Årsmelding 2013 Nes kommune

Årsmelding Nes kommune

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 INTRODUKSJON... 2 2 ORDFØRERENS KOMMENTARER... 4 3 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 4 NES KOMMUNE... 7 5 HOVEDTALL... 11 6 KOMMUNENS STYRINGSSYSTEM... 13 7 MEDARBEIDERE... 20 8 ØKONOMI... 23 9 NØKKELTALLSANALYSER KOSTRA... 38 10 SENTRALADMINISTRASJONEN... 44 11 OPPVEKST OG UTDANNING... 46 12 HELSE OG VELFERD... 76 13 SAMFUNNSUTVIKLING OG KULTUR... 105 1

1 INTRODUKSJON Årsmeldingen gir en beskrivelse av hva Nes kommune har produsert og levert av tjenester i. Gjennom dette synliggjøres også måloppnåelse, ressursbruk, kvalitet og omfang på tjenestene. Brukerne av kommunale tjenester er i hovedfokus i kommunens årsmelding. Dette tydeliggjør at kommunen er til for å dekke innbyggernes behov for ulike tjenester. Kommunens visjon «Det gode live der elevene møtes» lever i organisasjonen. Den uttrykker et felles ønske om god livskvalitet for kommunens innbyggere, og peker på elevmøtes betydning som landemerke og kilde til inspirasjon. I felleskap skal ansatte og folkevalgte forvalte kommunens ressurser og legger til rette for at det alltid skal være godt å bo, leve og arbeide i Nes. Årsmeldingen er rådmannens presentasjon av kommunens offisielle regnskap og årsmelding for kommunestyret. Den skal rapportere i forhold til årsbudsjettet som ble vedtatt av kommunestyret i desember 2012. Årsmeldingen fungerer i tillegg som et informasjonsdokument til kommunens innbyggere, næringsliv og andre interesserte ved å beskrive kommunens virksomheter og resultater i, samt at den gir informasjon overordnede styringssystemer, ressursbruk og målsetninger for driften. Årsmeldingen er en viktig brikke i det kommunale plansystemet. Årsmeldingen gir det fulle og hele bilde av kommunens tjenesteproduksjon i året. I tillegg er en av årsmeldingens viktigste funksjoner å ha et strategisk blikk fremover. et for 2014 er derfor lagt inn som en sammenligningskolonne i de fleste økonomitabeller. Virksomhetene er også utfordret til å skrive litt om de fremtidige utfordringer tjenestene de leverer står overfor. For å gi leserne et godt innblikk i de ulike tjenestene, er det i år også valgt å presentere all informasjon samlet under den enkelte tjeneste. Dette innebærer at utvalgte nøkkeltall, data fra KOSTRA og eventuelle bruker- og medarbeiderundersøkelser blir presentert samtidig som tjenestene beskrives. Data hentet fra KOSTRA er presentert for kommunen og ikke for «konsernet», og viser således statistikk uten Esval Miljøpark Nes KF. Der det er sammenligninger med andre kommuner og kommunegruppen, er tallene hentet på konsernnivå, det vil si at statistikken inkluderer aktiviteter utskilt i kommunale foretak. Årsmeldingen synliggjør således aktiviteter i kommunal regi og inkluderer ikke renovasjonsordningen som i 2012 ble overført til Esval Miljøpark Nes KF. Esval lager sin egen årsmelding. Barn og unge mener: «Det er veldig mye vi synes kan forbedres. Noe av det er trygge og gode barne- og ungdomsmiljøer, flere lekeplasser, svømmehall og idrettshall». 2

3

I Nes er det fokus på læring og kunnskap. 2 ORDFØRERENS KOMMENTARER Situasjonen for Nes kommune er i stor grad stabilisert gjennom gode økonomiske resultat de fire siste årene. Dette hindrer likevel ikke kommunen til fortsatt å tenke overskudd for å bygge «buffere» (fond). Nes kommune står overfor nye investeringer som krever betydelige låneopptak, men fortsatt vil tjenesteproduksjonen være den største uforutsigbare utfordringen. Et nettodriftsresultat på plussiden vil fortsatt være nødvendig. I passerte Nes kommune 20 000 innbyggere. Dette har ikke endret demografien og Nes kommune skiller seg fortsatt ikke vesentlig fra andre sammenlignbare kommuner. I sterkere grad vil ivaretakelsen av den økende eldre befolkningen komme til syne, selv om man ønsker en jevnere fordeling mellom aldersgruppene. Nes kommune har hatt en jevn og sunn befolkningsvekst, men dette hindrer ikke at utfordringene fortsatt er like aktuelle. Gjennom kommuneplanarbeidet har vi sett at dette vil være et viktig redskap for å utvikle, strukturere og dimensjonere det kommunale tjenestetilbudet de neste 20-30 årene. I hvor stor grad sentrale og regionale planer vil gi føringer for hvordan vårt arbeid skal komme til uttrykk, må komme gjennom politiske vedtak. Som landets største kornkommune er landbruket vår viktigste tradisjonelle næring. Ut over dette må det legges til rette for næring innenfor de kommunikasjonsakser som gir størst effekt for Nes kommune. Dette betyr i praksis at samferdselsflyten går langs Kongsvingerbanen og E- 16. Samarbeid med riktige aktører er nødvendig for å oppfylle denne utfordringen. Tilgjengelige utbyggingsområder i Nes har kapasitet i mange år fremover. Det er derfor like viktig at fremtidige områder blir sett i sammenheng med annen utvikling. Samhandlingsreformen har gitt oss indikasjoner på at for å oppnå effekter og bedre tjenester vil samarbeid være essensielt. Folkehelse er et revitalisert begrep i samfunnsdelen i kommuneplanen, men forståelsen og forankringen er nøkkelen til å utnytte mulighetsrommet begrepet gir. Omstillingen i omsorgssektoren har vært krevende, men jeg tror det i et langsiktig perspektiv er viktig å tilpasse tjenestetilbudet for fremtiden. Man er avhengig av samhandling både i kommunen, men også gjennom et utstrakt samarbeid på tvers av kommuner (ØRU), altså det regionale perspektivet. Bruk av interkommunale selskaper har vært utfordrende, men kanskje nødvendig for å tilfredsstille de krav og forventninger som stilles. Avslutningsvis vil jeg sende en takk til alle de som gjør en daglig innsats for at Nes kommune produserer gode og tilfredsstillende tjenester for alle innbyggerne. Årnes mars 2014 Oddmar Blekkerud Ordfører i Nes 4

