes be skyttende mørke. Å referere disse hendelser har ingen interesse i denne ft~t";~el!.~~:~t ~h,ådpfne'l,.at'1tlid,leni.tl ~A ~~:~~lm=~xr~=:.~;:~~f a t Hitlers' $i ste ~R rus ms t e frbindelse. Likesm man i Danmark har knsentrert sin skepsis i spørsmålet: «Hvrfr skjøt ikke Middelgrundsfrtet? På samme måten kan vi her i Nrge samle det hele i det ikke så ganske ukjente spørsmål: - «Hvrfr skjøt ikke Mågerøy»? At den krigshistriske anretning ikke stemmer med ppskriften synes under alle mstendigheter mer g mer innlysende j nærmere man er i stand til etterhånden å arbeide seg inn mt sakens kjerne. Det m å nødvendigvis ennå befinne seg viktige pplysninger i myndighetenes «mør kekjeller». Hvis ikke ville det hele være fr meningsløst, fr utfrdrende verfr nrmale menneskers tenkeevne. Danmark påståes det at man hadde en avtale med Tyskland. Her i Nrge synes det berettiget å tr, at man måtte ha hatt en avtale med England. Og kan - den tr underbygges dkumentarisk, så vil den nrske 1940-års regjering tynges av et vldsmt ansvar på grunn av sine gjer" ninger g de t senere regjeringer på grunn av sine frtielser. Riktignk har fhv. utenriksmini -
:A:'::2?:E~l~~K~,~;lF~lt har vært uten enhver verdi, (ig,~et.. er bare å håpe at det Stiftelsen nrsk Okkupasjnshistrie, 2014 ikke er denslags «materialt» pplevet nk av redsler her t~l å. v~re '-:"'~'.~., " sm nstituttet akter å bygge si~ framstilling på. En pekepinn m den såkalte kkupa ~:Ei{~sp~;!~~:~~t;~~:~!:l::::~~~ L V l! begynnelsen av 1940-årene hadde sjnslitteraturs verdi ligger gjrt en betydelig ~)ersnlig innsats i' kampen mt kmmunismen, tildels frøvrig i den prisreduksjn T sm frivillige på østfrnten, i den se- ruman sm bøkene har vart gjenstand fr under det nylige rea nismen. Denne «uten meg mentalitet,) «nøytral» :lldning verfr kmmu - ;..._. lisasjnssalg fra de ulykkelige peiske kultur, sa talsmannen. En tmg, lj f l er aj disse antikmunister etter Tysk -..-_ r eggere. lands kapitulasjn har gjennmgått!.------------ Å skrive en bjektiv g mange lidelser g fret mange å: av sitt liv fengsler g knsentrasjns- i scijmferdig kkupasjnstidens tlcire i Vest-~urpa,. m~n en annen:, tin'" er å s v l k t e sm lllnerste ver- histrie er kke hvermann bevisning g sin frtid. Den sm idag D f stiller seg lil<egyldig eller «nøytrab; gitt. et rutsetter et mnga- verfr kmmunistisk verfall pa ende k]ennskap til stffet det Vest-Eu:pa g på.sitt e~et land,, a v s kr vel' hele sm frtd. krever en kritisk vurderingsevne g det krever gså evnen V SPANERE HAR ET BUDSKAP Hitlers1ste g gru sm ste... -,,~.. '.' f.,(~~.... \. å pen ih end ~ n e p' å 'alm e t i (ane rn'e? enkeltpersner sm i 1930-årene g - - ) ga rdre til krigens fryktel igste frbrytelse nere tid har vist en unnfallende g t O l tt to d to den til alle sm ble frfulgt av sine egne l a y e r an re enn ~ etter Tysklands sammenb~udd: Dere i «kmpakte majritet». Det er må frtsatt være trfaste mt Vest- d f dl Eurpa g mt Deres eget land. Der! ikke prse yre r fr rgere med hever Dere de lidelse_ Dere har; standpunkter det nå blir spørs gjennmgått i fengsler g kn sentra-! sjnsleire pp på et ennu høyere plan. mål m, ikke frsvar fr ens Og selv m det er en avgru::m mellm Dere g de landsmenn sm har egen mer eller mindre funder- frfulgt Dere g hldt Dere i fengsel, d ' D må Dere huske på at det er en uente an eige preshs]e et sm delig større avgrunn mellm Dere g i skal sendes ut under et så den asiatiske blsjevisme! Vi har rett. til li si dette, vi spaniere, frdi vi har: frdringsfullt navn sm nsti- pplevet kmmunismen i vårt eget tuttet fr Histrisk Frskning,. er et svakhetstegn fr den vesteu.r-, Ole Hirshima g Nagasaki bmbet med tyske atmbmber? bli ~t ' må være fritt fr alt sm sma- ~å frutsettes å sk~lle her av det subjektive g ute- kddeverk fr framhdens hrlukkende hlde seg til det sm striefrskning. Tanken m en : T t t er bjektivt sikkert g hld- slik kkupasjn~ns histri~ O D eressan e bart. Histrisk makkverk har har vært ppe td drøftelse A TYSKLANDS MOTSTANDSKRAFT begynte å ebbe ~Lt tk ryktene D m at Hitler hadde et fryktelig våpen, sm skulle settes 'inn i krigene s jsl«g utslu[js[jivende øyeblikk til å ta fnn...... NV næ-rilly fikk dette rykte etter Hitlers tale til nen av sine mest betrdde 'menn i slutten av 1.944. fan km da iun på at tyske ~'itf lskaps - me!ln hadd3 a1jsluttet fremstilliugen av et meget frykteligl'åpen, sm det ville tjære i strid med haus sam'vittighet il. bruke -- hvis ikl,e f1enden km til il true Tysklands vitale wteresser. Og Hitler titføyet: «Og da håper jeg at den almektige vil tilgi meg de siste få dayer ll' krigen, fr lengere 1'at'er den ikke, ll" is t'i tur dette 'våpen 'i br'llk. DEH TYSKg UNDERGRUNNSBE- VEGELSE >:0111 allerede da var blitt gdt rganisert, ble 'på grunn av dis::;e. uttalelse!' sm Hitle:' lwm med, øyeblikkelig 3att i alarmberedskap, ug det nå så kjente frrederi, sm muliggjrde at de allierte kunne sette igang den uventede frsering av Rhinen ble besluttet. Samtidig trengte russerne inn i Berlin g på denne måte ble Hitler avskåret g på en natt ble alle hans anstrengelser fr å slå fienden tilbake umuliggjrt. Nen dager etter at Rhinen var frsert, km det gjennm et amerikansk kringkastingsselskap en sensasjnell melding, g sm nesten på en uhørt måte beviste at Hitler ikke hadde bluffet da han i sin tale kunngjrde at han hadde et «meget grusmt våpen». all krthet lød den amerikans!,e rllelding. rett~saker l Tyskland vi sett nk ave Denne gangen Frbundet fr Ssial Oppreis-, Bnn-plitikerne tar ikj<.e kurser i fa/lskjermt V e et ning- Man fant imidlertid at h' ' vera er loss n an". pplng g genera Remer ønsker ngen attest Det skal ellers bli mteres- det enna var hldt tilbake sa saral å se i hvilken utstrekning meg~t stff av ~es~ntlig be- fr gd vest-a/~iert hldning!i t it t Ol.". fl tydnrng fr en rlkhg bedøm-.1 ns~a u e V være V rg ra. f D en engelske avsen «The Daily Te- skje meldingen dårlig inn i bildet her låne øre gså til ss fra «den meise, at