Egenkontroll av reguleringsplanen

Transkript

1 Egenkontroll av reguleringsplanen Navnet på dokumentet: Kontrollskjema_beskrivelse.pdf Dette er en veiledning til Kontrollskjema.pdf Dette dokumentet gir en oversikt over feil og merknader til reguleringsplanen Midtunlia som dokumenteres av til sammen 14 kontroller. Disse kontrollene er beskrevet i dokumentet Kontrollskjema. Det er benyttet SOSI-Vis og FYSAK til kontroll av SOSI-filene. I påvente av nødvendig funksjonalitet i SOSI-kontroll i SOSI-vis programmet, har vi benyttet FYSAK. Noen få kontroller må utføres i konstruksjonsverktøyene typisk kontroll 6 og 7. Tre kontrollrutiner er utviklet og tilrettelagt for Fysak for å lettere påvise feil og mangler. Se kontroll 8, 10 og 11. En av forutsetningene for kontrollen i dette opplegget er at den konstruerte plantegningen eksporteres til SOSI-formatet. Data levert fra mange ulike konstruksjonsverktøy kan underkastes en standardisert kvalitetstest basert på det nasjonale standard utvekslingsformatet SOSI. Feilene identifiseres i SOSI-formatet, men rettes opp i konstruksjonsverktøyet. Hvis det er mange feil som er påvist, bør de rettes opp i konstruksjonsverktøyet og deretter ekspores på nytt til SOSI for ny kontroll. Kontroll 11, 12 og 13 blir effektive først når feilene i kontroll 10 og lavere kontrollnummer er rettet opp. Reguleringsplanen Midtunlia er opprinnelig et konstruert testeksempel av Powel Gemini AS for å belyse aktuelle problemstillinger. Vi har i tillegg tilført noen ekstra feil og mangler til testdatasettet. Innhold Kontroll 1 Referansesystem... 2 Kontroll 2 Syntaks... 2 Kontroll 3 - Overflødige objekt... 3 Kontroll 4 Lag i tegningen og planlag... 3 Kontroll 5 Objekt på planlag... 3 Kontroll 6 Beregningsdokumentasjon av senterlinje vei... 4 Kontroll 7 Beregningsdokumentasjon av parallelle linjer... 4 Kontroll 8 Knutepunkt mellom tomtegrenser og Formål... 4 Kontroll 9 Påskrift på planen... 5 Kontroll 10 Knutepunkt på linjer...7 Kontroll 11 Flatedanning... 8 Kontroll 12 Flatestruktur for planens avgrensing Kontroll 13 Flatestruktur for planlaget Formål Kontroll 14 Digitalt eiendomskart (DEK)... 11

2 Kontroll 1 Referansesystem Hodet i SOSI-fila angir referansesystem for planen ved hjelp av SOSI-kode for Koordsys. Gyldige verdier for Koordsys i vår region er: 2, 3, 22 og 32. Se figur 1.1. Stemmer dette med tegningens koordinatsystem? Legg merke til at Koordsys er angitt med tallet 3. Midtunlia ligger på Vestlandet i sone 1 Figur 1.1 Hodet til Sosi-fila og ikke i sone 3. Dette får først følger for forvaltningen av planen ved transformasjon av koordinatene til et annet koordinatsystem. Når planen vises sammen med kartgrunnlag hvor programvaren tillater bruk av data med ulike koordinatsystem, vil denne detaljen også være kritisk. Figur 1.2 To koordinatsystem på samme skjermbilde Figur 1.2 viser et eksempel på planens avgrensing vist i to ulike koordinatsystem, NGO og UTM, hvor programvaren ikke transformerer til et og samme koordinatsystem direkte under presentasjonen av planen på skjermen.. Kartet med NGOkoordinater finner du helt nede til venstre (merket med rød firkant) og UTM helt oppe til høyre (merket med svart firkant). Avstanden mellom de to utgavene av den samme plantegningen er ca 650 mil. Kontroll 2 Syntaks Formålet med kontroll 2: Bekrefte at SOSI-fila har gyldig format og at objekt og temakoder er i henhold til standarden. Det foretas også andre mindre viktige kontroller av syntaks. Sosi kontroll tester ikke for gyldige geometrityper i versjon 3.4, men i nyere versjoner blir dette gjort. SOSI-standarden beskrevet i Arealis-delen anbefaler at det benyttes standard filnavn på SOSIfilene. Da vil SOSI-kontroll velge riktige definisjonsfiler automatisk.. Dette er ikke tilfelle for testdatasettet Midtunlia. SOSI-kontroll gir advarsel SOSI-kontroll påpeker at mange små linjestubber med lik egenskap med fordel kan kjedes sammen. Mange anmerkninger er funnet på de fleste planlag. Dette er ingen vesentlig feil, siden dette enkelt lar seg rette i kommunens kart-verktøy. Eksempel: Advarsel: Lik gruppeinformasjon med gruppe 79.

