Norsk Executive Master of Management Høst/vår

EMM5700 Emneansvarlig Helseledelse Tom Eide 30 Studiepoeng Norsk Executive Master of Management Høst/vår Samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan stiller høye krav til helsetjenestene generelt og til ledelse spesielt. God kvalitet, trygge tjenester og etisk kompetanseheving står i sentrum. Ledelse fremheves som en avgjørende faktor. Formålet med denne nye videreutdanningen, er å bidra til at studenten (videre)utvikler ferdigheter i etisk lederskap, systematisk kvalitetsarbeid og motiverende ledelse. Utdanningen stimulerer trygghet i lederrollen og økt evne til å møte de forventninger som i dag stilles til ledelse, god kvalitet og trygge tjenester. Lederskap innebærer å gå foran, lede an, vise vei. Etisk lederskap er evnen til å vise vei gjennom etiske utfordringer og å utvikle en kvalitetsorientert og motiverende organisasjonskultur. Kvalitetsutvikling og etisk kompetanseheving har vært etterspurt både på politisk nivå og av forskere på feltet. Som leder i helse- og sosialsektoren konfronteres man daglig med vanskelige dilemmaer. På den ene siden har lederen et ansvar for å omsette overordnede mål, strategier og føringer til en god tjeneste for pasienter, brukere og pårørende. Samtidig skal hensynet til den daglige drift og et stadig mer omseggripende lov- og regelverk, med tilhørende rapporteringskrav og kontrollsystemer, ivaretas på gode måter. Mange står i en spenning nettopp mellom hensynet til den daglige drift og hensynet til høy kvalitet i tjenestene. 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Etter gjennomført emne skal kandidaten: ha grunnleggende kunnskap om lederroller, lederteorier og organisasjonskultur ha spesialisert kunnskap om etisk lederskap og kvalitetsutvikling ha avansert kunnskap om organisasjonsetikk og metoder for å stimulere etisk refleksjon i organisasjoner, særlig på helse- og sosialfeltet ha kunnskap om grunnleggende kvalitetstenkning, begrunnelser for kontinuerlig kvalitetsarbeid, og innsikt i hvordan man bygger opp et kvalitetssystem, ha kunnskap om intensjonene i samhandlingsreformen, nye lover med vekt på gode pasientforløp og nye krav til kommunale helse- og omsorgstjenester Ferdigheter: Etter gjennomført emne skal kandidaten: ha ferdigheter i etisk lederskap, inkludert å tydeliggjøre en visjon, utvikle etiske virkningsmål og motivere og inkludere medarbeidere i utvikling og gjennomføring av endringsprosesser kunne lede praktisk kvalitetsarbeid på en systematisk måte, inkludert dokumentasjon og internkontroll kunne reflektere over egen lederrolle og anvende metoder for etisk refleksjon

være i stand til å rapportere systematisk fra et endringsprosjekt, drøfte resultatene kritisk og å utvikle nye virkningsmål for etisk og faglig kvalitet Generell kompetanse Etter gjennomført emne skal kandidaten: ha styrket sin trygghet i lederrollen og sine egenskaper som autentisk leder 2. INNHOLD ha opparbeidet økt dømmekraft i vanskelige situasjoner ha et kritisk analytisk perspektiv på egen utøvelse av lederskap kunne bidra til nytenkning og utvikling av tjenestene Første samling: Kongstanken, etisk lederskap og kvalitetsutvikling Første samling vil inneholde forelesninger om hva etisk lederskap og kvalitetsarbeid forutsetter og innebærer, og arbeid med kjerneverdier, personlige verdier og mål for eget lederskap. Introduksjon til praktiske tiltak for etisk kompetanseheving og kvalitetsutvikling vil stå sentralt. Spørsmål som vil bli drøftet er bl.a.: Hva kjennetegner min egen organisasjon i dag (når det gjelder etikk og kvalitet)? Hvordan ønsker jeg at situasjonen skal være i fremtiden? Hvordan komme fra dagens situasjon til en situasjon slik jeg ønsker den i fremtiden? Hva er etisk lederskap? Og hva er god kvalitet i tjenestene? Hva er min kongstanke som leder, det som for meg gjør ledelse meningsfylt? Hvordan realisere min kongstanke i praksis? På første samling vil deltagerne starte en prosess med å identifisere