Norskopplæringen for innvandrere og ID UTS.VLV.OPUS.4.3.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 14.04.2014 Forfatter RD/Team Gnisten Verifisert AMJ Godkjent Søren Fredrik Voie Innhold VEDLEGG TIL NORDLAND FYLKESKOMMUNE SIN HÅNDBOK OM KRISEKOMMUNIKASJON 2 1.0 INNLEDNING... 2 2.0 HÅNDTERING AV VANSKELIGE SITUASJONER... 2 2.1 Uforutsette hendelser... 3 2.1.1 Tiltak ved uforutsette hendelser... 3 2.2 Konflikter mellom elever... 3 2.2.1 Tiltak i forbindelse med konflikter mellom elever... 3 2.3. Konflikter mellom elever og lærere... 4 2.3.1 Tiltak i forbindelse med konflikter mellom elever og lærere... 4 2.4. Psykiske lidelser... 4 2.4.1 Tiltak i forbindelse med psykiske lidelser... 5 2.5. Rasistiske handlinger... 5 2.5.1 Tiltak i forbindelse med rasistiske handlinger... 5 2.6. Hærverk... 5 2.6.1 Tiltak i forbindelse med hærverk... 6 3.0 HÅNDTERING AV KRISER... 6 3.1 Kriseintervensjon... 6 Nært opp til hendelsen... 6 Normale akuttreaksjoner ved ekstreme psykiske belastninger... 7 Endret bevissthet... 7 Kroppslige symptomer... 7 Følelsesmessige reaksjoner... 7 Adferds reaksjoner... 7 3.2. Naturlig død... 7 3.2.1 Framgangsmåte i selve situasjonen... 8 3.2.2 Oppfølging av elever og personale... 8 3.3 Drap... 8 3.3.1. Praktiske oppgaver i selve situasjonen... 8 3.4 Ulykker... 9 3.4.1 Tiltak i selve situasjonen... 9 3.4.2 Oppfølging ved ulykker... 9 3.5 Hendelser som involverer vold... 10 3.5.1 Forebyggende tiltak... 10 3.5.2 Håndtering av situasjoner som involverer vold... 11 3.5.3. I etterkant av en voldsepisode... 11 3.6 Brann... 11 3.6.1 Forebyggende brannvern... 11 3.6.2 Håndtering av branntilløp... 12 3.6.3. Rapportering... 13 3.6.4 Brannskader og førstehjelp... 13 Ved førstehjelp ved brannskader utføres følgende:... 13 4.0 AVSLUTNING... 13
Ver.1.00 Side: 2 av 13 Formål: Omfang: Definisjoner: Som arbeidsgiver er Nordland fylkeskommune opptatt av trivsel og godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Det vil alltid være en risiko for at det kan oppstå vold, trusler og trakassering av ansatte fra elever. Retningslinjene skal brukes for å forebygge og forhindre situasjoner som kan føre til vold, trusler og trakassering av ansatte. De skal også brukes for å ivareta ansatte som har vært utsatt for uønskede hendelser. Alle ansatte ved norskopplæringen i Opus-Lofoten avd. Sjøveien Gå tjenestevei fra nærmeste leder.- teamleder-avd.leder-rektor VEDLEGG TIL NORDLAND FYLKESKOMMUNE SIN HÅNDBOK OM KRISEKOMMUNIKASJON 1.0 INNLEDNING Dette er et tillegg til Nordland Fylkeskommune sin kriseberedskapsplan. Dette betyr at NFK sin håndbok skal gjelde i sin helhet. Dette vedlegget imøtekommer og supplerer den plikt og krav alle enheter har for å tenke gjennom hvilke kriser det er mulig å komme opp i for å identifisere scenarier som kan inntreffe. Hver enhet har i følge håndboka også plikt til å arbeide med forebygging, etablering av kriseledelse, utpeking av talsperson og ha en plan for hvem som skal informeres i ulike situasjoner. Håndboka stiller også krav om at alle enheter skal ha beredskapsplaner som skal oppdateres hvert år Opus Sjøveien har elever som er, bofaste flyktninger og innvandrere. Våre samarbeidspartnere under kriser vil være asylmottaket i Stamsund, Flyktning og innvandrerenheten og pårørende. Ved kriser skal også enhetsleder i FIE alltid informeres Siden Hero Mottak og Kompetanse AS. har over 20 års erfaring har vi i dette arbeidet brukt deler av deres håndbok: Rutinebok for håndtering situasjoner og kriser. Som redskap. 2.0 HÅNDTERING AV VANSKELIGE SITUASJONER