I Nes er det godt å vokse opp, bo og leve. 3 RÅDMANNENS KOMMENTARER Nes kommune blir stadig større. I ble det 345 nye nesbuer. De neste fire årene forventer vi en befolkningsvekst på over 1 500, som betyr at Nes er en attraktiv kommune å bo i. Vi investerer i fremtiden og prioriterer det viktigste først en Nes-skole preget av læring og kunnskap, et mangfoldig tilbud til barn og unge, et verdig tilbud til omsorgstrengende, folkehelse som skal gi økt livskvalitet og trivsel og et sikkerhetsnett til dem som faller utenfor. Kommuneplanen er et verktøy for å møte økningen i antall innbyggere. Gjennom å tilrettelegge for en fornuftig kommuneutvikling med boligbygging, fortetting i sentrumsnære områder, nye næringsarealer og utvikling av infrastruktur, skal kommunen settes i stand til å ta imot nye innbyggere. Fremtidens omsorg ble i desember 2012 vedtatt ved behandlingen av Omsorgsplan - 2025 - Rett hjelp til rett tid. Planen har mestringsperspektivet et forebyggende og helsefremmende perspektiv som grunnholdning. Forebygging, større bruk av velferdsteknologi og planlegging av nytt helsehus på Jessheim viser en klar retning i omsorgsarbeidet. Vi blir flere, lever lengre og holder oss friskere lengre. Dette er en positiv og ønsket utvikling, men byr samtidig på utfordringer. Prognoser tyder på at aldersgruppen fra 70 år og oppover vil dobles innen 2040. Målet for omsorgstjenesten i Nes kommune er at alle som bor eller oppholder seg i kommunen får nødvendig helsehjelp utfra prinsippet Beste Effektive Omsorgsnivå (BEON), med respekt for den enkeltes rett til medvirkning. Samhandlingsreformen legger opp til et større tempo for utskrivning fra sykehusene enn tidligere. Det gjøres derfor en betydelig innsats for å ta pasientene imot på en rask og forsvarlig måte. I ble kommunen belastet for 19 døgn for utskrivningsklare pasienter mot 264 i 2012. I fikk kommunen på plass den første folkehelsekoordinatoren. Arbeidet med folkehelse, friskliv og forebyggende arbeid skal fremme livskvalitet, trivsel og flere år med god helse til befolkningen. Å gi alle barn de samme mulighetene til å lykkes i livet, er en viktig kommunal oppgave. Styrking av barnevernet, tidlig innsats, «Et løft i Nes-skolen» og styrking av andre forebyggende tiltak, er sentralt i dette arbeidet. Vedlikehold av kommunale bygg og veier har i flere år vært en utfordring for kommunen. Det er vedtatt å rehabilitere eller bygge ny ungdomsskole på Vormsund. 5