et eget prosjekt i tråd med egen kongstanke som kan gjennomføres i egen organisasjon med tanke på å øke den etiske oppmerksomheten og heve kvaliteten på tjenestene. Mellom samlingene: Prosjektutvikling og nett-basert refleksjon og coaching Hver deltager starter en prosess for å identifisere og utvikle et prosjekt sammen med egne medarbeidere. Hver deltager skriver to refleksjonsnotater om utviklingen av prosjektet og mottar en kort tilbakemelding på disse. Andre samling: Pasientsikkerhet og etisk kompetanseheving På den andre samlingen vil vi gå nærmere inn på hvordan drive systematisk kvalitetsutvikling og etisk kompetanseheving i praksis, med særlig vekt på pasientsikkerhet og organisasjonskultur. Også lederroller og den enkelte deltagers planer for gjennomføring av prosjekt i egen organisasjon vil stå sentralt. Spørsmål som vil bli drøftet: Systematisk kvalitetsutvikling - hvordan få det til i praksis? Krav om system for internkontroll og kontinuerlig kvalitetsforbedring Mål og resultatstyring Introduksjon til metoder for overvåking og forbedring av kvalitet Hva er pasientsikkerhet, og hvordan drive pasientsikkerhetsarbeid? Lederroller: Hva er gode lederegenskaper og hvordan utvikle disse?

Hvordan undersøke og utvikle egen organisasjonskultur? Hva skal ledere med etisk teori, og hvordan heve etisk kompetanse? Hva er mitt prosjekt, og hvordan utvikle og gjennomføre det? Mellom samlingene: gjennomføring/veiledning 2-3 måneder: Prosjektgjennomføring. Under gjennomføringen av prosjektet skriver deltagerne en dagbok med refleksjoner over egen lederpraksis og utvikling av prosjektet, og mottar individuell tilbakemelding fra veileder. Formålet med tilbakemeldingene er ikke å kontrollere eller kritisere, men å motivere og stimulere til refleksjon og gjennomføring. Tredje samling: Brukerorientert ledelse og samhandling På den tredje samlingen vil vi gå inn på ulike metoder for å styrke brukerorientering og samhandling, drøfte erfaringer fra gjennomføring av endringsprosjekt i egen organisasjon, og metodespørsmål i forbindelse med observasjon av lederpraksis og rapportering fra endringsarbeid (eksamen). Spørsmål som vil bli drøftet er bl.a. Hva er brukerorientert ledelse, og hvordan kan brukerorienteringen styrkes? Hvilke forventninger ligger i Samhandlingsreformen, og hvordan møte disse? Pasientforløp: hvordan skape integrerte og sammenhengende behandlingskjeder? Kommunenes "sørge for" ansvar og koordinatorfunksjonen Pasient- og brukertilfredshet; hva er det og hvordan måles det? Hvilke erfaringer har vi gjort med å lede endringsarbeid, og hvordan kan prosjektet best gjennomføres og avsluttes? Hvordan rapportere fra endringsarbeid (metode)? Mellom samlingene: observasjon/analyse I tillegg til videre gjennomføring av prosjektet skriver hver student en nøyaktig logg over én arbeidsdag og sine refleksjoner over denne (tidsbruk, aktiviteter, samspill), og besøker en annen student, følger vedkommende gjennom en arbeidsdag og skriver en nøyaktig logg over sine observasjoner av vedkommende og vedkommendes samspill med sine medarbeidere. Fjerde samling: Lederskap i praksis - og prosjektoppgaven Siste samling er viet lederskap i praksis og akademisk skriving som forberedelse til eksamen. Utgangspunktet for samlingen er deltagernes erfaringer og refleksjoner etter prosjektgjennomføring, egenobservasjon og observasjon av medstudent. Erfaringer vil bli holdt opp mot teori, politiske føringer og forskningen på feltet. Spørsmål som vil stå sentralt: Hva er mine primære erfaringer med prosjektutvikling og gjennomføring? Hvorvidt ser jeg noe nytt ved min egen lederrolle og mine egne medarbeidere? Hva er min viktigste læring og mine viktigste utfordringer? Hvordan kan sentrale erfaringer forstås i lys av teori om ledelse, roller og organisasjonskultur? Hvordan avslutte et endringsprosjekt med tanke på å utvikle organisasjonen videre? Akademisk skriving, inkl. hvordan diskutere resultater i lys av teori og empirisk forskning?

