KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud
DISPOSISJON DEL 1 GENERELT OM KOMMUNESTRUKTUR HVA ER STORE OG SMÅ KOMMUNER FORDELER OG ULEMPER STORE KONTRA SMÅ KOMMUNER RESULTATER DANSK KOMMUNALREFORM DEL 2 INTERKOMMUNALT SAMARBEID HVA ER INTERKOMMUNALT SAMARBEID NÆRMERE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID I NORGE INTERKOMMUNALT SAMARBEID - DEMOKRATISK UNDERSKUDD DEL 3 INDRE ØSTFOLD - KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID REGIONAL UTVIKLING OG REGIONALE FORTRINN KOMMUNALT INNTEKTSNIVÅ IKS-ER, VERTSKOMMUNESAMARBEID, AKSJESELSKAPER OG ANDRE SAMARBEID VURDERING AV SAMARBEIDET SAMARBEIDSUTFORDRINGER FRAMTIDIGE LØSNINGER
Kommunestørrelse målt i innbyggertall. Europa
EU (GJENNOMSNITT) OG NORGE NØKKELTALL KOMMUNESTRUKTUR EU (2008) NORGE (2008) GJENNONSNITTLIG KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERE GJENNOMSNITTLIG STØRRELSE AREAL 5530 11022 49 KM2 710 KM2 ANDEL KOMMUNER MED FÆRRE ENN 5000 INNB KOMMUNE OG MELLOMNIVÅETS UTGIFTER SOM PST.ANDEL BNP 82 PST 55 PST 15,9 PST BNP 12,8 PST BNP FRATRKKET EKSPORTOVERSKUDD 15,8 PST 4
FORDELER OG ULEMPER STORE OG SMÅ KOMMUNER
FORDELER OG ULEMPER MED STORE OG SMÅ KOMMUNER KOSTNADER INGEN VESENTLIG FORSKJELL KOSTNADSVARIASJONER SKYLDES FØRST OG FREMST BOSETTINGSSTRUKTUR OG BEFOLKNINGSSAMMENSETTING REKRUTTERING PERSONALPOLITIKK OG FAGOMRÅDER ER MEST AVGJØRENDE KVALITET KOMMUNALE TJENESTER IFØLGE INBYGGERVURDERING ER SMÅ KOMMUNER BEST HELHETSTENKNING SMÅ KOMMUNER HAR LETTERE FOR Å SE PÅ TVERS AV SEKTORER DEMOKRATI OG TILLIT- SMÅ KOMMUNER SKÅRER VESENTLIG BEDRE ENN STORE FAGMILJØER- STORE KOMMUNER HAR STØRRE FAGMILJØER SENTRALSTYRING- STORE OG MEST MULIG LIKE KOMMUNER ER LETTERE Å STYRE FRA DEPARTEMENT OG DIREKTORATER KONKURRANSEUTSETTING/MARKEDSLØSNINGER STORE KOMMUNER GIR STØRST MULIGHETER FOR MARKEDSLØSNINGER OG KONKURRANSEUTSETTING
Kostnadsgevinster ved kommunesammenslåing? Langørgen et al. (2002) modellberegninger, basert på KOSTRA: Sammenslåing av alle kommuner <5.000, gevinst: 2,4% Sammenslåing til 90 kommuner, gevinst: 3,6% = 4,1 mrd Brandtzæg (2009): Evaluering av gjennomførte sammenslåinger de siste årene I forhold til effektivisering og innsparing, er det innen administrasjon, ledelse og fellesutgifter vi finner de største reduksjonene etter sammenslutningene, og vi ser at dette gjenspeiler seg i en økning i utgiftene til tjenesteproduksjonen. Det er for de minste kommunene vi ser de klart største effektene, noe som også blir en illustrasjon på de smådriftsulempene som mange små kommuner har innenfor administrasjon. Østre og Ranheim (2011): Innvending - KOSTRA-tall ikke sammenlignbare. Små kommuner fordeler ikke fellesutgifter. Kommunene klassifiserer og registrerer utgifter ulikt. KS (2013): «Besparelser, utover adm, betinger sentralisering av tjenestene» Den danske reformen: Svak kostnadsøking på kort sikt. For tidlig å vurdere langsiktige virkninger på kostnader?
Innbyggerundersøkelsen fra Inneholder mange interessante resultater om Samfunnsforhold Tjenestekvalitet Folkestyre og lokaldemokrati Forskjellene mellom små og store kommuner er påfallende sterke. Datamaterialet er veldig omfattende.
