KUNNSKAP om LANDSKAP - en utfordring! Kunnskap om Landskap en utfordring! Innlegg på seminar 25.09.2012
Joda, kunnskap om landskap er en utfordring Et kjennetegn ved landskapsbegrepet er at det er allemanns-eie i hverdagen og ingenmanns-eie i faglige anledninger: Vanlig brukt i hverdagsspråket, men ofte upresist av både avsender og mottaker. Begrepsinnholdet befinner seg i et skjæringspunkt (eller møtepunkt?) mellom ulike fagtradisjoner og vitenskapelige tilnærmingsmåter. RESULTAT: Landskapstemaet glipper fordi det er ingen etablerte fag- eller forvaltningsinstitusjoner som håndterer temaet i sin helhet.
Understrekes blant annet av: Den europeiske landskapskonvensjonen (31.03.2004) Lov om naturmangfold (19.06.2009) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (27.06.2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand (St. meld. Nr. 26, 2006-07) Landskap er viktig?
Landskap er viktig? Landskap er i praksis ikke mer viktig enn den innflytelsen temaet får i daglig forvaltning. Påstand: Dårlig samsvar mellom intensjoner og resultat på dette forvaltningsområdet skyldes i stor grad kvaliteten på kunnskap om landskapet.
Målgruppe for dette seminaret Utfra invitasjon og deltakerliste: Fagbyrårater som planlegger på regionalt nivå eller som kvalitetsikrer kommunal planlegging gjennom faglig utviklingsarbeid, datautveksling, veiledning, høringer eller innsigelser. Mht. kvalitet kan være greit å trekke et skille mellom; Fagbyråkratens egen forståelse av landskapsfaget Tilgjengelige landskapsdata
Fagbyråkratens egen forståelse av landskapsfaget Fagets ulike tilnærmingsmåter og forståelsesrammer (litt ydmykhet ) De fagspesifikke termene (språket) Når og hvordan kunnskapen tas inn i forvaltning prosess.
Tilgjengelige landskapsdata Landskapstypekart Landskapskarakterbeskrivelser Sårbarhetsvurderinger Verdivurderinger Bevaringsmål Landskapshovedtyper fra NiN, versjon 1.0 OBS: Tilgjengelige landskapsdata må være faglig funderte (troverdige). De må være strukturert og forenklet (også språklig) på en slik måte at de (faktisk) blir satt i arbeid av planleggere og saksbehandlere og får den tiltenkte innflytelsen i beslutningene.
2 pågående utviklingsarbeider innenfor landskapstemaet Landskapstypekartet : et landsdekkende landskapstypekart i målestokk 1:50 000, med enheter som er avgrenset på grunnlag av observerbare egenskaper ved landskapet, både naturgitte og kulturskapte. Relasjonelle egenskaper som eksisterer i samspillet mellom det materielle landskapet og den som opplever det, er ikke trukket inn. (Relasjonelle kvaliteter: identitet, tilknytning, kulturelle referanser ). Veilederen : en veiledning i landskapsanalyse på mer detaljert nivå enn landskapstypekartet, som behandler både observerbare og relasjonelle egenskaper ved landskapet, som vektlegger brukermedvirkning og har som prioritert delmål å bevisstgjøre aktørene på eget landskap.
Landskapstypekartet Under utprøving i Nordland fylke 2011-2013 Landskapstypekartet er foreløpig under utprøving i Nordland fylke. Landskapstypene er definert på grunnlag av ordinasjonsanalyser på til sammen 279 egenskapsvariabler som i 2011 ble innsamlet innenfor 253 tilfeldig utvalgte observasjonsenheter i Nordland fylke. Ordinasjonsanalysene har avdekket hvilke egenskaper som best definerer landskapstypene i Nordland, enten det gjelder menneskeskapte (arealbruksgradienter) eller naturgitte (geo-økologiske landskapsgradienter) egenskaper ved landskapet. På grunnlag av digitale kartdata er landskapstypene avgrenset på kart. Kartavgrensningen av landskapstypene er i etterkant inndelt i mindre delområder som er befart i felt (2012) og gitt en utfyllende karakteristikk, særlig under arealbruksgradientene.
