DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: 233 &13 Arkivsaksnr.: 15/5693-2 Dato: 16.11.2015 OMSORGSTJENESTEN - FORSØK MED STATLIG FINANSIERING â INNSTILLING TIL: FORMANNSSKAPET / BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: 1. Søknad om deltakelse i forsøksordning om statlig finansiering av omsorgstjenester trekkes 2. Erfaringene som er gjort gjennom forberedelsene til søknad om statlig finansiering benyttes til å forbedre egen forvaltningspraksis og egne prismodeller á Osmund Kaldheim rådmann Eva Milde helse- og sosialdirektør
â OMSORGSTJENESTEN - FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Hensikten med saken Bystyret fattet i forbindelse med vedtak av HSO-plan den 16. juni 2015 at deltakelse i statlig finansiert eldreomsorg skulle utredes. Helsedirektoratet inviterte den 30.06.15 alle kommuner til deltakelse i forsøk med statlig finansiering av alle omsorgstjenestene. Grunnen til at forsøket omhandler alle omsorgstjenester, er at det ikke er noen kommunale tjenester som retter seg utelukkende mot eldre. Derfor følges regjeringens intensjon om statlig finansiering av eldreomsorgen opp med en forsøksordning for samtlige omsorgstjenester. Regjeringen vil gjennom ordningen prøve ut to modeller for statlig finansiering av omsorgstjenestene, nærmere beskrevet som modell A og modell B (se vedlegg for nærmere beskrivelse av ordningen). Deltakelse er frivillig. Søknadsfristen er 1. desember. Rådmannen har derfor lagt inn en søknad på vegne av Drammen kommune. En forutsetning for deltakelse er at søknaden bekreftes gjennom et eget bystyrevedtak. Helsedirektoratet har åpnet for å kunne ettersende bystyrevedtak innen 17. desember 2015. I tillegg har alle kommunene som plukkes ut til deltakelse mulighet til å trekke seg innen 1. februar 2016. Saksutredning Overordnet målsetting for prøveordningen er å se om statlige kriterier og finansieringsordning bidrar til økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning for innbyggere/brukere av tjenestene. Forenklet fremstilling av forsøksordningen Forsøksordningen legger opp til to modeller som prøves ut i perioden mai 2016 2019. Hver modell vil bestå av 10 kommuner. Modell A innebærer grovt sett at statlige overføringer tilsvarende penger kommunen har bruk på helse og omsorg i inneværende år holdes tilbake. I stedet får kommunen utbetalt stykkpris per (vedtatt) tjeneste, basert på gjennomsnitts kostand/bemanning for landets kommuner. Staten bestemmer kriterier for rutiner, tjenestetildeling og prismodell. Det vil si at lokal råderett for tjenester innen helse og omsorgsektoren i stor grad forsvinner i forsøksperioden, og at nasjonal standard legges til grunn. Kommunen har imidlertid fortsatt ansvaret hvis tjenestene ikke leveres som forutsatt, og har ansvaret ved eventuelle klager. Modell B innebærer at tjenester tildeles som før, men at de økonomiske overføringene fra staten øremerkes disse tjenestene. Kommunen har ingen innflytelse på hvilken modell man kommer inn under. Gulroten i forsøket er at det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 millioner kroner per år per kommune. Framdrift
Alle kommuner er invitert til deltakelse i forsøksordningen som vil virke i perioden 01.05.2016-01.05.2019. Følgende datoer er satt i forbindelse med forsøket: Søknadsfrist 1. desember 2015 Tilbud til 20 valgte kommuner 15. januar 2016 Svarfrist til kommuner om deltakelse 1. februar 2016 Forsøksordningens omfang Forsøket omfatter alle omsorgstjenester til alle brukergrupper uansett alder. Myndighet for tildeling av tjenester overlates i forsøksperioden fra kommunen til staten. Helsedirektoratet har i forsøksperioden følgende myndighet: Instruksjonsrett ovenfor kommunens bestillerfunksjoner o Bruk av statlige rutiner og tjenestekriterier o Bruk av statlig prismodell o Deltagelse i opplæring og informasjonsmøter Instruksjonsrett ovenfor kommunen o Rapportering av vedtaks- og kostnadsutvikling o Fremskaffelse av tjenester kommune ikke har i egen kommune