Ver.1.00 Side: 3 av 13 Vanskelige situasjoner kjennetegnes ved hendelser som fører til at det stilles nye krav til og utfordrer våre problemløsningsmetoder og - evner. 2.1 Uforutsette hendelser Uforutsette hendelser kjennetegnes ved at vi ikke har mulighet til å forberede oss på dem. De er av spontan karakter og svært situasjonsbetinget. Dette kan gjelde enkeltelevers vanskelige situasjon som må få oppmerksomhet, teknisk kollaps, sykdom i personalgruppen og lignende. 2.1.1 Tiltak ved uforutsette hendelser Personalgruppen samles og informerer hverandre om situasjonen.deretter utarbeides det en framdriftsplan Det foretas en fordeling av oppgaver. Hvilke oppgaver som blir fordelt avhenger av den enkelte situasjonen Kontakter politi, lege, sykehus ved behov. Medlemmene av personalgruppen holder hverandre løpende orientert Man informerer de samarbeidsparter som saken angår. Dette kan være mottaket, FIE eller pårørende. Hensikten er å normalisere situasjonen. 2.2 Konflikter mellom elever Konflikter/ gnisninger mellom elevene kan være både mellommenneskelige forhold og konflikter som mobiliserer hele grupper. Årsaken til konfliktene kan være av politisk, sosial, religiøs eller praktisk art. Hvis disse konfliktene ikke tas på alvor og håndteres på en profesjonell måte av både ansatte og elever, kan de utløse en krise. 2.2.1 Tiltak i forbindelse med konflikter mellom elever 1) Sørg for å ha god oversikt over elevene, samt konflikt - og spenningsnivået blant dem 2) Sørg for å ha god kontakt med elevene 3) Ved konflikter er det viktig å kartlegge hvem de involverte personene er, og hva som er bakgrunnen for konflikten. Teamleder eller kontaktlærer informerer mottaket eller FIE. Siden elevene våre er voksne kontaktes ikke innvandrernes pårørende. 4) Søk å individualisere konflikten mellom personene slik at den ikke sprer seg og blir til spenning mellom grupper. Husk at det alltid finnes provokatører i alle grupper og individualister som vil prøve å gjøre sine problem til et gruppeproblem 5) I utgangspunktet kan mottaket / FIE bistå med megling. 6) Iverksett sosiale aktiviteter for å styrke fellesskapet 7) Sørg for å unngå å favorisere en gruppe framfor andre. Det er viktig å hindre forsterkning av gruppekonflikt og konformitet ved for eksempel å være bevisst ordbruken i personalgruppen. Elevene bør for eksempel møtes individuelt med navn, og ikke som gruppe
Ver.1.00 Side: 4 av 13 8) Appeller til gruppenes stolthet og til å vise omsorg for andre mennesker 2.3. Konflikter mellom elever og lærere Måten de ansattes roller blir tildelt, tolket og håndtert på, er av stor betydning for hvilket forhold man utvikler overfor elevene. Hvordan elevene opplever dette i praksis, vil påvirke konfliktnivået og samarbeidsnivået mellom elevene og den enkelte lærer, og mellom elevene og hele personalgruppen. Lærerens arbeid skal være basert på gjensidig tillit og god kommunikasjon mellom de ansatte og elevene. 2.3.1 Tiltak i forbindelse med konflikter mellom elever og lærere 1) Det er viktig å handle profesjonelt og upartisk i all omgang med elevene. Selv om vi kan ha sympati for enkelte grupper eller personer, må det overordnede være at alle eleverer likeverdige 2) Skriftlig dokumentasjon til elever, som beskjeder eller budskap, er viktig fordi det kan øke sjansene for at budskapet blir oppfattet riktig, samt at man unngår unødvendig spekulasjon 3) Hvis en konflikt har oppstått er det viktig å ta initiativ til å snakke om problemet og gjennom det forsøke å oppklare eventuelle misforståelser. Det er viktig at ansatte også er ydmyke overfor elevene og at de kan ta imot konstruktiv kritikk. Bruk alltid profesjonell tolk hvis det er behov for det 4) Vi må alltid unngå å sette prestisje i de problemstillingene vi står overfor. I konfliktsituasjoner eller situasjoner som oppleves ubehagelig og truende skal man alltid diskutere saken med ledelsen, eventuelt på personalmøter eller i veiledningssammenheng. Gi mottaket/ FIE beskjed. 2.4. Psykiske lidelser Å leve i en vanskelig og uforutsigbar livssituasjon kan skape, opprettholde og framskynde alvorlige psykiske lidelser. I slike situasjoner kan eleven ha en utfordrende og i noen tilfeller farlig atferd, både overfor seg selv og de øvrige elever og ansatte. Mange av elevene har vært gjennom sterk mishandling og tortur før de kommer til Norge, og er preget av det. Dette krever et godt samarbeid mellom skole og mottak / FIE.. Hvordan den enkelte takler sin psykiske lidelse kan påvirke atferd og uheldige konsekvenser for hele skolen.