Landskapstypekartet Under utprøving i Nordland fylke 2011-2013 Gradientene som etter ordinasjonsanalysene definerer landskapstypene i Nordland.
Landskapstypekartet Under utprøving i Nordland fylke 2011-2013
ID 266-2 ID 266-1 ID 257-1 Landskapstypekartet ID 259-1 ID 253-1 Under utprøving ID 258-1 i Nordland fylke 2011-2013 ID 253-4 ID 253-3 ID 239-6 ID 239-7 ID 252-1 ID 256-1 ID 255-1 ID 254-1 ID 253-5 ID 239-5 ID 247-1 ID 251-1 ID 265-1 ID 241-2 ID 239-4 ID 247-2 ID 245-1 ID 250-1 ID 244-1 ID 246-1 ID 241-3 ID 240-2 ID 239-1 ID 239-2 ID 239-3 ID 237-1 ID 250-2 ID 247-3 ID 249-1 ID 248-1 ID 222-1 ID 243-1 ID 241-5 ID 240-3 ID 240-1 ID 241-1 ID 238-1 ID 224-2 ID 236-1 ID 223-6 ID 247-4 ID 223-1 ID 214-4 ID 242-1 ID 241-4 ID 223-5 ID 223-2 ID 238-4 ID 238-3 ID 238-2 ID 225-1 ID 223-7 ID 224-1 ID 223-4 ID 77-15 ID 77-14 ID 221-4 ID 221-6 ID 77-7 ID 80-1 ID 77-6 ID 227-1 ID 77-12 ID 77-16 ID 77-13 ID 235-1 ID 221-7 ID 232-1 ID 235-2 ID 77-5 ID 77-8 ID 77-11 ID 231-1 ID 77-9 ID 230-1 ID 229-7 Foreløpige landskapsområder utfra typedefinisjon NiN pr.juli 2012 ID 77-10 ID 229-5 ID 229-4 ID 233-1 ID 234-1 ID 229-6 1:150 000 0 2,5 5 10 Kilometers
Landskapstypekartet Under utprøving i Nordland fylke 2011-2013 Eksempel på feltregistrering via Google Earth
Landskapstypekartet Under utprøving i Nordland fylke 2011-2013 Landskapstypekartet (for Norge?) vil gi oss: faglig godt begrunnede definisjoner av landskapstyper. landskapstypenes fordeling, nasjonalt, regionalt og lokalt. arealoppgaver som gjør oss i stand til, utfra statistiske beregninger, å operere med begreper som sjelden, typisk, karakteristisk om landskap når disse gir mening til verdi-, sårbarhets- og egnethetsvurderinger. et detaljert grunnlag for analyse av landskapets utvikling etter en eventuell re-inventering seinere. I tillegg til selve kartet og arealfordelingen, vil datagrunnlaget som ligger bak kartet, gi oss ny kunnskap om landskapet som arealbruk, egenskapsfordeling, tilstandsfordeling, samvariasjonsmønstre m.m.
Veilederen Under utprøving i Nordreisa og Lyngen kommuner, Troms Utvikles av Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid. Utprøving pågår, men analysene i Lyngen og Nordreisa er ennå ikke ferdigstilte. Det vil komme en evaluering fra begge prosjektene i løpet av 2012/13.
Landskapsanalysen i Lyngen kommune Hva er gjort: Kommunen har valgt analyseområde. Hele kommunens areal minus Lyngsalpan landskapsvernområde er prioritert. Analyseområdet er inndelt i 24 delområder som er beskrevet, karakterisert og verdisatt. Dette har vært gjort av konsulent i samarbeid med kommunens representanter og utvalgte lokalkjente deltakere. De 24 delområdeavgrensningene med tematiserte beskrivelser er sendt ut i en gyldighetstest. Kommunen har valgt en nettbasert løsning, hvor alle kommunens innbyggere er bedt om kommentarer. Representantene for samtlige 10 grendelag er tilskrevet og oppfordret til å kommentere beskrivelser og vurderinger.