3. LÆRINGSAKTIVITETER Utdanningen er praksisbasert, og omfatter forelesninger, gruppearbeid, selvstudium, refleksjonsnotater, observasjon og nettbasert individuell veiledning i å gjennomføre et utviklingsprosjekt i egen organisasjon. Studiet er basert på en kombinasjon av tilegnelse av teori, erfaringsdeling, refleksjon over egen lederpraksis, og løpende veiledning for å stimulere refleksjon, motivasjon og anvendelse av ny kunnskap. Studiet er teori- og forskningsbasert, samtidig som det er praktisk rettet mot å utvikle etisk lederskap og ferdigheter i kvalitetsledelse, og evnen til å stimulere etisk refleksjon og kvalitetsbevissthet blant medarbeidere i praksis. Studiet vil bli avsluttet med en prosjektoppgave. Utkast til oppgaven vil bli drøftet i veiledningsgrupper underveis. I studiet vil IKT benyttes som en tilnærming i studentenes læringsprosess. Det forventes at studentene benytter høgskolens nettbaserte coaching-teknologi og læringsplattformen Fronter aktivt. Mellom samlingene vektlegges nettbasert dialog og samarbeid med medstudenter og faglærere. 4. DELTAKELSE OG OBLIGATORISK ARBEID Deltakelse under presentasjoner av eget selvstendig arbeid og eget gruppearbeid er obligatorisk. Studentene starter allerede i første samling arbeidet med å identifisere ideer til endringsprosjekter som kan utvikles og realiseres sammen med lederens egne ansatte. Arbeidskrav underveis i studiet: Under første og siste samling fyller studenten ut spørreskjema med refleksjonsspørsmål knyttet til etisk lederskap, kvalitetsarbeid, motivasjon og etiske utfordringer for en selv som leder Etter første samling formulerer studentene sin visjon for sitt etiske lederskap og beskriver planer for gjennomføring av et etikkprosjekt i egen organisasjon Mellom samling 2 og 3 fører fyller studentene hver 14. dag ut en elektronisk dagbok i form av et spørreskjema med refleksjoner over egen lederpraksis og egne utfordringer i gjennomføring etikkprosjektet Avsluttende eksamen Eksamen består av en rapport om gjennomføring av endringsprosjektet i egen organisasjon, med en kort beskrivelse av a) egen kongstanke, endringsprosjektet og hensikten med det, b) den lederrollen man selv inntok i gjennomføringen, c) hvilke ledelsesmessige og etiske utfordringer som viste seg i gjennomføringen, d) de resultater som ble oppnådd, og e) refleksjoner over prosjektet sett i lys av teori, empirisk forskning og politiske føringer på feltet, og om hvordan eget lederskap kan utvikles videre. Karakter: A-F. Tilgjengelig hjelpemidler Alle hjelpemidler er tillatt.