Nes-skolen skal utvikles slik at resultatene i lesing, regning og engelsk blir bedre enn gjennomsnittet i Akershus. Med dette som hovedmål viser kommunen vilje og ønske om et kraftig løft i Nes-skolen. Nes kommune vil gi alle barn de samme mulighetene til å lykkes videre i livet. Derfor jobbes det systematisk med å sørge for en best mulig overgang mellom barnehage og skole. Tidlig innsats er i denne sammenheng sentralt. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under utfordrende forhold, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal også sikre at de får trygge oppvekstsvilkår. De siste årene har det vært et økt press på barnevernet. Flere barn og familier får nå hjelp enn tidligere. Hjelpetiltak i barnets familie utgjør den største andelen av barnevernets tiltak. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i. Kommuneplanen er det overordnede styringsdokumentet og gir rammer for utviklingen av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Våre verdier Nærhet Engasjement Synlighet (NES) uttrykker både en felles grunnleggende plattform å bygge lokalsamfunnet på inn i fremtiden og hvordan kommunen skal arbeide og lede mot visjonen «Det gode liv der elvene møtes». Esval Miljøpark KF og Biogassanlegget kan bli ledende i regionen på næringsutvikling innen landbruksbasert næring og fornybar energi. I dag framstår området som en visningsstue for besøkende fra hele verden. Den nye E16-traseen bør føre til at kommunen strategisk legger til rette for nye næringsarealer. Nes kommune forvalter store verdier på vegne av innbyggerne. Trygg økonomisk styring er en forutsetning for kommunens evne til å levere gode tjenester. For kommunen er det viktig å føre en fremtidsrettet politikk hvor kommunens ressurser kommer innbyggerne til gode og sikrer gunstige levekår for alle. Nes kommune skal foreta store investeringer i årene som kommer. Økt låneopptak medfører at en større del av kommunenes inntekter går med til å dekke finanskostnadene. Det må derfor arbeides bevisst med kapitalfrigjøring og effektiviseringstiltak for å sikre kommunes handlefrihet. Nes kommune har startet arbeidet med digitaliseringen i forvaltningen. Flere kommunale tjenester skal bli nettbaserte når det gjelder kommunikasjon med innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Dette vil gjøre kommunale tjenester lettere tilgjengelig, og vi blir mer effektiv. Kommunen trenger flere ansatte med riktig kompetanse i årene som kommer. I kampen om de gode hodene er det viktig at kommunen fremstår som en attraktiv arbeidsplass. Arbeidsmiljø-undersøkelsen fra viser at arbeidsmiljøet er godt og at medarbeiderne trives. Årnes mars 2014 Johnny Pedersen Rådmann 6

Det gode liv der elevene møtes! Nærhet Engasjement Synlighet 4 NES KOMMUNE Nes er som mange andre bygdenavn opprinnelig et gardsnavn og fikk navn etter den sentrale garden på neset mellom Glomma og Vorma. Ved elvemøtet fikk bygda naturlig sin tidligste faste samlingsplass. Kommunen har sett en kraftig vekst i folketallet de siste årene og innbyggertallet passerte i 20.000. Det siste året har folkemengden økt med nesten 2 %, og over de siste ti årene med omtrent 12 %. Mange nye innbyggere, og en større andel eldre, byr på utfordringer med hensyn til etablering av flere kommunale tjenester. Kommunen arbeider derfor kontinuerlig med å kanalisere ressursene inn mot direkte tjenesteproduksjon, uten tungvinte byråkratiske løsninger. Nøkkeltall befolkning 2010 2011 2012 Folketall 31.12 19 049 19 462 19 819 20 164 Folketilvekst 222 413 357 345 Folktilvekst i pst. 1,2 2,2 1,8 1,7 Andel 0-5 åringer 6,7 6,7 6,9 6,8 Andel 6-15 år 13,3 13,1 12,7 12,4 Andel 16-18 år 4,6 4,1 4,1 4,1 Andel 19-66 år 63,3 63,9 63,9 63,7 Andel 67 år og over 12,0 12,1 12,4 12,9 Kommunens areal er på hele 637 kvadratkilometer og er, målt i areal, den nest største kommunen i Akershus fylke. Med over 800 gårdsbruk er Nes landets største kornkommune og store arealer på begge sider av Glomma og Vorma er dyrket mark. Kommunen har alltid hatt spredt bosetting, men store deler av kommunen er likevel ikke bebygd. Etablering av boligfelt har de senere årene preget tettstedsutviklingen i kommunen. Mange av disse har egen barneskole, barnehage, idrettsanlegg og nærbutikk og er viktige tettsteder med kommunal infrastruktur. 7

8 Næringsstrukturen i Nes preges av primærnæringene, offentlig virksomhet og servicenæringer. Nesten halvparten av arbeidsplassene i kommunen er innenfor offentlig administrasjon, undervisning og helse og sosialtjenester. Arbeidsplasser i egen kommune har sunket de siste årene, og Nes er en typisk pendlerkommune, der de fleste pendler til Oslo.

Senterpartiet Venstre Kristelig Folkeparti Fremskritts-partiet Sosialistisk Venstreparti Høyre Arbeiderpartiet 4.1 POLITISK ORGANISERING Nes kommunestyre er kommunens øverste politiske organ og består av 35 representanter. Formannskapets 11 medlemmer utgjør kommunens plan- og økonomiutvalg. Både kommunestyret og formannskapet ledes av ordfører. I tillegg utøves det politiske lederskap gjennom to sektorutvalg; Utvalg for teknikk, næring og kultur og Utvalg for oppvekst, helse og velferd. KOMMUNESTYRET Oddmar Blekkerud ordfører Kristine Sverdrup Line Kristine Hansen Geir Sverdrup Rune Tranum Hilde Berit Inngjerdingen Lillian Hansen Tone Rønoldtangen Martin Lundemo Borghild Soløst Jens Petter Hermansen Siv Anita Hagen Oddbjørn Nilsen Arild Ramstad Jørn Fallet Kristensen Knut Pedersen Ann Kristin Østreng Arild Nyheim Alf Magne Johansen Roar Søvik Tove Nyhus Kristen Salberg Tom Roger Melby Oddbjørg Reset Anita Karin Bue Kim Donald Tveter Lasse Terje Kristengård Mellvin Bue Ole Kristian Kaurstad varaordfører Sverre Rimstad Per Bøhn Tom Roterud Øystein Smidt Åse Birgitte Skjærli Odd Hagen I Nes er det engasjement og nyskaping. 9

