1 Energisparing og bærekraftig transport Målene med lærerveiledningen 2 Energibruk innledning 2 Generelt om energibruk 2 Hvor mye av all energibruk går til transport? 4 Sammenligning av energibruk til husholdning og transport 5 Bærekraftighet og miljøvennlig transport 6 Bærekraftighet og bærekraftig utvikling 6 Miljøvennlig transport 6 Fordeler med bærekraftige transportmidler 7 Transportens innvirkning på klimaet 9 Effektene av utslippene av drivhusgasser og luftforurensning forårsaket av transport 9 Energibruk og CO 2 -utslipp fra forskjellige transportmidler 9 Bærekraftige transportmidler og bruk av energi 9 Transport og støy 10 Sammenligning av forskjellige støykilder fra transport 11 Transport og plass 12 Transport som tar mindre plass 12 Transport og helseproblemer 14 Fakta og tall om biler 15 Måling av energibruk 23 Antall biler 15 Biltetthet (biler per innbygger) i verden 16 Bilenes virkning på samfunnet 18 Bilenes dominans i moderne byer 19 Bilenes virkning på miljøet 21 Oppsummering 23 TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
2 Målene med lærerveiledningen Denne veiledningen gir lærere og kursholdere grunnleggende fakta og informasjon om energisparing og bærekraftig transport. Den inneholder informasjon om hvordan man kan organisere opplæringen, og den prøver å vekke ytterligere interesse for energisparing og bærekraftig transport. Du behøver ikke lese alt med en gang, men informasjonen kan være nyttig når du skal svare på spørsmål fra kursdeltakerne. Alle deler av den veiledningen kan deles ut til kursdeltakerne om det er ønskelig. Energibruk innledning Generelt om energibruk Nesten alle aktiviteter mennesker bedriver medfører bruk av energi som produksjon av varer, varme, lys og transport. Men nesten alle sektorer gir muligheter for mer effektiv energibruk (renere produksjon i industrien, sparepærer, effektive husholdingsapparater osv.) og for bruk av mer bærekraftige transportmidler. Hva er energi? Energi er en fysisk enhet den mengden arbeid som kan utføres av en kraft Energi måles i for eksempel Joule eller kilowatt-timer (kwh) Energiforbruk Energiforbruk betyr bruk av fornybare ressurser (f. eks. vannkraft, vindkraft, solcelle), naturlige ressurser (f. eks. biomasse) og fossile ressurser (f. eks. olje, gass, kull). Energiforbruk måles i enheter som kilowatt-timer (kwh), Joule eller tonn olje-ekvivalenter. En vanlig strømregning gir et godt inntrykk av hvor mye energi (målt i kwh) en husholdning bruker. For å få en ide og for å gjøre ting sammenlignbare er det en liste nedenfor over hva som kan gjøres med 1 kwh med energi: Du kan: Bruke en kokeplate i 40 minutter (og koke 10 pakker nudler) Bruke en mikrobølgeovn i 40 minutter TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
3 Bruke en hårføner i 38 minutter Bruke en vannkoker i 40 minutter (og koke 10 liter vann) Bruke en støvsuger i 43 minutter Bruke en brødrister i 1 time Bruke en 40W lyspære i 25 timer (og lese noen bøker) Bruke en sparepære i 111 timer (og lese enda flere bøker) Bruke en 42 LCD TV i 8 timer Kjøre en vanlig bil 1,5 km Kjøre en elektrisk bil 6 km 1 Ved å se på hva vi har gjort en vanlig dag, får vi et ganske godt bilde av når og hva vi bruker hvilke mengder energi på. 1 How far will 1 kwh go? Kilde: Swedish Energy Agency (2011) and calculations by Austrian Energy Agency (2011) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
4 Hvor mye av all energibruk går til transport? Omtrent en tredjedel av all energi brukt av mennesker går til transport. Omtrent 95 % av denne energien kommer fra fossile ressurser (mest fra råolje, naturgass eller kull), noe som gjør at transport har noe av det største utslippet av drivhusgasser, luftforurensning og støy. På den ene siden fører dette til global oppvarming og miljøtrusler og på den andre siden når det kommer til forurensning og støy- til alvorlige helseplager for hele befolkningen. Det finnes både energikrevende transportmidler som privatbiler og fly og bærekraftige som gåing, sykling, kollektivtransport og energieffektive måter å kjøre motorkjøretøy som øko-kjøring, bilkollektiv eller alternative drivstoff. Energiforbruk per sektor i % Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat. www.nve.no Energistatus 2008/Energibruk/Energibruk-fordelt-pa-sektorer. 5 % Annet Private husholdninger 20 % 13 % 32 % Industri 30 % Tertiærnæringer Transport TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