5. LITTERATUR Obligatorisk litteratur (grønnmerket ligger i Fronter) Arntzen, E. (2007). En forutsigbar helsetjeneste. Kvalitet og orden i eget hus. Oslo: Gyldendal. Bass, B.M. & Steidlmeier, P. (1999). Ethics, character, and authentic transformational leadership behavior. The Leadership Quarterly 10 (2): 181-217. Biong, S. (2011). A guide hverandre i hverandres systemer. En fenomenologisk hermeneutisk studie av godt samarbeid i en tverretatlig styringsgruppe. Tidsskrift for psykisk helsearbeid (1): 35-45 Biringer, E., Klausen, O.G., Lærum, B.N., Hartveit, M. & Vanhaecht, K. (2013). Betre kvalitet med behandlingsliner. Sykepleien 101 (4): 62-64. Brown, M.E. & L.K. Trevino (2003). Is values-based leadership ethical leadership? I Emerging perspectives on values in organizations. Gilliand, S.W., Steiner, D.D. and Skarlicki, D.P. (red.). Greenwich: Information Age Publishing, s. 151-173. Brown, M.E. &. Treviño, L.K. (2006). Ethical leadership: A review and future directions. Leadership Quarterly (17): 595 616. Busch, T., E. Johnsen & J.O. Vanebo (2003). Endringsledelse i det offentlige. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1 (Modernisering av offentlig sektor), kap. 2 (Ledelse og den konseptuelle foretaksmodellen) og kap 4 (Endringer og endringsstrategier). Eide, T. (2010). Etisk teori for ledere (manus). Drammen: Høgskolen i Buskerud. Eide, T. & Aadland, E. (2012). Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester (2. utgave). Oslo: Kommuneforlaget. Eiring, Ø., Flottorp, S., Johansen, M. & Vandvik, P. ( 2007). Kunnskapsgrunnlaget for behandlingslinjer en foreløpig oversikt. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Ellingsen, P. (2013). Brukerorientert ledelse i offentlig sektor. Oslo: Gyldendal. Goffee, R. & Jones, G. (2006). Be Yourself More with Skill (kap 1). I: Why Should Anyone be Led by You? What it Takes to be an Authentic Leader. Boston: Harvard Business Review Press, s. 9-28 (http://www.whyshouldanyonebeledbyyou.com/downloads/chapter01.pdf). Ibsen, H. (1864). Kongs-Emnerne. (PDF: http://ibsen.uio.no/skuespill.xhtml; lydbok: http://nrkbutikken.no). Ibsen, H. (1867). Peer Gynt (PDF: http://ibsen.uio.no/skuespill.xhtml; lydbok: http://nrkbutikken.no). Jelstad, B. (2008). Hva påvirker indre motivasjon på arbeidsplassen? Tidsskrift for Fag og Tro (1): 1-4. Mainz, J., Bartels, P., Bek, T., Pedersen, K.M., Krøll, V. & Rhode, P. (red.) (2011). Kvalitetsudvikling i praksis. København: Munksgaard, kap. 4, 5, 6, 7, 8, 10 og 18. Molven, O. (2007). Etikk og jus. I Godt, rett og rettferdig, Johannessen, K. I., Molven, O. & Roaldkvam, S. (red). Oslo: Akribe. Molven, O. (2009). Kravet til helsepersonell og virksomheter i helsetjenesten om forsvarlighet. Lov og rett 48 (1):3-26. Molven, O. & Grammelstvedt, G.A. (2011). Helsepersonellets varslingsplikt etter helsepersonelloven $ 17. Arbeidsrett 8 (3-4), s. 91-119. Reilly, E.C. (2006). The future entering: Reflections on and challenges to ethical leadership. Educational Leadership and Administration 18:163-173. Skudal, K.E., Holmboe, O., Iversen, H., Sjetne, I.S., Haugum, M. & Bjertnæs, Ø.A. (2012). Pasienterfaringer med norske sykehus. PasOpp-rapport nr 3/12. Oslo: Kunnskapssenteret. Storch, J., Makaroff, K.S, Pauly, B. &. Newton, L. (2013). Take me to my leader: The impor-tance of ethical leadership among formal nurse leaders. Nursing Ethics 20 (2): 150-157. Stouten, J., van Dijke, M. & De Cremer, D. (2012). Ethical leadership: An overview and future perspectives. Journal of Personnel Psychology 11 (1):1-6. Strand, T. (2007). Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget. Weick, Karl E., David Obstfeld & Kathleen M. Sutcliffe. 1999. Organizing for high reliability: Processes of collective mindfulness. Research in Organizational Behavior, Volume 1, ed. by R.S. Sutton & B.M. Staw, 81-123. Stanford: Jai Press. Weick, K.E. &. Sutcliffe, K.M. (2006). Mindfulness and the Quality of Organizational Attention. Organization Science 17 (4), s. 514-524.

