Endringene i norsk landbrukspolitikk på 1970-tallet som åpnet for norsk matkornproduksjon mål og resultater Tidligere departementsråd Per Harald Grue Vitenparken Campus Ås 16. november 2016
Noen hovedpunkter om jordbruksproduksjon og landbrukspolitikk 1945-1970 (I) Bred tverrpolitisk enighet om landbrukspolitikken Målet var å ha norsk markedsdekning av husdyrprodukter og en kornproduksjon av passende størrelse Husdyrproduksjonen ble gradvis «kanalisert» til distriktene Kornproduksjonen tok over på flatbygdene fra 1950- tallet for å hindre overproduksjon av husdyrprodukter Norge valgte å ha en lav selvforsyningsgrad der matkornforbruket var basert på import og store deler av fôrkornet ble importert
Noen hovedpunkter om jordbruksproduksjon og landbrukspolitikk 1945-1970 (II) Jordbruksarealet ble redusert fra 10.1 mill da i 1959 til 9.0 mill da i 1973 Arealet fulldyrka jord holdt seg stabilt pga betydelig nydyrking Kornarealet økte fra 2.2 mill da i 1959 til 2.8 mill da i 1973 Selvforsyningsgraden med matkorn var 2-4 pst fram til 1973 Importen av kraftfôr var 53 pst i 1959 og 52 pst i 1973 Importen av kraftfôr økte betydelig fra slutten av 60- tallet
Drivkreftene som skapte en endret landbrukspolitikk på 1970-tallet Reidar Almås og Berge Furre: Hitra-aksjonen (1975) og EU-avstemningen (1972) hovedfaktorene Furre: «Hitra-aksjonen det næraste eit sosialt opprør ein kan koma i etterkrigstida» Almås: Bygdefolkets Krisehjelp og Hitra-aksjonen er de utenomparlamentariske aksjoner som har preget bondepolitikken i det 20. århundre Min konklusjon: Hitra-aksjonen viktig, men den hadde blitt en kortvarig populistisk episode dersom ikke andre viktige faktorer hadde kommet til
Mine konklusjoner om de viktigste drivkreftene på 1970-tallet (I) Arbeiderpartiet gikk inn for økt jordbruksproduksjon og økt inntekt i jordbruket. Per Kleppes Tenkeloft var hovedmotoren fra slutten på 1960-tallet Øksnesutvalget 1972-74 utformet fundamentet for en ny landbrukspolitikk. Foreslo en gradvis økning av norsk matkornproduksjon og at kraftfôrimporten ikke skulle økes Den globale matvarekrisen, Statsministerens ressursgruppe og Verdens Matvarekonferanse i 1974 var basis for En norsk ernærings- og matforsyningspolitikk som ble fremmet for Stortinget november 1975 Stortingets vedtak om inntektsmålsettingen 1.12. 1975 Jordbruksavtalen 1976 representerte en økonomisk og politisk oppfølging Stortingsmelding nr 14 «Om landbrukspolitikken» høsten 1976 formaliserte en samlet landbrukspolitikk
Mine konklusjoner om de viktigste drivkreftene på 1970-tallet (II) Ressursgruppen oppnevnt av statsminister Bratteli i februar 1974 satte norsk matforsyning på kartet som en sentral nasjonal politikk Gruppa hadde «teknologioptimisten» Finn Lied som formann og professor Knut Breirem fra NLH som medlem Gruppas hovedkonklusjon (I): «Norges ressurssituasjon er en av de beste i verden. Bare Australia og Canada stiller i samme klasse» Gruppas hovedkonklusjon (II): «Svakheten i vår ressurssituasjon er matforsyningen. Norges dekningsgrad med mat skal kunne økes til 55-60 pst uten store vansker»
Ernæringsmeldingens mål for økt norsk matproduksjon fram til 1990 En økning i jordbruksarealet fra 9.0 til 10.0 mill. dekar basert på nydyrking ¾ av arealøkningen skal skje i næringssvake distrikter som del av en distriktspolitisk satsing Økt produksjon og bruk av grovfôr i husdyrproduksjonen Økning av kornarealet fra 3.0-3.6 mill. dekar Herav 125 000 tonn matkorn (350 000-400 000 dekar hvete) Selvforsyningsgraden for matkorn økes fra 2-4 pst til 28 pst i 1990
Den faglige basisen for økt norsk matkorndyrking De nye hvetesortene fra NLH og ny praksis og teknologi for vårhvetedyrking gjorde det mulig for Landbruksdepartementet å foreslå økt norsk matkornproduksjon Fagorganene og fagpersonene Landbruksdepartementet konsulterte mente en norsk matkornproduksjon på 125 000 tonn i 1990 var overoptimistisk på grensen til urealistisk Statens kornforretning støttet ikke opplegget og var også redd for negative reaksjoner på bakekvaliteten fra bakeindustrien Professor Erling Strand ved NLH mente hvetearealet ikke bør tøyes utover 250 000 dekar Landbruksdepartementet stolte på egne vurderinger, egen intuisjon og norske bønders evne til ekspansjon og omstilling
Mål og resultater av planen om økt norsk matkorndyrking Den norske selvforsyningsgraden for matkorn økte raskt til 13 pst i 1979, til 23 pst i 1989 og 33 pst i 1999 I 1990 var den norske produksjonen av matkorn 110 000 tonn Etter 1990 har selvforsyningsgraden for matkorn vært høyere enn 1990-målet de fleste år I enkelte år (2004-2008) var den norske produksjonen av matkorn vel 200 000 tonn av et samlet forbruk av matkorn inklusive ferdigvarer på vel 400 000 tonn Det er betydelige årlige svingninger i andelen av hveteproduksjonen som kan anvendes som matkorn. Svingningene fra år til år ser ut til å ha økt Avviklingen av beredskapslagringen for korn har redusert muligheten til holde selvforsyningsgraden med matkorn oppe ved lagring fra gode til dårlige år