NVF 13.04.2010 klimapåvirkninger på vegnettet, utfordringer i drift og vedlikehold - drenering Kristine Flesjø, Vegdirektoratet, Geoteknikk og skredseksjonen
Innhold Presentasjon av prosjektet Klima og transport Delprosjekt sikring mot flom og erosjon Pil t t k i E136 f lt b id d i Pilotstrekning E136 feltarbeid drenering og skråninger
Hvordan er vegnettet påvirket av klima? Hvordan tilpasse seg til endret Hvordan tilpasse seg til endret klima?
Et robust vegnett er et vegnett som selv i et endret klima ivaretar samfunnets krav til sikkerhet, miljø og effektiv transport.
Effekten på vegnettet økt fare for flom og erosjon, økt grunnvannstand behov for vurdering av drenerings- og fundamenteringsløsninger og dimensjonering Robuste veger: tilstrekkelig drenering, erosjonssikring, miljøsikre, med trassehøyde tilpasset vannstanden
Effekten på vegnettet økt fare for flom og erosjon, økt grunnvannstand behov for vurdering av drenerings- og fundamenteringsløsninger og dimensjonering større sannsynlighet for skred økning av vannrelaterte skredtyper sørpeskred, flomskred + endring av skredmønster Robuste veger: tilstrekkelig skredsikring som ivaretar både sikkerhets- og regularitetshensyn
Effekten på vegnettet økt fare for flom og erosjon, økt grunnvannstand behov for Robuste vurdering veger: av drenerings- og fundamenteringsløsninger god friksjon på vegen, og god dimensjonering avvikling av større sannsynlighet trafikk i vinterforhold skred økning av vannrelaterte skredtyper sørpeskred, flomskred + endring av skredmønster økt frekvens av frysing og tining
Effekten på vegnettet økt fare for flom og erosjon, økt grunnvannstand behov Robuste for vurdering veger: av drenerings- og fundamenteringsløsninger velfungerende beredskap og dimensjonering mot det større som sannsynlighet ikke kan forebygges skred økning av vannrelaterte skredtyper alternative vegruter sørpeskred, flomskred + endring av skredmønster økt frekvens av frysing og tining økt behov for beredskap + innsats for å opprettholde fremkommelighet og regularitet, behov for alternative vegruter
Etatsprosjekt og samarbeidsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedre rutiner for planlegging, prosjektering, bygging og drift av vegnettet som svar på endret klimabilde
Prosjektet bygger på: relatert tidligere arbeid i Statens vegvesen sårbarhet utredning for transportsektoren (2002, 2007) klimaprojeksjoner fra RegClim prosjektet behandlet og tilrettelagt i rapport fra met.no
Prosjektet bygger på: relatert tidligere arbeid i Statens vegvesen sårbarhet utredning for transportsektoren (2002, 2007) klimaprojeksjoner fra RegClim prosjektet behandlet og tilrettelagt i rapport fra met.no
Virkninger av klimaendringer for transportsektoren (NTP 2010-2019) Klimaprojeksjoner met.no
1-1 Premisser for klimatilpasning Met.no for K&T Mai 2009 Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet NVE Juni 2009
Arbeidsemner og delprosjekter 1. Premisser og implementering 2. Data: innsam mling, behandling og l agring 3. Flom- og erosjonssikring 6. Konsekvenser for vinterdrift 7. Sårbarhet og beredskap 4. Skred snø-, jord, flomskred, steinsprang 5. Tilstandsutvikling på vegnettet
Arbeidsemner og delprosjekter 1. Premisser og implementering 2. Data: innsam mling, behandling og l agring 3. Flom- og erosjonssikring 6. Konsekvenser for vinterdrift 7. Sårbarhet og beredskap 4. Skred snø-, jord, flomskred, steinsprang 5. Tilstandsutvikling på vegnettet
Dp 3: Sikring mot flom og erosjon Erosjonssikring mot strømmende vann Sikring mot bølgeerosjon Miljøeffekt av endrede klimaforhold ld Drenering
Erosjonssikring mot strømmende vann Brufundamenter, vegen, tilløpsfyllinger Hva tåler bruene av vannmengder og vannhastigheter Stengekriterier Erosjonssikring Inspeksjonsrutiner
Sikring mot bølgeerosjon Erosjonssikring av vegen Trasétilpasning Oversvømmelse Molohåndboka E10 Lofoten
Miljøeffekt av endrede klimaforhold Rensing av overvann fra veg Være i stand til å velge og prosjektere klimatilpassede renseløsninger for avrenningsvann fra veg. Være i stand til å planlegge og bygge overvannssystemer som minimerer faren for saltforurensning.
Avrenningsvann i byområder Belaster allerede hardt belastede ledningsnett, Løsninger og føringer her? Mer infiltrasjon, fl overvannsgebyr?? Samarbeide lokalt med kommunene.
