NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER

Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av norsk del av Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan) i 2013. Forvaltningsplanen skal gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene, og legge til rette for sameksistens mellom næringer som påvirker havmiljøet. Som en del av det faglige grunnlaget for en slik forvaltningsplan, er det utarbeidet seks sammenstillingsrapporter. Sammenstillingsrapportene knytter sammen eksisterende kunnskap om miljø og ressurser, næringsaktivitet, miljø- og samfunnskonsekvenser i Nordsjøen og Skagerrak. Rapportene er utarbeidet av faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak bestående av representanter fra Klima- og forurensningsdirektoratet (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. Rapporten om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser sammenstiller kunnskap om menneskelig aktivitet og påvirkning, og ser dette i sammenheng med miljøtilstand og utvikling. Oslo, 11. mai 2012 Anne Sundbye leder av faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak

Innhold Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser... 6 1 Bakgrunn og metodikk... 15 1.1 Helhetlig og økosystembasert forvaltning... 15 1.1.1 Forvaltningsplaner for alle norske havområder... 15 1.1.2 Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak... 15 1.2 Om denne rapporten... 16 1.3 Metodikk for vurdering av miljøkonsekvens og samlet belastning... 17 1.3.1 Metodikk i sektorutredningene... 17 1.3.2 Metodikk for vurdering av samlet påvirkning og miljøkonsekvenser... 18 2 Tilstand og utvikling i økosystemet Nordsjøen og Skagerrak... 19 2.1 Oseanografiske forhold... 19 2.2 Klima... 22 2.3 Karbondioksid (CO 2 ) og havforsuring... 24 2.4 Forurensning/belastninger tilstand og utvikling i Nordsjøen og Skagerrak... 25 2.4.1 Miljøgifter... 25 2.4.2 Radioaktivitet... 33 2.4.3 Trygg sjømat... 34 2.4.4 Overgjødsling (eutrofi)... 37 2.4.5 Marin forsøpling... 38 2.4.6 Marin støy... 41 2.4.7 Fremmede arter... 42 2.4.8 Lys og elektromagnetiske felt... 44 2.5 Biologisk mangfold og naturmiljø status og utvikling... 44 2.5.1 Plankton... 44 2.5.2 Bunnsamfunn... 45 2.5.3 Fisk... 47 2.5.4 Sjøfugl... 48 2.5.5 Marine pattedyr... 52 2.5.6 Strandsonen... 53 2.5.7 Rødlistede arter og naturtyper... 55 2.5.8 Miljøverdier i Nordsjøen og Skagerrak... 57 3 Menneskelig aktivitet, påvirkning og miljøkonsekvenser... 60 3.1 Petroleumsvirksomhet... 60 3.1.1 Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak -- dagens bilde og fram til 2030... 60 3.1.2 Petroleumsvirksomhetens påvirkning på miljø... 65 3.1.3 Vurderingen av miljøkonsekvenser... 67 3.1.4 Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder... 68 3.2 Fiskeriaktivitet... 69

3.2.1 Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak, dagens bilde og fram til 2030... 69 3.2.2 Fiskerienes påvirkning på miljøet... 70 3.2.3 Vurdering av miljøkonsekvenser... 73 3.2.4 Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder... 77 3.3 Akvakultur... 78 3.3.1 Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak, dagens bilde og fram til 2030... 78 3.3.2 Akvakulturens påvirkning på miljø... 79 3.3.3 Vurdering av miljøkonsekvenser... 80 3.3.4 Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder... 81 3.4 Skipstrafikk... 82 3.4.1 Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak dagens bilde og fram mot 2030... 82 3.4.2 Skipstrafikkens påvirkning på miljøet... 84 3.4.3 Vurdering av miljøkonsekvenser... 85 3.4.4 Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder... 86 3.5 Energiproduksjon til havs... 87 3.5.1 Aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak... 87 3.5.2 Fornybarsektorens påvirkning på miljø... 89 3.5.3 Vurdering av miljøkonsekvenser... 90 3.5.4 Vurdering av miljøkonsekvenser i særlig verdifulle områder... 93 3.6 Kjernekraft... 94 3.6.1 Aktivitet og påvirkning dagens bilde og fram mot 2030... 94 3.6.2 Vurdering av konsekvenser for miljø og sjømat ved dagens situasjon... 95 3.7 Land- og kystbasert aktivitet... 96 3.7.1 Dagens aktivitet og fram mot 2030... 96 3.7.2 Land- og kystbasert aktivitet -- påvirkning på miljø... 96 3.7.3 Vurdering av miljøkonsekvenser... 97 3.8 Klimaendringer... 99 3.8.1 Dagens bilde og fram mot 2100... 99 3.8.2 Klimaendring -- påvirkning på miljø... 99 3.8.3 Vurdering av miljøkonsekvenser... 101 3.9 Havforsuring... 103 3.9.1 Dagens bilde og fram mot 2100... 103 3.9.2 Havforsuring -- påvirkning på miljø... 103 3.9.3 Vurdering av miljøkonsekvenser... 104 3.10 Langtransporterte forurensninger... 105 3.10.1 Dagens bilde og fram mot 2030... 105 3.10.2 Langtransporterte forurensningers påvirkning på miljøet... 105 3.10.3 Vurdering av miljøkonsekvenser -- dagens situasjon... 107 3.10.4 Vurdering av miljøkonsekvenser framtidsbilde (2030)... 110

4 Risiko... 112 4.1 Tilnærminger til begrepet ulykkesrisiko... 112 4.1.1 Petroleumssektoren -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko... 112 4.1.2 Skipstrafikk -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko... 114 4.1.3 Kjernekraft -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko... 115 4.1.4 Land- og kystbasert aktivitet -- tilnærming til begrepet ulykkesrisiko... 117 4.2 Status for ulykkesrisiko i de ulike sektorene i 2011... 118 4.2.1 Vurdering av ulykkesrisiko i petroleumsvirksomheten i 2011... 118 4.2.2 Status for ulykkesrisiko i skipstrafikken i 2011... 126 4.2.3 Status for ulykkesrisiko for kjernekraft i 2011... 129 4.2.4 Status for ulykkesrisiko for aktivitet utenfor forvaltningsplanområdet... 131 4.3 Utvikling av ulykkesrisiko i de ulike sektorene i perioden fram til 2030... 131 4.3.1 Utvikling av ulykkesrisiko i petroleumsvirksomheten i perioden fram til 2030... 131 4.3.2 Utvikling av ulykkesrisiko i skipsfarten i perioden fram til 2030... 135 4.3.3 Utvikling av ulykkesrisiko innen kjernekraft fram mot 2030... 138 4.3.4 Utvikling av ulykkesrisiko innen landbasert virksomhet... 139 4.4 Tilnærming til vurdering av miljørisiko... 139 4.4.1 Tilnærming til vurdering av miljørisiko i petroleumsvirksomheten... 139 4.4.2 Tilnærming til vurdering av miljørisiko i skipsfarten... 141 4.4.3 Tilnærming til vurdering av miljørisiko fra kjernekraft, atomuhell... 142 4.4.4 Tilnærming til vurdering av miljørisiko i land- og kystbasert aktivitet, inkludert langtransportert forurensning... 143 4.5 Miljøkonsekvenser ved beskrevne scenarioer... 144 4.5.1 Petroleumsvirksomhet... 144 4.5.2 Skipsfart... 146 4.5.3 Kjernekraft... 148 4.5.4 Landbasert virksomhet... 149 4.6 Akutte utslipp og potensialet for påvirkning av særlig verdifulle områder, SVO... 150 4.6.1 Petroleumsvirksomhet... 150 4.6.2 Skipstrafikk... 151 4.6.3 Landbasert virksomhet... 151 4.7 Utvikling i miljørisiko fram mot 2030... 151 4.7.1 Petroleumsvirksomhet... 152 4.7.2 Skipstrafikk... 152 4.7.3 Landbasert virksomhet... 153 5 Samlet påvirkning og miljøkonsekvenser... 154 5.1 Påvirkninger på Nordsjøen - Skagerrak... 154 5.1.1 Biologisk påvirkning... 154 5.1.2 Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer... 156

