God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

Transkript

1 Norsk vannforening: Jubileumsseminar 29. april 2014: Det blå gullet. Vann i by en utfordrende verdi: Hva gjør vi når regnet styrter ned? Gunnar Mosevoll, Skien kommune God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder : Kommunal vannforsyning og avløp i150 år Norsk vannforening_29 april 2014_Styrtregn_ ppt 1

2 Hva gjør vi når regnet høljer ned? Norsk vannforening stiller følgende spørsmål: Hvordan har det gått med det blå gullet en av våre viktigste verdier, og hvordan er utsiktene framover nå som byer og småsteder fortettes og utvides videre? Dette skal vi svare på gjennom følgende foredrag: 1. Nye utfordringer og gode erfaringer i Oslo 2. Rikets tilstand for vann i by 3. Investere millionene på overflaten, eller grave dem ned? 4. Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål for byvassdrag 5. Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen 6. Hva gjør vi når regnet høljer ned?

3 Fra en verdig regnværshøytid i Bjørgvin i 1247 Olsokdag 1247 ble Håkon Håkonsson kronet i Bjørgvin. Kardinal Vilhjalm fra Roma stod for kroningen. I Håkon Håkonssons saga heter det: «Været var grått på den tida, for det regnet både natt og dag. Derfor ble det tjeldet med grønt og rødt klede fra kongsgården til døra i Kristkirken, både over og på begge sider. I kongsgården var det også telter, så en kunne gå til herbergene uten å ta skade av væten.» Festen varte i 6 dager, og regnet ble håndtert på en grei og sikker måte.

4 Fra en ellevill regnværsfest i Bergen i 1962 Onsdag 1. august 1962 på Brann stadion i Bergen. Det er seriekamp mellom Brann og Viking. Været er grått med sønnavind. Luftfuktighet på Vervarslinga på Vestlandet på Florida er 97 %. Kampen starter i oppholdsvær. Kjedelige greier, og Viking tar ledelsen 0-1. Når det er 15 minutter igjen av kampen, starter et kraftig regn. Kniksen og de andre får da puste skikkelig, og Brann vinner bergensere og striler går ut i regnværet, søkk våte men lykkelige! De vinker til Starefossen, som med sitt hvite slør kaster seg utfor den grønne fjellsiden.

5 Sandefjord 24. august 1950: Ruklabekken går over sine bredder Fra Sandefjord blads reportasje 25. august 1950 (se jubileumsartikkel fra 21. august 2010): «Til Sandefjords blad fortalte herredsagronom Nils Røer at han det siste døgnet hadde målt 139,1 mm nedbør. Bare fram til klokken 17 den 24. august hadde han målt 94 mm. I krysset Holmbua / Torvgata lå Divanlageret. Der stod vannet helt oppunder taket. Her måtte brannfolkene gi opp å berge folk som hadde krabbet opp i 2. etasje. De måtte vente til vannstanden sank. Det kommunale kloakksystemet holdt ikke. Kumlokkene spratt opp, og i stedet så vi høye vannsøyler. Med ett var Sandefjord blitt riksnyhet både i radioen og i avisene.» Også i Nedre Telemark blir det store problemer. Det er sagt at i Brevik er målt 150,5 mm i på ett døgn.???? (For Skien sentrum har et regn med varighet 24 timer og nedbørhøyde 110 mm i dag et gjentaksintervall på 200 år.)

6 Bodø januar 1981: Hold deg inne!! Nedbør som snø: Desember 1980: 98,5 mm som snø (det smeltet neppe noe av denne snøen) januar 1981: 60,2 mm som snø Sum: 158,7 mm som snø 24. januar 1981 kl. 07 var snødybden 62 cm. Uværet setter inn: Snødybde kl. 07 Vind og temperatur kl. 13 Nedbør 24. januar 62 cm Stiv kuling 5,8 C 20,5 mm cm - 2,5 C 9,3 mm cm Liten kuling 0,2 C 5,6 mm cm Sterk kuling 5,5 C 9,1 mm cm Liten storm 6,1 C 38,7 mm cm Liten kuling 2,3 C 23,2 mm Sum: 106, 4 mm Sum smeltet snø og regn: 265,1 mm + kondensert fuktighet fra den sterke vinden. Store skader på bygninger og veger!