Kvaliteten på tjenestene? DIFI: «Innbyggerne mest fornøyd i små kommuner» «Innbyggerundersøkelsen viser at tilfredsheten jevnt over er størst i de minste kommunene. Dette gjelder særlig innenfor området helse- og omsorgstjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, sykehjem og omsorgsbolig/aldershjem, men også tjenester under oppvekst og utdanning.» (Mai 2010) 9
Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som motta/bruker dem: Hjemmehjelp Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 58,0 6,1 51,9 Mellom 5 og 20 41,7 11,0 30,7 Mellom 20 og 110 30,8 13,6 17,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 23,6 16,4 7,2
Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som motta/bruker dem: Omsorgsbolig/aldershjem Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 60,9 8,5 52,4 Mellom 5 og 20 43,3 13,9 29,5 Mellom 20 og 110 31,8 16,8 15,0 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 22,2 19,1 3,1
Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som motta/bruker dem: Sosialtjenesten Ant N Fornøyd Misfornøy Differanse d Mindre enn 5 35,4 9,7 25,7 Mellom 5 og 20 26,0 11,2 14,8 Mellom 20 og 110 20,5 13,0 7,5 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 17,8 18,3-0,5
Hvor gode eller dårlige mener du følgende tjenester er for de som mottar/bruker dem: Plan og bygningsetaten Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 44,1 18,1 26,1 Mellom 5 og 20 34,7 18,8 16,0 Mellom 20 og 110 30,1 17,5 12,6 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 22,4 20,9 1,5
Innbyggernes mulighet for å påvirke administrative og politiske beslutninger i kommunen? Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 38,8 25,7 13,2 Mellom 5 og 20 32,4 29,7 2,7 Mellom 20 og 110 28,9 29,7-0,8 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 24,1 33,9-9,8
Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få innsyn i dokumenter og saker som behandles i kommunen Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 36,7 15,6 21,1 Mellom 5 og 20 26,3 16,1 10,2 Mellom 20 og 110 22,1 14,9 7,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 18,1 17,9 0,2
Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å klage til kommunen Ant N Fornøyd Misfornøyd Differanse Mindre enn 5 35,8 20,6 15,2 Mellom 5 og 20 23,1 23,8-0,8 Mellom 20 og 110 18,1 24,3-6,2 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 13,0 27,0-13,9
Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få informasjon fra de ansatte i kommunen Ant N Lett Vanskelig Differanse Mindre enn 5 52,4 18,2 34,2 Mellom 5 og 20 41,7 21,3 20,4 Mellom 20 og 110 34,1 22,5 11,6 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 23,4 27,1-3,7
Hvor lett eller vanskelig mener du følgende er i din kommune? Å få rett person i tale Ant N Lett Vanskelig Differanse Mindre enn 5 52,6 17,5 35,1 Mellom 5 og 20 37,6 22,7 14,9 Mellom 20 og 110 28,2 24,5 3,7 Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 18,0 30,0-12,0
STORE KOMMUNER SKÅRER PÅ DIFI- UNDERSØKELSEN BEST PÅ FØLGENDE OMRÅDER: MULIGHETEN TIL Å FÅ ARBEID KOMMUNIKASJONER KULTURTILBUD MEN DETTE SKYLDES HOVEDSAKELIG BOSETTINGSSTRUKTUR- SPREDTBYGDHET KONTRA BOSETTINGSTETTHET - ENDRES IKKE OM KOMMUNEGRENSENE ENDRES
Pettersen og Rose (2003) om lokalt samfunnsengasjement Informasjonen er enklere, politikken mer oversiktlig for den enkelte innbygger og innbyggerne betrakter kvaliteten på systemet som bedre i mindre kommuner I de små kommunene er organisasjonene og foreningene mest aktive og rekrutterer medlemmer, som siden engasjerer seg i samfunnsgagnlig arbeid. Kommunestørrelse spiller i så henseende en sentral rolle i forhold til vilkårene for et åpent gjennomskuelig lokalt selvstyre der de folkevalgte og systemets omdømme blir oppfattet på en positiv måte. For opprettholdelse av det lokale selvstyrets grunnvoll er dette ganske vesentlig
Kommunestørrelse.har stor betydning for hvordan tjenestene vurderes (tns-gallup kommuneundersøkelsen 2003-05) Brukere i små kommuner er betydelig mer fornøyd med tjenestetilbud relatert til velferdsstatens kjerneytelser. Dette gjelder blant annet for sykehjemstilbudet, aldershjem, hjemmehjelp, hjemmesykepleie, PPtjenesten, barne- og ungdomsskoletilbudet. Innbyggerne i Oslo. vurdere kommunen betydelig svakere enn innbyggerne i øvrige områder når det gjelder boligsituasjonen i kommunen, problemer med forurensning, renovasjon, trygghet ved å ferdes ute sentralt i kommunen og der man bor, oppvekstmiljøet for barn og ungdom, eldreomsorgstilbudet, barnehagedekningen, dekningen hjemmehjelp/ hjemmesykepleie og dekning eldreboliger.