det freløpig var r legrapll» b=-akte den.. 19. mai sine lemme? dl Okt lesere en meldmg fra Dusseldrf sm «8 Mai» vil imidlertid ikke frhlannen frnt». Det ville slkker- ti!g a ta tan e~ ~pp, g? vi ikke har sett i nrske avise~, ne e sine lesere frnøyelsen av å se et l kk to k d man istedet enna nen td sm er gans~e bemerkel~es:,erdlg et- temmelig illustrerende eksempel på g e være nen s a e. tersm meldmg~n. beskjeftiger seg bvr frskjellig det kan reageres ver fr resultatet men tvertimt fikk frtsette sift mnsamlmgs- me~ ~en. «1ynazls~lske» l~deren fr. dette g hint, g bringer her i krt '. k ' b Od Sslahstische RelChspartel (SRP) l het hva meldingen går ut på. nnebære en vesentlig frdel, g grans nrngsar el Tyskland, general Remer. Passer kan Sm kjent har det fr ikke lenge k fod K dl Od fot tt t f siden vært valg i Nedre Sachsen g m gsa V unne a et r an ml erl ns u e r hvr SRP deltk fr første gang g med i lage t Man skal ikke Hi"Strisk Frskning tiltvinge Parisknferansen slår erbret. 11 pst. av stemmene. Det ser være redd fr at V skal lufte seg adgang fli det sm hldes l VO h k d b h dl sin egen rekrd rent brtsett fra de mange krumpersn 1ge meninger. ar gjemt g an et e an e Sitt spring sm er fretatt fr å få parintet høyere ønske enn å kun- stff fritt g uhindret uten Vi har tidligere gitt et glimt av tiet frbudt. hvrledes stedfrtredernes møter i Medlemmer av Frbundstinget ne bidra til å dkumentere ne trykk fra ven, så meget Paris arter seg. Knferansen har i de hevder nemlig at general Remer i O d f kt k d b d f l h ' siste uker beflittet seg på å hlde en tale har fart med ndsiunet slad et a is e g sanne es t e re. sa a ser V krte møter, frteller de svenske avi- der, g har anklaget ham fr ære-, Et spørsmål er det riktig- tiltaket velkmment på det ser, Delegatene samles, hvrpå fun - krenkelse. Saksøkerne hevder at gerende rdfører spør m nen har general Remer skal ha sagt at mink m det ennå er tiden til å varmeste. ne å si, hvilket ingen har, hvretter nistrene «vil vel snart ta kurser i møtet hev-es. Rekrden hittil er 30 se- fallskjermhpping' slik _ at de så ga i gang med et arbeid sm H. G. kunder. - Frtsette8 side l; - nå ut bl at valgkampen ved denne an ledning skal få et rettslig etterspill, «1 et mektig underjrdisk verksted sm t'j km ned i jant vi et itytt y ellnå 'Ubrukt uj.pei! g hvis 'L'irknil/yer, etter hva vi kunne frstå, 1,i! 'være Sll frykteli!! g ødeleg!/eude, at det ville ha vært ute med ss hvis det ble talt i bruk». Dg AMERKANSKE SgNSASJONS JOURNALS'l'ER hadde begått en kjempebmert. Det ble atskillig røre innen militære amerikanske kretser. Fr å skape r mkring funnet ble det nedlagt frbud m å mtale det. Og i all hemmelighet ble det antall av ferdige bmber sm amerikanerne fant ført ver til USA. ETTER TYSKLANDS KAPTULA SJON fil,j;:: vitenskapsmennene i USA travle dager med å stu.dere de hjemsendte bmber. Det ble sendt bud til mange land med innbydelse til alle sm gikk fr å være atm-eksperter bl. a. fikk gså dansken Niels Bhr en innbydelse. SOM EN NYFKEN GUTTUNGE g uten grunn fant president Truman at nå skulle han vise verden at han var kar til å lage bølger. Hans samvittighet var ikke så ømfintlig. En uvitende flyver ble sendt trr Japan med et par av de tyske bm ber, sm ødela de t blmstrende strbyer, Hirshima g Nagasaki. Denne bedrift er uten sammenligning krigens mest mfattende frbrytelse, frdi bmbingen var helt upåkrevet. Men amerikanerne ble j seierherrer, g da tales det ikke m frbrytelser, derimt blir det både talt g sunget m heltegjerninger g dyktighet. g med Trumans bmbing av de t japanske byer måtte verden tr -: ja, nå er det bevist at USA hadde atmbmbe!). g at det var USA vitenskapsmenn sm hadde ppfunnet den. EKSPERMENTENE PÅ BKN viser imidlertid ne annet. Str g hesblesende verdensreklame ble laget m kring denne begivenhet, sm fant i 1946. Verdens største sirkusnummer ble laget. Det er imidlertid en svindel sm ble avsløret. Den i USA fabrikerte bmbe kunne ikke drepe de få dyr sm var anbrakt på et skip fr anledningen. Og etter prgrammet skule skipet ha vært smadret til støv. Da det hele var slutt lå skipet like uskadd g gjetene std tilfredse g tygget drøv. Etter dette eksperiment er de senere frsøk blitt fretatt i all hemmelighet. ninger g de t senere regjeringer på grunn av sine frtielser. Riktignk har fhv. utenriksmini - st er Halvdan Kht ffisielt benektet tilstedeværelsen aven frutgående a.ytale. Men herr l{ht får ha ss unl1åkyl:t :;.t vi i.kke a,ns",r ~.n.slik nektelse fr avgjørende. Vi vil ikke dermed ha beskyldt utenriksministeren fr bevisst å ha gjrt bruk a v en såkalt «plitisk» nektelse. Selv m det grenser til det utrlige, k a l det, allikevel ikke utelukkes at herr Kht i de bevegede dager har spilt rllen sm en plitisl, søvngjenger g - Frtsettes side 9 En av Gcbbds's mest betrdde medarbeidere., Hans Fritzsehe, er nå ansatt sm' reklamesjef i det stre industriselskap Friseke und Høpfner i Erlangen. - Fritzsche ble sammen med Hjalmar Schacht g Franz vn Papen fri - kjent ved dmstlen i NUrnberg i 1946. Han ble imidlertid dømt ved en tysk avnazifiseringsdmstl g fikk fengselsstraff. Allerede fr flere måneder siden ble han løslatt g går nå inn i det praktiske liv. Det synes gå lettere i Tyskland med de frigitte enn det gjør i Nrge, men så var det j Nrge sm vant den annen verdenskrig!. 2000. «kkupasjnsbarn» i Wien Amerikanerne leder følge meddelelser i svenske aviser er det ialt 1997 «kkupasjnsbarn» i Wien, d.v.s. barn hvis fedre tilliører de fire kk sjnsmakter. Sm barnefedre leder amerikanerne strt, idet hele 896 barn har amerikansk p fed re. Deretter kmmer russerne med 635 barn, englenderne med 319 g endelig franskmennene med 1,47. Det skulle egentlig ha vært mange flere, frteller de sakkyn dige. Under den første kkupsjnstid hørte nemlig vldtekter til dagens rden, mens de nu er sjeldne. De skjedde under så fryk telige frmer at myndighetene så gjennm fingrene med kunstige abrter, tiltrss fr at den østerrikske lver meget streng på dette mråde g tiltrss fr at den katlske kirke apslutt frbyr denslags inngrep. Da den russiske kmmandant i Wien fikk rede på at en meng de mødre skylte på russerne fr å ppnå abrt, ppfattet han dette sm en «diskriminering» g g ga rdre m at alle instrumen ter sm kunne brukes til kunstig svangerskaps avbrytning skulle fjernes fra sykehusene, hvilket gså skjedde. Sm kjent er i Russland kunstig abrt strengt frbudt. at t