7 Kortvarige regnflommer på Østlandet: Noen viktige emner Noen utvalgte regnflommer Værmelding og varsling De virkelige kraftige regnskyllene i 2012 og 2013: Hvorfor vet vi så lite om dem? Dimensjonerende regnskyll: Vanlig verdi Ekstrem verdi for særlig sårbare steder Rapporter fra NIFS-prosjektet (utarbeidet av Meteorologisk institutt): Nr : «Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer- og radar-data» Nr : «Dimensjonerende korttidsnedbør for Telemark, Sørlandet og Vestlandet»

8 Noen utvalgte regnflommer Kilebygda i Skien søndag 27. august 2006 Høydalsvegen forsvant. Foto: VG Regnværet var varslet, men vi trodde ikke det ville bli så kraftig. Vi vet ikke hvor mye regn som falt i Kilebygda. I Skien sentrum kom det 39 mm på 24 timer. Største nedbør på 1 time: 9,3 mm. Det mest intense regnet stanset i Kilebygda om lag 10 km sørvest for Skien sentrum. Værradarbildene viste langt sterkere regn i Kilebygda enn i Skien. Fra Porsgrunn var uværet synlig som en svart «vegg»

9 Noen utvalgte regnflommer Skien natten fra august 2008 kl. 20 kl. 24: 7 mm kl. 00 kl. 02: 16 mm kl. 02 kl. 05: 46 mm 3 timer (kl. 02 kl. 03: 21 mm, kl. 04 kl. 05: 20 mm) kl. 05 kl. 06: 6 mm Sum: 73 mm på 10 timer Kraftigste regn på 3 timer svarer til 50 års gjentaksintervall i statistikken for Skien. omlag 70 kjelleroversvømmelser med kommunalt ansvar Regnværet var tydelig varslet. NRK Telemark 14 sept 2011

10 Noen utvalgte regnflommer Notodden natt til 24. juli 2011 Mye regn siste måneden før flommen (Notodden fikk 258 mm i juli). Store skogsområder bidro til flommen. Det regnet mye på Østlandet 22 og 23. juli. 24. juli: 56 mm på 6 timer Var det sterke regnværet på Notodden natt til 24. juli varslet særskilt?

11 Noen utvalgte regnflommer Nedre og Øvre Eiker natten til 6. august 2012 Foto: Drammens tidende Foto: Drammens tidende Mye regn siste måneden før flommen. Store skogsområder bidro. 6. august: mm på 3 4 timer? 50 mm på 2 timer? Ekstremværet Frida var varslet, men tidlig på kvelden trodde mange at uværet var over. Men kl startet det å regne kraftig i blant annet Nedre og Øvre Eiker.

12 Notodden 6. august 2013, Sørvestre del av kommunen: 55 mm på 1 time og 90 mm på 2 timer Foto: Telen Foto: Telen Værkart utarbeidet mandag 5. august

13 Værmelding og varsling De ser ut som de fleste, kraftige regnværene om sommeren er frontnedbør med «lommer» med særlig intenst regn. Se NIFs rapport «Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer- og radardata fra 2012, kapittel 5.4. Meteorologisk institutt skriver i sin rapport: Ekstremværrapport for hendelse Frida 6. august 2012, datert 17. august 2012: «Ekstremværet «Frida» var et varsel om ekstremt kraftig, konvektiv nedbør. Dette er et fenomen som av natur er svært lite forutsigbart med hensyn til tid og geografisk utstrekning, og det er dermed også svært utfordrende å varsle i god tid i forveien. En tidshorisont på 2-3 timer er ofte det maksimale av det man kan forvente når det gjelder slike konvektive systemer.» Konklusjon: Noe nøyaktig varsel kan vi derfor ikke regne med før noen få timer før det kraftige regnet begynner. Varslingstiden er så kort at de fleste forebyggende tiltakene må være gjort på forhånd.

14 De kraftigste regnskyllene i 2012 og 2013: Hvorfor vet vi så lite om dem? NIFs-rapport «Dimensjonerende korttidsnedbør for Telemark, Sørlandet og Vestlandet» fra 2013 antyder 200 års gjentaksintervall for det intense regnværet i Notodden 6. august Kan dette skyldes at dagens, offisielle målernett ikke tett nok? eller klimaendring? Rapporter fra private nedbørmålere ga viktig kunnskap regnmengden både i Eiker 2012 og Notodden 2011 og Hvordan skal vi få tatt i bruk disse private målingene på en faglig god måte?

