Langvarig grasmark gir netto C-binding myte eller fakta? Audun Korsæth og Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO

Langvarig grasmark gir netto C-binding myte eller fakta? Audun Korsæth og Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO

Hva skal jeg snakke om? Langvarig grasmark hva og hvor? Karbonkretsløpet i jordbruket Humus og likevektsnivå Effekter av pløyefrekvens i engdyrkinga Hva sier langtidsforsøkene Gir langvarig grasmark økt C-binding myte eller fakta?

..andelen fulldyrka eng er ca 75% (>4.8 mill. daa) 7 000 000 Areal (daa) 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 1 468 000 daa (22%) 240 000 daa (4%) Innmarksbeite Overflatedyrka eng Fulldyrka eng 4 836 000 daa (74%) 0 Kilde: SSB

..andelen fulldyrka eng >9 år var ca 25% i 2010 Ca. 45% Ca. 30% Ca. 25%

..andelen fulldyrka eng >9 år regionavhengig Ca. 45% Ca. 30% Ca. 25%

Kilde: St. meld. 39 (2008-2009)

Karbonstrømmer i jordbruksjorda Humus

Karbonstrømmer i jordbruksjorda Humus

Karbonstrømmer i jordbruksjorda Tid Blandingsbruk eng/åpen åker CO 2 Ensidig korndyrking nytt likevektsnivå Humus = Jordas karbonlager Humus

Åpen-åker-bruk på Østlandet Riley og Bakkegård (2006)

Karbonstrømmer i jordbruksjorda KRAFTFÔR Melkeproduksjon - bare eng i omløpet c Ensidig korndyrking nytt likevektsnivå Humus = Jordas karbonlager Humus Bruk av kraftfôr innebærer i praksis en flytting av karbon fra kornjorda til engjorda!

ICBM-modellen; en enkel men mye brukt C-modell Andrén og Kätterer, 1997

Scenarier Grunnforutsetning (likt for alle scenarier): Melkeproduksjon i Verdal, oppal av oksekalver til slakt 20 melkekyr, avdrått: 7250 kg ECM/ku/år Produksjonen gir 855 tonn storfegjødsel/år, med 6,5% TS 250 daa, herav 25 daa ugjødsla innmarksbeite Gjenlegg uten dekkvekst; halv avling av 1. års eng Lavere grovfôravlinger kompenseres med kraftfôr Kraftfôr: 100% bygg (C-effekten avgjørende her), avling 400 kg/daa Scenarie: 4 engår 5 skifter á 45 dekar (engår + gjenleggsår) Kraftfôrandel 40% Scenarie: 10 engår 11 skifter á 20,5 dekar (engår + gjenleggsår) Kraftfôrandel 46% Scenarie: 24 engår 25 skifter á 9 dekar (engår + gjenleggsår) Kraftfôrandel 52%

Scenarier Grunnforutsetning avling Avling (kg TS/daa) 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Anslått avlingsutvikling (kg TS/daa og år) 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 Engår Avlingsnivå satt generelt lavere enn det vi tar i forsøk God og dårlig eng føres videre, uavhengig av f.eks. vinterskade Bratt nedgang etter andre engår observeres ofte, men ikke alltid i forsøk (Nesheim 1986, Bakken et al. 2009, Dyrkingssystemet Apelsvoll) Nedgang antas «sikrere» med kjørebelastning og praksisdrift Avlingsregistreringer fra eldre praksiseng (Nesheim 1986, Lunnan pågående) antas å være fra enger som har blitt gamle fordi de var gode

S. Øpstad: Presentasjon fagsamling Fureneset 17-18 september 2014 Serie med langvarige engforsøk; Særheim: Ingen nedgang Furuneset: Klar nedgang

Resultater fra ICBM-modellen Likevektsnivå (% humus) 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 Likevektsnivå for humus (C) på bruk i Verdal 4.1% Korrigert for kraftfôr: 2.8% 4.0% Korrigert for kraftfôr: 2.6% 3.9% 4 engår 10 engår 24 engår Korrigert for kraftfôr: 2.5%

Hva sier litteraturen? Noe om modell-res. ene til Soussana et al. 2004

Hva sier litteraturen? Norge og Uhlen: mer eng og mer C inn (halm og/eller husdyrgjødsel) tenderer til å øke jordas C-innhold

Hva sier litteraturen? Sverige og Persson & Kirschmann: Mer C inn (halm og/eller husdyrgjødsel) og mer N (mer vekst) tenderer til å øke jordas C-innhold

A. Eng, pløyd hvert 6. år, 1 t/daa husdyrgj. B. 4 år eng, 2 år Hva sier litteraturen? åpen-åker-vekster, 1 t/daa husdyrgj. Endring fra 1956-2008, tre steder i Sverige C. 3 år eng, 3 år åpen-åker-vekster, 0,65 t/daa husdyrgj. D. Kun åpen-åker-vekster, Ingen husdyrgj.

Hva sier litteraturen? Danmark: Det langvarige forsøket i Danmark (sted?) illustrerer godt effekten av utgangsnivået i jordas C-innhold

Hva sier litteraturen? Norge: De langvarige engforsøkene: C-innholdet i langvarig eng går ned relativt til 6-årig eng på Særheim og Svanhovd men øker på Furuneset S. Øpstad, presentasjon 2014

Konklusjon Vi forventer at en stor del av grovfôrarealene er i eller nært steady state Om langvarig eng har et annet innlagringspotensial enn kortvarig må ses på lang sikt (evt. forskjell i steady state) Vi tror ikke steady state for humusinnhold vil ligge høyere i langvarig enn i kortvarig eng Humusnedbrytingspulsen ved pløying overkompenseres av økningen i tilførsel av organisk materiale når avlingene øker etter pløying (sier modellene)