2 8. MA FREDAG 1. JUN 1951 Redaktør Anfd B. Arntzen lrrre~sfører PØl X'\18f1dbø Pstbks 41, Kristiansund N. Abnnementspris kr. 16,00 pr. år Utgitt av nteressentskapet 8. Mai Er dat ikkp, en messe verd? Vennligst.betal n, ET VAR EN GANG det het så smukt: My huse is my castle - mitt hus er min brg - g ved kntingenten dørterskelen pphører annenmanns rett. Men se, det er lenge, lenge siden, fr det var deng~ng da snarest. den persnlige frihet rådet i landet, før ternilt~enes tid. Det var dengang, da vi ennå hadde arbelder-, 1..--------..---- 1 bnde- g brgerstltheten i behld, før det halv- kmmunistiske demkrati begynte å verføre all ~ handel g vandel til den allmektige stats hånd, før HLSEN TL ' ". vi alle var registrert g rubrisert i inkvisitriske manntall g før vi plitisk revlusjnære fikk vårt fingeravtrykk m. v. i fengselsvesenets arkiver sm en ufeilbarlig adressebk fr,~ye kkupanter, hva enten de kmmer utenfra eller ppstår innen vår egen midte. Men - innvender de rettrende - nå har vi da A v de mange hilsener, ~m vi hal' st~mltlerett g flkestyre g statens frsrg fr alle, sm engang fått i den siste tid, skal vi gi var på skyggesiden. Javel, alt dette har vi g våre frfedre yært nen krte utdrag: med på 'å kjempe frem, men det finnes ingen stemmerett, mtet - Håper at alt blir gjrt fr il flkestyre, ingen frsrg, sm trss alt kan ppveie tapet av eiendmsretten g retten til å skape sin egen lykke g fremtid uten å trygge «8.,Mai»s eksistelul g fram skritt. krenke landets lver. Og dette viser, at det så lvpriste flkestyre - Det ville være fi~ m «8. MaL.> kunne kmme ut l10e ftere. kan være helt udemkratisk. Flkestyret gir hele den såkalte pliti Dette frutsetter jeg bate er et til flket på bekstning av den persnlige frihet, sm ske fr~het Stiftelsen nrsk Okkupasjnshistrie, 2014 burde g skulle være ryggraden i flket. Mitt hus er ikke lenger min brg, mitt privatliv er blitt en utstilingsvare i statens prjektørlys, g alle mine handlinger skal registreres g ppsummeres med de nødvendige bilag. Det er kanskje nen sm vil si, at dette er frbitrelsens verdrivelser. Men les bare dette lille avsnitt av Trndheim likningsråds vårbudskap til den gamle g litt søvnige byens bebere: «B. Representasjnsgdtgjørelse. 1) Mttakeren skal Ja med gdtgjørelsen sm inntekt, når denne er fastsatt til et bestemt beløp pr. år, pr. måned eller dag eller til en rund sum i det enkelte tilfelle. Det samme gjelder ethvert beløp sm er utbetalt til representasjn i mttakerens hjem. Det samme gjelder gså refusjn av regninger fra Vinmnplet, fra tbakksfrretninger eller fra frretninger sm fører matvarer (jfr. 1, B. 1). 2) Den sm gjør krav på fradrag sm utgifter til representasjn må vedlegge nøyaktig spesifikasjn av utgiftene g fr hver utgiftspst gi pplysninger m hvilke persner sm var tilstede,hva sm begrunnet representasjnen g m det freligger riginalbidrag. Uten disse pplysninger kan likningsrådet vanligvis ikke gdkjenne ne fradrag.» 'De fleste sm leser dette vil vel gni seg i øynene g spørre: Hva blir så det neste? Hvis du har et pliktselskap g du mener deg be- rettiget ti~;fradrag i skatten fr utgifter til det, må du altså vedlegge. liste 0. ver gjestene slik at skattevesenets funksjnærer Skall kunne vurdere berettigelsen av hjemmets gjestfrihet. Den sm vil være på den sikre siden, bør vel helst gå tillikningsvesenets skranke g få gdkjent gjestene på frhånd, g skrittet er sannelig ikke langt fra denne skranke til plitiets prtkller, hvr man selv uten å vite det kan ha sin spesielle rubrikk. Det er ikke å kmme frbi at stat g kmmuner må ha penger til sin dyrt g byråkratisk styrte frretning. Det er j nivelleringens velferdsstat med tilliggelser sm skal ha armslag, g da får arbeids- maurene henge i. Men friheten, den persnlige frihet g hjemmets frihet, er etterhånden blitt til eventyrets gylne drøm m det sm engang var. Og det skjer i «demkratiets navn» i termittstatens ånd Er det ikke på tide at vi reiser en flkebevegelse mt alt dette, en flkebevegelse fr sann frihet under ssialt ansvar? Da vil vi kunne få ~ets.anun: demkrati m~d li~ev:ekt mell?m den plitiske første skritt henimt ne ennda mere fullkmment. -Ja, det er nå «8. Mal» sm er a v ise n da, g det er gledelig at det tekniske g redaksj"lle appa rat i det senere er frbedrtt slik at det nå er lettere g lese.! Jeg' øn-.. ske' tillykke med arbeidet', g frtsatt fremgang g frbed'-g. -- Bladets anseelse er\i stadig fremgang g denne burdelha vært langt bedre. Når det ennål ikke er lyktes, er feilen utelukken4e de tid ligere NS-flks egen skyld '- feigheten er fr str. ' - Hld fram sm du steyner. - Jeg liker meget godt~. Mai» sm skriver så megen sa het g ønsker Dere lykke til frtatt frigjøringsarbeide. - Jeg benytter anlednin~n til å takke redaktør g bladstyr~ fr utmerket arbeide. ' - Avisen blir stadig bedre ~ bedre, mer g mer frfriskende å lese, saklig g ikke så meget persnlige srger g bekymringer. - Mine varmeste ønsker fr «8. Mai»s fremtid g takk fr stabens utret, telige arbeide. - Hvedsaken er ikke hvor fte bladet kmmer ut, men selve innhldet. Fr meg ser det slik ut: Så skarpt sm mulig, men grå så nøkternt sm mulig. - Og så ønsker jeg å se uavhengige persnligheter bak min avis. Den savner jeg hs pressen i alminnelighet g hs plitikkerne idag. Alt synes å være blitt,~martnes g frretning, uttrykt 'lcmerikansk business. Jeg håper at bladet vil utvikle seg til en stravis sm representant fr nrsk ærlighet g rettssans. Lykke til! - Jeg ser det sm et lys~nkt, at vi har «8. Mai» sm kan' fgette d(lgens