5.1.3 Akutt forurensning og miljørisiko... 159 5.1.4 Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale... 160 5.1.5 Marint søppel... 161 5.1.6 Bunnpåvirkning (arealbeslag og skade på bunn)... 162 5.1.7 Støy... 165 5.1.8 Utslipp av CO 2... 166 5.2 Konsekvenser av samlet påvirkning... 168 5.2.1 Plankton... 168 5.2.2 Bunndyr og bunnsamfunn... 169 5.2.3 Fisk... 170 5.2.4 Sjøfugl... 173 5.2.5 Marine pattedyr... 176 5.2.6 Strand... 177 5.3 Oppsummert samlet påvirkning og miljøkonsekvens... 177 6 Referanser... 180

Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Det er en rekke miljøutfordringer i Nordsjøen og Skagerrak knyttet til både forurensning og naturmangfold. Framover vil påvirkningen fra klimaendring og havforsuring gi store utfordringer. Nordsjøen og Skagerrak skiller seg fra Norskehavet og Barentshavet ved at området i mye større grad er påvirket av menneskelig aktivitet. Dette er et av de mest trafikkerte sjøområdene i verden. Det tas ut store mengder olje og gass fra området, og det er stor fiskeriaktivitet. I tillegg er området omkranset av tett befolkede og høyt industrialiserte land. De fleste aktivitetene i og i tilknytning til Nordsjøen og Skagerrak påvirker miljøet på en eller annen måte. En rekke tiltak er iverksatt for å redusere påvirkningen og belastningen på miljøet. Til tross for dette, knytter det seg bekymring til den samlete belastningen på havområdet. I framtiden vil også nye påvirkninger komme til, som vi ikke fullt ut kjenner konsekvensene av. Rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser I denne rapporten sammenstilles kunnskap om miljøtilstand i havområdet (kap. 2), menneskelig aktivitet, påvirkning og miljøkonsekvenser ved normal aktivitet (kap. 3) og ved uhellshendelser (kap. 4). I kap. 5 vurderes samlet belastning, hva som påvirker mest, hvor påvirkningen er størst, og hvilke utfordringer som vurderes som størst i framtiden. Rapporten skal gi relevant informasjon til støtte for framtidig forvaltning av havområdet. Rapporten er et innspill for videre arbeid med å identifisere miljømål og tiltak knyttet til forvaltning av området. Miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak Nordsjøen og Skagerrak har betydelige miljøutfordringer, både knyttet til ulike typer påvirkning og til tilstanden hos de enkelte komponentene i økosystemet: Klima og havforsuring Klimaendring og havforsuring innebærer nye trusler som det foreløpig er lite kunnskap om konsekvensene av, men som forventes å medføre storskala endringer i marine økosystemer. Økt havtemperatur har de siste tiårene medvirket til store endringer i både mengde og artssammensetning av dyreplankton i Nordsjøen, med en særlig betydelig reduksjon i mengden av raudåte. Miljøfarlige stoffer Det er fremdeles omfattende tilførsler av miljøgifter og radioaktive stoffer til havområdet. For de stoffene der tilførsler fra ulike kilder er beregnet, er de langtransporterte tilførslene med hav- og luftstrømmer størst. Nasjonale kilder er også av betydning, men gir ofte en mer lokal påvirkning. De høyeste miljøgiftnivåene måles kystnært i Skagerrak og i Norskerenna. Det observeres stadig flere nye miljøgifter i Nordsjøen, og effektene (både på kort og lang sikt) av disse stoffene er i liten grad kjent. Miljøgiftene er lite nedbrytbare og spres til hele næringsnettet gjennom opptak i organismer (bioakkumulering). Disse stoffene har egenskaper som gjør dem til en trussel

for miljøet. Framtidig klimaendring og havforsuring kan ha effekter på opptak og giftighet som ikke er kjent per i dag. Mange miljøgifter har størst effekt på arter høyt opp i næringskjeden. Konsentrasjoner av miljøgifter i nise i Skagerrak og Nordsjøen er høye nok til å kunne forårsake skader på forplantning og fosterutvikling. Miljøgifter er vist å påvirke overlevelse og reproduksjon hos sjøfugl. Nivåene av miljøgifter i sjømat fra Nordsjøen og Skagerrak er generelt lave, men likevel noe høyere enn i Norskehavet og Barentshavet. Noen arter har miljøgiftnivåer svært nær eller over øvre grenseverdier for humant konsum. Nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i lever (men ikke i filet) fra torsk kan gi grunn til bekymring i forhold til sjømattrygghet, og nivået av kvikksølv i brosmefilet er høyt i deler av forvaltningsplanområdet. Registering av ilanddrevne fugler på Jærstrendene i Rogaland har vist enkeltår med store andeler oljetilgriset sjøfugl, men registeringene viser stor variasjon i andel oljeskadet sjøfugl mellom ulike år. Småutslipp av olje kan være en viktig påvirkningsfaktor for sjøfugl. Forsøpling av havområdet Nordsjøområdet har blant de høyeste nivåene av marint søppel i Nordøst-Atlanteren. Marint søppel kan skade dyr og fugler som enten spiser det, eller på annen måte kommer i kontakt med det, men her mangler fremdeles mye kunnskap. Undervannsstøy Det er økende bekymring for samlet støybelastning i havområdet, og kunnskapsgrunnlaget om effekter av undervannsstøy er mangelfullt. Tilstand for naturtyper, økosystemer og næringskjeder Organismer som gjennom hele eller deler av livet er tilknyttet helt spesielle bunnforhold, er sårbare for endringer i bunnkvaliteten, lokale strømforhold og sedimentering. Tobisfelt og gytefelt er eksempler på områder som er knyttet til helt spesifikke bunnforhold, og som er identifisert som særlig verdifulle. Tobis utnytter både bunn og vannsøyle, har plankton som næring og er bytte for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Dette gjør at den har tilnærmingsvis samme nøkkelrolle i økosystemet som lodde har for Barentshavet. En negativ utvikling av tobisbestandene vil kunne få betydelige effekter på store deler av næringsnettet og økosystemet. Endringer i de store fiskebestandene vil ha ringvirkninger i økosystemet, gjennom endring i beitetrykk på plankton og bunndyr, så vel som endring i tilgjengelig føde for nise, sel og sjøfugl. Stigende havtemperatur øker overlevelsen til mange nye arter som ikke hører naturlig hjemme i Nordsjøen og Skagerrak. Antall nye arter som følge av innvandring sydfra forventes å øke. Samtidig forventes det at arter i forvaltningsplanområdet vil kunne trekke nordover med de kaldere vannmassene. Kystsonen påvirkes av aktivitet på land og i sjø, samt av klimaendring. Mange områder i kystsonene har høy produksjon, og er viktige som oppvekst- og leveområder for mange arter. Endringer i kystsonen, slik som nedgang for sukkertare i Sør-Norge, kan få betydelige effekter på store deler av kystøkosystemene, og i neste omgang fisk og sjøfugl som har tilknytning til havområdene utenfor.