OPPSUMMERING Kompetanse? Styringseffektivitet? Tilfredshet? Tillit? DIFI (2010): Tilfredshet med tjenestene. Store forskjeller mellom kommunene gruppert etter størrelse. Baldersheim m.fl. (2003): Større treffsikkerhet i små kommuner. Monkerud og Sørensen (2010): Tvil om resultatene høyere inntekt i små kommune gamle mennesker er «ja-siere» Østre (2011): Nærhetseffekten. Høye kostnader = smådriftsulemper som følge av bosettingsmønsteret. Store kommuner har også høyere kostnader, men ikke tilsvarende tilfredshet. Behov for videre forskning!
Baldersheim: Er demografien* og økonomien** viktigare enn kommunestorleik som forklaring på kor tilfreds folk er med kommunen? *Forbrukarrådet **R. Sørensen, BI NEI: H. Baldersheim, P.A. Pettersen & L. Rose (2011): Den krevende borger. ISV/UiO. Rapport :/:
Omfattende statistisk analyse av Innbyggerundersøkelsens resultater. DAG ARNE CHRISTENSEN (2011): «For det andre ser vi at innbyggere i større kommuner er gjennomgående mindre fornøyde med tjenestene enn innbyggere i mindre kommuner.» På kommunenivå viser det seg igjen at tilfredsheten er størst i de mindre kommunene, mens inntektsnivået ikke ser ut til å ha nevneverdig betydning for dette utvalget av kommuner. Inntektsnivået til kommunene har ikke effekt i disse modellene. Det denne analysen viser er at selv om tjenestetilbudet varierer mellom kommunene slår denne variasjonen ikke særlig merkbart ut i varierende tilfredshet med disse tjenestene. Det er andre egenskaper ved kommunene som blant annet, størrelse og bosettingsstruktur som forklarer det meste av variasjonen i tilfredshet mellom kommuner. En annen og tilsvarende debatt handler om småkommunenes betydning for velferdstjenestene. Argumentet er at disse kommunene vil få (og har) problemer med å levere likeverdige og kvalitetsmessig gode velferdstjenester Vår analyse, og andre (Monkerud og Sørensen 2011), viser at store kommuner ikke nødvendigvis har bedre tjenester eller mer fornøyde innbyggere.
Alternative forklaringsmodeller Tillit og kontroll. Institusjonell teori? Christie (2001): «Tette samfunn.. Der synlighet og gjensidig avhengighet er stor» og «Løse samfunn med usynlighet og uavhengighet» Sosial kontroll. (Nærhetseffekten) «Det lille samfunn er i høy grad preget av at det enkelte menneske er synlig for de fleste andre i alle sine aktiviteter Og hva som ikke direkte sees, får man høre om» «Vi kontrollerer hverandre, alle sammen, hele samværstiden et smil eller en rynke, et nikk eller en svak hoderysten» «Med den primære kontroll har jeg i tankene alle de former for belønninger og straffer som springer ut av og er bygget inn i det vanlige samvær» «I de store system med høy grad av indre differensiering vil derimot byggeklossene være roller, ikke personer..vanskelighetene øker ved at arbeidsplassene er store slik at kontaktflaten mellom de enkelte blir beskjeden»..«med den sekundære kontroll tenker jeg på tiltak som er overtatt av personale med avvikskontroll som sin spesielle siktemål»
Alternative forklaringsmodeller Tillit og kontroll. Institusjonell teori? E Ostrom (1972): Less studied, but potentially as important a means for achieving responsiveness and efficiency in producing public goods and services, are arrangements that allow ruleordered competition among two or more potential producers of public goods and services..current theories accepted by many political scientists, public administrators, and organization theorists, have not, on the other hand, seen any benefits in the possibility of competition among potential producers of public goods and services. A major reform tradition in both western Europe and the United States has consistently called for the elimination of multiple and overlapping producers that are essential to such a process E. Ostrom (1998) «The really big puzzle in the social sciences is the development of a consistent theory to explain why cooperation levels vary so much and why specific configurations of situational conditions increase or decrease coopertaion in first- or second level dilemmas.»