makthavere på plass+ Så, P Blir den militære Vår frsvarsplitikk g straffelv endret var utenriksplitikk litiske militærnektere gdtas ikke. Det er knklusjnen pa. den interpellasjn sm var ppe til behandling i strtinget 4. mai. Justis Av tannlege. kaptein P. Langl. Trnndheim Adresseavisen» fr 8. mai fin-, hlder seg med utdanneslen av disse ministeren uttalte at verneplikten må ner <~ følgende artikkel av den s~yrker skal jeg i~ke ~ttale meg s~ være rettslig g mralsk frankret ufrferdede sunnmøring g kjem- slkltert m, men.j~g tillater. meg å likhetsprinsippet, men det kan pp per fra 1940, tannlæge g kaptein minne ~m den krtikk sm ~ den sestå samvittighetsspørsmål hs enkelte sm man ikke gdt kan se brt., nå sist m beredskapsøvelsene. PLangl' nere ild er framkmmet l pressen fra. Man kan imidlertid ikke frih flk fra militærtjeneste, frdi det er Kvinnene kan frigjøre våpenføre Er denne kritikk riktig, står det menn i frsvaret», står det å le- dårlig til med utdannelsen av våre deres ppfatning at Nrge fører en se i referatene g mtalen av det nett sldater. Altså: Først har vi et lite gal utenriksplitikk. - midlertid fri pp avhldte lttemøte. antall sldater g fr det andre er kjente både krigsretten g høyesterett i 1950 en sldat, frdi det var Vi ser nå fr tiden mange freteel- utdannet. Dette er vel g bra altsammen. disse etter hva mange mener, dårlig hans verbevisning at den utenriksplitikk Nrge fører ikke tjener fre er i ferd med å bygge pp ett sterkt min mening bedre ingen sldater å ha ser sm skulle vitne m at Nrge nå Hvis dette er tilfelle, er det etter dens sak. Justisministeren mener at frsvar. midlertid synes jeg at disse Fruten de 4 divisjner har vi høyesterettsdmmen var uklar g at tiltak i det stre g hele ikke fører Hjemmevernet. vi bør få en ny høyesterettsdm slik fram til målet. Jeg synes det blir sm Hjemmevernet består av ca. 120 at kjernepunktet kan klarlegges. - ftest til ne sm minner m «hb- tusen mann. Det vil si ca. 6-7 divibyer» eller «tidartrøyte» i de fleste sjner, g sm jeg før har skrevet. Det er mulig at den militære straffelv kan endres slik at den blir enklere g mere lettfrståelig. Skal vi kunne gjøre ss pp en be- riell er å finne i denne styrke. tilfelle. mener jeg at vårt beste sldatmate- Vi tar dette til underretning g grunnet mening m vårt frsvar idag Hjemmevernet har våpen, unifrbør vi først ta et versyn ver hvr- mer g lønnet befal. Deres utdannelse skal følge sakens gang. Men inntil videre er de fleste NS-flk fradømt ledes de våpenføre menn sm aller~- til sldater lmn imidlertid regnes i retten til å tjene i rikets krigsmakt de er frigjrt fr vårt frsvar, bhr timer, g av denne grunn høyst mananvendt. gelfull. g vi har frsvarsdepartementets rd fr at dette står ved makt. Vi kan Fr det første må det være klart Disse menn bør få sin utdannelse således la våpnene hvile, mens femte fr ss at v ikun har 4 divisjner sm supplert så snart sm mulig. Hva klnnen blir innkalt, fr den kan i skal utgjøre vår hvedstyrke. At det hjelp er det i at kvinnene frigjør våte er en fr liten styrke, er vel de penføre menn, når disse ikke får en hvert fall ikke påberpe seg religiøse grunner g vil vel gså g-jerne lære våpenbruk fr påkmmende tilfelle. fleste enige m. Dette gjelder den fullverdig sldaterutdannelse? tallmessige styrke. Hvrledes det fr Man bør gså være ppmerksm på at der er framkmmet ytringer m fra rettslærde menn at vårt hjem mevern i sin nåværende tilstand kan aven fiende bli tatt g behandlet Man skal j representere Den uærbødige Gambrinus i «Tønsbergs Blad» skriver: O et frtelles en uartig histrie fra en nrsk stabelavløpningsmiddag (betales fr t rd) i Gøtebrg fr et par år siden. En av våre mest kjente skipsredere hadde fått den tilstedeværende nrske stasrådfrue til brds. Sm bekjent deltar det siden 1945 alltid en statsråd ved våre stabelavløpninger, idet demkratiet b. a. inne bærer at det ikke sm før er statsråder sm eier de skipene sm går på vannet. Nu er det statsrådene sm bevilger valuta g annen nødvendig løyve til dem. Champagneflaskene knuses så å si mt deres strsinn... Derfr var da en statsråd ankmmet i sin bil gså til denne stabelavløpning, g han hadde sin frue med. - Hun underhldt sin brdkavaler m pplevelser i frbindelse med det frrige skip hun så å si hadde båret til dåpen. Det var i talia. - Det var skrekkelig dyrt dernede, g valutaen strakk j ikke langt, frtalte hun. Men jeg så ne Un dertøy sm var så lekkert at jeg simpelthen ikke kunne dy meg, jeg måt t e kjøpe det. - Det gjrde De rett i, frue, s:;t hennes brdherre alvrlig. Man skal j representere. Tjsekkslvakia bryter ut? K ntrllefte rapprter sm stadig, innløper fra Tsjekkslvakia, Misl{lent. Fra «Tønsbergs Blad» henter vi føl gende: Hr. Oksvik har funnet ut. at arbeiderpartiet er miskjent. Det tillegges hensikter, sm det n(ke nærer. Således statsmnpler. Det er med srg man har innført slike. - Det er ikke så at kraftfrmnplet er en frtsettelse av statsmn pler, det er avslutningen på slike>. Nevneisen av medisinmnpl må ha vært en misfrståelse. R'. Oksvik har her gitt en frklaring, sm gir en helt endret frståelse av arbeiderpartiets tendenser i de siste hundre år. Marxismen har aldri vært ment alvrlig. Den har vært et prpagan damtiv til å ppvekke de sløve g skremme mtstandere. Revlusjn har aldri vært påtenkt. Når Gerhardsen lt seg dømme fr frsvarlifiendtlig pptreden i 1924 sammen med Trp, Hønsvald ete var det bare symblsk. Olsen Hagen Ocr Tranmæl ble j gså løslatt fra b bdsfengslet fr å drive samfundsgavnlig virke i strtinget Gerhardsen fikk straffen nedsatt p. g. a. ungdmmelig uerfarenhet. Og fradømmeisen fr 10 år av retten til å tjene i rikets frsvarsmakt ville selvsagt bare ppflamme hans interesse fr frsvaret. Likeså at han pphisset arbeiderne mt «bøddelen Mannerheim» g fikk hindret hans besøk i Osl. At han i 1931 preket revlusjn pil. Menstad, var en lignende frb.eredelse. AtNygaardsvl~ året etter kalte de.j11ishandlede. ()litiflk. der fr sm partisaner. Det