Terrengforming i Quadrimodellen

Transkript

1

2

3

4 Terrengforming i Quadrimodellen Når du skaper nytt terreng kan du se høydepunkt, høydelinjer, helningspiler, TIN overflaten, høydekurver og en peker. Det gjør det mulig for brukeren å redigere punkthøyden, helningspilen og høydelinjene. Grafikken lagres ikke som objekter i oppgaven og er ikke synlig når verktøyet ikke er i bruk. Det er 2 forskjellige arbeidsmåter innenfor verktøyet. Høydepunkt modus og høydelinje modus. Det er 2 forskjellige typer høydepunkter. Designet (PE) og eksisterende (PE). Sistnevnte er beregnet ut i fra inndata og vises med en understrek under tallet. Det første jeg gjør er å åpne planpresentasjonen kartopptegning uten flater og 3D presentasjonen; 3D vindu med alt i modellen. Ved å ha et 3D vindu med alt i modellen oppe i tillegg vil vi kunne se terrenget i 3D i det vi prosjekterer det. Jeg klikker på terrengforming som ligger under tab modellering. Med dette verktøyet kan man definere nye høyder og skape nye TIN (Triangular Irregular Network). Skriver navn på oppgaven og legger den til deloppgave/ 80 LANDSKAP og klikker på velg eksisterende overflate under inndata,

5 og velger objekter som jeg ønsker å bruke som inndata (eksisterende overflate). På verktøylinja under innstillinger er det 3 muligheter: Ekvidistanse Helning Infopanel

6 Ekvidistanse: Velg i hvilken ekvidistanse du ønsker at kotene skal vises. Kotelinjer vil vises og endres dynamisk i modellen ettersom du prosjekterer terrenget. Standard innstilling er 10 cm. Velg om du vil prosjektere helning med prosent eller forhåndstall. Standard innstilling er prosent. Ved å klikke på ikonet velger du mellom enhetene prosent og forhåndstall. Infopanel på/av: Infopanelet viser tilgjengelige kortkommandoer samt deres funksjon. Som standard er infopanelet på. Klikk på ikonet for å skru av/på.

7 For å starte velger du enten å angi x,y posisjon i planvindu og skrive inn høyde, stå i x,y posisjon i plan og trykk O for å bruke det du har valgt som inndata eller du kan snappe deg til eksisterende x,y. Punkthøyder beregnet fra valgt inndata, vises på markøren med en strek. Det er ett infopanel for høydepunkter de har grønn bakgrunn og ett for høydelinje modus de har lilla bakgrunn. Infopanelet endres etter hvor du er i prosessen. Du fortsetter å sette inn nye punkthøyder og kan bruke de ulike kortkommandoene for å sette føringer for punktsetting.

8 Dette er de ulike kommandoene du kan bruke: O: bruk høyde (Z) fra objekt/ overflate (her blir høyden fra inndata brukt) Kan brukes når du er i pausemodus, kreativ modus og redigeringsmodus Hver valgt PE blir satt i henhold til inndata Fungerer også i tekstboksen V: velg nærmeste punkthøyde som referanse (ved å holde musa nær et punkt vil den snappe til punktet) L: sett inn helning (gir mulighet for å endre helning) H: sett inn og lås ny Z verdi. For å låse opp, trykk enter eller velg alternativ «L» K: sett inn og lås avstand (hvis du vet avstanden du skal ha til neste punkt). For å låse opp trykk enter. Du kan også velge «L» eller z- verdi «H». J: sett inn og låse høyde og deretter låse helning. (her kan du sette inn neste punkt med en kjent høyde i ett visst fall) For å låse opp trykk enter eller velg andre alternativer i lista. R: fast referanse/ løpende referanse (beregner punkthøyder fra ett punkt/ beregner punkthøyder etter hverandre) F: synkende / stigende (neste punkt blir lavere enn forrige punkt/ neste punkt blir høyere enn forrige punkt)

9 N: Veksle mellom snap på eller av M: Når en PE velges i redigeringsmodus bruk «M» for å velge alle PE. Når du trykker enter avslutter du skape modus, og du kommer til en pausemodus der du videre kan klikke ny posisjon for å legge til nytt punkt, eller klikke på en punkthøyde eller helningspil for å redigere, O for for høyde fra valgte inndata eller bruke v for å velge ett referansepunkt. Når du har satt ut 3 høydepunkter vises koter automatisk, dette for å gjøre det lettere for deg å forstå hvordan terrenget blir. (Ønsker du å få tegnet en koteplan gjøres det med å lage en presentasjon og velge contourlines i presentasjonsoppsettet). Generelt kortkommandoer og knapper: Angre knappen eller Ctrl +Z angre trinnvis opptil 50 ganger eller: Tilbake til skifte i modus; høydepunkt eller høydelinje Tilbake til hurtiglagring

10 Gjør om knappen eller Ctrl +Y Det finnes også en hurtiglagringsknapp. Esc sletter alt du har gjort fram til siste pause modus, til da du sist trykket enter. Er du i pausemodus slettes alt tilbake til forrige pausemodus. Ønsker du å slette punkter du har satt før pause modus markerer du de og trykker delete. Velg OK for å avslutte, velger du avbryt kommer en dialog opp om du vil forlate verktøyet. Ved å forlate verktøyet vil du miste arbeid du har gjort fram til sist du trykket enter derfor er det lagt inn en advarsel. Høydelinjemodus Av og til vil det være nødvendig å lage ytre avgrensningslinjer med eksisterende terreng og hull i terrrengformingen samt knekklinjer. Disse linjene kan du så kombinere med punkthøyde verktøyet. Verktøyet høydelinje (EL) finner du under Høydelinjemodus og ved siden av punkthøyder (PE).