3 SOSI-kontroll melder om feil SOSI-standarden beskrevet i Arealis-delen anbefaler bruk av 3 egenskapsfelt. Dette er merket som påkrevd i spesifikasjonen. Mange feil er funnet i Midtunlia. Mangler objekttype, opphav og kvalitet får du disse feilmeldingene i SOSI-kontroll: Feil: Har ikke tilslag på noen objekttype. NB Gruppen blir ikke ordentlig kontrollert...opphav mangler..kvalitet mangler (Det gjelder Målemetode) SOSI-kontroll peker på at det mangler knutepunktangivelse på noen av linjenes endepunkt. Dette er ingen kritisk feil, siden dette enkelt lar seg rette i kommunens kart-verktøy. Mange feil er funnet på de fleste planlag. Eksempel: Feil: Ikke KP, mellom gruppe 11 og 19. ( KP betyr knutepunkt) For tekst/påskrift er kun TTEMA 1280 lovlig i følge Sosi. Kontroll 3 - Overflødige objekt Formålet med kontroll 3 er å fjerne alle objekt som ikke skal innlemmes i den kommunale forvaltningsbasen. Kontroll nr 2 vil identifisere de fleste av objektene. Visualiser alle planlagene ved hjelp av tegnereglene i kommandofila Regplan_Midtunlia.kom. Vi har ikke lagt inn noen overflødige objekt i Midtunlia. Kontroll 4 Lag i tegningen og planlag Fordeler de ulike lag i tegningen seg på de riktige planlagene? < Utarbeid en liste over lag i tegningen fordelt på planlag > Kontroll 5 Feil objekt på planlag Visualiser alle planlagene ved hjelp av tegnereglene i kommandofila Regplan_Midtunlia.kom. Figur 5.1 viser to linjer som skjærer en flate. Den gule flaten dekker alt areal mellom og på begge sider av linjene. Skal det være tre ulik formålsflater? Eller er linjene overflødige? Det er manuskartet og planleggerne som har svaret. Figur 5.1 En flate skjæres av to linjer

4 Kontroll 6 Beregningsdokumentasjon av senterlinje vei Figur 6.1 viser beregningsdokumentasjon av senterlinje vei. Små unøyaktigheter (feil) i tangeringspunktet mellom rette linjer og sirkelbuer er påvist. Dette lar seg som oftest lett rette maskinelt i konstruksjonsverktøyet Figur 6.1 Beregningsdokumentasjon for senterlinje vei utført i GIS-line. De to senterlinjene som er kontrollert, er markert med gul og svart stipling på kartbildene til høyre. Kontroll 7 Beregningsdokumentasjon av parallelle linjer Formålet med kontroll 7 er å dokumentere at parallelle linjer er korrekt konstruert Figur 7.1 viser dokumentasjon utført i GIS-line ved hjelp av påskrift. Kontroll 8 Knutepunkt mellom tomtegrenser og Formål Figur 7.1 Dokumentasjon Tomtegrensene i planlaget Juridiske linjer og punkt og påskrift og formålsgrensene i planlaget Formål skal være knyttet nøyaktig sammen i knutepunkt.

5 Kontrollrutine i FYSAK - kontroll08.mko Det forutsettes at de to planlagene Bruk og Juridiske linjer og punkt og påskrift er åpnet samtidig. Figur 8.1 gir en beskrivelse av feilmeldinger på kartet generert av kontrollrutinen. Figur 8.2 gir en oversikt over alle feil som kontrollrutinen påviser. Dette utføres av kontrollrutinen Knutepunkt reetableres med liten toleranse (mindre enn 0.01m mellom endepunkt på linjer). Korrekt knutepunkt etableres i skjæring mellom 3 eller flere linjer Doble linjer påvises, men fjernes ikke På kartet Beskrivelse Forklaring Objekt med grå farge Blå små punkt Røde små firkanter Små grønne punkt Rosa sirkler Rosa kryss Objekt kontrollert og funnet i orden Dette kan også være deler av planen som ikke er aktivisert for kontroll; ikke kontrollert. Knutepunktet er i orden Kontrollrutinen angir feil på knutepunktet: Løse ender. Et annet objekt er mindre enn 0.1 m fra knutepunktet (0.1 er en valgt toleranse) Gap/åpning mellom endepunktene til linjer er mindre enn 0.1 m fra knutepunktet (0.1 er en valgt toleranse) Feil i knutepunktet Lovlige løse ender lenger enn 0.1 m fra et annet objekt (0.1 er en valgt toleranse) Feil i knutepunktet To parallelle linjer inn mot knutepunktet Feil i knutepunktet To parallelle linjer inn mot punktet. Det er ulik høyde i punktet (Eksempel 0.0 m og blank ) Figur 8.1 Beskrivelse av feilmeldinger til kontrollrutine Kontroll08