o Tildelingskontorets funksjon, kompetanse og rutiner o Tilgang til kommunens budsjett, regnskap og aktivitetsdata for omsorgstjenesten Informasjon og opplæring o Informasjon til kommunens ledelse og ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester o Opplæring, råd og veiledning av ansatte som ivaretar tildeling av omsorgstjenester Finansiering o Overføring av midler til kommunen Samarbeide med kommunen om klagesaksbehandling Forsøksordningen gjelder to av bystyrekomiteenes myndighets- og ansvarsområder, dog i all hovedsak HSO-komiteens områder. For bystyrekomité for oppvekst og utdanning omfatter ordingen tjenester innen Senter for Oppvekst. Vedtakspliktige tjenester: Tjenester til hjemmeboende, inkl. i omsorgsbolig Helsehjelp Fysioterapi/ergoterapi i hjemmet Habilitering / rehabilitering i hjemmet Hverdagsrehabilitering i hjemmet Innsatsteam Praktisk bistand, daglige gjøremål / opplæring BPA Støttekontakt Dag og aktivitetstilbud Avlastning Omsorgslønn Trygghetsalarm Ikke vedtakspliktige tjenester som forvaltning, lavterskeltjenester m.v. Koordinator- og rådgivningstjenester Tildelingskontor Pårørende opplæring Forebyggende mestringskurs og hjemmebesøk Trygghetsalarm og andre velferdsteknologisk utstyr til bruker Institusjonstjenester Sykehjem, barnebolig, institusjoner for rus/psykiatri Tidsbegrenset opphold inkludert rullerende korttid Tidsbegrenset opphold behandling / utredning /observasjon Tidsbegrenset opphold - rehabilitering Langtidsopphold i institusjon Langtidsopphold i institusjon forsterket sykehjemsplass Langtidsopphold i institusjon skjermet sykehjemsplass
Matombringing Lavterskeltjenester til ulike brukergrupper for eksempel eldresenter og åpne tilbud innen psykisk helse og rus Ferietilbud til eldre og funksjonshemmede over 18 år m.v. Tabell 1: Omsorgstjenester som inngår i forsøksordningen Tjenester som ikke inngår i forsøket er: - fastleger - privatpraktiserende fysioterapeuter - helsestasjon - skolehelsetjeneste - kommunale akutte døgnplasser (ø-hjelpsplassene) - frisklivssentraler - fysioterapi og ergoterapi som det ikke fattes vedtak om - rus- og psykisk helse tjenester som er åpne tilbud der det ikke fattes vedtak Kommunen vil fortsatt ha plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. I dette ligger ansvar for å imøtekomme fremtidige behov innen omsorgstjenestene samt sikre nødvendige investeringer i heldøgns omsorgsplasser. Forsøket innebærer ingen avvik fra helse- og omsorgstjenesteloven sett fra brukers side. Klagesaksbehandling og tilsyn med tjenestene videreføres etter dagens praksis i henhold til lov. Nærmere om forsøksordningen: Det er to modeller i forsøksordningen. Kommunen kan ikke selv velge modell, da 20 kommuner vil bli trukket tilfeldig ut blant søkerkommunene. Modell A Kommunen tildeler tjenester etter statlige tildelingskriterier og mottar statlig finansiering etter prismodell basert på enhetspriser og rundsumstilskudd. Forsøket omfatter kun tildeling av tjenester, og ikke selve tjenesteproduksjon. Modell B Kommunen tildeler tjenester som før, men de økonomiske overføringene fra staten til sektoren øremerkes. Økonomisk ramme for forsøket Ved deltakelse gir kommunen benyttet totalbeløp etter faktisk regnskap for 2015 (registrert etter angitte KOSTRA funksjoner, se tabell 2) til staten. Uttrekket ligger fast i hele forsøksperioden. Kommunen vil deretter få overføringer tilbake fra staten i forsøksperioden som blir øremerket helse- og omsorgstjenester. Dette beregnes ulikt etter hvilken modell kommunen plasseres i. Videre gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 millioner kroner per år per kommune. KOSTRA funksjonene som omfattes er: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Tabell 2 uttrekk fra kommunalt regnskap basert på KOSTRA (kommune-stat-rapportering)
