Hattfjelldal kommune ArkivKode: FA - F35, TI - &73 Arkivsak: <Sas_ArkivSakID> JournalpostID: 16/8444 Saksbehandler: Janne-Britt Nilsskog Dato: 23.11.2016 Bosetting av flyktninger 2017 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 30.11.2016 074/16 Kommunestyret 15.12.2016 115/16 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune imøtekommer IMDi`s anmodning og vil bosette 10 flyktninger med vedtak om opphold i Norge, i 2017. Formannskapet 30.11.2016: Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 074/16 Vedtak: Hattfjelldal kommune imøtekommer IMDi`s anmodning og vil bosette 10 flyktninger med vedtak om opphold i Norge, i 2017.
Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 07.11.2016 116800 Anmodning om bosetting av flyktninger - 2017 16.11.2016 117171 Anmodning om bosetting av flyktninger - 2017 16.11.2016 117205 Tilbakemelding til IMDi vedr. vedtak om bosetting av flyktninger for 2017 10.10.2016 115681 Innstilling om forberedelser til bosetting 2017 - IMDi 01.11.2016 116109 Innstilling om forberedelser til bosetting 2017 - IMDi Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Hattfjelldal kommune har på bakgrunn av vedtak i kommunestyret den 24.09.2009 og den 18.11.2015, bosatt flyktninger i kommunen. Begge vedtakene er i ettertid betegnet av IMDi som rundt formulert og uforutsigbart å forholde seg til. IMDi har anmodet kommunen om å bosette 10 flyktninger i 2017 og ønsker et mer forutsigbart vedtak enn det rammevedtak som er gjort av kommunestyret i november 2015. Hattfjelldal kommune har opparbeidet seg gode rutiner og erfaringer gjennom arbeidet med å bosette flyktninger over flere år. De ulike avdelingene som yter tjenester til bosatte flyktninger samarbeider godt for å gi et best mulig tilbud til den enkelte. Det er noe uforutsigbart hva det vil gi slags konsekvenser å imøtekomme anmodningen, og bosette 10 flyktninger i 2017. Dette henger sammen med at kommunen ikke har noe som helst innflytelse på hvem som skal bosettes. Det kan være 10 enslige, eller familier med ulike sammensetninger av voksne og barn. Dette vil vi ikke vite før et konkret bosettingsvedtak gjøres av IMDi, for hver enkelt flyktning. I tillegg vil det være sannsynlig at enslige som bosettes har familie i hjemlandet og vil søke om familiegjenforening. I ytterste konsekvens kan 10 bosatte bli til 10 familier. Tidligere har bolig til bosetting vært en begrensende faktor. Denne situasjonen er nå noe endret og det bør være mulig å finne boligløsninger hvis kommunen vedtar å bosette 10 flyktninger i 2017. Kommunen har god kompetanse i arbeidet med bosetting av flyktninger og på alle avdelinger er det ressurser til å ivareta de flyktninger som er bosatt pr. i dag. Vi mottar tilskudd, både integreringstilskudd, barnehagetilskudd og norsktilskudd som dekker de utgiftene vi har i forbindelse med bosettingsarbeidet. Siden det er usikkert hvem vi eventuelt vil få bosatt, vet vi heller ikke noe om hvilke behov som kan utløses. Men våre erfaringer så langt er at de tilskudd og økonomiske overføringer kommunen mottar i forbindelse med bosetting, vil dekke de driftsutgifter kommunen har i denne sammenheng. Hattfjelldal kommune har fått gode tilbakemeldinger på bosettingsarbeidet som utføres, både i møte med IMDi og gjennom forespørsel om og gjennomføring av foredrag, om vårt samarbeid i integreringsarbeid, hos RVTS Nord. Det er viktig å opprettholde kvaliteten i det arbeidet som gjøres når kommunen bosetter flyktninger og å kunne opprettholde og videreutvikle den kompetansen som er bygd opp internt i kommunen. Saksopplysninger: IMDi har anmodet Hattfjelldal kommune om å bosette 10 flyktninger i 2017. Kommunestyret gjorde den 29.04.2009 vedtak om at Hattfjelldal kommune ønsket å bli bosettingskommune for flyktninger med vedtak om opphold i Norge. I vedtaket ble det ikke satt noen konkret ramme på antall flyktninger kommunen så for seg å bosette, men vedtaket hadde følgende formulering:
1. Hattfjelldal kommune ønsker å bli bosettingskommune for flyktninger med vedtak om opphold i Norge. 2. Hattfjelldal kommune vil så langt det er mulig legge til rette for å skaffe bolig til personer med vedtak om opphold som ønsker å bosette seg i Hattfjelldal. 3. Hattfjelldal kommune vil legge til rette for at de som blir bosatt får et tilbud om deltakelse i introduksjonsprogrammet, og kan fullføre dette innen gitt frister. 4. Kommunestyret ber rådmannen organisere administrasjon av ordningen innenfor rammene av de tilskuddsordningene som gjelder på området. 5. Hattfjelldal kommune vil snarest tilsette en flyktningekonsulent. Dette vedtaket er veldig rundt formulert med tanke på rammen for antall bosettinger kommunen ser for seg å gjøre hvert år. Vedtakets punkt 2, som omhandler boliger, ble styrende for hvor mange bosettinger kommunen gjorde. I møte mellom kommunen og IMDi i februar 2015, ble det fra IMDi lagt fram ønske om et mer spesifikt og forutsigbart vedtak. Siden boliger var en begrensende rammefaktor på dette tidspunkt, gav IMDi råd til kommunen om å gjøre et vedtak som var knyttet til antall boliger som kunne disponeres til bosetting av flyktninger. Den 18.11.2015 gjorde kommunestyret et nytt bosettingsvedtak med følgende formulering: Kommunestyret legger til grunn for videre bosetting av flyktninger i Hattfjelldal, den boligmassen på 8 boenheter som kommunen disponerer til dette formålet. Det fastsettes ikke et bestemt antall flyktninger som skal bosettes i kommunen hvert år, fordi boenhetenes beskaffenhet avgjør antallet. Vedtaket var formulert på bakgrunn av de anbefalinger IMDi hadde gitt, og i tråd med vedtaket ble videre arbeid med bosetting av flyktninger gjennomført. I oktober i år kom det skriftlig henvendelse fra IMDi, hvor de ba Hattfjelldal kommune om å avslutte sitt arbeid med å forberede bosetting av flyktninger. Begrunnelsen var nedjustert bosettingsbehov. Samtidig kunne vi høre fra våre nabokommuner, Grane og Vefsn, at de hadde fått anmodning om å bosette ut over det antall de allerede hadde vedtatt å ta imot. Det ble tatt kontakt med IMDi Nord, både muntlig og skriftlig, for å sjekke ut hva som var årsaken til at Hattfjelldal fikk en slik henvendelse. Alle tidligere tilbakemeldinger fra IMDi angående kommunens bosettingsarbeid har vært udelt positive, så denne henvendelsen om avslutning av bosettingsarbeidet var veldig overraskende. Regiondirektør i IMDi Nord, Dulo Dizdarevic, kunne i telefonsamtale fortelle at kommunens vedtak om bosetting, for IMDi, fremstår som uklart og gir vage forpliktelser for kommunen. Kommunen gav etter denne samtalen en skriftlig tilbakemelding på dette, og i begynnelsen av november kom det et nytt brev fra IMDi med anmodning om til Hattfjelldal kommune om å bosette 10 flyktninger i 2017. I brevet var det en oppfordring om å fatte presise vedtak for hvor mange flyktninger kommunen skal bosette, og at vedtaket ikke inkluderer familiegjenforente, eller har andre forbehold. På bakgrunn av dette er det nødvendig med en ny vurdering av kommunens bosettingsarbeid i kommunestyret. Antallet bosatte flyktninger i kommunen har variert i årene siden det første vedtaket i 2009, og både tilgjengelige boliger og størrelsene på familiene har variert. Pr. dato er det 29 personer med flyktningestatus som bor i kommunen. Det er 13 voksne og 16 barn. Noen av disse har blitt bosatt gjennom familiegjenforening. Antallet familiegjenforente regnes ikke inn i IMDI sine systemer som en del av antallet kommunen bosetter, men kommunen mottar integreringstilskudd også for de familiegjenforente. Ser vi tilbake på de siste årene har kommunen bosatt 10 personer i 2012, 1 person i 2013, 8 personer i 2014, ingen i 2015 og nå i 2016 vil det bli bosatt 6 personer. Kommunene mottar integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger. Tilskuddet gis over fem år med følgende satser: År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 kr. 184 000,- kr. 220 000,- kr. 160 000,- kr. 83 400,- kr. 70 000,- (barn og voksne og enslige mindreårige) kr. 234 000,- (enslige voksne)