5 Sammenligning av energibruk til husholdning og transport Hva brukes energien til? Energibruk i husholdningen Kilde: Hille, Simonsen og Aall for Norges vassdrags- og energidirektorat (2011), Statistisk sentralbyrå (2010) ) Transport 30 % 40 % Oppvarming Annet Husholdningsapparat 5 % 10 % 4 % 11 % Varmtvann Lys Figuren viser tydelig at det er to store energisluk når det gjelder private husholdninger: Oppvarming Transport Transportdelen varierer kraftig avhengig om det er en bil (eller flere) eller ikke i husholdningen. Figuren under viser dette veldig tydelig: Kilde: VCÖ (Austrian Traffic Club) (2006) og egne utregninger gjort av Austrian Energy Agency (2011) lys apparater varmtvann oppvarming transport vanlig hus med bil lavenergihus med bil vanlig hus uten bil lavenergihus uten bil TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
6 Et «normalt» hus (med normal isolering) UTEN bil bruker mindre energi enn en «lavenergihus» (veldig god isolering) MED bil. Videre bruker en husholdning med bil omkring 16 % av husholdningsutgiftene på transport, mens husholdninger uten bil bare bruker 5 % av disse på transport. 1 Det betyr at energibruk til transport kommer an på hvilket transportmiddel som brukes: om en husholdning bruker bil, er energiforbruket mye større enn med en blanding av kollektivtransport, sykling og gåing. I tillegg har de som har bil, mye høyere utgifter! Bærekraftighet og miljøvennlig transport Bærekraftighet og bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling defineres som «en utvikling som dekker nåværende behov uten å redusere kommende generasjoners mulighet til å dekke sine behov» og har tre dimensjoner: økologi, økonomi og sosiale aspekter. Miljøvennlig transport Bærekraftig transport er alle transportmidler med liten virkning på miljøet og som er drivstoff-effektive, plassbesparende og som fremmer sunn livsstil. Begrepet «miljøvennlig transport» inkluderer: Mobilitet basert på menneskeprodusert energi som gåing og sykling Kollektivtransport Energieffektiv bruk av motorkjøretøy (øko-kjøring og alternative drivstoff), men også andre «individualiserte» typer kollektivtransport som bilkollektiv eller bildeling 1 Structure of expenditure on transport towards car availability. Kilde: Austrian Institute of Economic Research (2007) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
7 Fordeler med bærekraftige transportmidler Bærekraftige transportmidler er raske og effektive Nesten halvparten av alle bilturer i Europa er kortere enn 5 km, nesten 10 % er til og med kortere enn 1 km. Dette er en ideell avstand for å sykle eller gå. I byer og tettsteder er sykling den raskeste måten å komme seg fra A til B på avstander opp til 5 km. 1 Du kan bruke snarveier, du trenger ikke parkeringsplass og du kan lett bytte til et behagelig tempo. For lengre avstander som er for lange til å sykle eller gå - eller når du har mye å bære, kan du bruke kollektivtransport. Med tog, t- bane eller trikk unngår du også trafikkork. Dette er ikke alltid tilfellet med buss, men ofte slipper man kork med buss også siden bussene ofte har egne kjørefelt. Spar penger på bærekraftig transport I tider med økende bensinpriser er kollektivtransport, gåing, sykling og øko-kjøring gode måter å spare penger på både for samfunnet (på grunn av mindre negative samfunnsmessige virkninger) og for hver kunde. Sammenlignet med gjennomsnittlige utgifter til bil per måned (inkludert innkjøpspris og avskrivninger) er alle de mer bærekraftige transportmidlene vanligvis billigere. Og hvis