Kriterier for deltagelse Kommunen må oppfylle visse vilkår for å være kvalifisert til å delta i forsøksordningen: Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen Oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» må være adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skilles før forsøksoppstart Saksbehandlere bør ha helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå Kommunen må ha tilstrekkelig med saksbehandlerressurser Kjøp av tjenester må tilrettelegges der kommunen selv ikke kan levere tjenesten Prosjektleder må være på plass innen 01.03.16 Prosjektleder vil være Helsedirektoratets hovedsamarbeidspartner og ansvarlig for å tilrettelegge for gjennomføring av forsøket i kommunen. Evaluering Helsedirektoratet iverksetter en omfattende rapportering for å kunne følge forsøket. I tillegg vil det bli gjort avtale med en ekstern evaluator. Kommunen forplikter seg til å svare opp gjennom rapporteringer til Helsedirektoratet og evaluator gjennom hele forsøksperioden. Rådmannens vurdering Strategisk valg Deltakelse i forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten er i hovedsak et politisk retningsvalg. Målet med forsøket er å undersøke om statlig finansiering bidrar til økt likebehandling mellom kommuner, og riktigere behovsdekning. Dersom målet er at tjenestene skal bli likere, er det et viktig argument for deltakelse i forsøket. Tjenestetilbudet i dag er tilpasset behovet til innbyggerne i Drammen. Som bykommune og vertskommune for sykehus, har innbyggerne i Drammen samlet noen andre behov enn landsgjennomsnittet. Dersom målet er å gi gode tjenester tilpasset lokale behov, er det et argument mot å delta i forsøket. Bystyret vedtok i juni 2015 ny HSO-plan. Planen var et resultat av en lokal prosess med medvirkning. Mål, strategi og tiltak er utarbeidet for å skape flere og bedre tjenester tilpasset Drammens spesielle behov. Gjennomføring av planen vil kreve stor politisk og administrativ vilje, samt evne til omstilling og endring. Prioritering av gjennomføring av HSO-planen med stor lokal frihet og handlekraft, er et argument mot deltakelse i forsøksordningen. Rådmannen vil understreke at det er opp til bystyret å foreta politiske retningsvalg. Vurderingene fra rådmannen må ses i denne sammenheng. Drammen kommune oppfyller kriteriene for deltakelse, gitt at Bystyret vedtar å opprettholde søknaden. Beskrivelsen av forsøksordningen og de to ulike modellene er svært omfattende og komplisert. Tidsrommet fra da Helsedirektoratet kom med grunnleggende opplysninger om ordningen til dato for søknadsfrist, er meget kort. Helsedirektoratet inviterte til første informasjonsmøte så sent som 27. oktober om statlige kriterier og finansieringsmodell, med offentliggjøring av dokumenter først påfølgende dag. Rådmannen har forespurt Helsedirektoratet om mulighet for utsettelse av søknadsfrist da mye informasjon har blitt gjort tilgjengelig svært sent. Dette er ikke imøtekommet.
Den statlige forsøksordingen har som mål å bidra til økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning for innbyggere/brukere av helse- og omsorgstjenester i kommunene. Drammen kommune er blant landets 10 største, og sammenligner seg sjelden med landsgjennomsnittet da dette er lite relevant for helse- og omsorgstjenester. En bykommune har en annen innbyggersammensetning enn landkommuner og helt andre forutsetninger for drift av tjenestene. Målene for forsøket er ikke politisk forankret i bystyret i Drammen. Drammen kommune har fokus på å gi gode tjenester til byens innbyggere ikke at tjenestene skal være mest mulig like tjenester i andre kommuner med andre behov. I sammenligning med de andre store bykommunene kommer helse- og omsorgstjenestene i Drammen svært godt ut (ref. KOSTRA og ASSS-rapporter). Drammen kommune driver kostnadseffektivt og dekker de grunnleggende behovene i befolkningen. Rapportene sier at Drammen kommunes innbyggere får mye igjen for hver skattekrone per i dag. Drammen kommune har en annen befolkningssammensetning som bykommune enn en tradisjonell landkommune. Dette gjenspeiler seg i sykdomsnivået hos brukerne av tjenestene, som ofte er større og mer komplekse. I tillegg er