Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger

Transkript

1 Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Kommunale gater og veger kan være velegnet for avledning av overvann Her et eksempel fra en bratt gate med rennestein. Overvannet får så stor fart at bare en mindre del av vannstrømmen renner ned i et sluk Sluk Overvannsavrenningen fordeler seg på avløpsledninger og på bakken. Gater / veger med mye biltrafikk tåler lite overvann. 1

2 Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Vanlige vegnormaler er gode nok Sluk Selv i helt enkle, kommunale veger går overvannsavledningen greitt 2

3 Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Av hensyn til blant annet rullestoler bør vannrenner med skarpe kanter bygges om 3

4 Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Bra nok! Bra nok? 4

5 Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Parkeringskjeller 10 cm høydeforskjell kan hindre at overvann kommer på avveie Viktig å minne husbyggere på at det er husbyggers ansvar å forebygge at overvann renner ned i parkeringskjellere 5

6 Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Vellykket overvannsavledning i flate områder krever god planlegging og et disiplinert håndverk 2 dager gammel vanndam Hvorfor godtar vi alle disse unødvendige vanndammene? For slappe krav og oppfølging? Sluk 6

7 Det farlige overvannet Når smeltingen av snøen skjer på varme vårdager, er det fare for at noe smeltevann fryser på nytt om natten. Denne nattisen kan dekke vegen i hele sin bredd og gjøre vegen utrygg for fotgjengere uten brodder under skoene. Slik is får vi særlig på klare Netter med stor varmestråling til verdensrommet Gjennom en gjennomtenkt utforming av veger og gater, samt plassering av sluk, kan dette problemet reduseres vesentlig 7

8 Det farlige overvannet trenger omhyggelig avledning Smeltevannet følger smale striper slik at mye av asfalten holder seg tørr og isfri. De smale stripene islegges - slik at forholdene er ikke helt trygge! Sluk De isfrie partiene mellom smale, islagte striper øker tilgjengeligheten for syklister. 8

9 Flomveger og farlig overvann: Her ble vegkrysset fullstendig ombygget i forbindelse med utskifting av VA-ledningene 1cm motfall på feil sted: Et personlig nederlag!! Slukene har liten kapasitet slik at ved vanlig regn avledes mye Firkanter: Sluk for det farlige overvannet overvann på bakken. Piler: Flomveger for overvannet Slukene fanger opp alt farlig overvann. 9

10 Universell utforming av kommunale veger og gater: Hva betyr overvannsavrenningen? Grunnlag: Antall timer med sterkt regn og snøsmelting i året er lavt. Overvannsavrenning ved vanlig regn og snøsmelting kan foregå uten at det skaper store problemer. Avledning av farlig overvann kan gi alvorlige problemer (farlig is). Gjennom grundig planlegging og et nøyaktig anleggsarbeid kan problemene reduseres vesentlig. Samlet er det mulig å få et høy nok oppetid for alle brukergrupper, men vi må ikke fortrenge at i store deler av Norge er det mye overhendig vær. Konklusjon: Selv om Et klima i endring skaper stor usikkerhet, er det praktisk mulig å utforme kommunale veger og gater slik at tilgjengeligheten er god nok. Vi mangler retningslinjer for hvor mange timer per år det kan godtas at tilgjengeligheten for fotgjengere og syklister ikke er god nok. 10

11 11

12 Eksempel: Bolig avhengig av at sluket alltid er åpent: Hva må til for at huseieren trygt kan dra på juleferie? Dette sluket kan du stole på: Det snør 0,5 m Det regner noen timer slik at snøen blir søkk våt Det fryser på Det begynner å regne på nytt - og sluket er fortsatt åpent Hvis sluket da ikke er åpent, bør huseieren holde seg ved teltet. 12

13 Hvis tiltakene mot klimaendring virker godt: Hva må Skien tåle av snø og snøsmelting? Januar 1995 mars 1995: Samlet nedbør: Januar 1995: 158 mm Februar 1995: 82 mm Mars 1995: 101 mm, derav 92 mm 1. mars mars Typiske værforhold: Mye snø, mye regn, mange perioder med økende snødybde, snøsmelting, frysing og tining Alvorligste periode: 18. januar 37 mm Snø 19. januar 13 mm Snø 20. januar 52 mm Snø med overgang til regn 21. januar 17 mm Regn 22. januar 14 mm Regn Skien stanset fredag 20. januar 1995, og det kan nevnes at Gulsetvegen (her går bussrute) stengte fredag ettermiddag og åpnet ikke før kl. 02 natt til lørdag. Under slike forhold blir all brøyteinnsats konsentrert om hovedvegene, slik at ambulanser kan komme fram. De utallige tette sluk og mange brøytekanter som leder overvann på ville veger. Alle bygninger må tåle å stå ute alene. For å unngå alvorlige skader på bygninger må flomvegene fungere godt. 13