Ver.1.00 Side: 5 av 13 2.4.1 Tiltak i forbindelse med psykiske lidelser 1) Det er viktig at mottaket / FIE blir orientert når det er mistanke om at elever trenger profesjonell hjelp. Mottaket / FIE sørger for at helsesøster og annet kvalifisert personell blir kontaktet. Når det gjelder innvandrere må skolen hjelpe vedkommende til å komme i kontakt med helsetjenesten 2) Ved akutt krise må skolen også kontakte lege/ helsepersonell 3) Gjennomfør jevnlig og systematisk diskusjoner om enkeltelever på teammøtene 4) Sørg for et godt samarbeid med elever som kan bidra med sin hjelp og sine kunnskaper 2.5. Rasistiske handlinger Skolen utgjør et stort mangfold der toleranse, respekt, forståelse og innlevelsesevne blir satt på prøve. Den måten elever og ansatte klarer å takle mangfoldet på blir avgjørende for et trivelig skolemiljø. Likevel kan det dessverre forekomme trakassering, nedverdigende atferd og mobbing blant elever som er basert på fordommer. Dette kan skape frustrasjoner, utestenging og konflikter. Rasistiske handlinger kan også komme fra det omliggende nærmiljøet både i form av enkelthandlinger, men også som systematisk trakassering av elever som brukere av nærmiljøets tjenester, og andre formelle og uformelle arenaer. Her blir evne til handling mot destruktive holdninger satt på prøve. 2.5.1 Tiltak i forbindelse med rasistiske handlinger 1) Holdningsskapende arbeid er viktig som et forebyggende tiltak mot fordommer blant elevene. Arrangement av sosial og tverrkulturell karakter må være overordnet for alle aktiviteter for elevene. Jobb aktivt mot intoleranse, mobbing og trakassering. 2) Arbeid aktivt med forebyggende holdningsskapende arbeid rettet mot nærmiljøet og storsamfunnet. Dette kan gjøres gjennom samarbeid med diverse organisasjoner og enkelte ressurspersoner. Det er viktig at elevene hele tiden er synlige og skaper engasjement og selv tar ansvaret for arbeidet. De ansattes rolle blir knyttet til tilrettelegging. Bruk elevenes kultur (musikk, mat og tradisjoner) som ressurser. Det er viktig å framstå med en realistisk tilnærming. 3) Nettverksarbeid med fokus på uformelle og formelle arenaer er hensiktsmessig i de fleste sammenhenger. Det er viktig at elevene får mulighet til å spille ulike sosiale roller i arbeidet 2.6. Hærverk
Ver.1.00 Side: 6 av 13 Hærverk får konsekvenser for skolemiljøet og reduserer tryggheten. Dette kan forekomme på ulike nivå og kan utløse vanskelige situasjoner ved skolen, som for eksempel hærverk på elektrisk anlegg og varer, samt brann og tilløp til brann. 2.6.1 Tiltak i forbindelse med hærverk 1) Alt hærverk må tas alvorlig, og man skal være tydelig på skolens oppfatning av slik atferd 2) Alt hærverk meldes til politiet. 3) Aktivt holdningsskapende arbeid mot hærverk er svært viktig som et forebyggende tiltak 4) Konsekvenser for den/de som utfører hærverk må realiseres. La ikke hærverket gå utover andre elever 5) Synliggjør dem som utfører hærverk som dårlige miljøskapere slik at elevenes uformelle kontroll kan fungere. Samtidig er det viktig at elevene er med på å sette i verk tiltak for å forebygge hærverk 3.0 HÅNDTERING AV KRISER Selv om ulike kriser krever ulik tilnærming, er det noen forhold som er felles for all kriseintervensjon. Nedenfor følger en kort fremstilling av kriseintervensjon og normale akuttreaksjoner ved ekstreme psykiske belastninger. 3.1 Kriseintervensjon Nært opp til hendelsen Kontakte politi/lege/sykehus Sikre/evakuere andre elever. Vær forberedt selv Etabler Rapport, tillit, vis respekt Skap en rolig og trygg situasjon hvis mulig Forlate området selv, hvis det er fare for liv og helse. Berolige, støtte og oppmuntre på åstedet Engasjer personen i samtale, gi tid til å lytte og gjennomgå det som har skjedd Gi kortfattet og presis informasjon Identifiser spesielle problemer Gi hjelp til praktiske forhold Mobiliser styrke og aktivite