Konklusjon: Høyere kostnader i mindre kommuner skyldes i stor grad bosettingsmønsteret. Dersom kostnadene skal ned så må befolkningen sentraliseres. Innbyggernes vurdering av tjenestekvalitet varierer svært sterkt mellom store og små kommuner, for en rekke meget sentrale kommunale tjenester. Årsaken til denne variasjonen er omstridt. Innbyggernes innflytelse, innsyn, mulighet for å påvirke, mulighet for å få rett person i tale, mulighet for å klage er vesentlig bedre i de minste kommunene og blir dårligere jo større kommunene er. (I følge innbyggerne )
KONKLUSJON FORTS. Muligheten til små kommuner er i større grad til stede i distriktene enn i befolkningstette områder. Derfor er fortrinnene knyttet til små kommuner en særlig kvalitet som er tilgjengelig som virkemiddel for å styrke distriktene. Det er et av distriktenes viktige konkurransefortrinn i forhold til større byområder. Derfor vil satsing på større kommuner særlig slå negativt ut for befolkningen i distriktene.
ERFARINGER DANSK KOMMUNALREFORM 239 KOMMUNER BLE SAMMENSLÅTT TIL 66 KOMMUNER I 2007, MENS 32 KOMMUNER FORTSATTE UFORANDRET VIRKNINGER I FØLGE FORSKNING: 1. KVALITET KOMMUNALE TJENESTER - HAR IKKE MATERIALE TIL Å VURDERE DET 2. KOSTNADER SVAK ØKNING I KOSTNADSNIVÅ PÅ KORT SIKT LANG SIKT?? 3. DEMOKRATI: - ANTALL KOMMUNEPOLITIKERE REDUSERT FRA 4600 TIL 2500 - STYRKET FOLKEVALGTE NØKKELPERSONER PÅ BEKOSTNING AV MENIGE - ADMINISTRASJONEN STYRKET SIN POSISJON - SENTRALE MYNDIGHETER STYRKET SIN POISJON 4. MINDRE FLINK TIL Å SE TJENESTER PÅ TVERS AV SEKTORGRENSER 5. MERE DIREKTIONSORGANISERING PÅ BEKOSTNING AV TRADISJONELL FORVALTNINGSORGANISERING 6. FLERE BORGERSERVICESENTRE OPPRETTHOLDT LOKALE SENTRA FOR TJENESTER MYE ER OGSÅ UENDRET VURDERINGEN BASERT PÅ INTERVJUER SYNSING? KILDE: Asmus Leth Olsen: Kommunalreformens konsekvenser. Tidsskriftet Politik (2011)
DEL 2 INTERKOMMUNALT SAMARBEID
HVA ER INTERKOMMUNALT SAMARBEID? Samarbeid for å lære av hverandre. Regionsamarbeid Samarbeid om felles tjenesteproduksjon. - Interkommunale selskaper - Vertskommunesamarbeid Næringssamarbeid Formålet med disse samarbeidene er ulike og de er i varierende grad formalisert. Det som de fleste vil definere som interkommunalt samarbeid er knyttet til: samarbeid om tjenesteproduksjon gjennom interkommunale selskaper og vertskommunesamarbeid regionrådsamarbeid.
KOMMUNENES BRUK AV KOMMUNALE FORETAK OG IKS-ER Kommunale foretak 220 (Knapt 7000 ansatte) Interkommunale selskaper 236 Interkommunalt samarbeid 27 250/300 Disse driver kommunal virksomhet særlig på det kommunaltekniske område, havner og revisjon/kontrollutvalg. Foretakene driver eiendomsforvaltning. Omfang utgjør mindre enn 4 pst av kommunenes utgifter BRUK AV IKS - ER I KOMMUNENES VIRKSOMHET OVERDRIVES
KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAPER Antall 2200/2300 selskaper Hva driver de med: Over 60 pst av AS-ene driver næringsvirksomhet. (Energiselskaper, vernete bedrifter, næringsutviklingsselskaper, reiseliv, finansiering) Innen kultur fritid (idrettshaller og kulturhus) og eiendomsforvaltning (utleiebygg/bygg som eies sammen med private) brukes også AS-er. Nødvendig når andre enn kommuner skal inn på eiersiden. Kommunen må garantere for at slike selskaper skal få lån. Få driver ordinær kommunal virksomhet (Rundt 30 stort sett vann, avløp og renovasjon).