kommunen vertskommune for et sykehus, noe som også spiller inn på hvor syke de som skrives ut er, og det stiller større krav til kompetanse og kapasitet i tjenestene enn i en mindre landkommune. Det er derfor naturlig at Drammen kommune i mange tilfeller er avhengig av en høyere pleiefaktor enn mindre landkommuner for å kunne drifte sykehjemmene forsvarlig. Når det gjelder hjemmebaserte tjenester er Drammen kommune svært kostnadseffektive, noe som henger sammen med god tilgang på sykehjem, desentral organisering og kommunens geografiske beskaffenhet med forholdsvis korte avstander. Ved å bli med i forsøksordningen er risikoen stor for at tjenestenivået til brukerne i Drammen trekkes ned mot landsgjennomsnittet, i stedet for å løftes opp. Konsekvenser for bystyrets ansvar og myndighet Bystyret vil i perioden forsøksordningen pågår gi fra seg kommunen instruksjonsmyndighet over tildeling av tjenester (gjelder ca 40 % av kommunens tjenesteproduksjon) som inngår i ordningen. Det lokalpolitiske handlingsrommet blir redusert, og tjenesteproduksjonen vil i perioden bli styrt av staten. Bystyret vil fortsatt ha ansvar og plikter etter helse- og omsorgstjenesteloven, mens myndigheten ligger hos staten. Kommunen forplikter seg til å utføre tjenestene, og må dersom tilbudet ikke eksisterer, eller har god nok kapasitet, kjøpe dette utenfra. Dette innebærer en eventuell statlig pålagt konkurranseutsetting. Kvalitetsmessige konsekvenser En finansieringsmodell kan fort styre prioriteringer og kvalitet i tjenesteproduksjonen, noe en ser fra statlig finansiering av spesialisthelsetjenester ved sykehus. I stedet for å stimulere til økt tjenestekvalitet, vil en innføring av modell A medføre en risiko for svekket tjenestekvalitet på utførte helse- og omsorgstjenester, spesielt innenfor institusjonstjenestene. Blant annet er det i modellen lagt opp til en lavere bemanningsfaktor (0,68 somatisk sykehjemsplass) som grunnlag for finansiering av institusjonstjenester mot Drammen kommunes budsjettmodell (0,71 somatiske sykehjemsplass). En svekkelse av bemanningsfaktoren vil medføre en risiko for at kommunen ikke lenger vil ha faglige forsvarlige sykehjemstjenester. En
høyere andel pasienter med omfattende behov for tjenester i institusjon vil naturlig nok ha innvirkning på behov for en grunnbemanning noe over landsgjennomsnittet. Hjemmetjenesten vil i forsøksperioden i all hovedsak bli styrt av vedtakene og registreringer av gjennomførte vedtak. Det kan medføre vansker med å ivareta daglig skiftende tjenestebehov hos brukerne, slik kommunen har fleksibilitet til å gjøre dette når myndigheten er lagt til kommunen. Det er etablert helse- og omsorgsdistrikter i Drammen kommune med det formål å yte tjenester så nærme innbyggerne som mulig. I tillegg er dette vurdert som den mest kostnadseffektive organiseringen. Virksomhetsleder har en mulighet til å benytte ressurser fleksibelt på tvers av helseog omsorgsdistriktene når dette er til det beste for brukerne. Denne fleksibiliteten vil kunne svekkes gjennom en statlig finansieringsmodell med rapportering på om ressursene er brukt som forutsatt som grunnlag for tildeling av videre ressurser. Det kan virke som at forsøksordningen ikke har tatt høyde for å opprettholde kommunenes frihet til å organisere tjenestene sine optimalt. Ordningen vil kunne medføre en betydelig endring for mottakere av aktuelle omsorgstjenester. Det kan bli vanskelig å skape forståelse for nødvendigheten av endringene mottakerne eventuelt blir utsatt for. Behov for andre alternativ I den politiske debatten har statlig finansiering vært foreslått for å sikre at kommunens økonomi ikke skulle hindre brukerne i å få gode tjenester. Et forsøk hvor kommunene fikk finansiert tjenestene, og hvor målet var bedre tjenester til brukerne ville vært interessant. Det ville blant annet kunne svare på om innbyggerne får mindre eller dårligere tjenester som følge av dagens finansieringsordning, lokalpolitiske prioriteringer eller andre forhold. Det