6 Figur 8.2 Skjermbilde som viser registrerte feil ved kontrollrutine 08 Kontroll 9 Påskrift på planen Formålet med kontroll 9 er å påse at teksten på kartet er riktig kodet etter manuelle og maskinelle metoder. Det er tilrettelagt tegneregler for visning og kontroll av tekst i SOSI-Vis/Fysak. Regplan_Midtunlia.kom Tekst holdes skjult Regplan_Midtunlia_tekst.kom Tekst vises på planen Plott-plan.bds Bibliotek med symbol for reguleringsplan Kartutsnittet i figur 12.1, viser tekst innlagt på 3 forskjellige måter. Dette er forklart under: 1. Manuell påskrift. Det er vanlig å redigere mye av teksten på plankartet manuelt. Påskrift skal ha temakode 1280 i følge veileder. Manuell innlagt påskrift er vist med rødbrun farge på figur 12.1, for eksempel: LEK og TU = 35%. 2. Påskrift av dimensjoneringslinjer og sirkelbuer lar seg i mange tilfeller vanskelig gjøre med automatiske metoder med godt kartografisk resultat. Faggruppa i GIS-samarbeidet anbefaler manuell påskrift. 3. Manuell påskrift er i reguleringsplanen Midtunlia også gitt andre temakoder enn Disse feilene er vist med rød farge på figur for eksempel: R=30.

7 4. Maskinelt generert tekst er vist med svart farge på figur Påskriften er avledet fra egenskapen til formålsflaten, REGFORM. Tekstene ligger altså ikke i plankartet, men som en del av tegnereglene i kommandofila (styrefil) til SOSI-vis/FYSAK. Faggruppa mener at det i mange tilfeller er hensiktsmessig å generere teksten automatisk i forvaltningssystemet til kommunen på lignende måte. Påskrift på flater er et godt eksempel: Verdi 110 for REGFORM avleder teksten Bolig Verdi 430 for REGFORM avleder teksten Lekeplass. Verdi 160 for REGFORM avleder teksten Bygning. Vær oppmerksom på at tekst i SOSI-fila først og fremst har verdi for kontroll av plandatabasen. Kartografien/framstillingen av teksten har liten interesse, bare teksten er korrekt og leselig tilfredsstiller dette kravet til kontrollen. Kommunens forvaltningssystem og innsynsverktøy vil senere ta seg av en korrekt presentasjon av påskriften. Figur 12.1 Påskrift på reguleringsplanen Kontroll 10 Knutepunkt på linjer Formålet med kontroll 10 er at linjene innenfor et planlag skal være knyttet nøyaktig sammen i endepunktene (knutepunkt). Kontrollrutine i FYSAK - kontroll10.mko Det forutsettes at bare ett av planlagene Planområde, Formål og Begrensinger i bruk er åpnet om gangen. (Kontrollrutine 10 er basert på kontrollrutine 8.)

8 Figur 8.1 gir en beskrivelse av feilmeldinger på kartet ved bruk av kontrollrutine 10. Kartbildene med de ulike feiltypene er vist på figur 10.1, 10.2 og Figur 10.1 Registrerte feil for planlaget Planområdet Figur 10.2 Skjermbilde som viser registrerte feil ved kontrollrutine 13 for planlaget Formål Kontroll 11 Flatedanning Formålet med kontroll 11 er å teste topologiske regler for flatedanningen. Figur 10.3 Registrerte feil for planlaget Begrensinger i bruk Kontroll 11a Kontrollrutine i FYSAK kalles kontroll11a.mko. Det testes på den ferdig etablerte flatestrukturen som ble laget i tegneverktøyet. Det forutsettes at bare ett av de tre planlagene er åpnet om gangen; Planområde, Formål og Begrensinger i bruk. Figur 11.1 viser ulike typer symbol som kontrollrutinen gir.