EKSEMPEL PÅ ANALYSE AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID SITAT FRA FORSK. RAP. 3 VED BI 2007 S. 57 I GJENNOMSNITT OPPGA DISSE KOMMUNENE (158 KOMMUNER MIN ANMERKING) 14 SAMARBEIDSTILTAK, NOE SOM SKULLE TILSI AT DET EKSISTERER OVER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE FOR Å KOMME FRAM TIL TALLET 6000 ER ANTALL KOMMUNER 430 MULTIPLISERT MED 14. SER DERE HVA SOM ER GALT MED REGNESTYKKET? REGNESTYKKET STÅR I RAPPORTEN: OMSTILLING OG UTVIKLING I NORSKE KOMMUNER HOVEDFORFATTER ER PROFESSOR RUNE SØRENSEN. RAPORTEN KONKLUDERER BL.A. MED AT INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER INEFFEKTIVT OG AT DEN ØKER MED ANTALL KOMMUNER SOM DELTAR I SAMARBEIDET. 34
INTERKOMMUNALT SAMARBEID OG DEMOKRATISK STYRING - FORSKNINGSRESULTATER ECON RAPPORTEN (2006): LOKALPOLITIKERNE ØNSKER: 1. BEDRE OVERSIKT OVER SAMARBEIDENE OG STERKERE POLITISK STYRING 2. MERE INTERKOMMUNALT SAMARBEID 3. INGEN FORSKJELL STORE OG SMÅ KOMMUNER UNIVERSITETET I AGDER RAPPORTEN (2011): 1. SENTRALE POLITIKERE/ADM DELTAR I STYRINGEN AV SAMARBEIDENE 2. INFORMASJON MANGELFULL, MEN IKKE DÅRLIGER ENN ORDINÆR KOMMUNAL DRIFT 3. IKKE SATELITTER PÅ UTSIDEN AV KOMMUNENE ELLER UTENFOR POLITISK KONTROLL 4. INGEN FORSKJELL PÅ STORE OG SMÅ KOMMUNER BALDERSHEIM (2011): INTERNASJONAL ERFARING: 1. OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID ØKER 2. BÅDE STORE OG SMÅ KOMMUNER ER LIKE SAMARBEIDSIVRIGE
HOVEDKONKLUSJONER DE SOM ØNSKER KOMMUNESAMMENSLUTNIGER: BRUKER DEMOKRATISK UNDERSKUDD VED INTERKOMMUNALT SAMARBEID SOM ET HOVEDARGUMENT FOR TVANGSSAMMENSLUTNING AV KOMMUNER. OVERDRIVER OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID BEHOV FOR BEDRE OVERSIKT OVER DE INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER BEHOV FOR AT DE STYRES POLITISK AV DELTAGERKOMMUNENE DET ER BLITT VANLIGERE Å UTFORME MERE AKTIVE STYRINGSSTRATEGIER FOR DE INTERKOMMUNALE SAMARBEIDENE
DEL 3 INDRE ØSTFOLD KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID
Regionene i Østfold til nå? Regioninndelingen er i endring. Rakkestad samarbeider ikke med indre Østfold, Aremark gjør derimot det.
HOVEDKONKLUSJONER POSTIV OG BALANSERT REGIONAL UTVIKLING FOR KJERNEOMRÅDET GRENSEKOMMUNENE NOE SVAKERE BEFOLKNINGSUTVIKLING ENN DE ANDRE BEFOLKNINGSVEKST 2001-2011 LITT OVER LANDSGJENNOMSNITTET KLARE REGONALE FORTRINN SOM TILSIER FORTSATT GOD UTVIKLING
Folketallet utvikling 2001-2011 og prognose 2040 SSBs midlere prognose og beregnet årlig vekst. 2001 2011 11 år %vekst pr år prognose2040 28 år %vekst pr år 0118 Aremark 1441 1423-1,2-0,1 1440 1,2 0,0 0119 Marker 3319 3518 6,0 0,5 3571 1,5 0,1 0121 Rømskog 657 688 4,7 0,4 941 36,8 1,3 0122 Trøgstad 4952 5219 5,4 0,5 6804 30,4 1,1 0123 Spydeberg 4670 5348 14,5 1,3 7223 35,1 1,3 0124 Askim 13673 15096 10,4 0,9 19254 27,5 1,0 0125 Eidsberg 9919 11049 11,4 1,0 15347 38,9 1,4 0127 Skiptvet 3258 3631 11,4 1,0 4992 37,5 1,3 0138 Hobøl 4455 4911 10,2 0,9 7125 45,1 1,6 SUM 46344 50883 9,8 0,9 66697 31,1 1,1
Utviklingen i folketallet Svakere vekst enn Oslo-regionen, sterkere enn landssnittet. Av regionsentrene vokser Askim litt svakere enn Eidsberg. Spydeberg har hatt sterkest vekst, Hobøl har sterkest prognose konsekvens av nærheten til Oslo. Inn og utpendlingen til Oslo og Akershus meget sterk. Vokser dobbelt så fort som folketallet vokser siste ti år. NIBRs flyttemotivundersøkelse bekrefter dette: folk flytter ikke for å få jobb, de flytter på grunn av familieforhold og det store flertall bosetter seg i egen eller partners oppvekstkommune. Kvaliteter knyttet til stedet og boligen og familiehensyn teller mest når folk velger bosted i dag. Kommunenes inntekter avhenger i hovedsak av utviklingen i folketallet. Bokvalitet viktig.