er ikke svært mange ukene siden avisene her i byen hadde et referat fra et fredrag i hvilke en av våre rettslærde framhldt dette. Jeg mener at det snarest bør bringes klarhet i dette spørsmål g frmulerer det derfr således: Kan vårt hjemmevern slik sm dette er utrustet g utdannet bli tatt sm partisaner? Våre ansvarlige myndigheter plikter li. få klarlagt dette spørsmål. Det er nk flere sm har interesse av det. Jeg synes det er gd grunn til å spørre sm jeg gjør, når de retts7 lærde nærer tvil m frhldet. V bør ikke sånn uten videre se brt fra fagmannens mening i et så viktig spørsmål. Vel er de menn sm styrer vårt land ikke fagflk, men jeg er g så ppm~rksm på at like fullt får det nrs}(e flk ta knsekvensene av dette - både de vnde g gde. Dette vårt hjemmevern kunne bh til 6 a 7 førsteklasses divisjner ved tilstrekkelig øvelse g utstyr. De rdinære divisjners antall er 4. Legger vi så disse 6 til får vi 10. Så har vi gående ca. 8000 frntkjempere. Disse er iallfa!l jevngde med en divisjn, g det bhr 11. Til slutt kan vi ta alle sm er fradømt retten g dermed plikten til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt, det blir tilsammen minst 1 divisjn. - Sluttsum 12 divisjner. Til denne siste divisjn kan man ::;å sette befal sm er fradømt sin militære stilling.. Denne divisjn vil ikke kmme tl å lide av befålsmangel eller dårlig ut dannet befal. På denne måte kunne vi her i landet stille relativt like mange divisjoner sm Sverige gjør. Og er de~ ne u\,imelig i qette, når vi tar i bet~aktutenriks litikk vårt land
maurene henge i. Men friheten, den persnlige -frihet g hjemmets frihet, er etterhånden blitt til eventyrets gylne drøm m det sm engang var. Og det skjer i «demkratiets navn» i termittstatens ånd Stiftelsen nrsk Okkupasjnshistrie, 2014 Er det ikke på tide at vi reiser en flkebevegelse mt alt dette, en flkebevegelse fr sann frihet under ssialt ansvar? Da vil vi klinne 'få. det B;allln~. demkrati m~d li~ev:ekt mell?m den plitiske g den persnhge fnhet. Da kan V gsa fmne mulgheter fr at de dyktigste' blir ledere, mens den alminnelige mann gjennm sin stemmerett har kntrllen ver det hele. Det er j ppriktig talt ne av et flkebedrag å gi flket en tilsynelatende bestemmelsesrett fr så, m det går 'galt - sliksm i dag - å kunne si at det sm er skjedd g Sm skjer, det skjer etter flkets uttrykte vilje. Sannnetetiei''V'el d~n, at flket har et eneste ønske, g det er å bli anstendig regje~ g regjert minst mulig. Er ikke det en messe verd å ppfylle qette ønske? Frbundet krever at l er~~a;tningsdir.ektra~etsl tvangsinnfrdring stanses l En sakkyndig revisjnskmite bør ta seg av saken t velbegrunnet krav sendt Justisnemnda nen 9. a.. pr... il... 195.. 1, sendte Frbundet fr ~01lJal Qppretsning et lengere skriv til Strtinget ved justlsnemn da....:,... Skrivet gjalt Erstatnlngsdlrektratet, sm siden ål'8skiftet har ntensivert sin virksmhet når det gjelder innfrdring av beløp sm, Uten l'ikskrrin ikk Det stre frræderi dmliltl g pll.talemyndighet har på lagt de sm har vært implisert i Landssvikppgjøret. Frbundet retter tilslutt følgende henstilling' til Strtinget: 1. å, franledige at all tvangsinn - frdring stanses inntil Strtinget har fått anledning til å ver veie landssvikppgjørets øknnes g frretning, uttrykt f'a.merikansk business. Jeg håper at bladet vil utvikle seg til en ~travis het sm g re.presentant rettssans. Lykke fr n.rskf til!... rlig. - Jeg ser det sm et lysunkt, at vi har «8. Mai» sm kan' sette dagens.. makthavere på plas 'L. Så,. ly;kke til ~.hilsen. ' '~rrr' -.reg ønsker «8. Mai» all ltulig fremgang etter sannhetens g) rett *rdighetens rettningslinjer g' hil ser dets ledelse g styre hjerteligst MOT SLUTTEN AV "SN STORE tale fr Kngl'essens medlemmer siterte MacArthur den gamle sl datersang «Gamle sldater dør aldri, de frsvinner bare». Dette er begyndelsen til en str schlager, g den blir lansert av ingen mindre enn Bing Crsby, sm har funnet den riginale tekst i et gammelt engelsk sanghefte. Han sier at meldien er strartet g snart får vi den vel både på gramfnplater g kanskje i radi, hvis da ikke, de, sm har makten ver radiprgram mene imens har funnet ut, at :M:ac Arthur er en fr str påkjenntng fr det demkratiske sinnelag. "l J~eKKU~l\J" an...la hryter ut?.k ntrllefte rapprter sm stadig in~øper fra Tsjeldwslvakia,. 'tår "uti på sa.btaliljenøket' såvel in nen industrien sm' "ed jernbanene de t siste måneder er det inntruffet et stadig stigende antall derne mt «bøddelen- Mannerheim» g fikk hindret hans besøk i Osl. At han i 1931 preket revlusjn på Menstad, var en lignende fr. beredelse.., At NygaardsvlJ året etter kalte de l:vishand~de j.litiflk der fr kapitalistenes leieivender likeså. At han sm st~sminister i 1935 sa, at en uslings 'siste utvei var å bli nasjnal må frståes på samme jernbaneulykker. Skinner fjernes, måte. signalanlegg settes ut av funksjn, ; gdstg sprenges i luften ved hjelp At Mnsen erklærte, at hans av tidsinnstilte bmber. livsppgave var å ødelegge frsva industribedriftene ødelegger arbeiderne uerstattelige maskiner ved ret g frsvarsviljen i det nrske flk, må gså bare frståes sm en å strø sand i dem. frberedelse til atter å bli frsvars Til trss fr at Kreml med hård minister. " hånd sl ned alle «titistiske» tendenser innen det tsjekkiske kmmunist dreland g frsvar må frståes på Angrepene p!l. kngedømme, fe parti fr en tid siden, vet man at sta samme måte. Det var en ulykke dig flere kmmunister både i ledende lig kjærlighet, sm mente det mt g i mindre stillinger frbereder seg på den dramatiske dag da Tsjekkslvakia vil bryte ut av det stalinske på g skatter flket høyt, er der satte Når av der det sies, sm at ga man seg setter uttrykk. pris jerngrep g - på samme måte sm atter dem, sm misfrstår Oksvil;: JugslaVia - finne sin plass på den ingen. ne side av jernteppet. Heimdal. Den tsjekkslvakiske hjemme - frnt vkser i styrke fra uke til uke g vestlige iakttagere anser det ikke DET østtyske KOMMUNSTBE fr utelukket