man må kjøre bil: Øko-kjøring reduserer ikke bare kostnadene til drivstoff, men også kostnader til vedlikehold på grunn av mindre slitasje og reparasjoner etter ulykker som skjer sjeldnere ved øko-kjøring. Hva får jeg ut av det? Bruk av bærekraftige transportmidler mer har mange direkte finansielle fordeler for deg som kunde. Du vil få mer penger til overs. Av en typisk arbeidsdag på 8 timer jobber du gjennomsnittlig 1,5 time for bilen. Om du ikke har bil, kan du bruke pengene på noe annet eller du kan spare dem! Om du har bil, bruker du 15 % av husholdningsutgiftene på den. Om du ikke har bil, bruker du bare 5 % til transport! I Oslo koster et årskort med kollektivtransport kr 6 200. Å ha en vanlig familiebil koster kr 55 000 113 000 i året. Dette er 9 til 18 ganger mer! 2 En liter bensin er dyrere enn en liter melk. Dermed mater du bilen din med dyrere drivstoff enn deg selv og familien din! Du kan spare minst 80 kroner dagen om du reduserer bilbruken og erstatter den med bærekraftige transportmidler! 1 Cycling: the way ahead for towns and cities. Kilde: European Commission (1999) 2 Opplysningsrådet for veitrafikken. Eksempler på beregning av kostnader ved bilhold. Kilde: www.ruter.no (2012) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
8 Bærekraftig transport er sunt Å gå og sykle er ideelle måter å innpasse fysisk aktivitet i hverdagen uten å måtte bruke ekstra tid. En halv time trening om dagen med middels intensitet halverer risikoen for hjerte- og karsykdommer! 1 Kollektivtransport er mindre forurensende enn motoriserte individuelle transportmidler og holder dermed luften renere og karbonutslippene våre lavere. Bærekraftig transport er miljøvennlig Beregnet med gjennomsnittlig passasjerbelegg bruker biler mye mer energi (se figur under) og slipper ut mye mer drivhusgasser og luftforurensning enn kollektivtransport per personkilometer, for ikke å snakke om å gå eller sykle. Øko-kjøring reduserer utslipp fra bilene betraktelig. Alle disse reisemåtene er mer energieffektive og bærekraftige enn vanlig bilkjøring siden de bidrar til å redusere drivhusgasser som CO 2 og helsefarlige luftforurensninger som svevestøv. De er dermed mindre forurensende og holder luften renere. Energibruk i kilowatt-timer (kwh) til forskjellige transportmidler per passasjerkilometer (pkm) Kilde: Umweltbundesamt Austria (2009) 0,6 0,5 0,4 kwh 0,3 0,2 0,1 0 Bil car train Tog Buss bus Trikk tram subway T-bane bicycle Sykkel walking Gåing transportmiddel mode Bærekraftig transport er sosialt Bærekraftige transportmidler er den beste måten til å bli kjent med nabolaget og møte andre mennesker. Ved aktiv mobilitet som gåing og sykling, men også på kollektivtransport, kan du komme i kontakt med miljøet ditt og mennesker som bor rundt deg. Bærekraftig transport fører til kommunikasjon! Bærekraftig transport er hyggelig Mange ser på sykling, kanskje også gåing, som en fritidsaktivitet. Ved å velge en hyggelig rute for reisen til arbeidet, kan gleden ved å gå eller sykle bli del av hverdagslivet. 1 Transport and health. A briefing note from the BMA Board of Science. Kilde: BMA British Medical Association (2009) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
9 Transportens innvirkning på klimaet Effektene av utslippene av drivhusgasser og luftforurensning forårsaket av transport Transport er noe av det som slipper ut mest drivhusgasser (karbondioksyd eller CO 2, som den viktigste av dem), luftforurensning og støy. Drivhusgasser fører til global oppvarming and miljøtrusler som flom og tørke. Ved forurensning og støy bidrar utslipp fra transport betraktelig til alvorlige helseproblemer for hele befolkningen (luftveis- og hjerte/karsykdommer). For å bidra til å redusere disse negative virkningene må bærekraftige transportformer styrkes og erstatte mindre bærekraftige transportformer. Energibruk og CO 2 -utslipp fra forskjellige transportmidler Energibruken til en vanlig bil sammenlignet med andre transportmidler pr 100 km Kilde: Austrian Energy Agency (2008) Sykling Gåing Trikk Tog Buss Motorsykkel Dieselbil Bensinbil Fly Bærekraftige transportmidler og bruk av energi Gåing, sykling og alle former for kollektivtransport er: mye mer energieffektive enn individuelle motorkjøretøy, slipper ut mindre CO 2. Når du går eller sykler trenger du ingen eksterne energikilder. Kroppen din bruker kun deler av den energien den får fra mat og drikke. Du bruker mye mindre energi per km enn ved bruk et motorkjøretøy. TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