Tilstand for fiskebestander Noen av de store fiskebestandene er under "føre var"-grensen for gytebestandens størrelse (sei og tobis på noen av feltene i Nordsjøen), blant annet som følge av høy beskatning. Torsk er under kritisk nivå, mens bestandene av øyepål, nordsjøsild, makrell, kolmule og rødspette er større enn "føre var"-grensen for gytebestandens størrelse. En del arter som tidligere var ganske vanlige i Nordsjøen, er borte eller blitt sjelden. På den nasjonale rødlista er ål, storskate og pigghå listet som kritisk truet. De fleste bruskfisk er på lavt bestandsnivå. Flere andre fiskebestander er truet eller nær truet. Tilstand for sjøfuglbestander Flere hekkende bestander av sjøfugl er betydelig redusert i området. Spesielt gjelder dette pelagiske arter (arter som beiter på fisk og krepsdyr i åpent hav) som krykkje, lomvi og lunde, men også kystnære arter som ærfugl, toppskarv og teist, har gått tilbake. Situasjonen for overvintrende bestander er uklar, men det er påvist stor variasjon i antall og artssammensetning i åpent hav. Arter som teist, krykkje, sjøorre, svartand, gulnebblom, storlom, alke, hettemåke, fiskemåke og havhest står oppført på den norske rødlista. Sårbare områder i Nordsjøen og Skagerrak De særlig verdifulle områdene (SVO) i Nordsjøen og Skagerrak er viktige for biologisk produksjon, for det biologiske mangfoldet, og som leveområder for arter eller artsgrupper. Dette er områder hvor potensialet for miljøkonsekvenser knyttet til gitte typer påvirkninger, er stort dersom verdiene i områdene påvirkes. Flere av områdene er viktige leve- eller gyteområder, og er sårbare for fiskeripåvirkning. De fleste SVO-ene i Nordsjøen har en generell sårbarhet for oljeforurensning, da i hovedsak knyttet til at det er viktige områder for sjøfugl, eller gyteområder for fisk.

Menneskelig aktivitet påvirker livet i Nordsjøen og Skagerrak. Foto: Eskil Leikanger, Sjøfartsdirektoraret (øverst), Bjørn Frantzen, Norsk Polarinstitutt (til venstre) og Svein Magne Fredriksen, Miljøverndepartementet (til høyre) Menneskelig aktivitet påvirkning og konsekvenser Biologisk påvirkning Fiske påvirker både størrelse og aldersfordeling for de bestandene det fiskes på. For noen bestander reduseres også modningsalder. Konsekvenser av dagens fiskeriaktivitet (2011) for artene sei, nordsjøsild, torsk, tobis og makrell er vurdert til å være middels. Konsekvensen er vurdert som liten for rødspette, kolmule og øyepål. Rekebestanden i Norskerenna/Skagerrak er redusert, og dagens fiskeriaktivitet er vurdert å ha liten/middels konsekvens. Fiskeriaktivitet påvirker primært målarten det fiskes på, men kan også påvirke andre fiskearter, samt sjøfugl og sjøpattedyr som fanges som bifangst. For sjøfugl kan konsekvensen av beskatning på fiskearter som fuglene spiser være betydelig (endret næringstilgang). Introduksjon av fremmede arter har potensiale for å være en stor påvirkning, som også kan ha effekter på økosystemnivå. Utfordringene er først og fremst knyttet til skipstrafikk, og flytting av arter med ballastvann og som begroing på skipsskrog, men også som følge av akvakultur. Når ballastvannkonvensjonen trer i kraft, forventes dette regelverket å bidra til en positiv utvikling, hvor risiko for introduksjon og spredning av fremmede arter via ballastvann forventes å avta.

Areal- og bunnpåvirkning Areal- og bunnpåvirkning omfatter påvirkning som berører artenes leveområder, og som på denne måten kan ha konsekvenser for rekruttering, vekst og næringsgrunnlag. I framtiden forventer vi økende oppmerksomhet og kunnskap om denne typen påvirkning i Nordsjøen og Skagerrak. Aktivitet og påvirkning i områder som er viktige for biologisk mangfold og biologisk produksjon, herunder identifiserte særlig verdifulle områder (SVO-er), er spesielt viktige å følge med på. Den delen av bunnfaunaen som er større enn fem cm, er lite robust mot påvirkning fra bunntråling. Dette gjelder blant annet svamper, sjøfjær og koraller. I de områdene av Nordsjøen og Skagerrak hvor bunnen overtråles anslagsvis 10 20 ganger årlig, må man derfor forvente at denne delen av bunnsamfunnet har forsvunnet. Siden forekomsten av disse artene er lite kjent i området, er det ikke mulig å tallfeste omfanget av bunntrålpåvirkningen. Konsekvensen i områder som overtråles ofte, vurderes som middels til stor. For havområdet som helhet, er bunntråling vurdert å ha liten konsekvens. Anleggelse av undervannskonstruksjoner er vurdert å ha liten konsekvens på havområdet, men det er påpekt at særlig verdifulle bunnområder som tobisfelt og gytefelt, er sårbare for endrede bunnforhold. Tilførsel av miljøskadelige stoffer Miljøgifter, radioaktive stoffer og olje som tilføres havområdet, påvirker alle deler av økosystemet. Konsekvensen av langtransporterte tilførsler og tilførsler fra land- og kystbasert aktivitet er vurdert som middels for sjøfugl, marine pattedyr og fisk. I sektorutredningene er konsekvensen av driftsutslipp fra skipstrafikk og petroleumsindustri vurdert som liten, men det er usikkerhet om langtidsvirkninger. Kunnskapen om samvirkende effekter av miljøskadelige stoffer er begrenset. Det er bekymring knyttet til hvordan disse stoffene virker sammen og i kombinasjon med andre påvirkninger. I et 20-årsperspektiv er det sannsynlig at tilførsler av allerede regulerte stoffer vil synke, mens tilførslene av en del uregulerte og nye stoffer vil øke inntil eventuelle nye reguleringer er på plass. Det er lite kunnskap om hvordan langtidseksponering for lave doser av miljøgifter og miljøgiftblandinger påvirker livet i havet. Kunnskap om akkumulering av miljøgifter gjennom næringsnettet er også mangelfull. Uhellshendelser All menneskelig aktivitet vil være forbundet med risiko for uhell eller ulykker. Akutte oljeutslipp kan være en følge av uhell i petroleumsvirksomhet på feltene (utblåsninger, produksjonsuhell, rørledningslekkasjer eller andre hendelser), på landanlegg eller ved skip. Akuttutslipp kan gi store miljøkonsekvenser, selv om større utslipp sjelden skjer. Oljeutslipp kan påvirke sjøfugl. Men også marine pattedyr, fisk i tidlige livsstadier og strandhabitater kan påvirkes. Miljørisiko er knyttet til risiko for ulykker som kan medføre akutte utslipp, og mulige miljøkonsekvenser av slike uhell. Miljørisikoen henger sammen med forebyggende tiltak og beredskap, utslippets nærhet til land, og nærhet til viktige miljøverdier som sjøfuglområder eller gyteområder for fisk. Vi har per i dag ikke metodikk for å sammenlikne ulykkes- og miljørisiko på tvers av sektorer.

