Energilagring i snødeponi

Transkript

1 Energilagring i snødeponi Utnyttelse av smelteprosessen til kjøling av bygg Frode Fjeldstad, Siv.Ing, COWI AS 1

2 COWI AS COWI er en ledende konsulentgruppe som skaper verdier for kunder, mennesker og samfunn gjennom vår 360 tilnærming. COWI er et av Norges ledende rådgivende ingeniørselskap med over 1100 medarbeidere. Vi har kompetanse i verdensklasse innen teknikk, miljø og samfunnsplanlegging, basert på markedsområdene bygninger, industri og energi, miljø og samfunn, samferdsel og vann. Som en del av COWIgruppen, med 80 års erfaring og ca med-arbeidere, har vi kompetanse og kapasitet til å sette sammen optimale team tilpasset det enkelte prosjekt. Slik skaper vi langsiktige verdier for samfunnet, enkeltmennesket og våre oppdragsgivere. 2

3 Avfall i COWI Stor landsdekkende aktør med over 50 medarbeidere innenfor avfall og miljø. Kjøpte i år 2000 Norsas som nå er fullverdig integrert i COWI. Rådgiving innenfor avfall, som utredninger, oppfølging av deponier, byggavfall, farlig avfall, husholdningsavfall, næringsavfall, livsløpsanalyser, forurenset grunn mv. Kurs og kompetanseheving, særlig innenfor byggavfall og farlig avfall Driftsoppgaver som Ruteretur AS (PCB-ruter,) NORBAS (Farlig avfall) og EEregisteret. 3

4 Energilagring i snødeponi - Hovedprinsipp Snø lagres egne deponier i forbindelse med rydding og borttransport om vinteren. Deponi må være vanntett. Deponi bør ha lav energilekkasje, lagring under bakkenivå positivt Snø komprimeres maksimalt ved deponering Deponi etableres med størst mulig overhøyde som håndteringen og snømengdene tillater Når våren kommer dekkes snøen med et isolasjonslag (f.eks. flis) for å redusere tap til omgivelsene. Ved kjølebehov hentes smeltevann ut fra deponiet og pumpes til forbrukspunkter Returvann tilbakeføres til deponi for å opprettholde smelteprosess. 4

5 Energilagring i snødeponi - Hovedprinsipp 5

6 Energilagring i snødeponi - Forutsetninger Potensiale for snøkjøling er størst der man har disse forutsetninger til stede: 1. Store kjølebehov. 2. Betydelig tilgjengelige arealer/volumer til deponi 3. Tilgjengelig maskinpark og utstyr for opplagring og bearbeiding av snø. 6

7 Energilagring i snødeponi - Forutsetninger Eksempler på lokasjoner der potensial for anlegg vurderes som størst: 1. Store snølager i nærheten virksomheter med store kjølebehov 2. Sykehus 3. Flyplassanlegg 4. Datasentraler 5. Industrianlegg 6. Fjernkjølenett 7

8 Energilagring i snødeponi - Energipotensial Energikapasitet is -> 5 C 100 kwh/tonn Reell komprimeringsgrad snø kg/m³ Reelt energitap fra deponi i løpet av en sesong 50 % Et snøvolum på 1000 m³ vil gi en typisk kjøleleveranse på: 1000 m³ x 100 kwh/tonn x 0,6 tonn/m³ x 0,5 = kwh 30 MWh Energi tar plass.. 8

9 Energilagring i snødeponi Hovedfaktorer ved snøsmelting I følge Meteorologisk institutt skyldes snøsmelting: 65 % temperaturforskjell snø og luft (opptil 25 % kondensasjonsvarme fra luftfuktighet) 35 % stråling fra sol og jordoverflate (tilnærmet ren snø) 25 % kondensasjonsvarme fra luftfuktighet dersom overskyet 1 % > Varme fra bakken og regn 9

10 Energilagring i snødeponi Referanseprosjekt T2 Bygging av snøkjølesystem er besluttet og anleggsarbeider starter til sommeren. Ferdigstilt for prøvedrift sommeren Dimensjonerende effektleveranse på 5 MW Dimensjonerende energileveranse på 3 GWh Planlagt snøvolum deponert er m³. Areal på deponi er m² på bakkenivå og m² i bunn. Dybde er 5 meter og det planlegges minst tilsvarende overhøyde over bakken 10

11 Energilagring i snødeponi Referanseprosjekt T2 11

12 Energilagring i snødeponi Referanseprosjekt T2 12

13 Energilagring i snødeponi Referanseprosjekt T2 OSL er en byggherre med høy fokus på bærekraft og fornybare energiløsninger Prosjektet mottar støtte fra ENOVA Gjennomført test på potensielle tildekkingsmetoder og materialer. Flis var det beste og cm. tykkelse er optimalt. Returvann kan sprøytes ut over terreng dersom oksygeninnhold i vannet blir for lavt pga. kontakt med flis. 13

14 Energilagring i snødeponi Referanseprosjekt Sundsvall sykehus Har vært i drift siden år Dimensjonerende effektleveranse på 2,5 MW Størrelse på snølager relativt identisk med OSL Har muligheten til produsere snø i snøfattige vintre. Tar i mot snø som transporteres bort fra sentrumsområdene (får betalt 150 kr/lass). Det er ikke tillatt å dumpe snø i Østersjøen 14

15 Energilagring i snødeponi Referanseprosjekt Sundsvall sykehus 15