4.2 ADMINISTRATIV ORGANISERING Ny administrativ struktur ble innført i Nes kommune i januar 2012. Nes-modellen har en hovedstruktur med et strategisk rådgivende ledd og et utøvende ledd. Den overordnede ledelse består av rådmannen, tre kommunalsjefer, økonomisjef og personal- og organisasjonssjef. Det utøvende leddet består av virksomhetsledere knyttet opp i mot tjenesteproduksjon. Organisasjonskart Nes kommune Kommunestyre Kontroll utvalg Kommunale foretak og aksjeselskaper Esval Miljøpark Nes KF Kanmer AS Nes Kulturhus AS Utvalg for oppvekst, helse og velferd Formannskap Uvalg for teknikk, næring og kultur Administrasjon s- utvalg Interkommunale selskaper Digitale Gardermoen IKS Østre Romerike revisjonsdistrikt IKS Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS Øvre Romerike Brann og Redning IKS Romerike krise senter IKS Politisk struktur Ordfører Administrativ struktur Personal og organisasjon Økonomi Oppvekst og utdanning Rådmann Samfunnsutvili ng og kultur Helse og velferd Interkommunalt samarbeid kommuneloven 28 (verstkommmune) Voksenopplæring for Øvre Romerike Barnevernsvakt estab Overgrepsmottaket i Oslo Miljørettet helsevern Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Auli skole Skogbygda skole Vormsund ungdomsskole Pedagogisk tjeneste Kommunal teknikk Tildelingsenhet en Legevakt Framtun skole Østgård skole Fenstad skole Barnehage Kommunal forvaltning Institusjonstjenesten NAV Fjellfoten skole Runni ungdomsskole Familien hus Bygg og eiendom Hjemmetjenesten Psykiatri og rus Neskollen skole Årnes skole Kultur Miljøarbeidertjenesten Kommuneoverlegen Ergofysioterapi Den nye organisasjonen ble i evaluert, for å se om organisasjonsmodellen oppfyller de mål og krav som ble definert. Evalueringen viser at Nes kommune har kommet langt på vei i å oppfylle de målene og kravene som ble satt for omorganiseringen og modellen ser ut til å fungere etter intensjonen. Kommunen vurderes som en organisasjon med høy kompetanse og godt arbeidsmiljø. 10

5 HOVEDTALL 5.1 KOMMUNEBAROMETER Kilde: foreløpige KOSTRA tall SSB per 15.mars 2014 2010 2011 2012 Økonomi Netto lånegjeld i pst. av brutto driftsinntekter 56,4 52,7 53,5 52,6 Netto driftsresultat, i 1000 kroner 69 252 54 028 45 647 39 366 Disposisjonsfond i pst. av brutto driftsinntekter 0,7 2,7 6,4 9,3 Grunnskole Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring, i pst. 97,6 99,1 97,9 97,8 Elever per kommunal skole, antall personer 230,0 255,0 249,0 247,0 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,2 38,8 39,4 40,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, i pst 6,0 6,6 6,0 5,8 Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev, konsern 1 336 1 358 1 246 1 060 Barnehage Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 5,7 5,2 5,2 5,2 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i pst. 89,0 88,7 91,1 92,1 Andel barn i private barnehager i pst. 77,0 82,4 83,2 83,9 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 23,9 24,6 30,4 30,5 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 4,1 5,9 7,5 6,7 Barnevern Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år i pst. 3,1 3,4 3,3 3,1 Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan i pst. 74,0 86,0 84,0 85,0 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder i pst. 36,6 21,3 30,0 55,1 Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år 2,3 3,0 2,8 3,5 Pleie og omsorg Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning i pst. 73,0 72,0 73,0 73,0 Andel beboere i institusjon under 67 år i pst. 14,5 13,4 13,7 17,6 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens i pst 16,1 16,1 25,0 18,9 Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over i pst 14,2 15,8 21,0 21,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke, hjemmesykepleie 2,8 2,4 2,8 2,8 Sosialtjenesten Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i pst. 1,8 1,9 1,8 1,8 Gjennomsnittlig antall måneder med stønad mottakere i aldersgruppen 18-24 år 3,9 4,4 3,9 3,9 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer i pat. 88,0 113,0 89,0 118,0 Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbyggere 20-66 år 3,0 3,5 3,2 2,1 Kultur og nærmiljø Utlån alle medier fra folkebiblioteket per innbygger 3,8 3,8 3,2 3,5 Besøk per kinoforestilling antall 20,9 23 23,4 25,1 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år i pst. 11,1 11,5 11,9 10,5 Administrasjon Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) 20 30 30 25 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i pst. av totale netto driftsutgifter 11,2 9,6 6,6 7,8 11 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilde 12 % 1 % 2 13 % 38 % 34 % Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av brutto driftsinntekter Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter

Samfunnutvikling og kultur Helse og velferd Oppvekst og utdanning Sentraladministrasjon 5.2 HOVEDTALL SAMLET FOR VIRKSOMHETER Beløp i 1 000 kroner Revidert Avvik 2012 2014 Sentraladministrasjon 73 984 71 608 2 376 66 682 74 703 Fellesposter inkl.premieavvik 7 619 1 548 6 071-22 591 17 600 Nes kirkelig fellesråd 8 549 8 219 330 7 666 8 600 Auli barneskole 14 090 14 420-330 13 481 13 015 Østgård skole 7 667 7 994-327 7 379 7 814 Fjellfoten skole 9 450 9 854-404 9 200 9 821 Framtun skole 8 428 9 110-682 7 863 8 966 Fenstad skole 11 496 11 268 228 11 474 9 470 Neskollen skole 27 860 28 645-785 26 690 27 704 Årnes skole 15 406 15 554-148 5 900 14 232 Skogbygda skole 13 565 13 682-117 12 668 12 669 Pedagogisk tjeneste 10 162 12 210-2 048 8 067 12 179 Runni ungdomsskole 33 071 32 685 386 30 436 34 844 Vormsund ungdomsskole 21 942 22 563-621 20 760 21 473 Barnehage 123 533 126 008-2 475 117 421 137 040 Familiens Hus 33 591 33 187 404 30 085 42 358 Fellesposter skole 18 830 20 922-2 092 16 609 33 440 Kommuneoverlegen 10 613 10 395 218 9 122 10 786 Psykiatri og rus 7 790 8 665-875 7 279 8 379 Fysio- og ergoterapi 11 748 11 785-37 12 638 14 936 Legevakta 6 320 6 632-312 5 906 6 687 Tildelingsenheten 47 289 46 678 611 50 000 37 964 Institusjonstjenesten 104 520 100 521 3 999 95 218 92 099 Miljøarbeidertjenesten 45 314 43 591 1 723 49 864 55 607 NAV - Nes 22 344 21 437 907 20 028 22 224 Hjemmetjenesten 72 440 71 084 1 356 60 157 78 641 Kommunal teknikk 12 236 10 824 1 412 10 583 9 384 Kommunal teknikk - selvkost -1 884-0 -1 884 147 Kommunal forvaltning 4 476 5 044-568 4 076 5 317 Kommunal forvaltning - selvkost 1 648 837 811 1 064 522 Bygg- og eiendom 74 270 78 966-4 696 73 411 70 600 Brann, redning og feier 11 033 10 825 208 9 084 10 900 Brann, redning og feier - selvkost 146-146 -91-24 Kultur 27 314 27 477-163 22 530 29 176 Esval avfallsdeponi -6 000-6 000 - -6 014-8 000 Næringsvirksomhet -1 062-335 -727-481 -554 Renovasjon næring - - - - - Netto virksomheter 889 798 887 903 1 895 804 313 930 572 Avvik revidert budsjett kommunalområde 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 - -2 000-4 000-6 000-8 000-10 000 Brutto driftsutgifter på tjenester i pst av total brutto driftsutgifter Kirke 1 % Planlegging og kultur 1 % Vann, avløp, renov./avfall 5 % Samferdsel 1 % Barnevern 4 % Sosialtjenest 3 % Kultur 3 % Bolig 2 % Næring 1 % Brann og ulykkesvern 2 % Barnehage 12 % Administrasjon 6 % Helse og omsorg 36 % Grunnskoleopplæring 23 % 12

6 KOMMUNENS STYRINGSSYSTEM En kommune er en kompleks organisasjon som gjør mye mer enn å produsere og levere tjenester til innbyggerne. Kommunen er en samfunnsutvikler, men også et myndighetsorgan på flere forvaltningsområder som fatter vedtak og fører kontroll. Kommunen styres av politikerne med ordføreren i spissen og administrasjonen ledes av rådmannen. Styringssystemer sikrer at alle kommunens virksomheter og instanser arbeider mot samme mål og at kommunen kan etterprøve det som er utført. Samtidig bidrar det til å synliggjøre behov for endringer. Gode og funksjonelle styringssystemer er høyt prioritert i Nes kommune for både politisk og administrativ ledelse. Nes kommune har vedtatt mål- og resultatstyring som styringsmodell fra. Dette fordrer at mål for tjenestene og forvaltningen angis. Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene følges opp i henhold til fastsatte mål og krav, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen. Styringsmodellen bidrar til økt fokus på måloppnåelse, læring og fornying i organisasjonen. Mål- og resultatstyringsmodellen Analyse Beslutningsgrunnlag Planlegge Vedta styringsdokumenter med mål, rammer og krav Planstrategi Kommuneplan Økonomiplan/handlingsprogram med resultatmål Virksomhetsplaner Forbedre Iverksette tiltak for kontinuerlig å forbedre tjenestene og forvaltningen Gjennomføre Tjenesteproduksjon og forvaltning i henhold til styringsdokumentene Målkort m/resultater Rapportering Lederdialog Medarbeiderdialog Internkontroll Kontrollere/ følge opp Vurdere resultater i forhold til mål, rammer og krav Tjenesteproduksjon Forvaltningsoppgaver 6.1 MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Verdiene til Nes kommune; Nærhet, Engasjement og Synlighet, ble forankret i kommuneplanens samfunnsdel. De uttrykker både en felles grunnleggende plattform for å bygge lokalsamfunnet inn i fremtiden og hvordan kommunen skal arbeide og lede mot visjonen; Det gode liv der eleven møtes. Visjonen danner retningen for kommunens 13

