Kartgrunnlag i planarbeid. Ved Monica Langerud Ediassen, Dak-gruppeleder

Transkript

1 Kartgrunnlag i planarbeid Ved Monica Langerud Ediassen, Dak-gruppeleder

2 Min bakgrunn Fagleder for dak-gruppa siden mars 2006 Ingeniør i dak-gruppa 1 år Sandnes kommune Oljebransjen 12 år kart Arealplanlegging Ingeniørhøgskolen i Stavanger

3 Agenda Sandnes kommune Krav til kartgrunnlag Myndighetene Sandnes kommune Mottak av innkomne planer Utfordringer Oppsummering

4 Sandnes kommune Vekstkommune Stor boligbygging Vi har ca 800 reguleringsplaner i Sandnes kommune Ca 300 er digitale Ca 500 er analoge Prosjekt der vi skanner/digitaliserer planene Skannejobben er nesten ferdig Neste steg er digitalisering Planarkiv

5 Kartansvar i Sandnes kommune Oppmåling er delt i Eiendom og Kart Eiendom skal sørge for merking, måling, kartfesting av eiendommer og adressering i kommunen, samt føre registre over data knyttet til dette. Kart har ansvar for kommunens digitale kartbaser og grunnlagsnett, og sørge for at dette holdes à jour i henhold til gjeldende nasjonale standarder og inngåtte avtaler. Spre produktene til flest mulig brukere via felles GIS-verktøy og regionale løsninger Drifts- og oppdateringsansvar for KommuneGAB

6 Oppmåling Bruker plandata i feltarbeid Det er viktig med en plan som er matematisk og geometrisk korrekt for å minske feilkildene. Dette tar vi med oss i arbeidet med kontroll av innkomne reguleringsplaner

7 Kartgrunnlaget bygger på SOSI-standarden Kartgrunnlaget vårt er bygd opp etter SOSI-standarden for den type kartdata. Kartgrunnlag fra eksterne tilbydere Noen eksterne selskap tilbyr kjøp av kartdata Blir disse tilstrekkelig oppdatert?

8 Krav til kartgrunnlaget myndighetene Det er i kartforskriften satt krav til digital arealplan 7. Krav til digital arealplan Digital arealplan skal inneholde nødvendig informasjon for å behandle og anvende planen med hjelp av elektronisk databehandling, herunder presentere planen som et entydig plankart. Plandataene skal angi de enkelte geografiske områdene med gitte formål og bestemmelser, som separate og entydige objekter kodet i samsvar med departementets spesifikasjon. Kartforskriften 8 Krav til plankartet Alle plankart skal ha en entydig identifikasjon og et navn. Plankartet skal vise rettslige virkninger på en klar og entydig måte, og med tilstrekkelig nøyaktig stedfesting.

9 Krav til kartgrunnlaget - myndighetene Plankartet skal skille mellom plandata og basiskart. Det er bare plandata som har rettslige virkninger. Basiskartet er i juridisk forstand bare grunnlagsinformasjon. Det er derfor helt nødvendig at plankartet viser entydig skille mellom plandata og basiskartet. Dette må også gå fram av tegnforklaringen. Basiskartet vil i utgangspunktet være et utsnitt av det offentlige kartgrunnlaget for planområdet. I noen tilfeller er det nødvendig å utarbeide et mer nøyaktig og detaljert kartgrunnlag, jf. kartforskriften 4. Det kan også være nødvendig å utelate mindre vesentlig informasjon fra kartgrunnlaget for å gi plankartet bedre lesbarhet. Det er viktig at basiskartets nøyaktighet og oppdatering står i forhold til plantype og planformål. Basiskartet utformes som strekkart uten fylte eller skraverte flater. Ortofotokart kan ikke benyttes som basiskart, men kan være godt egnet til illustrasjonsformål Krav til plankartet (kartforskriften 8)

10

11 Sandnes kommunes startpakke Oppdatert versjon på Internett.

12

13

14

15

16 Startpakken I oppstartsmøte får produsentene av reguleringsplaner informasjon om hva som kreves ved innlevering av planer i Sandnes. Byplan fremskaffer informasjon om gjeldene plansituasjon i område og innkaller de avdelinger som er berørt i dette område. (Transport, barnerepresentant, oppmåling, kommunalteknikk etc.) Gruppeleder for dak-gruppa deltar på disse møtene og informerer om det digitale krav til utforming av plandata. Utlevert sosifil av gjeldende planer i område.

17 Innkomne planforslag Gjeldende planer i omr. Avvik fra kommuneplan Mot DEK Usikre grenser Er konstruksjon ok? SOSI Målsetting Tekst på pdf-filer Tittelfelt Basiskart Angir feil/mangler Konkluderer Saksbehandler sender tilbake til produsent

18 Kontroll av innkomne planforslag Avvik fra godkjente planer Avvik fra kommuneplan

19 Kontroll av innkomne planforslag DEK (Digitalt Eiendoms Kart) Et av de viktigste datagrunnlagene til reguleringsplanen Hvis planen ikke skal gi grunnlag for endring i eiendomsgrenser, skal disse følge plangrensen og / eller formålsgrenser (eksakt sammenfallende) Det kan få store juridiske konsekvenser dersom plangrensen ikke følger DEK der dette er hensikten.

20 Eiendomsretten

21 Kontroll av innkomne planforslag Konstruksjon feil/mangler Senterlinjen er ok Vegkantene består av flere korte linjestykker

22 Ikke konstruerte linjer

23 Eksempel på manglende senterlinje og unormal veg-geometri Samt feil regform Manglende senterlinje, veg-geometri 399 Annet trafikkområde på land 310 Kjøreveg

24 Sjekk avstander mellom planelementer og DEK

25 Kontroll av innkomne planforslag Målsettinger Kontroll av radier Kontroll av vegbredder

26 Kontroll av innkomne planforslag Tekst på pdf-filer

27 Kontroll av innkomne planforslag Plankartet skal være utstyrt med tegnforklaring markering av koordinatnettet og nordpil opplysninger om: geodetisk grunnlag kartprojeksjon målestokk planens behandling, herunder hvem som har utarbeidet og eventuelt revidert kartet. Tegnforklaringen skal skille mellom symboler som angir rettslige virkninger og annen informasjon. Plankartet skal skille mellom plandata og basiskart.

28 Utfordringer ved bruk av kartgrunnlag i planarbeid Det stilles krav til at planene skal være mest mulig matematisk / geometrisk korrekte. Hvorfor består da vegbasen av små korte linjestykker? Den burde jo være laget på grunnlag av plandataene.

29 Utfordringer gamle kartgrunnlag Kartgrunnlag fra andre enn kommunen Usikre eiendomsgrenser Hensyn til veg/dek

30 Oppsummering Kartgrunnlaget er en viktig del av planprosessen Både i forkant Under utarbeidelse I etterkant Og planprosessen er en viktig del av kartgrunnlaget

31