Ver.1.00 Side: 7 av 13 Normale akuttreaksjoner ved ekstreme psykiske belastninger Endret bevissthet Endret tidsopplevelse (tiden står stille) Uvirkelighetsfølelse Opplevelse av å være på siden av seg selv Ting skjer som i en film En handler som en robot En er ekstra var og vaktsom Superhukommelse (husker alt i detalj) Innsnevret bevissthet og redusert hukommelse Kroppslige symptomer Ufrivillig avføring og vannlating Kvalme og oppkast Munntørrhet Skjelving Svetting Pustebesvær Hjertebank Vannlatingstrang Svimmelhet Følelsesmessige reaksjoner Sinne/aggresjon Angst Gråt Latter Kaosfølelse Uro Adferds reaksjoner Overaktivitet Rastløshet Skvettenhet Irritabilitet Apati Initiativløshet 3.2. Naturlig død Naturlige dødsfall kan forekomme på skolen. Dette kan være dødsfall som følge av langvarig sykdom eller uventet dødsfall som likevel har en naturlig årsak. I slike situasjoner er det viktig at man utfører en del oppgaver på en forsvarlig og god måte.
Ver.1.00 Side: 8 av 13 3.2.1 Framgangsmåte i selve situasjonen Kontakt sykehus Kontakt politi Kontakt mottaket / FIE - det er de som har best kjennskap til de pårørende og de nettverk den avdøde hadde. Hvis det gjelder en innvandrer skal politiet melde fra til pårørende. 3.2.2 Oppfølging av elever og personale Dødsfall kan utløse sterke reaksjoner blant øvrige elever og lærere ved skolen.. Det er viktig å tilby individuelle samtaler, og eventuelt gruppesamtaler til øvrige elever som kan ha behov for dette med helsepersonell. Etter et dødsfall skal lærerne så raskt som mulig avholde et teammøte for å diskutere veien videre. På elevens pult eller på annet samlingssted kan det settes fram et bilde av den avdøde, gjerne med en kort informasjon om dødsfallet, og sammen med lys og kondolanseprotokoll. Vær oppmerksom på at i noen muslimske miljøer er det ikke akseptert å sette fram bilder. Diskuter med elevene for å få vite hva de ønsker Det må også rettes oppmerksomhet mot personalet og gis mulighet for samtaler i uformelle sammenhenger. De behov som viser seg må umiddelbart ivaretas. Elever / lærere som ønsker det må få anledning til å delta i begravelse / minnestund 3.3 Drap Det kan i unntakstilfeller hende det oppstår situasjoner med drap som følge. Dette er det mest alvorlige som kan ramme skolen, offerets venner, medelever og pårørende. En slik hendelse representerer en særlig utfordring også i forhold til lokalmiljøet og presse. 3.3.1. Praktiske oppgaver i selve situasjonen Ring ambulanse (113) og politi (112) Ring mottak/ FIE Det er politiet som skal varsle pårørende. Samle alle elevene for å få oversikt over situasjonen. I samarbeid med politiet, kartlegg hva som har skjedd og hvorfor uten å plassere skyld. Kontakt kriseteamet i kommunen. Det er politiet som har ansvaret på åstedet, for etterforskning og for den informasjonen som gis om saken. Legg forholdene til rette for møter mellom politiet og elever. Skolen må sørge for at en ansatt er kontaktperson. Denne personen skal holde politiet løpende orientert om relevante forhold. Kontaktpersonen skal også være tilgjengelig for henvendelser fra politiet Personalet skal ikke gi uttalelser om etterforskningen. Det er politiets ansvar å skaffe tolk.