Det gis også engangstilskudd, barnehagetilskudd på kr. 24 500,- og eldretilskudd på kr. 162 000,-. Ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger gis det engangstilskudd på kr. 181 000,- og et tilskudd på inntil kr. 1 111 000 i inntil 5 år. Det gis også tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Tilskuddet gis over 3 år med følgende satser: År 1 År 2 År 3 Kr. 31 900,- kr. 58 200,- kr. 39 500,- Også her gis det et engangstilskudd, grunntilskudd til kommunen. Hvis det er 1-3 personer som har rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, er tilskuddet om lag kr. 185 000,-. Hvis det er 4 150 personer i personkretsen, vil tilskuddet være om lag kr. 575 000,-. Ved bosetting av flyktninger er det uforutsigbart hvem kommunen får bosatt, dvs at det kan være enslige med eller uten familie i hjemlandet, enslige forsørgere og familier med få eller mange barn. Det betyr at 10 personer kan være alt fra 10 enslige til en eller to familier med flere barn. Hvis vi bosetter enslige er det ofte slik at de har familie og søker om familiegjenforening. I ytterste konsekvens kan bosetting av 10 enslige etter hvert bli til 10 familier. Dette har ikke bosettingskommunen noe som helst innflytelse på. Vi har heller ingen innflytelse i forhold til hvilke nasjonaliteter vi skal bosette. Vår erfaring de siste årene har vært at det er flest enslige som kommer til Norge og skal bosettes. Men det er veldig uforutsigbart og vanskelig å planlegge før vi har fått konkret vedtak om bosetting fra IMDi i hvert enkelt tilfelle. Pr. dato disponeres det 8 kommunale boliger til de bosatte flyktningene. I tillegg er det klargjort 2 boliger til bosetting i løpet av desember. Boligmarkedet i kommunen har vært trangt med få ledige boliger, både innenfor den kommunale boligmassen og på det private markedet. Og med utgangspunkt i bosettingsvedtaket som ble gjort i november i 2015, har det kun vært når en familie flytter eller skaffer seg egen bolig, vi har hatt mulighet til ny bosetting. Boligmarkedet er nå blitt bedre og det er større ledighet i både kommunale boliger og på det private boligmarkedet. Dermed er det større mulighet til å løse boligspørsmålet. Siden vi ikke vet om det er enslige eller familier vi får til bosetting, er det ikke mulig å regulere på forhånd hvilke boliger som skal benyttes til formålet. Her må vi tenke fleksibilitet og arealutnyttelse, slik at bruken av boliger blir hensiktsmessig. I løpet av perioden siden Hattfjelldal kommune startet med bosetting av flyktninger, har det kommunale hjelpeapparatet skaffet seg mye erfaring og gode rutiner for å kunne gi et best mulig tilbud til de flyktninger som blir bosatt. Alle avdelinger i kommunen bidrar i dette arbeidet og det samarbeides godt på tvers av fagområder. Arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger ligger administrativt inn under NAVkontoret. Her er det ansatt en person i 100% stilling som har ansvaret for bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger. I tillegg er 0,2 årsverk av lederstillingen knyttet opp mot arbeid med bosetting av flyktninger. Ved bosetting av flyktninger skal kommunen gi tilbud om introduksjonsprogram. Dette skal inneholde opplæring i norsk språk og samfunn og ikke minst en innføring i forhold til norsk arbeidsliv. Dette ivaretas av voksenopplæringen, som organiserer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I