utvikling og kommunens overordnede mål er tuftet på visjonen. Bærekraftig utvikling er gjennomgående for de overordnede målene som kommunen har satt seg. Kommunens tre satsingsområder; Leve, Lære, Skape, er knyttet opp til visjonen og verdigrunnlaget, og er rammeverket for kommunens overordnede mål og strategier. I budsjett og økonomiplanen skal veivalg og tiltak for å nå kommunens visjon og mål synliggjøres. Dette fordrer konkretisering av de mål og strategier som er vedtatt i kommuneplanen, for det som planlegges gjennomført i økonomiplanperioden og budsjettåret. Målene skal sørge for at organisasjonen har noe å styre mot og etter, og gjøre det mulig å vurdere hvorvidt et resultat er godt eller dårlig. Kommuneplanrevisjonen er fremdeles en pågående prosess; kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i oktober og arealdelen skal vedtas høsten 2014. Konkretisering av mål og strategier vil først være på plass i økonomiplanen og budsjettet for 2015. De kortsiktige målsettingene som er vedtatt for kan ikke knyttes til mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. De følges opp av virksomhetene og kommunalområdene i årsmeldingen under fokusområder. Utførelse av viktige politiske og administrative oppgaver skjer løpende gjennom året, og administrasjonen har systematisk oppfølging av disse. Status og prognoser knyttet til økonomi og sykefravær er rapportert jevnlig, men innføringen av nytt lønns- og personalsystem har gjort det vanskelig å få god sykefraværstatistikk i. Administrasjonen, gjennom lønns- og personalprosjektet, arbeider med å få dette på plass for 2014. Virksomhetene har ikke fått på plass oppdaterte virksomhetsplaner med handlingsdel, siden disse skal knyttes opp til kommuneplanens samfunnsdel. Virksomhetene arbeider fremdeles med disse, og 2014 er å sees på som et prøveår. De vil være fullstendig på plass fra og med 2015. 6.2 MÅLKORT Et sentralt element i mål- og resultatstyring er målkort med fokusområder. Gjennom å sette tydelige mål og foreta systematiske målinger av resultater, skal målkortene bidra til at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingen innen de mest sentrale områdene i kommunen. Dette er med på å sikre politisk styring og kontroll og god oppfølging av kommunens virksomheter. For er det vedtatt et gjennomgående målkort for kommunen med fire fokusområder; Samfunn, Brukere, Medarbeidere og Økonomi, bestående av 20 indikatorer. må ses på som et prøveår der konseptet med fokusområder, mål og målkort prøves ut. På sikt skal de overordnede mål og strategiene som er vedtatt i kommuneplanen, gjenspeiles i målkortene for alle deler av organisasjonen. Utfordringen fremover blir å tilpasse mål og måleindikatorer for de overordnede mål og strategiene i kommuneplanens samfunnsdel. Det er i gjennomført brukerundersøkelser fra bedrekommune for pårørende til utviklingshemmede og foreldre/foresatte til barn i barnehage. Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen er gjennomsnittet alle fast ansatte i kommunen Der resultatmålene er angitt som tall, benyttes en skala fra 1 til 6 der 1er dårligst og 6 er best. 14