Ver.1.00 Side: 9 av 13 Skolen må følge opp elevene i samarbeid med kriseteamet. Som ved naturlig død er det viktig at man følger opp sorgarbeidet se punkt 3..2.2 3.4 Ulykker Det kan forekomme ulykker som berører elevene sterkt, der noen blir skadet eller såret, og kanskje drept. Et eksempel kan være en trafikkulykke som involverer en eller flere av elevene. 3.4.1 Tiltak i selve situasjonen Kontakt politi/ambulanse på telefonnummer 112/113. Du kommer da til AMKsentralen som koordinerer ambulansen, sykehus etc. AMK vil holde kontakt med den som ringer og gi veiledning helt til politi/ambulansen ankommer ulykkesstedet. Foreta en vurdering av den/de som er rammet av ulykken sammen med AMKsentralen: Behold fatningen Se på pasienten Gir de ytre omstendighetene en pekepinn på arten av skade? Puster pasienten? Hvordan er åndedrettet: ubesværet? besværet (surklete, stønnende)? Har pasienten tegn på ytre skader? Ta på pasienten Hvordan er huden: kald? klam? Kjenn over pasientens kropp om det er tegn til brudd. Vær forsiktig. Snakk til pasienten Er pasienten ved bevissthet? Er pasienten våken, uklar, søvnig, bevisstløs? Har pasienten smerter? Hvor? Vurdering Ved en slik rask undersøkelse, som omfatter hele pasienten og gjøres uten hjelpemidler, kan man få en grov oversikt over pasientens skader. Når du har gjort dette er du i bedre stand til å avgjøre hva du må gjøre. 3.4.2 Oppfølging ved ulykker Oppfølging av praktiske forhold Ved ulykker skal følgende praktiske forhold gjennomføres: 1) Melding sendes til politi hver gang det er personskade, eller hvor elevene på annen måte er involvert 2) FIE / mottaket / pårørende varsles
Ver.1.00 Side: 10 av 13 3) Dersom ulykken skjer på skolen, må skolen sørge for at det blir skrevet skademelding på standard skademeldingsskjema 4) KS-melding opprettes Oppfølging av elever og personale Det er viktig å sikre god og korrekt informasjon slik at rykter unngås, og slik at situasjonen gjøres mest mulig forutsigbar for de øvrige elever og ansatte. Pass allikevel på å ikke gi mer informasjon enn det som er nødvendig, og at taushetsbelagte opplysninger om den ulykkes rammede ikke på noen måte formidles til uvedkommende. Det er videre viktig å ha flere personer tilgjengelig for samtaler og samvær med de øvrige elevene etter hendelsen. Ansatte som har hatt kontakt med personen(e) bør besøke vedkommende på sykehuset. 3.4.3 Ved ulykke på skolens område Det er viktig at ulykkesårsaken kartlegges, og at eventuelle og nødvendige utbedringer iverksettes øyeblikkelig. Ved behov må man sikre ulykkesområdet for å unngå at hendelsen gjentar seg. 3.5 Hendelser som involverer vold Vold er som oftest en reaksjon på, eller en følge av frustrasjon og maktesløshet. Synlig vold, det vil si vold rettet mot elever eller ansatte, skaper utrygghet og redsel, samt fare for liv og helse. Det kan også føre med seg fysiske og psykiske skader. 3.5.1 Forebyggende tiltak 1) Det er viktig å ta trusler på alvor, verken bagatellisere eller overdramatisere. Bruk gjerne samtale som virkemiddel for å synliggjøre frustrasjoner og uløste konflikter.. FIE / mottaket bør involveres, og kan eventuelt trekke inn andre hjelpetjenester ved behov. Det kan videre være hensiktsmessig å involvere elever som behersker de involverte parters språk for å få oversikt over situasjonen og finne løsninger på konflikten/ problemet. Vis varsomhet og bare ved akutte behov. 