Akutte oljeutslipp vil kunne ha stor konsekvens for enkelte arter også i framtiden. De største utfordringene vil være knyttet til virksomhet og aktivitet i eller i tilknytning til sårbare områder og områder langs kysten. Usikkerhet knyttet til framtidig miljørisiko er likevel stor, i første rekke fordi kunnskapen om miljøverdienes utbredelse, tilstand og sårbarhet i framtiden er begrenset. Framtidig miljørisiko vil også påvirkes av endring i lokalisering av næringsaktivitet. Påvirkning på økosystemet av en atomhendelse vil være avhengig av type scenario, mengde utslipp, nuklidesammensetning og fysiske forhold som blant annet havstrømmer, vær og vindretning. For eksempel vil noen scenarioer påvirke organismer som beveger seg høyt oppe i vannsøylen, mens i andre tilfeller vil bunndyr og bunnsamfunn være mer utsatt. Fisk og sjømatprodukter vil, i de scenarioene som er beskrevet i denne rapporten, komme over grenseverdier for konsum. Tilførsel av næringssalter og organisk materiale Overgjødsling og nedslamming på grunn av næringssalter og organiske stoffer er først og fremst er en utfordring i kyst- og fjordområder. Utslipp av næringssalter og organiske stoffer bidrar sammen med klimapåvirkninger, miljøgifter og andre påvirkninger, til belastning på kystnære økosystemer. Lokale endringer i kyst- og fjordområder kan medføre endringer i viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr. Indirekte kan dette påvirke sjøfugl gjennom endret mattilgang. Konsekvensen er vurdert som middels. Framtidige klimaendringer kan gi økt avrenning og er et ytterligere usikkerhetsmoment. Marint søppel Marint søppel, flytende eller på bunnen, er et sammensatt problemområde. Flere sektorer, også land- og kystbaserte, bidrar til marin forsøpling til havområdet. I tillegg flyter marint søppel inn fra andre lands havområder. Mye av søppelet består av materialer som brytes svært sent ned. Generelt er det begrenset kunnskap om omfanget av og kildefordelingen til marin forsøpling. Det gjør det vanskelig å vurdere miljøkonsekvensene fra den enkelte sektor, men totalt sett anses det som et økende problem. Det er nylig etablert to overvåkingsstasjoner i Nordsjøen Skagerrak, som vil gi informasjon om mengde og kilder på norske strender. Klimaendring og havforsuring En stor langsiktig trussel mot økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak, er klimaendring og havforsuring som følge av globale CO 2 -utslipp. Begge disse effektene kan føre til omfattende endringer i de marine økosystemene, og forsterke effekten av andre påvirkninger. Konsekvenser av samlet påvirkning per utredningstema Plankton Påvirkninger gjennom fysiske miljøendringer, som klimaendringer og havforsuring, forventes å ha markerte effekter på plankton. Endringer i artssammensetningen av dyreplankton (såkalte regimeskifter) er observert og blir knyttet opp mot pågående klimaendringer. Havforsuring vil i særlig grad kunne påvirke organismer som bruker kalkmineraler til byggemateriale. Disse kan få problemer med å bygge skall i et forsuret hav. Slike effekter kan medføre storskala endringer i økosystemet. Andre påvirkninger er vurdert som liten for plankton, enten det gjelder alger eller tidlige livsstadier av fisk og bunndyr, eller rene planktonarter (som for eksempel hoppekreps, amfi-

og isopoder, vingesnegl og flerbørstemark). Gjennomgående er det en stor grad av usikkerhet i konsekvensvurderingene og få gode kilder for dokumentasjon. Bunndyr og bunnsamfunn Kunnskapen om naturtyper og bunnsamfunn i Nordsjøen er begrenset. Før slik kunnskap foreligger, er det vanskelig å gjøre presise vurderinger av den samlete belastningen for bunnsamfunnene i området. Historisk sett er bunntråling den enkeltstående aktiviteten som vurderes å ha medført størst konsekvens for bunnsamfunn. I dagens situasjon vurderes konsekvensen som middels til stor i områder som overtråles ofte. For havområdet som helhet, vurderes konsekvensen som liten. Konsekvensene av annen aktivitet i havområdet er i stor grad anslått til å være liten når de vurderes for Nordsjøen og Skagerrak som helhet. Lokale påvirkninger vil imidlertid også her være negative belastninger som bør medberegnes når den samlete belastningen vurderes. Havforsuring og klima vil sannsynligvis medføre omfattende konsekvenser for bunnsamfunn framover mot 2100. Fisk Fisk er utsatt for en relativt høy belastning innenfor dagens bilde. Konsekvensene av dagens fiskeriaktivitet vurderes til å være middels for bestandene av sei, nordsjøsild, torsk, tobis og makrell, mens konsekvensene av dagens fiskeriaktivitet er vurdert som små for bestandene av rødspette, øyepål og kolmule. Langtransporterte miljøgifter og tilførsler fra land- og kystbasert aktivitet er vurdert å ha inntil middels konsekvens for fisk og sjømattrygghet. Fram mot 2100 forventes stor påvirkning fra klimaendring og havforsuring. Lovlige driftsutlipp fra aktiviteter i havområdet er vurdert å ha liten konsekvens på fisk. Sjøfugl Både kystbundne og pelagisk beitende sjøfuglbestander er i nedgang på grunn av klimatiske og andre menneskeskapte forandringer som har ført til endrede næringsforhold. Dette gjelder både hekkende og overvintrende bestander. Det er et klart skille mellom direkte påvirkning på sjøfugl, slik som akutt forurensning, miljøgifter og forstyrrelser på hekkeplassene, og indirekte påvirkning gjennom endringer i næringsgrunnlaget. Det siste er komplekse sammenhenger, der menneskeskapte endringer gir dårligere betingelser for sjøfugl.

