Beredskap mot klimapåvirkninger

Transkript

1 Beredskap mot klimapåvirkninger Oppstartsseminar Klima og Transport Gardemoen, Maj Gøril Glåmen Bæverfjord Anders Beitnes 1

2 Teknologi for et bedre samfunn 2

3 To tanker Motvirke klimaendring Nye energiformer Nye energibærere (hydrogen) CO 2 -rensing Teknologi for mindre energibruk Teknologi for mindre transport, mer miljøvennlig transport Tilpasse til et klima i endring Ny etterspørsel ny industri? Matproduksjon? Bygninger Infrastruktur 3

4 SINTEF-grupper Infrastruktur Bygninger Byggematerialer og Konstruksjoner Kunnskapsformidling Veg- og Jernbaneteknikk Veg- og Transportplanlegging Transportsikkerhet og informatikk Berg og geoteknikk Vann og miljø Vannressurser Kyst- og havneteknikk Sikkerhet og pålitelighet 4

5 Klima Klimatilpasning av bygnings-skall Økt bestandighet for konstruksjoner og materialer og økt pålitelighet ved ytre klimapåkjenninger Virkninger av klimaendringer på bygninger Kriterier og anvisninger for prosjektering og utførelse av kritiske konstruksjonsdetaljer Retningslinjer for å unngå at en bygning får skader forårsaket av fukt Denne satsingen ønsker vi å utvide til hele det bygde miljø 5

6 SINTEF sammen med NTNU NTNU ansatte jobber på SINTEF-prosjekter SINTEF ansatte underviser ved NTNU Felles bruk av laboratorier og instrumenter Masteroppgaver og PhD-oppgaver ved NTNU 6

7 Vi må ha nye løsninger for en bærekraftig infrastruktur Nye metoder for ombygging og forsterkning basert på optimal risikohåndtering. Da må vi kjenne eller forutse risikobildet (scenarier) - og tilstanden, slik at ombygging/forsterkning utnytter mest mulig av eksisterende restverdi Effektive og industrialiserte metoder Tilstands- og funksjonsovervåking (sensorer) Fokus på nøkkelverdier og ytelse Minimalisert konsekvens av evt funksjonssvikt Kunnskapsbasert forvaltning 7

8 Feltforsøk har sammen med NTNU mye erfaring og kompetanse knyttet til feltforsøk Gode resultater fra tidligere prosjekter sammen med Vegdirektoratet, blant annet gjennom Gjenbruksprosjektet 8

9 Kunnskap som beredskap Kunnskap har bare verdi når den deles med andre Byggforskserien har mer enn brukere av løsninger og retningslinjer er Norges ledende distributør av forskningsbasert kunnskap innen byggesektoren. Dette vil utvide til å omfatte hele det bygde miljø. 9

10 Avrenningsmodeller i flomberegninger Tradisjonell flomfrekvensanalyse knyttet til dagens klima Rasjonal formel ikke tilstandsstyrt Gridda modeller på vei inn i flomvarsling skala-bro mellom klimascenarier og småskala-effekter Samme verktøy kan brukes Historisk for frekvensanalyse og dimensjonering I sanntid for beredskap og varsling av både flom og høy markfuktighet Med klimascenarier for konsekvensvurderinger Utviklingstrender i fordelt modellering: Mer vekt på fysikk og måledata, mindre på kalibrering Håndtering av usikkerhet fra input til prediksjon GIS-basert brukergrensesnitt, WEB-tilgang for brukere / publikum 10

11 Flomberedskap Regn vil bli mer intenst, og dermed avrenning og vannføring gjennom kulverter Hvor stort er problemet? Hvilke kulverter er mest sårbare? Hvor skal man prioritere innsats på oppgradering? Hva betyr oppstuving? Rasjonal formel ofte uegnet! Mulig løsning: Vurdering av nedbørsfelt, nedskalering av klimascenarier Kartlegging av tilstand på kulverter System for klassifisering av kulverter Jernbaneverket har gjort et lignende arbeid 11

12 Effekt av klimaendringer på grunnforhold Økt nedbør Mer konsentrert nedbørkonsentrasjon av avrenning Økt poretrykk bak telefront Økt graving fra elver og bekker i fot av skråning Økt erosjon av overflatevann, kan avdekke kvikkleire i skråninger Vannfylte sprekker i tørrskorpeleire Redusert friksjon i berg Endret vind Økt bølgepåkjenning og erosjon i strandsoner Mildere klima Nedbør kan komme som regn i stedet for snø Nye områder med temperaturer rundt 0 C Økt aktivitet for frysing/tining Tørke Tilstand med redusert poremetning kan nå ned i nye lag med varige effekter Lave gv-stand kan frigjøre kjemiske forbindelser 12

13 Effekt av klimaendringer i kystsonen Økt vannstand i havet, selv 0,2 0,5 m kan være dramatisk Hyppigere stormer Stormflo, oppstuving Skader på havnebeskyttelse og dermed store samfunnsverdier (må vi ha en strategi for nedlegging?) Erosjon og bunnflora Sikkerhet og regularitet i sjøtransporten Betydning for nye næringer som Olje- og gass med tilhørende industri i kystsonen Sjømatproduksjon Vindkraftverk Waterfront developments 13

14 Beredskap I Klimaet endrer seg Endring i skredfrekvens, skredtyper og andre ytringer Kunne koble fremtidens klimamodeller med eksisterende kunnskap Årsak Virkning Prognose - Beredskap Kartlegging av skråninger, skjæringer, veistrekninger, ledningsnett, kystinstallasjoner Nye undersøkelsesmetoder bl.a. for vannmetning Utvidelse av Tunndoc? (elektronisk, håndholdt kartleggingsutstyr) Grunnundersøkelsesdata i NVDB 14

15 Beredskap II Katalogisering mht risiko Hvor skal man prioritere innsatsen Mulig løsning: Kobling mellom klimadata og grunnundersøkelsesdata Beslutningsgrunnlag for tiltak, varsling og sikring Grunnundersøkelser F.eks geoelektriske målinger Sikkerhetsbetraktinger: Fra sikkerhetsfaktor til sannsynlighet for utilfredsstillende oppførsel og konsekvens-innsats 15

16 Drift og vedlikehold av veinettet Oppgradering av eksisterende infrastruktur Oppgraderte retningslinjer for å ta høyde for endringer i klima Rasjonell og økonomisk design med basis i risikobetraktning og ytelseskrav i samsvar med kjerneverdier Ta vare på eksisterende verdier 16

17 Vi har veldig mye veg som lider av overmetting ved tining og i nedbør. Blir det enda mer av dette? Vi tror nye metoder må utvikles for kostnadseffektiv oppgradering 17

18 Og så noen tankekors i anledningen.. Vi glemmer vel ikke sektorens ansvar for klimapåvirkningen? Hvilket samfunn er det veiene skal betjene om 50 år? Vil noen bruke prosjektet som sovepute for å utsette tiltak? I hvilken grad oppmuntres til parallelle initiativ? Er 20 mill nok? Gjør klimaberedskap det enda dyrere å bygge ny veg, så vi får bygd enda mindre for de samme (for små) midlene? Er det fare for sub-optimalisering av veg og bane? Høy, flomsikker veg = barriere med andre ulemper, mens f. eks.et lavt, drenerende gateløp kan berge resten av byen i en kriseflom Jo mer effektiv drenering og avrenning, jo skarpere flom nedenfor 18