10 Kollektivtransport trenger mindre energi enn personbiler fordi den i gjennomsnitt frakter flere mennesker i det samme kjøretøyet. Dette betyr at disse reisemåtene er mer bærekraftige og miljøvennlige ved å slippe ut mindre drivhusgasser som CO 2 og helsefarlige luftforurensning som svevestøv. Transport og støy Kan du forestille deg at det lovlige nivået av forurensing fra nye biler ikke hadde forandret seg i løpet a de siste 30 årene? Ikke bare hadde det vært svært ødeleggende for helse og miljø. Det ville også ha vært absurd med tanke på fremskrittene innen bilteknologi og drivstoff som er gjort i denne perioden. Men slik er situasjonen for en ofte glemt form for forurensning fra transport en type forurensning som påvirker oss så mye at den ødelegger helsen vår. Akkurat som for andre typer forurensning finnes det lett tilgjenglig teknologi for å redusere disse skadevirkningene dramatisk. Dessverre har ikke EU-lovgivningen forandret seg med tiden. Problemet er støyforurensning fra transport. Biler bråker mye, og dette bråket forårsaker helseproblemer. Opp til 40 50 km/t er lyden fra motoren dominerende, ved høyere fart er det lyden fra hjulene som bråker mest. Dermed kan støy fra transport unngås, spesielt i urbane strøk, ved å bruke andre transportmidler enn bil eller ved å kjøre med lavere turtall. Støy fra biler En bil som kjører med 4 000 omdreininger i minuttet (r/min) lager den samme støyen som 32 biler som kjører med 2 000 r/min. Kilde: ECOWILL/www.ecodrive.org TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
11 Sammenligning av forskjellige støykilder fra transport Om et menneskelig øre er utsatt for et visst lydnivå over tid, kan dette skade hørselen, men det kan også ha negativ virkning på psykisk og fysisk helse. Et fly som letter fra bakken er omkring 130 til 140 desibel (db), som tilsvarer den absolutte smertegrensen. Men negative helseeffekter begynner lenge før disse verdiene, særlig over lengre tid som er typisk ved for eksempel ved en vei med mye trafikk. En stor del av befolkningen i Europa sliter med trafikkstøy. Figuren under viser støynivå fra forskjellige kilder: Støynivå for forskjellige miljø Jetfly som letter (25 m avstand) Kinaputter Rockegruppe Luftpressbor Støyende arbeidsplass Vanlig gatetrafikk Kontor Vanlig samtale Stue Bibliotek Soverom Skog Kilde: Brüel & Kjaer (2011) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
12 Transport og plass Infrastruktur for transport tar stor plass, f. eks. parkeringsplasser, motorveier, bensinstasjoner, garasjer, verksteder, jernbanelinjer osv. Særlig privatbiler trenger mye mer plass enn kollektivtransport som busser og tog eller sykling og gåing. Transport som tar mindre plass Ved gjennomsnittlig antall personer per bil (omkring 1,3 personer per bil) kan: en buss erstatte opp til 50 biler et tog erstatte opp til 1 300 biler! Kollektivtransport, gående og syklister trenger mye mindre plass enn personbiler. Dette er en fordel siden det er knapphet på plass, i sær i byer. Se følgende eksempel: Hvor mye plass trenger 60 personer? Kilde: Anders reisen (2009) 60 personer på en bro 60 personer på en buss 60 persons i biler i Salzburg/AT Eksempelet over viser at 60 biler, eller plassen de trenger (bildet til høyre) tar opp nesten hele broen, mens en buss som transporterer samme antall mennesker trenger mye mindre plass. Dette vil gi mye mer plass til fotgjengere, syklister og barn. TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