Sjøfuglbestander som lundefugl er i nedgang på grunn av klimatiske og andre menneskeskapte endringer i økosystemet. Foto: Tore Nordstad, Norsk Polarinstitutt Varmere havvann fører til at organismer som raudåte, sild, makrell med flere endrer utbredelse. Fiskeriene kan videre påvirke artssammensetning og mengdeforhold av potensielle byttedyr. Bestander som er negativt påvirket av endringer i næringsgrunnlaget, er mer sårbare for de direkte påvirkningsfaktorene. For sjøfugl høyt oppe i næringskjeden, særlig de som lever kystnært, kan bioakkumulering føre til høye konsentrasjoner av miljøgifter i kroppsvev. Langtransporterte miljøgifter og tilførsler fra land- og kystbasert aktivitet er derfor vurdert å ha inntil middels konsekvens for sjøfugl. Marine pattedyr Av kjente påvirkninger i Nordsjøen og Skagerrak, utsettes marine pattedyr for miljøgifter, marin forsøpling, samt støy fra sonar og propellslag. Som topp-predatorer, øverst i næringskjeden, er sjøpattedyr (særlig sel og tannhval) ofte utsatt for høye belastninger av miljøgifter i kroppsvev. Langtransporterte miljøgifter og tilførsler fra land- og kystbasert aktivitet er derfor vurdert å ha inntil middels konsekvens på sjøpattedyr. Sjøpattedyr, og særlig nise, er sårbare for å fanges som bifangst i garn. Generelt er både overvåkingen og kunnskapsnivået knyttet til konsekvensene av disse påvirkningene på marine pattedyr i Nordsjøen og Skagerrak, begrenset. Strandsonen Forurensning fra miljøgifter har vært og er fortsatt et stort problem i mange kyst- og fjordområder. Klimaendring og økte konsentrasjoner av næringssalter vil kunne ha direkte effekt på tang- og taresamfunn.

Akutt oljeforurensning har stort potensiale for konsekvenser i strandsonen. Den mulige påvirkningen er imidlertid avhengig av både oljetype, mengde og utslippets avstand fra land. På grunn av lokale vind-, strøm- og geografiske forhold, er enkelte lokaliteter langs kysten mer utsatt for opphoping av marint søppel enn andre. Øvrige konsekvenser i strandsonen er i hovedsak knyttet til andre aktiviteter og påvirkninger i mer kystnære områder. Samlet belastning Alle deler av Nordsjøen og Skagerrak er i større eller mindre grad påvirket av menneskelig aktivitet. Alle biologiske nivåer påvirkes av én eller flere påvirkningsfaktorer. Noen påvirkninger gjelder hele forvaltningsplanområdet og har effekt på alle deler av økosystemet. Andre påvirkninger er direkte knyttet til én organismegruppe eller ett avgrenset område. Et fåtall av påvirkningene har store konsekvenser. Noen flere er vurdert å ha middels konsekvenser. De fleste av påvirkningene er små særlig når man vurderer havområdet som helhet. Mange av konsekvensene er også små, men utgjør likevel en del av den samlete belastningen. En felles metode for å summere konsekvenser på tvers av geografisk skala og på tvers av ulike påvirkninger, mangler. Det er derfor vanskelig å vurdere alvorligheten av den samlete belastningen. Usikker og manglende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekter av påvirkning, medfører også usikkerhet når det gjelder vurderinger av miljøkonsekvenser. Langsiktige trender viser at Nordsjøen og Skagerrak har endret seg over tid. Noen av endringene kan kobles til direkte effekter av menneskelig aktivitet, mens andre endringer er resultat av komplekse sammenhenger. I Nordsjøen er det allerede gjennomført en rekke tiltak som har resultert i redusert belastning på havområdet. Til tross for dette er det utfordringer. Det måles miljøskadelige stoffer i miljø og marine organismer, og arters bestandssituasjon og utbredelse påvirkes av menneskelig aktivitet. Framover vil sannsynligvis påvirkningen fra klimaendring og havforsuring få større betydning og øke sårbarheten i økosystemet. Konsekvensene av dette er vanskelig å forutsi, men kan potensielt bli svært store.

1 Bakgrunn og metodikk 1.1 Helhetlig og økosystembasert forvaltning 1.1.1 Forvaltningsplaner for alle norske havområder Regjeringen ønsker en økosystembasert forvaltning av norske havområder. Det innebærer at forvaltningen av menneskelige aktiviteter tar utgangspunkt i de rammene som økosystemet setter for å opprettholde strukturen, virkemåten, produksjonen og naturmangfoldet. Økosystembasert forvaltning skal også sikre at ny aktivitet og nye påvirkninger underlegges en helhetsvurdering av hvilken belastning et økosystem vil bli utsatt for. I Norge skal dette oppnås gjennom utarbeidelse av helhetlige forvaltningsplaner. Forvaltningsplanene er verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdene. Forvaltningsplanene skal derfor gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene, og legge til rette for sameksistens mellom næringer som påvirker havmiljøet. Som basis for forvaltningsplanene ligger sentrale prinsipper knyttet til kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet og samlet belastning. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for Barentshavet-Lofoten (2006 oppdatert i 2010) og Norskehavet (2009). Regjeringen skal legge fram en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak i 2013. Også EU-landene arbeider med å lage marine strategier (forvaltningsplaner), da som ledd i gjennomføringen av EUs havstrategidirektiv. I løpet av 2012 skal de ferdigstille miljøtilstandsbeskrivelser og sette miljømål for sine havområder. I neste fase skal de etablere overvåkings- og tiltaksprogram, med sikte på å oppnå direktivets målsetting om god miljøtilstand i alle europeiske havområder innen 2020. 1.1.2 Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak vil geografisk dekke områdene utenfor grunnlinja under norsk jurisdiksjon nord til 62 N (se figur 1.1). Der det er relevant, dekker utredningsarbeidet også områder og problemstillinger innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone. I den grad det har vært relevant er det faglige arbeidet samkjørt med pågående internasjonalt samarbeid og knyttes til relevante EU-direktiver, blant annet havstrategidirektivet og vanndirektivet. Arbeidet er koordinert av den interdepartementale styringsgruppa for helhetlig forvaltning av norske havområder. Gruppa er ledet av Miljøverndepartementet og består i tillegg av Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet. Det forberedende arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen koordineres av faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak og arbeidsgrupper nedsatt av denne gruppen. Faggruppen består av Klima- og forurensningsdirektoratet (leder), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern.