9 På kartet Beskrivelse Forklaring Flater fargelagt med brungrå farge Rosa avgrensingslinjer på brungrå bunn Rosa avgrensingslinjer omkranser hvit bunn Rosa kryss på hvit bunn Flater kontrollert og funnet i orden. Prikken representerer flatens sentralpunkt. Feil i avgrensingslinjene til flaten Doble linjer. Kun en av linjene er brukt til å danne flaten Frittliggende og overflødige linjer som ikke inngår i flater markeres med rosa strek Flate mangler sentralpunkt. Avgrensingslinjer som ikke inngår i flater, er markert med rosa strek Overlappende flater vil medføre at den overlappende delen blir identifisert som en flate uten sentralpunkt. Flate er ikke etablert Sentralpunktet til flaten er markert med rosa kryss. Det er minst en feil i knutepunktene til avgrensingslinjene til flaten. Dette hindrer flatedanning flaten vises med hvit bunn.. Se kontroll 13. Figur 11.1 Beskrivelse av feilmeldinger til kontrollrutine Kontroll14a og Kontroll14b Kontroll 11b Kontrollrutine i FYSAK kalles kontroll11b.mko. Testen viser hvilke flater på planen som uproblemattisk vil la seg overføre til kommunens forvaltningssystem uten feilretting nemlig de som vises med brungrå farge, vist i figur Det forutsettes at bare ett av planlagene Planområde, Formål og Begrensinger i bruk er åpnet om gangen. Dette er en test som innebærer maskinell nyetablering av flater. Denne testen illustrerer de problemene som oppstår når planen inngår i en sømløs database hvor det forutsettes full nyetablering av flatene. Kontrollrutine 11b gjøres altså et forsøk på å lage nye flater uten at det brukes ressurser på å ryddet opp i linjestrukturen på forhånd. Derfor vil mange flater ikke bli etablert. Alle feil som er påvist i de foregående kontrollene må rettes før flater kan bli nyetablert med maskinelle metoder, slik kontroll 11b illustrerer. Figur 11.1 gir en beskrivelse av feilmeldingene på reguleringsplanen Midtunlia. Figurene gir en oversikt over observerte feil på planlagene Planområdet, Bruk og begrensinger i bruk.

10 Figur 11.2 Skjermbilder som viser registrerte feil for planlaget Formål ved kontrollrutine 11a til venstre og 11b til høyre Figur 11.3 Skjermbilder som viser registrerte feil for planlaget Planområdet ved kontrollrutine 11a til venstre og 11b til høyre Figur 11.4 Skjermbilder som viser registrerte feil for planlaget Begrensinger i bruk ved kontrollrutine 11a til venstre og 11b til høyre Kontroll 12 Flatestruktur for planens avgrensing Formålet med kontroll 12 er å påse at de ulike planlagene forholder seg til en felles områdeavgrensing på planlaget Planområdet. Visualiser alle planlagene ved hjelp av tegnereglene i kommandofila Regplan_Midtunlia.kom eller Regplan_Midtunlia_tekst.kom.

11 Kontroll 13 Flatestruktur for planlaget Formål Formålet med kontroll 13 er å teste topologiske regler for flatestrukturen i planlaget Formål. Kontrollrutine 11a viser om det er hull i planlaget. Overlappende flater vil først bli avslørt av Kontrollrutine 11b når alle feilene i linjer og knutepunkt påvist i Kontrollrutine 10 er rettet opp. Se figur 10.2 og Kontroll 14 Digitalt eiendomskart (DEK) Formålet med kontrollen er å påvise avvik mellom linjene på DEK i forhold til linjene på planlagene Planområdet og Formål. Kan avviket begrunnes planfaglig eller representerer avviket unøyaktigheter i tegnearbeidet/konstruksjonen? Visualiser planlaget Planområdet.sos og Formål.sos sammen med eiendomskartet (Dek.sos) ved hjelp av tegnereglene i kommandofila Regplan_Midtunlia.kom. Legg merke til at sammenpasningen er best langs den nordlige ytterkanten av planen. Her er formålsgrensene snappet til eiendomskartet. Dette er ikke tilfelle på andre deler av planen. Figur 14.1 gir et bilde av situasjonen ved nordgrensa til planen. Figur 14.1 Planen visualisert sammen med eiendomskartet (vist med stiplet strek ) Tilrettelegging for visuell kontroll i et analyseverktøy Bruk av analyseverktøy kan understøtte den visuelle kontrollen. Marker da for eksempel alle punkt som sammenfaller eksakt mellom DEK på den ene siden og planlagene Planområdet og Formål på den siden. (Toleransen er 0.0 m). Det kan også være interessant å kunne påvise alle avvik som er mindre enn for eksempel 0.5 m. Svært små toleranser er tidkrevende å påvise manuelt uten hjelp av forutgående analyser.