utlyste forsøket er innrettet mot likebehandling mellom kommuner og riktige tjenester. Det vurderes derfor å ha et annet formål enn å prøve ut statlig finansiering for å motvirke stram kommuneøkonomi eller manglende politisk prioritering av omsorgstjenestene i kommunene. Ved bedre tid til dialog mellom kommunene og departement, kunne det vært interessant å avklare om det hadde vært rom for et alternativt forsøk. Et slikt forsøk ville for Drammen bygge på vedtatt HSO-plan, og være tilpasset lokale behov hos innbygger. Bedre tjenester ville da ha vært et hovedmål. Økonomiske konsekvenser Den statlige forsøksordningen vil redusere det lokalpolitiske handlingsrommet for kommunens totaløkonomi. Helse-, sosial- og omsorgstjenestene utgjør om lag 40 % av kommunens totale driftsbudsjett. En økt andel av kommunens inntekter vil bli øremerket helse- og omsorgstjenester, men dette vil kunne gi resten av kommuneorganisasjonen utfordringer i og med at helse- og omsorgstjenestene i kommunen drives så effektivt i dag. Den effektive driften i helse-, sosial- og omsorgstjenestene gir kommunen handlefrihet til å bruke midler på tilskudd til for eksempel frivillige, og satse utradisjonelt der innbyggernes behov tilsier dette. Kommunens handlefrihet vil svekkes i forsøksperioden. Utbytte av forsøk Helse, sosial og omsorg i Drammen har lite å hente i tilpasningen til de statlige prismodellene. HSO har allerede et omfattende arbeid med prissetting og budsjettmodeller bak seg. Gjennom utredningen til forsøksordningen har enkelte sider ved egen budsjettmodell blitt styrket, mens andre forbedringssider er avdekket. Forbedringsarbeidet vil initieres uavhengig av deltakelse i forsøksordningen.
Ved deltakelse i modell A, vil eventuelle budsjettoverskridelser dekkes av staten gjennom en overslagsbevilgning i prosjektperioden. Slik rådmannen vurderer det medfører finansieringsmodellen en høy økonomisk risiko i flere ledd; ved uttrekk, ved tildeling og ved nedtrapping i etterkant. Denne risikoen vil kunne medføre konsekvenser i form av nedbemanninger av helse-, sosial- og omsorgstjenestene og for bystyrets satsinger på andre områder. Det at kommunen ved modell A vil motta tilskudd etter faktisk uførte helse- sosial- og omsorgstjenester etter statlige kriterier i forsøksperioden, kan dempe fokus på kostnadseffektivisering innen de vedtakspliktige tjenestene. HSO har de siste årene jobbet med bevisstgjøring av tjenestekostnader og sett etter løsninger for bedre tjenestekvalitet innenfor eksisterende rammer. Dette fokuset har bidratt til økt profesjonalisering og løsningsorientering i tjenestene. Det er fremdeles noe usikkert hva som blir utbetalt i det som kalles rundsumstilskudd til forvaltningstjenester, lavterskelstjenester og tjenester som ikke omfattes av forsøket, da beregningen først vil være klar etter at kommunen har takket ja til deltakelse. Dette kan medføre en risiko for evnen til gjennomføring av HSO-planens satsning på lavterskeltjenester, frivillighet, innovasjon. Administrative konsekvenser Det vil bli behov for økte administrative ressurser til controller, prosjektleder, saksbehandlere og IKT verktøy beregnet til å utgjøre kostnader på 5 millioner kroner. Skap Gode Dager, IKT verktøy og nærledelse inngår som en del av finansieringsmodellens enhetskostnader. Beregninger viser at Drammen kommune ser ut til å kunne tape 15 millioner kr per år under forsøksordningen. Underskudd dekkes av staten i forsøksperioden. I prosjektperioden får Drammen et inntektspåslag på 25 millioner kr årlig som skal gå til økte administrative kostnader beregnet til 5 millioner kroner og helse- og omsorgstjenester. Inntektspåslaget er satt til 4 % av kommunens netto driftsutgifter til formålet. Da dette er begrenset oppad til 25 mill kr tilsvarer Drammen kommunes inntektspåslag kun 2,7 %. Inntektspåslaget avtar gradvis fra 2019, og opphører helt fra og med 2021. Organisatoriske konsekvenser Organisatorisk er kommunen rustet til å delta i en forsøksperiode med noen