Drenering Nødvendig kapasitet -sikre planlagt bæreevne, fjerne vann fra vegfundament og underbygning - sikre avrenning fra kjørebane /vegskulder - sikre mot skader ved oversvømmelse - sikre mot ras, utglidning, erosjon - Utfordring - Våre konstruksjoner skal ikke gi større flomeffekt ved å øke vannhastigheten i et nedbørsfelt (flomdirektivet)
klimaendring = = nye dimensjonerende verdier??? flom: vannføring, hastighet havnivå inkl. stormflo nedbørintensitet!! Samarbeid med Jernbaneverket, Kystverket, NVE, Meteorologisk institutt m.fl.
Forbedring av dimensjoneringsgrunnlaget Samarbeid med NVE og met.no flomfrekvensanalyser for små felt basert på vannføringsdata for en finere skala enn døgnverdier (mye datamateriale hos NVE) ** uavhengig av klimaendringer IVF- tabeller inneholder kun data fra registrering av regn i sommerhalvåret, mens det vises at snøsmelting kan spille en stor rolle
Drenering av kjørebane - Hvordan sikre avløp fra vegbanen under forhold med snødekke/snøkanter i mildværsperioder (tøvær, regn og snøsmelting på vegen vinterstid)
Drenssystemets tilstand Inspeksjon/rensk av kummer, sluk, rør - Hvordan sikre at systemet er åpent og funksjonsdyktig under alle årstider, rensking og fjerning av slam, løv, kvister o.a.) - Utforming av tiltak som hindrer at dreneringen tettes, inklusivt reserveløp - Stille krav til inspeksjonsrapporter (tilstand generelt, skader og reparasjonsbehov), registrering i databank el.l. Flomveger
Noen erfaringer fra feltarbeid dreneringssystem og skråninger E136 9 km av strekning Bjorli Åndalasnes veiledning for vurdering av kapasitet og sikringsbehov for stikkrenner i små vassdrag Problemer knyttet til stikkrenner konstruksjon og plassering, oversvømmelse, gjentetting, setningsskader og erosjon som gir utfordringer i forhold til drift og vedlikehold.
Erosjon i skråning nedstrøms veg Hvordan håndteres dette Hvilke sikringsløsninger har vi og bruker Når skal vi gå inn å gjøre tiltak Lite dokumenterte skader
Erosjon i skråning nedstrøms veg Drensrør på veg ut Vann på avveie Setninger på vegen.hele stikkrenna bør skiftes og stabilisere skråning.
Betongrør, generelt problem med skjøtene lagt på 80tallet
Vegutbygging påskjøtet stikkrenne
Mange tørre kulverter hvor vegen er på fylling Problemer med å styre vannet dit mann ønsker Ikke alltid kulvertplassering på laveste punkt Vannet finner andre veger gjennom fyllingen uproblematisk? Erosjon i sigløp oversikt, omfang, problem Setninger på vegen
Ødelagte utløpskonstruksjoner
Ødelagte utløpskonstruksjoner mot Rauma Erodering Knuste utløpskonstruksjoner Blokkert med stein Damdannelse oppstrøms Tiltak Hvordan skal vi sikre for at konstruksjonen holder?
skråning med vegetasjonsflak som glir ut
Kulvert tettet med vegetasjonsflak og stein fra skråning
Skredvoll - erosjonsproblemer Tanken er god men følges det alltid opp? geosytet uten/redusert effekt
Drift/sikringstiltak Problem: Skråningen har beliggenhet veldig tett opp mot vegen, og grøfta fylles ofte igjen med jord-/steinmasser, samt snø vinterstid.
Skråningen burde hatt sikring i form av nett. Nedprioritert i budsjett Driftstiltak er å måke grøfta jevnlig slik at et mindre volum jord/stein/snø kan tillates å falle ned uten å hindre framkommelighet på vegen.
Konsekvensene av fraværende driftstiltak skredmasser ut på vegen. Framkommeligheten kan bli redusert, eller vegen helt stengt. Steinsprang kan også gjøre Steinsprang kan også gjøre skade på vegbanen.
Diskusjon Er det greit å jevnlig drifte en skråning kontra sikre den skikkelig Erfaringsoverføring Praksis hb 018 Utfordringer på å legge duker skikkelig? Vedlikeholdsløsning eller den perfekte sikringen? Økonomi, hva lønner seg? og hvordan skal man vite det i en startfase? Greit å lage billigløsning og se hva som skjer?
Drenering stedvis ikke kontroll på vannet Drenering for hvilken nytte Synskyld? Vrikningsfull? Konsekvenser? Erodering Ustabile skråninger Drift og vedlikehold kontra konstruksjon Innarbeide krav i funksjonskontrakter for vedlikehold!
E136 ikke unik 8 tørre kulverter Problem Vannet går andre steder enn tenkt Fisk, vandringsveg g Sandvika på Fv 102 mellom Breivikbotn og Sørvær
Vannhåndtering alltid like gjennomtenkt?
Men en god del av stikkrennene fungerer helt fint
Sandfang Sandfang Fremtidens sandfang Mål: maksimal miljøeffekt tømmekrav Best effektivitet Dagens sandfang Samme virkegrad? Mulig å opprettholde rørenes flomkapasitet samtidig som rensekapasiteten øker? Tiltak på dagens?
Gjenslamming av grøfter
www.vegvesen.no
Takk for oppmerksomheten! Bidragsytere: Gordana Petkovic Frode Oset Øystein Myhre