13 Et annet eksempel viser 40 sammenslåtte sykler på én parkeringsplass: Kilde: Gizmodo (2009) Biler som kjører og biler som er parkert krever mye mer av den verdifulle plassen enn de mer bærekraftige transportformene. Det er plass til opp til 12 vanlige sykler på en parkeringsplass til én bil. Sykler på en bilparkeringsplass Kilde: Karma Konsum (2011) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
14 Transport og helseproblemer Transport påvirker helsen til hele befolkningen både dirrekte og gjennom forurensing av miljøet, og CO 2 -utslippene er en av hovedårsakene til klimaendringer. De viktigste helseskadevirkningene inkluderer: Overvekt på grunn av liten fysisk aktivitet Luftveisproblemer på grunn av luftforurensing Skader ved trafikkulykker Plager fra støy I følge studier gjort av WHO dør opp til åtte ganger flere mennesker av mangel på fysisk aktivitet enn av trafikkulykker og dobbelt så mange sammenlignet med de som dør av luftforurensing! 1 Med andre ord er det sunnere å gå langs en forurenset vei enn ikke å gå i det hele tatt! Sammenligning av hvor mange mennesker som blir drept i bilulykker, av forurensing og mangel på fysisk aktivitet i Frankrike, Sveits og Østerrike: Kilde: Martin Eder, BMLFUW Hvordan vi kommer oss rundt og hvilke transportformer vi bruker, har direkte effekt på vår egen helse! De typene transport som gir fysisk aktivitet som sykling og gåing, eventuelt i kombinasjon med kollektivtransport, gir store helsegevinster. Dessverre blir planlegging og beslutninger ofte gjort uten hensyn til slike fakta. 1 Transport and health. Facts and figures. Physical activity. Kilde: WHO World Health Organization (2009) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
15 Over 30 % av bilturene i Europa er kortere enn 3 km; 50 % er kortere enn 5 km. Slike avstandere tar bare 15 20 min på sykkel eller 30 50 minutt til fots. I Europa er mange reiser korte, og de fleste blir gjort med bil. Dette bidrar til at over 30 % av voksne er for lite aktive i løpet av en vanlig uke og til utbredelsen av overvekt, som har økt med 10 40 % mellom slutten av 1980-tallet og slutten av 1990-tallet. 1 En halv time med moderat fysisk aktivitet, som gåing eller sykling, om dagen reduserer risikoen for hjerteinfarkt med 50 %! 2 Dermed er det å gå eller sykle til jobben trening for å holde seg frisk og spare penger! Fakta og tall om biler Antall biler I 2010 var det totale antallet motorkjøretøy (biler, lastebiler og busser) på verdens veier 1,015 milliarder. 3 Det er første gang i historien at det er mer enn en milliard kjøretøy i bruk. Det er nå rundt 850 millioner biler (inkludert varebiler og lette kjøretøy) i verden. 4 Dette tallet betyr at det er mer enn en bil for hvert tiende menneske på jorden. Det er store forskjeller fra land til land. I Norge er det 414 biler per 1 000 innbyggere, I EU er det 470 biler per 1 000 innbyggere og i USA er det 444 biler per 1 000 innbyggere. Mens det bare er 19 biler per 1 000 innbyggere i Kina og 8 biler per 1 000 innbyggere i India. 5 Hvis Kina skulle ha like mange biler per innbygger som Europa ville Kina alene hatt omkring en milliard biler. 1 Transport and health. Facts and figures. Physical activity. Kilde: WHO World Health Organization (2009) 2 Transport and health. A briefing note from the BMA Board of Science. Kilde: BMA British Medical Association (2009) 3 World Vehicle Population Tops 1 Billion Units. Kilde: WardsAuto (2011) 4 Transport Outlook 2011. Meeting the Needs of 9 Billion People. Kilde: International Transport Forum (2011) 5 The Automobile Industry Pocket Guide. Kilde: ACEA European Automobile Manufacturers Association (2011) og http://www.ssb.no/norge/transport/ TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