Figur 1.1. Forvaltningsplanområdet Nordsjøen og Skagerrak 1.2 Om denne rapporten Rapporten om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av representanter fra Klima- og forurensningsdirektoratet (redaktør), Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Strålevernet. Norsk institutt for ernæring og sjømattrygghet, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning og Norsk institutt for vannforskning har deltatt i gruppen avhengig av tema.

r Rapporten gir innledningsvis en oversikt over økosystemets tilstand og utvikling (kap.. 2). Deretterr beskrives sektorenes aktivitet, påvirkning og kjente miljøkonsekvenser (kap. 3). Videre er uhellsrisiko og miljørisiko beskrevet i kap. 4. Til sluttt gis en samlet vurdering av det materialet som foreligger, hvor påvirkning og miljøkonsekvenser på tvers av sektorenee vurderes opp mot observert miljøtilstand (kap. 5). Så langt det er e mulig er det gjort vurderinger av utviklingen framover i et 20-årsperspektiv (2030). For klimaa og havforsuring er utviklingen beskrevet fram til år 2100. Faggruppens tidligere rapporter om miljøtilstand og utvikling, miljøverdierm r og sårbarhet, sammen med resultater fra sektorutredninger er faglig bakgrunnn for denne rapporten. Rapportene er tilgjengelig på (www.klif.n( no/nordsjoen). 1.3 Metodikk for vurdering av miljøkonsekvens og samlet belastning 1.3.1 Metodikk i sektorutredningenee Som en del av det faglige grunnlaget for en forvaltningsplan forr Nordsjøenn og Skagerrak er det utarbeidet seks utredningerr av miljøkonsekvenser. Utredningene dekkerr både aktivitet i og i tilknytning til havområdet (petroleumsvirksomhet, skipstrafikk, fiskeri ogg akvakultur, fornybar energiproduksjon til havs, samt land- og kystbasert aktivitet). I tillegg er miljøkonsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning utredet. Metodikken som ligger til grunn for utredning av miljøkonsekvenser er beskrevet i egne utredningsprogrammer. De overordnede prinsippene for utredningsarbeidett er gitt i en veiledning fra faggruppen for Nordsjøen Skagerrak, datert 4.2.2011 (Felles mal for utredning av miljøkonsekvenser, 2011). Sektorenes spesifisering g og mer detaljerte plan for utredningsarbeidet, er beskrevet i sektorvise utredningsprogrammer (www.klif.no/nordsjoen). I tilleggg er det utarbeidet et notat med forslag til metodikk for vurdering av v samlete påvirkninger og konsekvenserr (Forslag till metodikk for vurdering av samlete påvirkninger og konsekvenser, 2011). Systematikken i utredningsarbeidet er beskrevet i figur 1.2. For hver aktivitet eller tema, beskrives ulike typer påvirkninger på miljøet. For hver påvirkningsfaktor, vurderes miljøkonsekvenser på ulike deler av økosystemet. Aktiviteter og tema som er utredet: Petroleumsaktivitet Skipstrafikk Fiskeri og akvakultur Land- og kystbasert aktivitet Fornybar energiproduksjon Klima, havforsuring og langtransportert forurensning For hverr aktivitet eller tema, er følgendee påvirkningsfaktorer på miljø beskrevet: Bunnpåvirkning og arealbeslag Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer Annen forurensning (blant annet marint søppel, støy, lys) Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materialee Biologiskk påvirkning Endring i hydrologisk prosesser For hver påvirkningsfaktor, er miljøkonsekvenser på følgende deler av økosystemet (utredningstema) vurdert: Plankton Bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Naturtypenn strand Bunnhabitater Særlig verdifulle områderr Økologiskee relasjoner/prosesser Figur 1.2. Oversikt over trinnene i utredningsarbeidet. For alle aktiviteter, samt for klima, havforsuring og langtransportert forurensning, identifiseres ulike påvirkningsfaktorer som kan ha effekt på miljø. For hver påvirkningsfaktor vurderes miljøkonsekvenser på ulike arter, bestander eller naturtyper i økosystemet.

For noen temaer finnes god kunnskap, mens for andre temaer er kunnskapen mindre dekkende. Vi har benyttet oss av både kvantitative og kvalitative vurderinger, avhengig av tilgjengelig kunnskap. Ved bruk av et så variabelt kunnskapsgrunnlag, har det vært helt avgjørende at grunnlaget for vurderingene er godt dokumentert, og at usikkerhet er beskrevet. Dette er informasjon som er tilgjengelig i sektorutredningene og i andre underlagsrapporter. Usikker og manglende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekter av påvirkning, vil medføre usikkerhet når det gjelder vurderinger av miljøkonsekvenser. Hvordan denne usikkerheten håndteres, avhenger av hva man vektlegger: Man kan velge en føre var-tilnærming og angi konsekvenser som er svært usikre, men som ikke kan utelukkes helt; eller man kan velge en tilnærming hvor miljøkonsekvens kun angis der det er sterke bevis som støtter opp under vurderingen. I sektorutredningene og i denne rapporten har vi hatt en moderat tilnærming til usikkerhet vi har ekskludert vurderinger bygget på et svært usikkert faglig grunnlag, men har heller ikke krevd at alle vurderinger skal være vitenskapelig underbygget. Der det er stor grad av usikkerhet, er dette påpekt. 1.3.2 Metodikk for vurdering av samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Ved å definere felles påvirkningsfaktorer og felles utredningstemaer (jf. figur 1.2), er det lagt til rette for å kunne sammenstille sektorenes informasjon om påvirkning og konsekvenser på en systematisk måte. For å kunne sammenstille og gjøre en samlet vurdering av påvirkninger og konsekvenser fra alle sektorer, må sammenlignbare konsekvenser fra sektorutredningene rapporteres mest mulig enhetlig. Det er derfor anvendt en tredelt skala for vurdering av påvirkning og konsekvens (stor middels liten påvirkning eller konsekvens). Der hvor man har god kunnskap om påvirkning og konsekvenser, er skalaen lettere å bruke og enklere å dokumentere enn der hvor kunnskapen er mindre og skalaen brukes mer skjønnsmessig. For sammenstilling av samlet påvirkning og miljøkonsekvens hadde det vært ønskelig om skalabruken var harmonisert på tvers av sektorene. Slike harmoniserte skalaer finnes imidlertid ikke. Vi har derfor utlukkende basert oss på skalabruken fra sektorutredningene. For sjøfugl er skalabruken for vurdering av miljøkonsekvensene mer avstemt, i og med at det er utført en egen tverrsektoriell sjøfuglutredning (NINA, 2011). Sammenstillingen av påvirkning og konsekvenser sees videre i sammenheng med miljøbelastning som allerede har skjedd eller kan skje i framtiden (samlet belastning). På basis av dette er det gjort vurderinger av hva som påvirker mest; hvor påvirkningen er størst (geografisk); og hvilke utfordringer som vurderes som størst i framtiden. Dette vurderes som relevant informasjon å viderebringe som støtte for framtidig forvaltning av området, og som innspill for videre arbeid med identifisering av miljømål og tiltak knyttet til forvaltning av havområdet.