tillegg har alle bosatte flyktninger rett til grunnskoleopplæring og kommunen er pliktig å tilby det. Dette er det også voksenopplæringen som har ansvaret for. Voksenopplæringen vil etter nedleggelse av mottaket ha 2, 5 årsverk, som er knyttet opp til undervisning. Pr. dato er det 8 av de voksne flyktningene som deltar i introduksjonsprogrammet, i tillegg vil de 4 som skal bosettes i løpet av desember også starte opp. Av disse totalt 12 personene som deltar i introduksjonsprogrammet og får opplæring i norsk og samfunnskunnskap, vil 5 være ferdige i løpet av våren 2017. Pr. dato er det 2 personer som har tilbud om grunnskoleopplæring på heltid og 1 person som
har et tilbud på deltid. Tilbakemelding fra fungerende oppvekstleder, Lillian Sætern, er at det er knapt med 2,5 årsverk for å kunne ivareta både opplæring i norsk og samfunnskunnskap og gi tilbud om grunnskoleopplæring. I følge henne er det ikke usannsynlig at det vil bli behov for økte ressurser på området i løpet av 2017. Ved bosetting av flere flyktninger vil det tilkomme en økning av norsktilskuddet, og det vil være mulighet for «stordriftsfordeler» ved at det er flere som kan benytte det samme opplæringstilbudet innenfor både norsk og samfunnskunnskap og innenfor grunnskoleopplæring. Det er vanskelig å vite på forhånd hvordan behovet vil bli, da det er mange usikkerhetsfaktorer knyttet til hvem som blir bosatt. Og økt bosetting kan også gi økt behov for ressurser innenfor undervisning. I introduksjonsprogrammet skal det også inngå språkpraksisplass. Det er et tiltak som iverksettes når den enkelte har fått tilstrekkelig norskkunnskap slik at de kan kommunisere på norsk. For å få til slike språkpraksisplasser er kommunen avhengig av arbeidsgivere i Hattfjelldal. Det er stor velvilje hos det lokale arbeidslivet til å ta inn personer på slikt tiltak. Allikevel er dette et knapphetsgode og flyktningene konkurrerer med andre arbeidssøkere som har behov for arbeidspraksis og arbeidstrening gjennom NAV sine systemer. Når de bosatte flyktningene starter opp i introduksjonsprogrammet, har de rett til introduksjonsstønad, som skal dekke deres utgifter til livsopphold. Introduksjonsstønaden er på årsbasis det samme som to ganger folketrygdens grunnbeløp, dvs kr. 185 152,- pr. år. I noen tilfeller vil ikke dette dekke alle utgiftene de har, og det må søkes om økonomisk sosialhjelp som supplering til introduksjonsstønaden. Dette vurderes på samme måte som for andre innbyggere i kommunen, og det gis stønad der det er lovhjemmel som tilsier det. Etter gjennomført introduksjonsprogram skal den enkelte konkurrere på arbeidsmarkedet på lik linje med øvrige arbeidssøkere om ledige stillinger. Arbeidsmarkedet i Hattfjelldal er ikke stort, så det kan være vanskelig å skaffe seg jobb her. Inntil den enkelte har fått seg arbeid og inntekt, vil de ha rettigheter i forhold til økonomisk bistand fra kommunen til nødvendig livsopphold. Erfaringen viser at det er varierende i hvor lang tid det tar før den enkelte kommer seg over i ordinært arbeid etter endt introduksjonsprogram. Vi ser også at en del flyktninger ønsker å flytte til andre deler av landet, både fordi det er et større arbeidsmarkedet med flere muligheter, men også av ulike personlig og sosiale hensyn. Det viser seg helt tydelig at vi ikke har mulighet til å finne jobb i Hattfjelldal til det antall flyktninger vi bosetter, så sekundærflytting er noe vi har med i vår planlegging. Ivaretakelse av barn og unge er noe som har stor fokus i vårt arbeid med bosetting og integrering av flyktninger. Vi ser at barna ofte er aktive deltakere i det sosiale livet i kommunen. Dette er også noe den enkelte familie blir sterkt oppfordret til å prioritere. Barna sosialiseres og integreres naturlig gjennom skole og barnehage, som