2) Det kan anbefales å ha diskusjoner med politiet, og komme fram til en avtale om i hvilke situasjoner politiet tilkalles. Det er viktig at politiet tar enhver henvendelse alvorlig og kommer når de blir tilkalt. Gjennom samarbeid med politiet oppnår man økt forståelse for problemstillingen 3) Dersom aggressiv atferd observeres kan man ta kontakt med FIE / mottaket for drøfting av oppfølging/ konsekvenser. Man bør tilstrebe å opprette en dialog med den eleven det gjelder og slik få innsikt i bakgrunnen for atferden. I tilfeller der en elev(ene) har vist voldelig atferd, bør det raskt settes i verk tilpassede og hensiktsmessige tiltak overfor personen. Hvis man har mistanke om/eller erfaring med at det ofte oppstår truende situasjoner ved samtaler med en elev, bør man alltid være to personer i møtet med denne personen. Sørg alltid for å bruke tolk ved vanskelige samtaler
Ver.1.00 Side: 11 av 13 4) Sørg for at de nødvendige telefonnummer som er nødvendig i slike situasjoner ligger på tilgjengelig sted 3.5.2 Håndtering av situasjoner som involverer vold All vold skal umiddelbart rapporteres til politiet, og politiet involveres som Påtalemyndighet I tilfeller der voldsutøvelsen resulterer i skader kontaktes hjelpe- tjenester som mottaket, FIE/ pårørende, helsepersonell blant elevene, legevakt, ambulanse og sykehus Rett oppmerksomheten mot både utøver og offer. Politiet vil ta seg av utøveren, og mottaket, FIE og skolen må ta seg av offeret. Samtidig må man sørge for å ivareta de omkring værende, venner, tilskuere etc. Personalet må umiddelbart komme sammen til kort briefing, for å få et innblikk i det som er skjedd, og deretter få oversikt og kontroll over situasjonen. På det første møtet er det viktig at personalet foretar en ansvarsfordeling; hva skal følges opp, og hvem følger opp hva. Her er det viktig at personalet allerede har informasjon om de involverte partene, og finner fram til eventuell dokumentasjon på tidligere problematisk atferd. Det er viktig å sikre tydelig informasjonsutveksling på alle nivå. Det er viktig å være upartisk og ikke å dømme noen på forhånd. 3.5.3. I etterkant av en voldsepisode Etter en voldsepisode er det viktig å gjennomføre en debrifing av personalet og elever som har vært involvert. Alle parter må gis mulighet til å snakke om hendelsen og få veiledning, også fra helsepersonell hvis det er behov for det. Det kan også anbefales å ta opp vold på et generelt grunnlag i klassene og starte en diskusjon omkring temaet. 3.6 Brann Elevene våre kommer fra ulike deler av verden med variabel opplæring i brannvern. Brann kan spre seg raskt i bygningene og kan ramme mange mennesker. Brannforebyggende arbeid skal derfor være en overordnet oppgave som følges opp kontinuerlig, og involverer både lærere og elever.. 3.6.1 Forebyggende brannvern All erfaring viser at de fleste branntilløp skyldes uforsiktighet og kunne vært hindret med relativt enkle og rimelige tiltak, herunder sunn fornuft. Mange branner oppstår på grunn av uvettig bruk av åpen ild, og feil bruk av elektrisk utstyr. Forebyggende brannvern må foregå på flere plan: Kunnskap om brannens forutsetninger For at en brann skal kunne oppstå må det foreligge tre grunnleggende elementer: Brennbart materiale Oksygen Tenn kilde