15 Dimensjonerende regnskyll? I dag bruker vi lokale kurver for regnintensitet, varighet og hyppighet for dimensjonering av avløpsledninger og åpne flomveger på bakken. Om et kraftig regnskyll treffer eller ikke treffer en slik nedbørmåler, har stor betydning statistikken for denne måleren. Denne regnbygen (her sør for Skrehelle i Skien 13. juli 2012) har nettopp medført at Luksefjellvegen og Stulenvegen ble stengt. Det falt ikke en dråpe regn på nedbørmåleren ved brannstasjonen i Skien.

16 Dimensjonerende regnskyll? Det kraftige regnskyllet i Kilebygda 27. august 2006 endret retning, og det traff derfor ikke Skien sentrum om lag 10 km nord for Kilebygda. Vi har ingen gode nedbørmålinger i Kilebygda. Kanskje var regnskyllet i Kilebygda i 2006 like kraftig som regnskyllet i Notodden 6. august 2013? Det er 44 km fra Skien sentrum til Notodden sentrum. Fra Skien sentrum til Mjøndalen i Nedre Eiker er det 65 km. Bør Skien kommune ta i bruk nedbørmålinger fra Notodden, Mjøndalen og Hokksund ved dimensjonering av avløpsledninger og flomveger? Eller er det lokale forhold som gjør at Notodden, Nedre og Øvre Eiker er mer utsatt for intenst regn enn Skien sentrum? Jeg tar følgende konsekvens av de to rapportene fra MI (NIFS nr og nr ): To verdier for dimensjonerende regnskyll: Vanlig verdi (lokal verdi) Ekstrem verdi for særlig sårbare steder (regional verdi)

17 Hvordan skal framtidige generasjoner få kunnskap om historiske regnvær og flommer? Otto av Fresing har fortalt om Fredrik Barbarossa, som deltok i det andre korstoget ( ). Her beskrives blant annet oversvømmelsen ved Chörobachi, like ved Bosporusstredet. «Da korsfarerne slo leir, var været vakkert. Midt på natten, da matutin ble sunget, viste det seg en liten sky, og i løpet av kort tid brøt det løs et voldsomt regnvær og storm, slik at teltene rystet eller falt sammen, og korsfarerne, som hadde lagt seg igjen etter bønnen, ble vekket opp. Skrikene fylte hele området og luften. Enten på grunn av tilsig fra havet i nærheten eller skybruddene i himmelen, forårsaket av den guddommelige majestets hevn, hadde den lille elven flommet over i den grad at den oversvømmet hele hæren. «Hva skulle vi gjøre?» Vi var rystet, og betraktet dette som en guddommelig straff snarere enn en naturlig oversvømmelse. Likevel tok vi vår tilflukt i hestenes styrke, og enhver søkte, så godt han kunne, å komme over elven.» Fra foredraget «To fortellinger, to kulturer? Otto Freising og Snorre Sturlasson» av professor Sverre Bagge, Universitetet i Bergen, 2010 Dette var middelalderens måte å beskrive dårlig vær. Hvordan bør vi gjøre det? - Slik at det blir husket godt!

18 Notodden: Flommen 24. juli 2011, Høibødalen: Slike foto er viktige for vår kollektive hukommelse Foto: Telen

19 Men vi må ikke ta snø og snøsmelting bort fra vår kollektive hukommelse: Hva må Skien tåle av snø og snøsmelting? Januar 1995 mars 1995: Samlet nedbør: Januar 1995: 158 mm Februar 1995: 82 mm Mars 1995: 101 mm, derav 92 mm 1. mars mars Typiske værforhold: Mye snø, mye regn, mange perioder med økende snødybde, snøsmelting, frysing og tining Alvorligste periode: 18. januar 37 mm Snø 19. januar 13 mm Snø 20. januar 52 mm Snø med overgang til regn 21. januar 17 mm Regn 22. januar 14 mm Regn Skien stanset fredag 20. januar 1995, og det kan nevnes at Gulsetvegen (her går bussrute) stengte fredag ettermiddag og åpnet ikke før kl. 02 natt til lørdag. Under slike forhold blir all brøyteinnsats konsentrert om hovedvegene, slik at ambulanser kan komme fram. De utallige tette sluk og mange brøytekanter som leder overvann på ville veger. Alle bygninger må tåle å stå ute alene. For å unngå alvorlige skader på bygninger må flomvegene fungere godt.