r 2 Tilstand og utvikling i økosystemet Nordsjøenn og Skagerrak I det følgende gis en kort oversikt over oseanografiske forhold i havområdet. Deretter følger en vurdering av tilstand og utvikling i økosystemet, basert på eksisterende kunnskap om klima og havforsuring, forurensning, samt biologisk mangfold og naturmiljø. 2.1 Oseanografiske forhold Nordsjøen og Skagerrak er geografisk mye mindre enn Norskehavet og Barentshavet og forvaltningsplanområdet er i større grad avgrenset av andre lands territorialfarvann og økonomiske soner. Figur 2.1. De viktigste trekkene ved sirkulasjonsmønstre og dybdeforhold i Nordsjøen og Skagerrak. Røde piler: atlantisk vann. Grønne piler: kystvann. Kilde: Havforskningsinstituttet Flere typer vannmasser tilføres Nordsjøenn og Skagerrak. Mest dominerended de er bidraget fra Atlantiske vannmasser som går inn i Nordsjøen nord for Shetland og følgerr Norskerenna sørøstover inn i Skagerrak. Fra Østersjøenn føres brakkere vann opp o langs norskekysten. Fra sørlige Nordsjøen strømmer kystvann fra sydlige del av Nordsjøen opp langs vestkysten av Jylland. Disse vannmassene føres sammen helt øst i Skagerrak og o gir opphavet til den norske kyststrømmen som går nordover langs kysten av Norge og ut i NorskehaveN et (figur 2.1) ). To tredjedeler av Nordsjøen - Skagerrak er grunnere ennn 100 meter. Dybdeforhold og topografi er viktige drivkrefter for vannmassenes bevegelse (se figur 2.2).. For ytterligere informasjon og mer detaljerte beskrivelser henvises det til arealrapporten forr Nordsjøen n og Skagerrak (Arealrapporten, 2010). Vind er en viktig drivkraft for havstrømmene i Nordsjøen og Skagerrak. Den varierer fra dag til dag, mellom sesongene og fra f år til år. Vinden har også stor påvirkning p på bølgeforholdene. Om vinteren, når det er mye uvær, er det god vertikal v blanding i

vannmassene, med unntak av de store havdypene i Norskerenna. Om sommeren når vindene er svakere, oppstår ofte en lagdeling i de sentrale vannmassene i havområdet. Det øvre vannlaget (20-50 meter) varmes opp, mens dyplaget har lavere temperatur og høyere saltholdighet. I løpet av de siste 20 årene har høyere lufttemperatur påvirket havklima, både i dyplaget (økning i sjøtemperaturen og saltholdigheten) og i kyststrømmen (Sætre m.fl., 2007). Figur 2.2. Kart som viser bunntopografi i forvaltningsplanområdet. Kilde: Havforskningsinstituttet Ferskvannstilførsler Østersjøen bidrar til 75 % av ferskvannstilførselene til Skagerrak, mens de norske og svenske elvene bidrar til sammen med omtrent 10 % av tilførslene av ferskvann. Fra det øvrige nordsjøområdet kommer 15 %, hvor de store kontinentale elvene, slik som Rhinen og Elben, er sentrale kilder (Sætre, 2007). Ferskvannstilførsler fra regulerte og ikke-regulerte elver varierer med sesong. Regulerte elver på Skagerrakkysten gir mer enn en dobling av avrenningen i enkelte vintermåneder og halvering i vårflommen mens ikke-regulerte elver har høyest vannføringen vår og høst. Sedimenter og landformer Forvaltningsplanområdet kan deles inn i to landskapselementer: den 800 km lange og opp til 700 m dype Norskerenna som omkranser Sør-Norge og Vestlandet; og Nordsjøplatået, som er et marint slettelandskap med svakt undulerende topografi, og som gradvis blir dypere mot nord (vanndyp 60-150 m). Sedimentforholdene i området gjenspeiler bunntopografi og strømmønster. De grunne partiene har som regel grove sedimenter (sandbunn), mens de dypere områdene har sedimenter bestående av silt og leire.

Norskerenna er det viktigste sedimentasjonsområdet i Nordsjøen. Spesielt i Skagerrak og sør for Lindesnes avsettes det store mengder finkornet materiale (mudder) som fraktes med havstrømmer fra sørlige deler av Nordsjøen, samt noe materiale fra kystsonen. I den nordlige delen av Norskerenna er sedimentasjonen mer begrenset. På grunnere vann i skråningen opp mot Nordsjøplatået blir bunnsedimentene gradvis grovere. Leir- og siltinnholdet avtar, mens sandinnholdet øker. Sedimentene som er avsatt i en overgangssone til Nordsjøplatået kan karakteriseres som mudderholdig sand. Den øvre delen av skråningen har helt klart vært påvirket av sterkere bunnstrømmer, men dette området har også fanget opp fin sand transportert fra platået. På Nordsjøplatået sør for Vikingbanken (60 45) dominerer sandige sedimenter. Figur 2.3. Sedimenttyper i havområdet, med de grunne sandbunnområdene hvor tobis lever (skraverte felt). Kart: NGU, 2012 Avhengig av bunnsubstrat (sand, leire, etc.) vil man finne forskjellige bløtbunnssamfunn bestående av krepsdyr, muslinger og pigghuder, og ikke minst børstemark. Enkelte sandbunnområder er viktig gyte- og leveområde for tobis (havsil) (figur 2.3 og faktaboks 2.1). Noen steder kommer morene eller hard leire ut på bunnen, eventuelt med et topplag av grus og/eller sand. På Nordsjøplatået nord for Vikingbanken er bunntopografien mer variert, med morenerygger og forsenkninger. Her er sedimentene også mer varierte, og veksler fra mudder via sand til grus, og lokalt stein og blokker. Sedimentsammensetning og dybde er viktige parametere som påvirker utbredelse av marine naturtyper og bunnsamfunn. Per i dag har vi begrenset kunnskap om fordeling av marine naturtyper utenfor grunnlinjen.