at det vil kmme til en mvel~ng i løpet av smmeren. miske side på nytt,g 2. at det sm resultat aven slik -------------- drøftelse blir gitt direktiver sm innstilling gså i de øknmiske saker der dekning allerede har funnet står i samsvar med den aktuelle situasjn g de rettsprinsipper sted. Det skjuler seg megen ulykke sm vesteurpeiske kulturstater g mange tragedier bak dkwnent ellers har ansett seg frpliktet haugene i Erstatningsdirektratets til å hevde. arkiver. Og gså megen urett. dag En knsekvens av dette må bli at bør hele det nrske flk være interes strtinget franlediger nedsatt en sert i at dette blir klarlagt g bøtet sakkyndig revisjnskmite sm får på. Og helst så snart sm verhdet til ppgave å gjennmgå g å a-fgi mulig. HERSKEDE BLAD «Natinale Frnt» ppfrdrer be flkningen til å være mere nøye regnende g aktpågivende. Sm eksempel på sløvhet nevner bladet at det i de siste seks år på en ruin i 0stberlin har hengt et skildt med følgende tekst: «Autrisert Skred_ deri fr unifrmer til alle nasjna ---D~~n;--di~~jn vil ikke kmme til å lide av befalsmangel eller dårlig ut dannet befal. På denne mme kunne vi her i landet stille relativt like mange divisj ner sm Sverige gjør. Og er det ne u~imelig i dette, n!t\r vi tår i bet~ktnihg den utenriksplitikk vårt land har ført de siste år? Min mening er at enten får Nrge bygge pp et fr s var sm virke lig er et frsvar, eller så får det en dre sin utenriksplitikk. P. Langl. ~lllltllll Bken sendes p"rtfritt Mt innsendelse av kr. 10,00 til pstgirnr. 81827 eller direkte tu «8. Mai», bks 41, Kristiansund lstiske parti. rganisasjner». Og det synes bladet er seks år fr len ge Men - hvem vet, hva det kan kmme....... - [skerne g dannet egne frma~.... den kjennsgjerning at majri-_~ter den vanlige teaterretter - vis av deres kamerater er fremner, sm utmerket seg i kamp~n teten av dem (70 pst.) ikke len- gang måtte vandre til galgen. _. - deles i Tysl~land g de har svmt Mskva. de siste krigsår,- gere var svjetbrgere g karak- Av de øvrige ffiserer ble mang, ret evig hevn. Men - kmmer ne kjempet første kssakdivisjøn teriserte dem sm frredere g skutt alle"ede på "r~en til Wiel' de til å gå med vestmaktene mt rr_t Tit i JugslaVia g befant desertører fra den røde arme. c-"~~tf)n l--lr> ført ti' Mskva? Neppe. Men gjerne sam seg i mai 1945 ved Drava. Ett~r første mgang gjalt det utlever- nen, hvrfra de ikke har vendt men med tyskerne, deres kameden tyske kapitulasjn under nø ingen av alle ffiserer, mlag tilbake. De, sm klarte å rømme. rater i kamp g lidelse... ~. nitz vegret kssakkene seg 1" t 2750 mann. Av disse lykkedes det varslet de Øvrige kssakleirer g På denne måte sluttet en fri- ", å gå i fangenskap hs Tit g nær 600 å flykte eller begå selv- der ble det utspillet hjerteskjæ hetsillusjn i 1945 fr mennesker V i slutt.etvår f.rrige krnikk meer i 1918 rykket frem til Dn, den 8. mai løsgjrde de seg f.a mrd, g Mskva måtte nøye seg rende scener. Selv kvinner g sm allerede fr tretti år siden medl å stille spørsmålet m allierte kssakkene seg med dem fienden g slg seg igjennm fra. med å ta 2146 av ffiserene. - barn skulle utleveres, g i sin så blsjevismens Virkelige anppsisjneujnt svjetstyret vil i kampen mt Mskva g dannet den kratiske se"l;{en til engel$k Den 31. mai ble den legendariske frtvilelse henvendte de seg tele sikt g sm mdig tk kampen kmme vestmaktene tilgde, m under tysk beskyttelse plitisk mennene i Slvenien. Den ~t kjempe, general Sjkur, utlevert grafisk til Erkebiskpen av Can- pp mt Mskva. Allerede dendet fr a.lvr'b7~ter løs i ppgjø- selvstendige prvinser. Etter ty- mai verga 4000. ~sakker seg cjj fra sykehuset i Graz til blsje- terbury, Mntgmery g Eisen - gang tiet den frie verden g frret mellm ~st. Og vest: Her er et skernes sammenbrudd frtsatte b~e engelske krgsfanger, samtl- vikene, han hadde under kam- hwer m hjelp - men alt fr- rådte dem tilslutt i 1945 ved å ut av svarene.". kssakkene å kjempe hånd i dg sm andre ksakkavdelingir pene i 1918-20 vært en av de gjeves. Deres skjebne var beseg- levere dem til Mskva g døden. Den nasjnaleksakkmite i hånd med de hvite russere und8r kapitulerte fr engelskmenne... farligste mtstandere. let g de ble fret på det svjet- Det er vel unødvendig å km- Paris harnyligffeintliggjrt en generalene Aleksejev, Denikin, i. Nrd-talia.. Flere steder. i t Disse utleveringer ble kjent anglsaksiske vennskaps alter. - mentere denne tragedie. De naredegjørelse fr de nærmere m- KOltjak, Judenitz g Wrangell - ha, JugOSlaVa g Østerrke b blant de Øvrige ksakker g en Ut av leirene i Linz, Hessen, Fa- sjner, sm taler så høyt m stendigheter. hvrunder 25,000 en kamp sm varte hele fire år det dannet ksakkleirer, hv masseflukt fra interneringslei- relli, Mannheim, Degendrff, menneskerettighetene, har vel antikmmunis.tiske kssakker ble g sm kstet ksakkene strøm- kvinner g barn ble med, g d~ rene begynte. Nen klarte å gjem Dachau, Kempten g Planting ikke strt å skulle ha sagt, utlevert til Mskva i. 1945. Den mer av bld. Etter evakueringen stillet seg under vestmakten~ ble kssakkene g deres familier når det gjelder frrederiet mt me seg i tyske leirer g pptrådte er en enestea#.klå~e mt vest - av Krim førtes ksakkene sam - beskyttelse. sm tyskere. På den måte rtlddet drevet med hugg g slag. Ks.. ksakkene, ja" heller ileke mt de maktene fr 'frræderi mt fri- men med sine familie:-. ver til Dette kjente russerne til g de livet. sakkene frsvarte seg g sine mange andre sm så faren fra hetens g humanitetens prinsip- Bal~an,. hvr deres mht~re r- det ble arbeidet ivrig fra Mskvas med frtvilelse, kvinnene kastet øst g handlet deretter, mens per g den er så lite kjent, at vi gamsasjn ble hldt vedllke. Da s'de fo' fo k kk t t' Generalenes skjebne ble en seg fran bilene, sprang mt rna vestmaktene stirret seg blind på. l a a ssa ene u ever skal gi en krt gjenn~mgåelse av den annen verdenskrg begynte, d d' eneste str tragedie. Den gamle skinpistlene eller søkte døden det spøkelse,' sm