11 Når du klikker på ikonet vil du få et infopanel som er lilla og det første gir disse mulighetene: Klikk ett sted i tegningen for å starte å tegne en høydelinje. V virker på samme måte som for høydepunkt, du kan her snappe deg til et eksisterende høydepunkt når du skal opprette nye høydelinjer eller redigere høydelinjer O Høydepunkt beregnes ut fra inndata, kan brukes når du er i pause-, skape- eller redigerings modus. Hvert høydepunkt på valgte høydelinje vil bli satt til høyden på det som er valgt som inndata. Virker også når du har trådkorset i boksen. P sammen med snap på kan du tegne høydelinjer ved å bruke linjer og punkter fra kartgrunnlaget Tegn linje og fullfør med c for å lage et definerende polygon. T Velg linjer fra tegningen for å lage et polygon Y velg denne hvis du har høydepunkter du ønsker å lage som ytre grense. Når du bruker de mulighetene beskrevet over kommer dette infopanelet opp:

12 Nå kan du prosjektere en høydelinje på samme måte som du prosjekterte punkthøyder. I tillegg har du bokstaven C som lukker en høydelinje og gjør den til ett polygon i stedet for knekklinje. I redigeringsmodus kan du klikke på linjen og redigere hvilken som helst av punkthøydene. Alle punkthøyder som er forbundet med høydelinjen velges automatisk. Flytt x,y ved å dra og slippe noen av punkthøydene på høydelinjen Endre høyden Z ved å bruke musehjulet og rulle eller ved å legge til ny z-verdi eller peke i teksboksen og taste O for å endre alle til høyder fra inndata. Hver punkthøyde vil bli endret. Legg til punkthøyde ved å klikke hvor som helst på høydelinjen. Oversikt over de forskjellig høydelinjene:

13 Ytre grenser (OB) den opprettes automatisk når du lukker en høydelinje og ingen andre høydelinjer er laget i modellen. Innenfor OB blir det laget en TIN. Utenfor ytre grense skapes ingen TIN. Punkthøyder kan ligge utenfor ytre grensen, men de blir ikke en del av en TIN. Ytre grense vises med blå linje Indre grenser (HP) opprettes automatisk når en lukker en høydelinje inne i eksisterende OB modell. Innenfor HP blir det ikke laget noen TIN. Punkthøyder kan være innenfor en indre grense, men den blir ikke en del av TIN. Indre grense har en oransje linje. Knekklinjer (BL) opprettes automatisk når du ikke lukker en høydelinje. TIN blir lagd på begge sider av linjen, men ingen trekant i TIN kan krysse knekklinjen.

14 Knekklinjer får rosa farge. Definerende polygoner: Hull i ytre grenselinjen (HOB) opprettes manuelt ved hjelp av «T» og «P» på tastaturet. HOB er ikke en del av TIN, men en avgrensende linje i modellen. Når ytre grense blir krysset av en HOB, blir ytre grense redefinert i henhold til HOB. HOB får ikke punkthøyder i noder, men viser z verdi når den er valgt. HOB får en rød farge. NB! Hvis du vil endre på høydene laget fra «T» eller «P» altså en HOB, må du slette denne røde linjen og så velge linjen under og endre til høydene du vil. Dette er aktuelt når du velger linjer fra bygninger i en SOSI fil, disse har gesims høyde, og du må slette HOB linjen klikke på linjen som kommer fram og velge O for å hente høyder fra inndata.

15

16 1 lag høydeoppgave 2 i AutoCAD sett denne høydeoppgaven aktiv 3 I AutoCAD ( sørg for at du står på riktig sted, du kan x reffe inn grunnlagskartet) velg plantesymbol og huk av på med symbol, høyde fra aktiv høydeoppgave og bruk botanisk navn i lagnavn og sett ut trær i tegningen ( velg 2 forskjellige symboler og koble to forskjellig arter til symbolet via plantebasen) 4 lagre tegningen I Novapoint: Importer dwg tegningen slik du har lært i basis kurs og lag konverteringsregel for trær på samme måte som du gjorde for ledninger i basis kurset:

17 Så velger du egenskaper pr. objekt Her går du ned til der du finner tretype og pek da vil du få opp tre muligheter og kan konvertere de forskjellige trærne til disse. Så får du litt variasjon i modellen din. Hvis du ikke gjør de siste stegene vil det bli konvertert til bjørk mener jeg.

18

19 Lage en snittlinje i Novapoint I Autocad kan du hente og åpne dette snittet under fanen til Novapoint

20 Fylle inn i tabellen som popper opp Eksport til LandXML

21

22