Faktaboks 2.1. Tobis nøkkelart på bunnen Bunnforholdene er viktig for mange marine arter. Et eksempel er tobis. Tobis er en nøkkelart i økosystemet. Tobis finnes i grunne sandbunnområder over store deler av den sentrale og sørlige delen av Nordsjøen. Arten er helt avhengig av bestemte typer bunnsubstrat som den graver seg ned i (se foto). Den kan derfor ikke flytte på seg hvis fødetilgang eller bunnforhold endrer seg. Hvis tobis forsvinner, endres økosystemet (DN, 2011). Både sjøfugl og mange av de vanligste matfiskene våre, blant annet torsk, sei og sild, har tobis på menyen. Tobis utgjør en viktig gruppe nøkkelarter i økosystemet. Den er svært stedbunden fordi den krever spesifikke bunnforhold for å kunne grave seg ned. Foto Nils Aukan, UWPhoto 2.2 Klima Klimaet i Nordsjøen er i endring, men det er stor usikkerhet om hvor fort det skjer og hvor dramatisk dette vil bli for økosystemene. Klimaendringer kan påvirke marine økosystemer på mange ulike nivåer, og på mange ulike måter på samme tid. Direkte og indirekte kan enkeltarter eller trofiske nivåer påvirkes, men endringene kan også medføre storskala skifter i økologisk tilstand. Klimaendringer vil kunne gi store effekter i forvaltningsplanområdet i framtiden.

Naturlig variasjon og menneskeskapt påvirkning I FN klimapanels fjerde hovedrapport fastslås det at hovedandelen av den globale temperaturøkningen de siste 50 år skyldes menneskeskapte påvirkninger. På global skala er det vist en direkte kobling mellom økte temperaturer, nedbør og menneskeskapte påvirkninger (IPCC, 2007). På regional skala er det vanskeligere å påvise en like direkte kobling mellom disse faktorene. Det kan imidlertid fastslås at klimaet i Nordsjøen er i endring, men det er usikkerhet forbundet med spørsmålet om hvor mye av endringene som skyldes naturlige variasjoner, og hva som er et resultat av menneskeskapte påvirkninger. Utfordringer og problemstillinger knyttet til klimaendringer er diskutert i egen underlagsrapport (Ottersen, m.fl, 2009) og i sektorutredningen om klimapåvirkning (Sektorutredning for klima, havforsuring og langtransportert forurensning, 2011). Det er stor variasjon i klimaet i Nordsjøen Nordsjøen og Skagerrak er preget av store klimavariasjoner. Det er betydelig variasjon i overflatetemperatur gjennom et år, men også fra år til år. Variasjonen er imidlertid ikke jevnt fordelt. I nordvest er den årlige variasjonen kun noen få grader, mens langs kontinentet er forskjellen mellom sommer- og vintertemperaturen større, omkring 12-14 C. I dypet har det vært et typisk trekk i flere år at både temperatur og saltholdighet har indikert atlantiske vannmasser med verdier godt over langtidsmiddelet. Flere studier viser at det skjedde et skifte i økologisk tilstand (regimeskifte) i Nordsjøen på slutten av 1980-tallet (for eksempel Reid m.fl., 2001). Overflatetemperaturen viste da en kraftig økning i store deler av året over store deler av den nordlige Nordsjøen. Det ble vist en markert økning i innstrømningen av atlantisk vann. Utvikling framtidens klima For å si noe om framtidens klima må en ta i betraktning både menneskeskapte klimaendringer og den naturlige klimavariasjonen. Etterhvert som de menneskeskapte klimaendringen blir større, vil det trolig bli lettere å identifisere det menneskeskapte bidraget til de observerte endringene i klima. Vi kan forvente å se endringer av klimaparametere som luft- og havtemperatur, nedbør, vind, havstrømmer, saltholdighet og havnivå (jf. sektorutredning for klima, havforsuring og langtransportert forurensning, 2011). Det er utviklet to framtidsbilder for klimaendringer på grunnlag av eksisterende modellstudier av Nordsjøen (Framtidsbilderapporten, 2011). Disse illustrerer spennet en opererer med når det gjelder en sannsynlig utvikling i klimaet i Nordsjøen fram mot år 2100. Det betyr at det ut fra dagens kunnskap kan anses som relativt sannsynlig at utviklingen i klimaet i Nordsjøen vil ligge et sted mellom det som er beskrevet i disse to framtidsbildene. Tabell 2.1 gir en kort oppsummering av framtidsbildene.

Tabell 2.1. Oppsummering av framtidsbildene for klimaendringer (Framtidsbilderapporten, 2011) Fremtidsbilde 1 Fremtidsbilde 2 CO 2 -innhold i atmosfæren 540 ppm i 2100 (Endring fra 2009: +154 ppm) 840 ppm i 2100 (Endring fra 2009: +454 ppm) IPCC-scenario B1 A2 Økning i sjøtemperatur 0,5-1,0 grader 1,5-2,0 grader Havnivåstigning (Stavanger) 25 cm i 2050 65 cm i 2100 26 cm i 2050 78 cm i 2100 Bølgehøyde Ingen signifikante endringer Økning i 6-8 % signifikant bølgehøyde for ekstreme bølger Økning i lufttemperatur 1,0 grad i 2050 1,9 grader i 2100 2,3 grader i 2050 4,2 grader i 2100 Økning i nedbør Marginal økning i nedbørsum 40 % flere dager med mye nedbør i år 2100 Hhv 20 % og 30 % økning i nedbørsum i 2050 og 2100 140 % flere dager med mye nedbør i år 2100 Vindhastighet Ingen signifikant endring Økning i gjennomsnittlige og ekstreme vindhastigheter 2.3 Karbondioksid (CO 2 ) og havforsuring Menneskeskapte utslipp har økt mengden CO 2 i atmosfæren og i havet. Dette har ført til at gjennomsnittlig ph i havoverflaten er redusert med ca. 0,1 phenhet siden førindustriell tid. Beregninger tyder på at ph kan reduseres med 0,35 ph-enheter i den sørlige delen av Nordsjøen fram mot 2100. Dette kan gi store effekter på økosystemene i forvaltningsplanområdet i framtiden. I første omgang vil dette påvirke marine organismer som produserer kalkskjell, dernest hele den marine næringskjeden. Tilstanden i Nordsjøen - Skagerrak Nordsjøen som helhet har en komplisert hydrografi og innslag av flere forskjellige vannmasser med ulik temperatur og saltholdighet. Det gir store geografiske variasjoner både når det gjelder ph-nivåer og hvordan disse nivåene varierer i løpet av året (Omar m.fl., 2010; Klif, 2011b). ph varierer også med dypet. I dypere vannlag fører nedbrytning av organisk materiale til økt innhold av CO 2 som gir redusert ph i disse vannlagene. I 2010 ble det startet overvåking av havforsuring i norske havområder, bl.a. i østlige deler av Skagerrak. Overvåkingen bekreftet at det var store variasjoner i ph og i løpet av året. Trolig må det mange år med måling til for å klare å skille ut en mer langsiktig trend i phutviklingen. Både i Kattegat og Norskehavet har en imidlertid klart å tallfeste slike langsiktige trender. I Kattegatt sank ph i overflatevannet med 0,06 enheter i perioden 1993-2007