bakmennene det histriske frløp. trådte samtlige ffiserer g ~tør- g a er es propaga~da utpekt~ ataman KUlakv ble verrasket på annen måte. Alt dette fre- hadde fremmanet i sin eg. en stil... kssakkene sm speselle SS-f01l' - De tlvltssakkstammer i det btedelen av de memge mn l den masj'ner ble d. t t d; av.svjetstyrkene i Tyrl Og der gikk under anglsall:sernes sei1'- le kamp m verdensherredøm - l, e m erner un er. gamle zarrike,' sm fra gammel tyske arme -- sa strt var hatet den skarpeste be kt. D. kjempet han g hans kamerater rike bannere, sier kssakkmite- met. Tragedien er fr såvidt ikke tid bdde i Dn-, Kuban-, Terak mt Stalins styre g så sterkt var 23 ma ble det Vt fnf mt g. en ti: siste bldsdråpe. Graz ble en i sin beretning. slutt ennå, men Nemesis lever.. l sa ru e verens. g Uralmrådene. trådte umid - vennskapet med ~yskerne. Etter kmst i Wien mellm Mskva g tlv kssakkgeneraler utlevert hl Tilsammen ble 25,000 ksakker delbart ettel'revlusjnen i 1917 den tyske kl~upasjn av de gaj?j vestmalcte'ne m utlevering av svjettrppene, blant dem Sjku- menn, kvinner g barn utlevert frem sm fanatiske mtstandere le kssakpr~vmser sluttet ny~ t- ksakkene. Man så helt brt fra'l r, Krasnv g Panyiz, g de ble til Mskva g døden. Men tusen- lusk av blsjevismen. Da de tyske ar- tusener svjetksakker seg tl ty '. transprtert til Mskva hvr de UJnfingenfen
FREDAG 1. JUN 1951 R.!\lA Stiftelsen nrsk Okkupasjnshistrie, 2014 \ Det e r påtide at «de nrske myndighet~r»1 lar flket få vite det sm er skjedjd., ' ngen hensynstagen til persn J ma stå hindrende.. hvem det enn ~r, veien.: \ \ t \ - Frtsatt fra side - han lite eller ingen ting visste m det sm gikk fr seg. Det har j bekreftet seg senere at det var særdeles mange ting sm herr Kht svevet i uvitenhet m. nntil videre kan vi et ethvert fall gå med på å frutsette hans gde tr - eller rettere sagt gdtrenhet. Det er bare den ting å merke at denne er uten enhver betydning fr selve det essentiele spørsmål: Har det i Nrge frut fr den tyske kkupasjn freligget en avta.le med England ved hivlken nrske myn t11... hnter gikk med på Nrges besettelse av vestmakttrpper? At den engelslm regjering tvang den nrske til unøytrale handlinger viste reder-avtalen m avstå.else av tanktnnasje l nvember 1939 - g februar 1940. At den engelske minister i Nrge - g ikke minst den engelske marlnea.tt8sje - følte seg på «hjemm. ebane» her i landet, Vi-!lte deres hldning våren 1940, ikke minst den 8. april m kvelden da den engelske marinea.ttasje ga de nrske marlnemyndlgheter på Hrten påbud m å avhlde seg fra mineutleggfng i Oslfjrden. At den engelske marine anså. nrskekysten sm høvelig perasjnsfelt fr Nrd sjøflåten, viste bl. a. den av Churchill persnlig dirigerte kampanje i Jøssingfjrden, der nrske krgsfar tøyer pent måtte spille den passive tilskuers rlle verfr engelske krigshandlinger på nrsk grunn. Or: at British Seeurity Service i gd tid ----------------------------------...------------- hadde sikret seg kntakter på lnn- V 1 V L K K E flytesesrikt nrsk hld, viser de ntriske pplysninger sm det m sider lyktes å presse fram m den mystiske bilhandler «Erie Smith» g bans pågående virksmhet på et av Osls høytliggende punkter. Av David Vil ellers nen ha. et ppløftendt> blide av nrsk selvstendighet cn - VARE POLTKKERE 20-30 nrsk skudd, hvis det var ne g dmmer på løpende hånd. Vi tra engelsk imperatisme kan han ARENE dreven utpreget fr nrsk skudd å løsne. Vi fikk den km endelig så langt at bonderi bare slå pp i Undersøkelseskmmi svarsnihilistisk virksmhet. Litt senere nksm bekjente jøssing ble straffedømt fr å gjenreise sionf'11s bind V, side 70-72 g si- etter litt fikk de lavet ne 1 ret- mentall teten. de 81, Det er lesning til å få fr- uthus sm var ramlet ned. Vi stand av. ning aven karikatur av et nasj Da det gikk slik sm det måtte fikk plitistaten. Meget har vi på vår side hittil klart nalt frsvar. Gradvis brøt de g- gå rømte våre plitikkere. Fra Alt dette fikk.vi _ g har det å røke ut. Men meget står gså. igjen så ned frsvarsviljen i flket sitt eksil frtsatte de hetzen _ Og spesielt når det gjelder den fr- å t fremdeles. Det er det t e jeg har mdede gjensidige frståelse frut V r. Nrsk nøytralitet bestd i mt de av deres landsmenn sm tillatt meg å kalle Cirkus Nrwe fr 9. april 1940 sier det seg selv at en slavisk hengivenhet under ble hjemme fr å rake kastari -.gen. Så kmmer.r.sakf. Grønde sm har interesse av det, har England, g en tilsvarende hets- jerne ut av ilden. Våre plitik stad g snakker patetisk m f e- prøvd å låse gdt igjen etter seg. prpaganda mt Tyskland. re medvirket endg i bmbing d re and e t. Vi må ikke av- En g annen gang dumper man Adv d ø t t k i d tik kl imidlertid plutselig pp i saker g aren e r s er runge ver av nrs n us r g nrs s ps- skrive fedrelandet, sier han. ting sm gir et streif av lys inn i mør landet. De spådde at den plitikk fart. De hadde bitt hdet av all Nei, vi har ikke avskrevet feket g sm i en vesentlig grad bestyr sm ble ført ville bære galt av- skam. dreandet. Minnet m vår far g ke' en i ens frmdninger. Nettpp gårde. Vidkun QUislings røst ver Da de km hjem igjen dømte hå!rt fr våre barn har V' 'l'l'ke nå har vi et eksempel på. dette. Og de te k t h -, slett ikke ne dårlig eksempel heller. n s r es e, an var den tyng- de ss - g straffet ss - med avs revet. kke, engang jeg, l" Da- Chr. Michelsens institutt fr viten- ste i den m~satte vektskålen. anglamerikanske,bajnetter i Vid~ den senere tids buserr~ann skap g åndsfrihet gir på femte året. Da l;crigen ~m viste den nr- ryggen, - etter grunnlvsstridi- i {(~, mai»$ spalter.,.utal~ ~krift sm hete: «lnt;rnasj'nal ske nøytralite~ hva den virkelig ge g flkerettsstridige {<l;ver:>.en J' eg nærer intet 'ha" p' tl'l plitlkk~. nr. 2 fr 1 år fmner man V r t d kk f l kh på s. 57 en særdeles interessant bk- a, ~. e e lver aseten. - g frrdninger med tilbakevil'" Cirkus Nrwegen - med dets nå.. ~:i..:.... ~: \'d Billig g hldbar mat i. dyrtid----, Skinn & benfritt