Betydelig pendling til og fra Oslo og Akershus
Sysselsettingsgrad i forhold til befolkningen 20 66 år i norske kommuner og plassering i BA-regionar, 2011
REGIONAL TILKNYTTING OG REGIONALE FORTRINN INDRE ØSTFOLD OSLOREGIONEN, FOLLO, ROMERIKE OG SVERIGE LIKE VIKTIG SOM KYSTOMRÅDENE I ØSTFOLD UTVIKLING I KOMMUNIKASJONER VEI OG JERNBANE SVÆRT POSITIV GOD TILGANG PÅ BOLIGTOMTER/ATTRAKTIVE BOLIGOMRÅDER KAN LANGT PÅ VEI STYRE REGIONENS VEKST FYLKESKOMMUNEN OPPFATTES IKKE BARE SOM MEDSPILLER, MEN OGSÅ SOM MOTSPILLER SOM UTVIKLINGSAKTØR FOR REGIONEN REGIONENS OMDØMME POSITIV UTVIKLING REGIONRÅDET FUNGERER SOM UTVIKLINGSORGAN FOR OMRÅDET. DET ER BÅDE EN MØTEPLASS, ORGAN FOR Å KOORDINERE INNSATS OG PÅDRIVER FOR UTVIKLING I REGIONEN NETTOPP ETABLERT MER SAMARBEID OM NÆRINGSUTVIKLING GJENNOM ET NYTT IKS FOR NÆRINGSARBEID
INNTEKTSNIVÅ OG UTVIKLING FOR KOMMUNENE INDRE ØSTFOLD
Totalt (1 000 kr) Sum driftsinntekter - størst per innbygger 2011 (kr) 90 000 80 000 1 000 000 900 000 70 000 65 090 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 Landet utenom Oslo 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 0121 Rømskog 0118 Aremark 0123 Spydeberg 0127 Skiptvet 0122 Trøgstad 0125 Eidsberg 0119 Marker 0124 Askim 0138 Hobøl per innbygger 82459 76186 63470 62648 61421 60249 59682 59342 58779 Totalt 56732 108412 339435 227475 320555 665692 209963 895820 288665 0 Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling
Vekst i sum driftsinntekter - 2002-2011 120,0 % 105,3 % 100,0 % 83,2 % 80,0 % 60,0 % Landet utenom Oslo 64,4 % 57,1 % 85,2 % 80,7 % 87,2 % 63,5 % 80,4 % 89,5 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling
Totalt (1 000 kr) Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd - størst per innbygger 2011 (kr) 70 000 600 000 60 000 500 000 50 000 42 348 40 000 30 000 Landet utenom Oslo 400 000 300 000 20 000 200 000 10 000 100 000 0 0121 Rømskog 0118 Aremark 0119 Marker 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0127 Skiptvet 0125 Eidsberg 0138 Hobøl 0124 Askim Per innbygger 66455 53669 42786 42547 41463 41393 41104 40339 37521 Totalt 45721 76371 150521 222054 221745 150299 454153 198107 566410 0 Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling
120,0 % 100,0 % 92,9 % 80,0 % 60,0 % Vekst i skatt på inntekt og formue og rammetilskudd 2002-2011 Landet utenom Oslo 72,4 % 56,9 % 64,3 % 84,2 % 102,2 % 93,9 % 94,5 % 93,8 % 93,4 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling
Totalt (1 000 kr) Brukerbetalinger - størst per innbygger 2011 (1 000 kr) 4 500 4 000 3 500 3 000 2 608 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Landet utenom Oslo 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 0121 Rømskog 0127 Skiptvet 0118 Aremark 0122 Trøgstad 0124 Askim 0123 Spydeberg 0138 Hobøl 0125 Eidsberg 0119 Marker Per innbygger 3843 3186 3178 2751 2500 2427 2372 2288 1848 Totalt 2644 11570 4523 14358 37746 12980 11648 25285 6503 0 Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling
Vekst i brukerbetalinger - 2002-2011 90,0 % 84,1 % 83,6 % 80,0 % 77,2 % 76,6 % 70,0 % 60,0 % 56,8 % 50,0 % 57,6 % 63,0 % Landet utenom Oslo 45,2 % 48,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 11,4 % 0,0 % 0121 Rømskog 0127 Skiptvet 0118 Aremark 0122 Trøgstad 0124 Askim 0123 Spydeberg 0138 Hobøl 0125 Eidsberg 0119 Marker Kilde: KOSTRA/Rune Antonsen analyse av kommunale inntekter og inntektsutvikling
OMFANG AV IKS-ER IKS-ER MED VIDERE DELTAGELSE ENN INDRE ØSTFOLD: DRIFTSASSISTANSEN I ØSTFOLD IKS ØSTFOLD INTERKOMMUNALE ARKIVSELSKAP IKS IKS-ER INDRE ØSTFOLD: ADMINISTRASJON: SMAALENSVEVEN IKS INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS (BESKJDENT OMFANG) INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS NÆRINGSUTVIKLING: INDRE ØSTFOLD UTVIKLING IKS (UNDER ETABLERING) KOMMUNALTEKNIKK: ASKIM, SPYDEBERG OG HOBØL AVØLØPSSAMARBEID IKS INDRE ØSTFOLD RENOVASJON IKS HELSE OG SOSIAL: LEGEVAKT, LOKALMEDISINSK SENTER OG MILJØRETTET HELSEVERN INDRE ØSTFOLD KRISESENTER IKS OPPSUIMMERING: OMFANGET AV IKS-ER ER RELATIVT NORMALT OG IKKE SPESIELT OMFATTENDE SAMMENLIGNET MED ANDRE REGIONER
VERTSKOMMUNESAMARBEID Barnevernsvakt (Askim) Kulturskole (Askim) Opplæring flyktninger (Askim) PP tjeneste i Spydeberg ivaretar også Hobøl og Skiptvedt PP tjeneste Eidsberg ivaretar også Marker, Rakkestad og Trøgstad Jordmor (Spydeberg) Innkjøpskontor-initiativ til felles innkjøp. Kommunene melder interesse (Eidsberg) Mortenstua skole 27 samarbeid (Eidsberg alle kommuner i indre Østfold deltar) Avlastingshjemmet Indre Østfold (Eidsberg) Brannmester (Askim) Brannvern Eidsberg og Rakkestad Skattekontor (Eidsberg) Skattekontor Hobøl og Spydeberg Landbrukskontor Askim, Hobøl og Spydeberg (Spydeberg) Eierskapstrategi/eierskapsmelding (Askim) Varierende deltakelse. Relativt begrensete virksomheter.
AKSJESELSKAPER: Aksjeselskaper som driver næringsvirksomhet: Tre attføringsbedrifter Deltagelse i aksjeselskaper i større område enn Indre Østfold: Østfold Energi AS (Eierandel Indre Østfold 15,73 pst Kommunekraft AS (Eierandel Indre Østfold 0,93 pst) Alarmsentral Brann Øst AS (Eierandel Indre Østfold 12,26 pst) Kompetanseforum AS (Eierandel Indre Østfold kommuner 55 pst) Aksjeselskap hvor kommuner og private bedrifter deltar Østfold bedriftssenter AS Aksjeselskaper som kun eies av kommuner og som kunne ha en viss karakter av interkommunalt samarbeid: Finka sykehjem i Spania -4 kommuner Kulturhuset i Askim (Askim kommune 91,67 pst) Opplevelsessenteret Østfoldbadet AS (Askim kommune 74,69 pst, andre Indre Østfold kommuner 4,68 pst) Det er ikke sannsynlig at noen av disse selskaper vil endre status om kommunene i Indre Østfold skulle velge å slå seg sammen til en større kommune. De har m.a.o. lite med spørsmålet om kommunestruktur å gjøre.
ANDRE VIKTIGE SAMARBEID REGIONRÅDET INDRE ØSTFOLD Sammensatt av ordfører og ett kommunestyremedlem fra hver kommune samt rådmannen fra hver kommune. Viktig møteplass, koordineringsorgan og utviklingsorgan for hele regionen og organ for samarbeid mellom kommunene RÅDMANNSUTVALGET Består av rådmennene fra hver av kommunene. Blanding av kollegialt organ og organ for samarbeid mellom kommunene. Månedlige møter Finnes også lignende møteplass for andre kommunale lederstillinger, men ikke så fast organisert.