Ver.1.00 Side: 12 av 13 Hvis vi er på vakt og forebygger varmeutvikling eller forhindrer at brennbart stoff er feilplassert, reduserer vi risikoen for brann Opplæring Systematisk og kontinuerlig opplæring knyttet til brannvern er meget viktig og skal omfatte både elever og lærere. Alle bør få en kort opplæring i brannsystemet, hvordan de skal reagere ved utløst brannalarm, om rømningsveier, om røykutvikling, oppsamlingssted, falsk alarm og håndtering av branntilløp. Ha årlige brannøvelser Oppslag i hvert klasserom om brannvern rømningsveier o.s.v Informasjon Klargjøring av røykeforbud og overholdelse av dette må sikres. Ved bruk av elektriske apparater på skolen,(vannkoker, stekeovnen, varmeovner. m.m) er det svært viktig å informere alle om bruk av vifte, at vinduer holdes åpne og at kjøkkendører holdes stengt. 3.6.2 Håndtering av branntilløp Man kan aldri klare å gjennomføre evakuering av store bygg alene. Ved brann må man umiddelbart sørge for å kontakte: Brannvesenet 110 Politi 112 Ambulanse 113 SØRG FOR AT DU SOM LÆRER TILEGNER DEG GOD INFORMASJON OM BRANNVERN SLIK AT DU IKKE BLIR EN AV DEM SOM GÅR INN I PANIKK Gjør deg kjent med nødutgangene og andre rømningsveier Gjør deg kjent med samlingsplassen for de ulike bygg Sørg for at rømningsveier holdes åpne og ryddige. Søppel, sykler, møbler etc. fjernes av deg Ved brann må du få ut alle som er truet av røyk eller flammer til avtalte samlingsplasser Ved mindre branntilløp må du prøve å slukke med de midler du har i nærheten (brannslanger eller pulverapparat) Har brannen allerede fått et slikt omfang at tilgjengelige midler ikke strekker til, lukkes alle dører i det brennende rommet og nærliggende rom, korridorer og trapper. Evakuering iverksettes STRAKS Møt opp og informer brannvesenet når de kommer. Bruk oppdaterte klasselister og foreta opptelling av elevene. Dette er svært viktig I forhold til ansvarsfordeling under evakuering er det hensiktsmessig at 1 eller 2 personer tar ansvar for kontakt med og er tilgjengelig for politi, brannvesen og ambulanse og at noen tar ansvar for sjekking av elevlistene og å holde orden på samlingsplassen(e). Øvrig personale må vurdere i det enkelte tilfelle hva som bør
Ver.1.00 Side: 13 av 13 prioriteres, da dette er avhengig av den aktuelle brannen og hvor omfattende den er. 3.6.3. Rapportering Ved branntilløp, hærverk eller trusler om brann kontaktes den lokale politistasjonen. 3.6.4 Brannskader og førstehjelp Ved bedømmelse av brannskader vurderes følgende: 1. 1.grads forbrenning: overfladisk skadehuden er rød, tørr og smertefull (for eksempel som ved vanlig solforbrenning) 2. 2. grads forbrenning: skaden går dypere, men ikke ned i underhuden Huden er rød og smertefull, og det dannes væskefylte blemmer i de forbrente områdene. Blemmene inneholder blodplasma som siver ut fra små blodårer 3. 3.grads forbrenning: skaden går gjennom alle hudens lag og gir: Sårdannelser eller forkulling av huden dersom mer enn 20 % av hudoverflaten har andregradsforbrenninger kan sirkulasjonssvikt inntre etter noen time. Hos barn og eldre inntrer sirkulasjonssvikt lettere pasientens håndflate utgjør ca. 1 % av kroppsoverflaten, armen ca. 9% og benet ca. 18% Ved førstehjelp ved brannskader utføres følgende: Hurtig avkjøling med kaldt vann kan minske skaden. Avkjølingen skal vare minst 30 min. eller til det ikke lenger er smerter når for eksempel armen tas opp av vannet Tørr, ren dekkbandasje (evt. åpen behandling) Observer åndedrettet ved flammeskader og røykskader. Transport til lege eller sykehus 4.0 AVSLUTNING Skolen er pliktig til hvert år å ha en gjennomgang av kriseberedskapsplanen. Nytilsatte lærere bør så tidlig som mulig gjøres kjent med planen. Det er hver lærers egen plikt å sette seg inn i planen og å følge den. Elevene må hvert år ha brannøvelse og undervisning om brannforebygging og atferd ved brann. Alle lærerne bør jevnlig få opplæring i førstehjelp. Interne referanser: Nfk. HMS.4.3. Prosedyre for håndtering av vold, trusler, trakassering. Eksterne referanser: Arbeidsmiljøloven