Westhagen, H. & Røine, E. (2008). Ledelse, samarbeid og kommunikasjon (kap. 8). I: Westhagen (m.fl): Prosjektarbeid: utviklings- og endringskompetanse. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 128-152. Aase, K. (red.) (2010). Pasientsikkerhet teori og praksis i helsevesenet. Oslo: Universitetsforlaget, kap 2-4 og 7. OFFENTLIGE UTREDNINGER OG LOVER (finnes på nett) Helsetilsynsloven (1984). Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. LOV- 1984-03-30-15. Pasient- og brukerrettighetsloven (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter. LOV 1999-07- 02. Internkontrollforskriften i helsetjenesten. (2002). Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. LOV-2011-06-24-30. Spesialisthelsetjenesteloven (1999). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. LOV 1999-07-02 nr 61. HOD (2012). God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Meld. St. 10 (2012-2013). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Utdrag: kap. 2 (Status og utfordringer), kap. 6 (Kvalitetsforbedring i tjenesten) og kap. 7 (Større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet). HOD (2013). Morgendagens omsorg. Meld. St. 29 (2012-2013). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Utdrag: kap 1 (Innledning) og kap 2 (Sammendrag - Omsorgsplan 2020). Helsedirektoratet (2004). Hvordan holde orden i eget hus. Internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Veileder IS-1183. Oslo: Helsedirektoratet. SHDir (2006). Og bedre skal det bli. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten (2005-2015). Veileder IS-1162. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. 1 3 4 12 16 32 20 30 45 Referanselitteratur (anbefalt/mulig selvvalgt) Aristoteles. Etikk (Den nikomakiske etikk). Oslo: Gyldendal (1999/2008). (115 s.) Bang, H. & Midelfart, T.N. (2012). Effektive ledergrupper. Oslo: Gyldendal Akademisk. Barbosa da Silva, A. (red). (2006). Etikk og menneskesyn i helsetjeneste og sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bass, B. (2001). Fra transaksjonsledelse til transformasjonsledelse. I Perspektiver på ledelse. Martinsen, Ø. L. (red.). Oslo: Gyldendal, s. 318-33. Berg, M.E. (2006). Coaching: Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes. Oslo: Universitetsforlaget. Bollig, G., Pedersen, R. &. Førde, R. (2009). Etikk i sykehjem og hjemmetjenester. Sykepleien Forskning 4 (3):186-187. Bolman, L.G., & Deal, T.E. (2009). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse: strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. Oslo: Gyldendal Akademisk (4.utg).

Brown, M. E., Treviño, L. K. & Harrison, D. A. (2005). Ethical leadership: A social learning perspective for construct development and testing. Organizational Behavior and Human Decision Processes 97:117 134. Carroll, J. S., & Rudolph, J. W. (2006). Design of high reliability organizations in health care. Quality & safety in health care 15 Suppl 1:i4-9. Copson, A-K. (red.)(2005). Bedre tjenester med myndiggjorte medarbeidere. Et idéhefte for medarbeiderutvikling i pleie- og omsorgstjenesten. Oslo: Kommuneforlaget. Dahl, C., Sørensen, R., Deilkås, E., Advocaat-Vedvik, J., Bostrøm, V., & Skjellanger, A-G. (2013). Pasientsikkerhetskampanjen Midtveisrapport. Notat fra Pasientsikkerhetskampanjen. (50 s.) Dekker, S. (2011). Patient Safety. A Human Factors Approach. London & New York: CRC. Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner (2. utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk, kap 4 (Etikk og kommunikasjon) og kap 16 (Samarbeid i grupper). Eide, T. & Eide, H. (2008): Verdien av en verdi-intervensjon. En studie av verdiarbeid i et norsk sykehus. Oslo: Diakonhjemmet høgskole. Forskningsrapport 2/2008. Fagerström, L., & Salmela, S. (2010). Leading change: a challenge for leaders in Nordic health care. J Nurs Manag 18 (5): 613-7. Føllesdal, D. (1998). Hva skal vi med etisk teori? Apollon (3): 22-15 (http://www.apollon.uio.no/vis/art/1998/3/teori) Gilliland, S., Steiner, D. & Skarlicki, D. (eds.) (2003). Emerging perspectives on values in organizations, Research in social issues in management. Greenwich, Conn.: Information Age Pub. Goffee, R. & Jones, G. (2006). Why Should Anyone be Led by You? What it Takes to be an Authentic Leader. Boston: Harvard Business Review Press. Hauger, B., Højland, T.G. & Kongsbak, H. (2008). Organisasjoner som begeistrer. Appreciative Inquiry. Oslo: Kommuneforlaget. Hirschman, A.O. (1970). Exit, voice, and loyalty. Responses to decline in firms, organizations, and states Cambridge, Mass.: Harvard University Press. HOD (2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. St.meld. nr.47 (2008-2009). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, utdrag: kap. 3 (Hovedinnholdet i samhandlings-reformen), kap. 4 (Dokumentasjon av samhandlingsproblemenes omfang), kap. 5 (Pasientrolle og pasientforløp), kap. 13 (Et kompetent helsepersonell- i alle deler av helsetjenesten) og kap. 15 (Krav til ledelse og organisering). (34 s.) Helsetilsynet (2012). Tilsyn setter fart på kommunenes forbedringsarbeid. I Tilsynsmeldingen2012. Oslo: Statens helsetilsyn. Helsetilsynet (2010). Det vil helst gå bra... Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2009 med kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger. Oslo: Helsetilsynet. HOD (2010). Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015). Meld. St. nr.16 (2010 2011). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet (59 s.) Ibsen, H. (1982). En folkefiende (PDF: http://ibsen.uio.no/skuespill.xhtml; lydbok: http://nrkbutikken.no). (113 s.) Moland, L E. & Holmli, H. (2002). Nærværende lederskap og tverrfaglighet i pleie- og omsorgssektoren. I Fafo-rapport. Oslo: FAFO. Rees, J., King, L. & Schmitz, K. (2009). Nurses Perceptions of Ethical Issues in the Care of Older People. Nursing ethics 16 (4): 436-52

Reynolds, M. & Vince, R. (eds.) (2004). Organizing reflection. Aldershot & Burlington: Ashgate. Ryan, R.M. & Deci, E.L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist (55): 68-78. Slinning, E. & Haugen, R. (2011). Helsefremmende lederskap slik leder de beste. Oslo: Gyldendal Akademisk. Suhonen, R. M., Launis, S.V. & Leino-Kilpi, H. (2010). Research on ethics in nursing care for older people: a literature review. Nursing Ethics 17 (3): 337-52. Suhonen, R., Stolt, M., Virtanen, H. & Leino-Kilpi, H. (2011). Organizational ethics: A literature review. Nursing ethics 18 (3):285-303. Weick, K.E. & Sutcliffe, K.M. (2007). Managing the unexpected. Resilient performance in an age of uncertainty. San Francisco: Jossey-Bass Westhagen, H., Faafeng, O., Hoff, K.G., Kjeldsen, T. & Røine, E. (2008). Prosjektarbeid: utviklings- og endringskompetanse. Oslo: Gyldendal Akademisk, kap. 1-7, 9-10, 12 og 13. (ca. 175 s.) Aadland, E. (2004). Den truverdige leiaren. Oslo: Samlaget. Aadland, E. (2010). Values in professional practice toward a critical reflective methodology. Journal of Business Ethics (97): 461 472. (10 s.) Om akademisk skriving (hjelpemidler) Bjørk, I.T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. En ressursbok. Oslo: Akribe. Kap. 2 (Kunnskap og kunnskapskilder) og kap. 3 (Å finne kunnskap om et tema). Kilvik, A. & Lamøy, I. (2007). Litteratursøking. En håndbok. Trondheim: Tapir. Pettersen, R. (2008). Oppgaveskrivingens ABC. Veileder og førstehjelp for høgskolestudenter. Oslo: Universitetsforlaget. Stordalen, J. & Støren, I. (2010). Bare skriv! Oslo: Cappelen Akademisk. Støren, I. (2010). Bare søk! Oslo: Cappelen Akademisk.