ØKONOMI MEDARBEIDERE BRUKERE SAMFUNN Indikerer ikke akseptabelt resultat Indikerer at resultatet er mellom ønsket og akseptabelt Indikerer ønsket resultat NES KOMMUNE Visjon: «Det gode liv der elvene møtes» Fokus område Mål S.1. Fremme god folkehelse S.2. Utvikle samarbeidet med frivillige Måleindikator S.1.1. Hver virksomhet har gjennomført minst et nytt tiltak som fremmer folkehelse S.2.1. Hver virksomhet samarbeider med eksterne lag, foreninger ol. og har inngått minst en partnerskapsavtale Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat 100 % 90 % < 90 % 100 % 90 % < 90 % Resultat B.1. God tjenestekvalitet B.1.1. Brukertilfredshet med tjenestetilbudet Minst 4,5 4,0 < 4,0 4,5 B.2. God brukermedvirkning B.2.1. Opplevd god brukermedvirkning Minst 4,5 4,0 < 4,0 4,2 B.3. Presis informasjon om hva brukerne kan forvente B.3.1. Opplevd presis og tilrettelagt informasjon Minst 4,5 4,0 < 4,0 4,3 B.4. Tilgjengelige tjenester B.4.1. Opplevd god service Minst 4,5 4,0 < 4,0 Foreligger ikke B.5. God planlegging av tjenesteutvikling B.5.1. Hver virksomhet har oppdatert virksomhetsplan med handlingsdel 100 % 95 % < 95 % M.1. Godt arbeidsmiljø M.1.1. Medarbeidertilfredshet Minst 4,5 4,0 < 4,0 4,5 M.1.2. Nærværsprosent Minst 93 % 90 % < 90 % 92,9 % M.1.3. Årlig økning av nærværet Minst 0,5 % poeng bedre Samme nærvær Mindre nærvær Foreligger ikke M.2. God ledelse M.3. Kultur for læring og fornying M.4. God organisering av arbeidet M.5. Godt samarbeid M.1.4. Hver virksomhet har gjennomført tiltakene i HMS-handlingsplan M.2.1. Opplevd tydelig ledelse M.3.1. Fornøydhet med muligheten for læring og utvikling M.4.1. Fornøydhet med tilrettelegging av egen jobb M.5.1. Fornøydhet med samarbeidet med kolleger 100 % 90 % < 90 % Minst 4,5 Minst 4,5 Minst 4,5 Minst 4,5 4,0 < 4,0 4,6 4,0 < 4,0 4,2 4,0 < 4,0 4,3 4,0 < 4,0 5,0 Ø.1. God økonomistyring Ø.1.1. Overskridelse i forhold til budsjettramme Ingen overskridelse 1 % overskridelse > 1 % overskridelse + 62,2 % Ø.1.2. Merforbruk i forhold til vedtatt investeringsramme 0 % 8 % > 8 % 2,1 % Ø.2 Økonomisk handlingsrom Ø.2.1. Tilstrekkelig disposisjonsfond (i % av brutto driftsinntekter) 10 % 5 % < 5 % 9,3 % Ø.2.2. Grad av gjeldsbelastning (i % av brutto driftsinntekter) < 70 % 100 % > 100 % 56,6 % Ø.3. Effektiv tjenesteproduksjon Ø.3.1. Utvalgte produktivitetsindikatorer (KOSTRA) sammenlignet med gjennomsnittet i kommunegruppe 7 > = < > 15

6.3 INTERNKONTROLL Internkontroll eller egenkontroll kan i vid forstand defineres som egne organers og rådmannens (ansattes) kontroll med at kommunens virksomhet skjer i samsvar med lover og regler og lovlig fattede vedtak. Dette til forskjell fra ekstern kontroll utøvd av for eksempel statlige myndigheter, pressen med flere. Internkontrollen har mange aktører; kommunestyret, kontrollutvalget, revisor og rådmannen. Det er rådmannen som etter kommuneloven 23.2 har det daglige ansvaret for å etablere og følge opp internkontrollen, men alle folkevalgte og ansatte bør samtidig føle et ansvar for dette. I Nes er det innført mange regler og rutiner for oppfølging og rapportering. Noen av de viktigste er: Kommunestyret: Kontrollutvalget: Revisjonen: Rådmannen: Årsmelding, årsregnskap, periodisk rapportering (økonomi), saker oversendt fra kontrollutvalget, reglementer Årsregnskap (og årsmelding), forvaltningsrevisjonssaker, enkeltsaker Løpende regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon Avviksrapportering på virksomhetsnivå, HMS-rapportering Det gjennomføres også mye internkontrollarbeid i de ulike virksomhetene. Eksempelvis har virksomhetene i helse og velferd et eget kvalitetssystem. Viktige regelverk for styrking av internkontrollen er på plass, slik som etiske retningslinjer, innkjøpsrutiner, rutiner for økonomi, lønn og personal, beredskapsplaner med videre. Svakheten er imidlertid at det mangler en helhetlig og overordnet tilnærming til internkontrollarbeidet som sikrer at internkontrollen gjennomføres og dokumenteres på en hensiktsmessig måte. Dette arbeidet er påbegynt. Overordnede prinsipper er drøftet og rådmannens ledergruppe har deltatt i et interkommunalt nettverk i regi av KS. Med utgangspunkt i risikobetraktninger arbeides det også med å kartlegge det overordnede interkontrollbehovet. Målet er at kommunen skal få et helhetlig kvalitetssystem som skal ivareta kravet om internkontroll samt de kvalitetskrav som lover, forskrifter og egne standarder stiller. Rådmannen har ikke tatt stilling til om Nes skal gå til innkjøp av et eget kvalitetssystem eller tilslutte seg systemet til Ullensaker, Gjerdrum og Eidsvoll. Kravet er at systemet skal være lett tilgjengelig og brukervennlig for all kommunens ansatte. 6.4 HELEIDE OG DELEIEDE SELSKAPER Nes kommune har følgende heleide selskaper: Kanmer AS (Attføringsbedrift) Nes Kultur Hus AS Esval Miljøpark Nes KF 16