har god kompetanse og erfaring i forhold til dette. Ved Hattfjelldal skole er det økte ressurser med 1,85 årsverk for å kunne møte behovene i forbindelse med bosetting av flyktninger. Det er tett oppfølging av barna gjennom helsestasjonen og alle de kommunale ressurspersonene har godt innarbeidede rutiner for samarbeid. I tillegg er det organisert et kommunalt integreringsteam som har faste, månedlige møter, og som skal være et forum som sikrer godt samarbeid, informasjon og innflytelse. Teamet fungerer godt etter hensikten, og kommunen har hatt foredrag på 2 samlinger/kurs som RVTS har arrangert i Nordland, for å dele kunnskapen om hvordan vi samarbeider internt. Vurdering: Hattfjelldal kommune har opparbeidet seg god kompetanse på bosetting av flyktninger over mange år. Det har også gitt oss mange nyttige erfaringer å ha flyktningemottak i kommunen. Når mottaket nå legges ned, sitter vi igjen med opplevelsen av at vi har mye god kompetanse som for framtiden kanskje ikke vil bli nyttiggjort i arbeid med flyktninger og fremmedspråklige. Miljøet rundt flyktningegruppen, som har bestått av både asylsøkere og bosatte flyktninger, vil reduseres og det er en fare for nedbygging av kompetansen. For å opprettholde og vedlikeholde denne kompetansen vil det være veldig positivt med videre
bosetting av flyktninger. Anmodningen fra IMDi om å bosette 10 flyktninger i 2017 gir oss mulighet til å fortsette dette arbeidet. Det er stor usikkerhet omkring hva bosetting av 10 flyktninger i 2017 vil innebære. Dette har sammenheng med at vi ikke vet om det er enslige eller familier vi får bosatt. Det er også uvisst om det er personer som vil søke om familiegjenforening, slik at 10 fort blir til mange flere. Men erfaringen viser at det ofte er enslige som bosettes og som får familiegjenforening etter en tid. Det at vi ikke vet noe om disse faktorene, fører også til at vi vanskelig kan planlegge detaljert med tanke på boligbehov, behov for undervisning av både barn og voksne og eventuelt andre behov som måtte oppstå. Men kommunen har gode tjenester og samarbeidet på tvers av de ulike avdelingene fungerer svært bra i arbeidet med flyktninger. Vi har skaffet oss god erfaring og hensiktsmessige rutiner for hvordan bosettingsarbeidet skal gjennomføres. Kommunene har et tverrfaglig integreringsteam som møtes en gang i måneden, hvor ulike samarbeidstema tas opp. Dette gir et god, felles forståelse for det arbeidet vi utfører og problemstillinger kan løses i fellesskap. Alt dette gjør oss godt skodd til å fortsette bosettingsarbeidet, og evnen til å finne fleksible løsninger er forankret i alle avdelinger. Så selv med mange usikkerhetsfaktorer forbundet med et vedtak om å bosette 10 personer i 2017, vurderes det som en situasjon som vil være positiv for både Hattfjelldal kommune, de allerede bosatte flyktningene og de flyktningene som eventuelt vil bosettes i framtiden. Administrative og økonomiske konsekvenser: Hattfjelldal kommune har en bemanning som i dag ivaretar tilbudet til de bosatte flyktningene. Ved bosetting av 10 flyktninger i 2017 er det usikkert om det er mulig å ivareta deres behov for oppfølging og bistand innenfor de personalmessige rammer vi allerede har. Sammensetningen av personer i disse gruppene vil kunne gi økt behov for personale, med utgangspunkt i mange ulike faktorer. Dette er vanskelig å forutsi, men vil være en kontinuerlig vurderingssak. Erfaringen så langt er at de tilskudd og økonomiske overføringer kommunen får i forbindelse med bosetting dekker de driftsutgiftene kommunen har med bl.a. økt bemanning og dekning av livsopphold til de flyktninger som er bosatt her i kommunen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommune imøtekommer IMDi`s anmodning og vil bosette 10 flyktninger med vedtak om opphold i Norge, i 2017.