klippfiskavkapp. Beinfri klippfisk-filet av brsme Extra fin klippfisk - flere 50rteringer. Rensede klippfisknakker ~ skinnnakker & skinnfrie. Prima nysalta uer - leveres i tønner a 90 kil. Prima nysalta trsk. Billig saltet hysefilet ~ 1.00 kj. Nrsk isterfetsild i hele g halvtønner. Ordres utbedes anar t. Ott Ottesen-BavDtraas A.a KrlstianMuld N. Telegramadr. : HAVNERAAS. liknende sensasjnelle g nye påstander sm frfatteren knuner røtter, g kkupasjnen av Nrge,~il å se litt av hvert innen v~r hjelm ikke det nrsk-tyske vennskapet'. Anei, ganske visst har vi vært... p-nt Telefn: 1630. med i mtalen av :Nrge, men det ble bare «en histrisk episde smlige admini,;trasjn, men en grense er her ikke plass til å hefte seg ved bare har etterlatt smertelige erin- er det dg fr alt. Så spent g ~å Dressen kan vi sy _ enkelthetene. Admiral Assmanns drlnger hs beberne av!tette land farlig sm situasjnen dengang var,. knklusjner når det gjelder Nrge sm pa. sa. mange måter står ss er det simpelthen utelukket at her- hvis De har stff med tilbehør. 20 års praksis. Skriv etter mal. felttget er j krthet følgende: nær.», 1) ne Nygaardsvld, Kht g Ljung - skjemå. SylØnn kr. 80.00. Det var flkerettslig fullt berettiget etter den britiske minelegging sm i høy grad burde interessere nr lk bedyret de samme tre herrer i " Anmeldelsen bærer hud m en bk lerg kunne ha vært uvitende. Visst- P. Sprsem's Knfek sjnsfabrikk _ Aukra. g de britiske frberedelser til ske lesere, g det skal frmentlig g- :tlckanke-saken sitt manglende kjenn......, landing i Nrge. Det medførte at s1l. senere bli anledning til å- kmme ~ap til Nrges kapitulasjn, men Tyskland fikk utmerkede ubåthavner g framskutte flybaser fr dese er det bare grunn til å- feste 4revet. Og likedan vil det sikkert gå tilbake til den. nærværende frbin aen nektelse ble ettertrykkelig gjen --, GULVBELEGG ~- bmbing av knvier. Men det var seg ved den setning, sm vi har til,-så... her. Vårt magnesittbejegg, marmre rt g ensfarget. fr bad, kjøkken en militær belastning ~r så vidt latt ss spesielt å framheve: at bri- ;i Men når nå frst det er på d('t rl' butikk, nedslitte trapper m. m. bør prøves. Brukaanv, fr legning. sm kkupasjnen,revde betydelige styrker sm med frdel kunne rer så tidlig sm i midten av februar!!pm her nevnes mellm nrske myn- KRØDEREN FRUKT r BlEB, tiske g franske geheralstabsffise - ~ at det har vært denslags maskepi medfølger bestillingen. Telef. 15 b. vært benyttet ved frnten. Plitisk 1940 g NB! i frstå-else med nrske var Nrge-felttget en tta.l skuffelse, idet eksperimentet med en dingssteder på. nrsk jrd. bent fmm pplagt ting at slikt gheter.. g vestrna. ktsoff. is. erer,. hva Krøderen. myndigheter utsa. seg passende 1an-? Synes det ikke da å. måtte være - quislingregjerlng fikk strparten Viseadmiral Assmann får attest ke har kunnet frekmnw uten en av nrdmennene til å vende seg fr å være en bjektiv g pålitelig fr f rhånds avtale av videre mfang? Sømsjef mt Tyskland. Assmann skriver videre at nen mindre egnet sm riks het sm få andre, ikke bare tysk, men. faktiske kjennsgjerninger. Og nå fatter. Han har et materiale til rådig ~... Sakte men Sil. tkert nærmer vi ss Ved arbeids- g sprtsklæravdelingen ved vå.r bedrift skal ~n. ll:ommissar. enn Terbven kunne gså britisk. Det er ingen grunn til å det på høy tid at «de nrske myntvile på at det han anfører medfører gheter» lar det nrske flk få et Billet merk. «Skredder nr. 177». settes en skredder sm skal ha tilsyn med søm g maskiner. _ han il,ke tenke seg. Derimt hevder frfatteren at den tyske sldat full riktighet. i4nblikk i det sm virkelig skjedde. - utmerket seg ved en anstendig g Hva har så de samme nrske myn- fler gjelder det ingen hensyntagen hensynsfull pptreden verfr det digheter, sm midt under vår nrske tit persn. hvem det enn måtte være, nrske flk... Frfatteren gjentar «nøytralitet» bist den ene parts ge- Krr gjelder det vår nrske histries Fra Frbundet flere ganger at «Die Wehrmachb neralstabsffiserer på så aktiv en må sannferdighet. hadde gjrt det ikke bare mulig, te, å si? Er det nen sm vil innbilde ;idet er blitt klemt på bylden. Sikseg at denslags inspeksjqn sm det kllrlig er den m. Og siltkerlig krever Levanger) i dagene 8. g 9. juli førstk. Frammøte første møte. Landsledelsens møte vil iår bli hldt på Nrdtun i Frl (ved men endg sannsynlig at det kunne kmme i stand et tysk-nrsk her snakkes m, kunne fregå på d,n hurtigst mulig en kvass kniv ført dag kl. 10 fm.. "ennst,ap, men at Terbvens met nen enkeltmanns initiativ g at den at en kyndig kirurgisk hånd. der gjrde en slik utvikling umu Utenm de representanter sm får frmell ppnevning g var den daværende nrske regjering Hvr lenge er det meningen, at vi Hg. Derfr - skriver han - sl ukjent? sltal vente? sm får særskilt innkalling, vil gså andre interesserte ha ad. gang til å møte. Etter frsamlin gens eventuelle bestemmelse vil de kunne delta i debatten, men de har ikke stemmerett. De må i betimelig tid sikre seg den nøl vendige møtelegit1masjn ved skriftlig henvendelse til Frbllndets sekretariat, adr. Kierschws HATE gate 5, Osl. En ber m at de sm gjør slik henvendelse skrlver tydelig navn, titler g pstadl'~sser. Fr dem sm møter sm!'epresentanter blir det rdnet med innkvartering av møteledelsen. Andre møtende må selv' sørge fr anbringelse. Eventuelt kan en regne med at den lkale møteledelse ved majr Henschien, Le vanger, vil være behjelpelig 1 den utstrekning det er mulig. FORBUNDET FOR SOSAL OPPRESNNG. Kierschws gt. 5, Osl. Tlf. 37 76 96. Tclclllur){ 2 a 3 værelser leiges burt til feriefll\: i sumar. -- Fiskevann. E. Mghus, Fyresdal. Herr GrØnstad må unnskylle meg: Jeg trr, det ikke. De nåværende makthavere gir nk ingen hans rett, da måtte de j Trenner du hjelp? Er du uten arb. g hus? Da kan vi hjelpe hverandre. Trenger en mann på gården. Yngre eller eldre. Tidl. yrke likegyldig. Fritt pphld. Lønn et. avtl\e. Km med frslag. Bill. mrk. «Helge. land nr. 176». T"\n-...n.# '1...2 _,J..J