justeringer innen helse, sosial og omsorg og Senter for oppvekst. Kommunen vil ved deltakelse, få økt profesjonalitet i administrative oppgaver som tjenestetildeling og rapportering. Administrasjonen vil opprioriteres med saksbehandlere, controller, prosjektleder og it-medarbeider. Forsøket vil generere mer rapportering da det forutsettes detaljert kontroll av hvordan ressursene tildeles etter kriteriene, og fordi det vil foreligge en prismodell kombinert med kriteriene. Det vil bli frigjort noe saksbehandlerkapasitet i rådmannens stab som følge av at det vil bli mindre politiske saker som skal utredes og behandles. Oppbygging av organisasjonen i forkant av forsøket, og nedbygging i etterkant, vil dog kreve ressurser. Helse, sosial og omsorg i Drammen har lite å hente i tilpasningen til de statlige kriteriene for tjenester da siste vedtatte endring i Forvaltningspraksis allerede er avstemt mot nasjonale kriterier for tildeling. Gjennom utredningen til forsøksordningen har enkelte sider ved egen praksis blitt styrket, mens andre forbedringssider er avdekket. Forbedringsarbeidet vil initieres uavhengig av deltakelse i forsøksordningen. Det er lagt opp til en opplæringsperiode på 2 måneder, noe som er gir kort frist for å sikre at alle elementer kan ivaretas for å sikre nødvendig rapportering og tildeling av tjenester. Dersom
tilpasning av IKT verktøy ikke er mulig, må kommunen rapportere manuelt. Det kan svekke kvaliteten på rapporteringen og få konsekvenser for videre utbetalinger. Sammenligningsgrunnlaget mot de andre store kommunene (ASSS) vil trolig bli svekket i de aktuelle årene. Dette på grunn av at ingen av de andre storkommunene per dags dato har intensjoner om å delta i forsøksordningen. Det er viktig at ansatte er godt informert og motivert for forsøket. Den korte tiden og vanskelig tilgjengelig innhold i forsøket gjør at rådmannen er usikker på ansattes medvirkning. Brukermedvirkning står sentralt i HSO-planen. Forsøket er i liten grad drøftet med brukerne. Eldrerådet og rådet for funksjonshemmede er orientert. Brukerråd og pårørende er ikke trukket inn i prosessen så langt. Rådmannens konklusjon Rådmannen har administrativt lagt inn søknad om deltakelse i forsøksordningen slik at bystyret står fritt i sin beslutning. Søknaden med aktuelle vedlegg sendes innen fristen 1. desember, med forbehold om bystyrets tilslutning. Bystyrets vedtak ettersendes innen 17. desember og vil således avgjøre om søknaden opprettholdes eller ikke. Rådmannen anbefaler at bystyret fatter vedtak om at søknaden trekkes. Dette med hovedvekt på følgende vurderinger: - Risiko for dårligere tjenester i Drammen - Målet for forsøket er likere tjenester mellom kommuner ikke bedre tjenester for innbyggerne i Drammen - Forsøket er komplisert og vanskelig å forstå - Forsøksordningen gjelder ikke eldreomsorgen (som utgjør ca 1/5 av mottakerne av omsorgstjenester) men alle som mottar omsorgstjenester i kommunen. De aktuelle tjenestene utgjør ca 40 % av kommunens driftsbudsjett - Tjenestetilbudet til innbyggerne vil kunne reduseres da det lokalpolitiske handlingsrommet reduseres kraftig, samtidig som den individrettede fleksibiliteten i tjenesteytingen reduseres vesentlig - Forsøksordningen medfører en betydelig risiko for kommunens totaløkonomi og muligheter for prioriteringer innen kommuneøkonomien som helhet. Kommunens inntekter i forsøksperioden ansees ikke å bli styrket i den grad at risikoen reduseres vesentlig. - Konsekvensen av dagens effektive drift, er at tjenestene svekkes for å tilpasse seg et nasjonalt gjennomsnitts-nivå, der alle kommuner skal bli like i tjenestetilbudet. Rådmannens forslag til vedtak 1. Søknad om deltakelse i forsøksordning om statlig finansiering av omsorgstjenester trekkes 2. Erfaringene som er gjort gjennom forberedelsene til søknad om statlig finansiering benyttes til å forbedre egen forvaltningspraksis og egne prismodeller
Vedlegg: 1. Forsøk med statlige midler for finansiering av omsorgstjenester 2. Søknad á