16 Antallet biler i verden er anslått å bli tredoblet fra nåværende 850 millioner til 2,5 milliarder innen 2050. Denne veksten anslås å komme nesten bare i utviklingslandene. 1 58, 3 millioner biler ble produsert i verden i 2010. 2 Biltetthet (biler per innbygger) i verden Figuren under viser antall kjøretøy per innbygger i forskjellige deler i verden: 3 Antall motorkjøretøy Færre enn 47 Uoppgitt Pr 1 000 innbyggere (siste tilgjengelige data) Land/region Biler per 1 000 personer Hele verden 132 EU 470 USA 444 Norge 414 Kina 20 India 9 Forskjellen i biltetthet i forskjellige deler av verden vises også på kartene under. Det øverste kartet kan sammenlignes med det fiktive kartet under, der størrelsene på områdene tilsvarer biltettheten. 1 Kilde: International Transport Forum (2011) 2 Kilde: ACEA (2011) 3 World-wide Passenger Cars (per 1,000 people). Kilde: ChartsBin/The World Bank Group (2011) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
17 Verden i virkelige proporsjoner Kilde: Worldmapper. SASI Group, University of Sheffield (2006) Verden i samsvar med biltetthet Kilde: Worldmapper. SASI Group, University of Sheffield (2006) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
18 Figuren under viser antall biler per 100 innbyggere i verden: Biler per 100 mennesker Sørøst-Afrika Nord-Afrika Sør-Asia Stillehavs-Asia Midt-Østen Øst-Asia Sør-Amerika Øst-Europa Nord-Amerika Vest-Europa Japan Kilde: Worldmapper. SASI Group, University of Sheffield (2006) Eksempler på liten tilgang til bil og vei På Madagaskar mangler omkring 30 % av befolkningen tilgang til veier som kan brukes i all slags vær. 1 I Kina er det 184 byer og 54 000 landsbyer som ikke har tilgang til å bruke bil eller til veier i det hele tatt. 2 Bilenes virkning på samfunnet Bilens suksesshistorie startet for bare 90 år siden da Ford Model T ble lansert, en bil som middelklassen hadde råd til. I løpet av noen årtier har den raske bilutviklingen ført til enorme forandringer i landskaps- og byplanlegging, prioriteringer i produksjon, handlevaner og sosial omgang som bildene under viser: Forstadsgate i USA Ancaster, USA. Kilde: Jakebelder (2010) 1 Madagascar: The Development of a National Rural Transport Program. Kilde: The World Bank (2010) 2 China Through a Lens: Rural Road Construction Speeded Up. Kilde: www.china.org.cn TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
19 Gågate i Argentina Buenos Aires, Argentina. Kilde: Galio (2007) Gågate i Brasil Curitiba, Brasil. Kilde: Mathieu Bertrand Struck (2005) Livlige nabolag med mye liv og mange barer, butikker og restauranter finnes vanligvis i gågater eller i gater med mindre trafikk. Bilenes dominans i moderne byer Byene våre fokuserer mer og mer på bilenes behov i stedet for behovene til fotgjengere. I gater der bilene dominerer, forsvinner små nærbutikker og lokale puber fordi det ikke er noen fotgjengere som går forbi. Små butikker erstattes av store, bilvennlige kjøpesentre utenfor byene siden husholdninger med bil lett kan reise dit. Nedleggelse av små butikker bidrar til sosial ekskludering av mennesker uten bil. Tapet av fotgjengervennlige byer og tettsteder har også løst opp nabolag og lokalsamfunn. Mange mennesker i utviklede land går sjelden, men kjører for det meste til jobb og andre steder. På denne måten får de også mindre sosial kontakt med naboene sine. 1 1 From Highway to Superhighway: The Sustainability, Symbolism and Situated Practices of Car Culture. Kilde: Graves-Brown, Paul (1997) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
20 Rushtid Brasil Prestes Maia motorvei i São Paulo. Kilde: Bruno Takahashi Carvalhas de Oliveira (2005) Motorvei i USA Motorvei i Atlanta, USA: Kilde: Scott Ehardt (2004) Motorvei i Houston/Texas, USA. Kilde: Dhanix (2006) TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