RESULTATER INTERVJUUNDERSØKELSE ALLE INTERVJUEDE KOMMUNER HAR GOD OVERSIKT OVER DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET/SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE TIDEN SOM BRUKES PÅ SAMARBEIDET OPPFATTES SOM NOE BELASTENDE I DE TO STØRSTE KOMMUNER. MENS DE MINDRE KOMMUNER IKKE SER DET SOM BELASTENDE. (GJELDER IKKE SAMARBEID SOM ER KOLEGIALT EKS RÅDMANNSMØTENE-DER ER ALLE SVÆRT FORNØYDE) VURDERING AV SAMMARBEIDET PÅ EN SKALA FRA 0 TIL 10 HVOR 10 ER MEGET GODT, MENS 0 ER DÅRLIGST: ASKIM OG EIDSBERG 5-6 DE MINDRE KOMMUNER 7-9, MED HOVEDVEKT PÅ 8 VARIERER OGSÅ FOR DE ENKELTE SAMARBEIDENE MED ETT UNNTAK (UTSETTER BARE EN NØDVENDIG OG ØNSKELIG KOMMUNESAMMENSLUTNING) SER ALLE POSITIVT PÅ SAMARBEIDET OG ER INNSTILT PÅ Å UTVIKLE DET BEVISET PÅ DET ER BL.A. AT DET OPPRETTES TO NYE IKS-ER : SAMARBEID OM HELSETJENESTER OG LEGEVAKT OG ARBEID MED NÆRINGSUTVIKLING
RESULTATER FORTS. - PROBLEMOMRÅDER SKAL ALLE HA LIK INNFLYTELSE DEN SOM VIL MINST BESTEMMER TEMPOET ASKIM/EIDSBERG OG DE MINDRE HAR ULIKT SYN PÅ OM DETTE ER ET PROBLEM FINANSIERING SKAL DET BETALES BARE I FORHOLD TIL INNBYGGERTALL ELLER SKAL DET OGSÅ VÆRE ET BASIS TILSKUDD PER KOMMUNE ASKIM/EIDSBERG OG DE MINDRE HAR ULIKT SYN STYRESAMMENSETNING? IKS-ENE LEVER SITT EGET LIV HAR SLUPPET ØKONOMISKE BUDSJETTTILPASNINGER SOM KOMMENENE MÅTTE GJØRE ALLE PÅPEKER AT PROBLEMET NÅ ER LØST/FORBEDRET ETTER ET FELLES SAMARBEID OM EIERSTYRING FOR MANGE SELSKAPER-ØNSKE OM FÆRRE OG STØRRE IKS-er
DEMOKRATISK UNDERSKUDD ASKIM OG EIDSBERG OPPFATTER DETTE SOM ET LITE PROBLEM DE ØVRIGE OPPFATTER IKKE DETTE SOM NOE PROBLEM INDRE ØSTFOLD HAR GJENNOM FELLES EIERSTRATEGI MER VELORDNET OG STRUKTURERT SAMARBEID OM STYRING OG DRIFT AV INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER ENN DET SOM ER VANLIG
FRAMTIDIGE LØSNINGER MED UNNTAK FOR EIDSBERG OG ASKIM SYNES ALLE Å VÆRE RELATIVT GODT FORNØYD MED DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET OG DE MINDRE KOMMUNER HAR DET SOM FØRSTE PRIORITET FOR FRAMTIDIG SAMARBEID OG UTVIKLING. ARGUMENTENE FOR DAGENS LØSNING: Opprettholder dagens kommunesentra Mange gode talsmenn for regionenes utvikling Bedre brukertilpasning og større innbyggertilfredshet Sunt for innbyggerne med konkurranse mellom kommunene ARGUMENTENE FOR SAMMENSLÅING: Store kommuner gir større fagetater/fagmiljøer En større enhet taler med en stemme og får større slagkraft utad Sparer tid på diskusjoner og møter
ASKIM OG EIDSBERG VURDERER SAMMENSLUTNING TIL EN STOR KOMMUNE SOM BESTE LØSNING, MEN ØNSKER OGSÅ Å VIDEREFØRE DAGENS INTERKOMMUNALE SAMARBEID ASKIM OG EIDSBERG VAR POSITIVE TIL SAMKOMMUNE SOM MIDLERTIDIG LØSNING FRAM TIL KOMMUNESAMMENSLUTNING OG SOM EN MER PERMANENT LØSNING OM DET IKKE BLIR KOMMUNESAMMENSLUTNING ARGUMENTER: REGIONEN TRENGER EN STERK ENHET SOM TALER REGIONENS SAK UTAD GIR STERKERE OG MER ROBUSTE FAGMILJØER ALLE DE ANDRE KOMMUNER NEGATIVE TIL SAMKOMMUNE