Analyseområdet inndelt i 24 delområder, illustrert i Google Earth
Veilederens anbefalte sjekkliste for fastsettelse av landskapskarakter og verdisetting av delområder
Landskapsanalysen i Lyngen kommune Hva gjenstår: På bakgrunn av innkomne kommentarer skal karakterbeskrivelsene justeres (av konsulenten). Konsulenten skal gjøre en verdivurdering av hvert enkelt delområde. Kommunen skal gjennomføre en gyldighetstest av disse verdivurderingene Kommunen skal konsekvensutrede egen kommuneplan (arealbruksendringer) på bakgrunn av landskapsanalysen.
Landskapsanalysen i Lyngen kommune Foreløpige erfaringer medvirkning/bevisstgjøring: Ansatte i kommunen har utvist stor interesse for temaet og tatt eierskapet til prosjektet. Kommunen har relativt spredt bosetning, og er engstelige for å arrangere for mange møter. Har god tro på internett, og mener at responsen på gyldighetstesten har vært god. Kommunen poengterer at hvis en gyldighetstest skal fungere, må de som skal vurdere gyldigheten se for seg det beskrevne landskapet. Fagspråket kan virke fremmedgjørende. Det er i større grad kommunens ansatte enn bosatte som har blitt bevisstgjort på eget landskap i Lyngen - foreløpig.
Landskapsanalysen i Lyngen kommune Foreløpige erfaringer metode: Metoden legger opp til brukermedvirkning og dialog, dvs at landskap skal kommuniseres mellom fagfolk og ikke-fagfolk. Stiller krav til språket. Metoden er grundig og dermed ressurskrevende, ikke minst på grunn av kravet til medvirkning i både registrerings- og analysefasen. Delområdene bør ikke være så store at de blir homogene. Viktig at delområdenes landskapskarakterer blir spesifikke. Riktig delområdeavgrensning er avgjørende for å få spesifikke karakterbeskrivelser, slik at kartgrunnlaget i neste omgang kan bli operasjonelt. Her var hovedtypeinndelingen fra NiN til god støtte. Metoden bør suppleres med en eksempelsamling som viser hvordan karakterbeskrivelsene kan/bør brukes inn mot aktuelle plansaker. Betydningen av verdivurderingene bør tones ned for å unngå misbruk. Landskap er mye mer enn et vernetema, og forvaltning av landskap dreier seg like mye om å videreutvikle etter plan.
Landskapsanalysen i Lyngen kommune Eksempel på annen bruk av veilederen: Veilederen har fått innflytelse på hvordan landskapskarakter for landskapsområdene i Nordland er utformet, ikke minst på arealbruksegenskapene. Innledende del av analysen (beskrivelse, karakter- og verdisetting) er allerede brukt i konkrete KU-saker
Oppsummering Vi som leverer landskapsdata og dere som bruker disse, må utvikle språket i fellesskap. Det er for dumt at viktig kunnskap om landskap blir dårlig formidlet eller dårlig forstått. Et landsdekkende system av faglig begrunnede landskapstyper bør utvikles for hele landet. Erfaringer fra Nordland legges til grunn. Dette vil både og det regionale nivået et godt og anvendelig datagrunnlag, og det vil gi kommunene et faglig utgangspunkt og et regionalt/nasjonalt perspektiv på egen planlegging etter veilederen. Veilederen bør være rettesnor for behandling av landskapstemaet lokalt. Det er imidlertid avgjørende at det gis ressurser som sikrer at delområdene ikke blir for store. Veilederen kan med fordel anvendes på delområder i kommunen eller opp mot utvalgte problemstillinger. Vær klar over at landskapsforvaltning ikke alltid har et bevaringsformål, og at for eksempel lett tilgjengelige og nesten objektive (?) størrelser som sjeldenhet og/eller typiskhet noen ganger kan være uinteressante. Landskapskarakter er et nøkkelbegrep både i landskapstypekartleggingen av Nordland og i landskapsanalysen fra Lyngen. Det er viktig at denne blir både beskrevet og forstått slik at den kan fungere i en kommunal planprosess med brukermedvirkning og samtidig som grunnlag for beslutninger på regionalt nivå. Her trengs det veiledning med eksempler.