21 Bilenes virkning på miljøet Bil som slipper ut eksos. Kilde: Ruben de Rijcke (2009) Transport forurenser luften med blant annet følgende gifter: Nitrogenoksyd (NO X ) Nitrogenoksydene nitrogenmonoksyd (NO) og nitrogendioksyd (NO 2 ) er hovedsakelig uønskede biprodukter av forbrenning av drivstoff og brensel ved høye temperaturer, som i bilmotorer. Veitransport er en av en viktigste kildene. NO 2 er spesielt skadelig for mennesker siden det fører til svekkelse og skade av lungefunksjoner og til luftveissykdommer. I tillegg bidrar nitrogenoksyder til sur nedbør og en lavere konsentrasjon av ozongass i atmosfæren. Nitrogenoksyd (NO X ) dannes i bilmotorer. Karbonmonoksyd (CO) Karbonmonoksyd (CO) forårsakes hovedsakelig av ufullstendig forbrenning av brennbare materialer og drivstoffer. CO forurenser lufta og er giftig for mennesker. Selv små mengder av karbonmonoksyd påvirker sentralnervesystemet. I tillegg bidrar CO også til en lavere konsentrasjon av ozongass i atmosfæren. Hovedkildene til CO er husholdninger, veitransport, først og fremst bilkjøring med forbrenningsmotorer, og industri. Karbonmonoksyd (CO) dannes ved ufullstendig forbrenning av drivstoffer og forbrenningsmotorer i biler. Svevestøv Svevestøv eller partikler er små deler av fast stoff. Disse forårsaker og forverrer luftveissykdommer hos mennesker og antas å være kreftfremkallende. En av de viktigste kildene til svevestøv, særlig i byer, er veitransport. TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
22 Svevestøv blir hovedsakelig dannet under drivstofforbrenning. I tillegg er det en rekke andre prosesser som mekanisk slitasje og korrosjon, som også kan resultere i partikler blir sluppet ut. Disse prosessene omfatter blant annet dekkslitasje, slitasje på bremseklosser og slitasje på veien, i sær ved bruk av piggdekk. Svevestøv er hovedsakelig produsert av forbrenning av drivstoff i biler. CO 2 og klimaendringer Veitransport er også en viktig bidragsyter til global oppvarming gjennom utslipp av CO 2. Transportsektoren er den raskest voksende kilden til CO 2. I transportsektoren er veitransport den største bidragsyteren til global oppvarming. Veitransport bidrar i høy grad til global oppvarming gjennom utslipp av CO 2. Miljøreguleringer i forskjellige land har redusert utslippene fra det enkelte kjøretøy. Effekten av dette er likevel blitt motvirket av økningen i antall kjøretøy og antall kjørte km. TOGETHER_Energisparing_2_.pdf
23 Måling av energibruk For å gjøre energibruk målbart og sammenlignbart og for å gjennomføre læringsaktiviteter kan du bruke tur- og/eller energidagbøker der deltakerne kan fylle ut de aktivitetene sine som har med energibruk å gjøre i en viss periode. Du kan dele ut slike dagbøker der forskjellig bruk av energi kan fylles ut av deltakerne (som bruk av elektriske apparater og dagligdagse ting som oppvarming, vasking, matlaging, spising osv.). Disse aktivitetene kan settes sammen med en sammenligning av reisetiden til forskjellige transportmidler på samme rute for å få en følelse av hvor lang tid en daglig reise tar. Forskjellen på objektivt målte reisetider og subjektivt opplevde reisetider kan måles. Med gitte utslippsfaktorer kan dette gjøre det mulig å sammenligne CO 2 -utslippene og energibruken fra forskjellige transportmidler på gitte ruter. Du kan videre organisere forskjellige energikonkurranser. På denne måten kan hver enkelt deltakers tilnærming til energibruk undersøkes som et spill eller en lek. Forskjellige typer dagbøker, maler og nyttige internettverktøy finnes for å gjøre energibruk sammenlignbart. Mer informasjon om internettverktøy finner du i «Nyttige lenker». Oppsummering I tider med økende bensinpriser og klimaendringer er det ganske lett å redusere negative virkninger på miljøet ved å bruke bærekraftige transportformer. Du kan jobbe med positive og lette eksempler som «la være å bruke bilen en dag i uka og opplev fordelene med å sykle i stedet». Videre er bruk av kollektivtransport, å gå, å sykle og øko-kjøring med motorkjøretøy en god måte å spare penger på og forbedre helse og livskvalitet. Hovedpoenget i denne opplæringen er å vise deltakerne de viktigste grunnene til å bytte til miljøvennlig transport sammen med de mulighetene dette gir. Sparing av energi skal føre til gode opplevelser både for lærere og elever. TOGETHER_Energisparing_2_.pdf