Regionen på Øvre Romerike med kommunene Nes, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum og Ullensaker er preget av sterk vekst. Dette fordrer samarbeid kommunene i mellom for å utvikle og drifte tjenenestene til innbyggerne. Samarbeidsorganet for kommunene er Øvre Romerike Utvikling (ØRU). ØRU ledes av et politisk styre bestående av kommunenes ordførere. I tillegg er det organisert et rådmannsutvalg og ulike fagnettverk. Det er utarbeidet strategier for videre samarbeid innenfor interessepolitikk, næringsutvikling, tjenestesamarbeid og administrativt samarbeid, samt felles IKT- strategier. Begge strategiplanene har et perspektiv fram til 2020. Nes kommune var i tilknyttet følgende interkommunale selskaper og samarbeidsavtaler: Interkommunale selskaper (IKS) Digitale Gardermoen IKS (DGI) Østre Romerike Revisjonsdistrikt IKS Romerike Kontrollutvalgssekretariat IKS Øvre Romerike Brann og redning IKS (ØRB) Romerike Krise Senter IKS Interkommunalt samarbeid (kommuneloven 27) Arbeidsgiverkontrollen Øvre Romerike Øvre Romerike utvikling (ØRU) Øvre Romerike interkommunale innkjøpssamarbeid (ØRIK) Interkommunalt samarbeid Vertskommune-modellen (vertskommune i parentes) Voksenopplæring (Ullensaker) Barnevernsvakt (Lørenskog) estab (Ullensaker) Overgrepsmottaket i Oslo Miljørettet helsevern (Nannestad) Øyeblikkelig hjelp døgntilbud (Kongsvinger, sammen med Glåmdalskommunene) 6.5 INNKJØP Siden 2002 har Nes deltatt i innkjøpssamarbeidet Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid (ØRIK). Gjennom ØRIK er kommunene forpliktet, så langt det er praktisk mulig, å søke samarbeid ved inngåelse av innkjøpsavtaler for varer og tjenester. Hovedformålet med ØRIK er å bidra til kostnadsmessige og administrative besparelser innen anskaffelsesområdet, samt å tilrettelegge for og bistå til en profesjonalisering av kommunenes anskaffelsesfunksjon. 6.5.1 E-HANDEL Høsten 2012 startet e-handelsprosjektet i ØRU-kommunene i regi av ØRIK. Våren ble det fattet vedtak i samtlige kommunestyrer om at e-handel skal innføres i ØRUkommunene. Prosjektet har jobbet aktivt gjennom hele året og e-handel forutsettes innført 17

i kommunene 1. januar 2015. I løpet av perioden 2015-2017 er målet at 100 prosent av alle bestillinger skal skje gjennom e-handelssystemet og 95 prosent av alle inngående fakturaer skal være e-faktura. Et annet viktig mål er at rammeavtaledekningen skal økes fra 60 til 80 prosent. 6.5.2 ENKELTANSKAFFELSER ØRIK bistår kommunene også ved enkeltanskaffelser. I har Nes kommune foretatt følgende anskaffelser i samarbeid med ØRIK: Enkeltanskaffelser Klasseromspaviljong Fenstad skole Trekanten park Fasaderehabilitering E-verksbygget Utvendig rehabilitering av kommunale boliger Utskifting av vinduer Nes rådhus Kantklipping kommunale veger Bygging kontorer mv. Runnivegen 19 Vederlagsordning Brukt veghøvel Leverandør Entreprenørselskapet Johs. Granås AS Rønningen Maskin AS Viking Entreprenør AS Byggmester Strand Viking Entreprenør AS K.M. Brøderud Ingen tilbud mottatt Advokatfirmaet Stray Vyrje & Co DA Volvo Maskin AS 6.5.3 NYE RAMMEAVTALER Det er i inngått flere nye rammeavtaler som vist i tabellen nedenfor, i tillegg er 49 kontrakter forlenget i henhold til avtalte opsjoner. Produktområde Ventilasjon, service og reparasjon Formingsmateriell Malertjenester Kjøring til dagsenter Fisk og vilt Legemidler og multidose Advokattjenester barnevern Arkitekttjenester Prosjektledere bygg Rådgivere ingeniører Herreløs avfall Asfaltering kommunale veger og plasser Printavtale Kjøtt og kjøttprodukter Herreløs avfall (ny konkurranse) Drivstoff og bilrelaterte varer og tjenester Rådgivere ingeniører (ny konkurranse) Brød og bakervarer Utarbeidelse kravspesifikasjon veglys Leverandør Valgt 5 leverandører Lekolar As Valgt 4 leverandører Øvre Romerike Taxi Smakfullt storkjøkken AS Apotek 1 Gruppen AS Valgt 4 leverandører Valgt 3 leverandører Valgt 3 leverandører Avlyst grunnet uklarheter rundt tildelingskriterier Avlyst, kun et tilbud Valgt 3 leverandører Orberthur Technoliges Norway As Nortura AS Elite Service Partner AS Valgt 3 leverandører Avlyst Bakermester Nikolaisen AS AF Infrastruktur AS 18

6.6 ETIKK Etikk er systematisk refleksjon over hvordan ting bør være og hvor vidt praksis er i overenstemmelse med gjeldende normer og verdier. Faktiske handlinger hos ansatte og folkevalgte er med å danne grunnlaget for kommunens omdømme hos innbyggerne. Gjennom arbeid med verdier og etiske retningslinjer får Nes kommune et solid rammeverk for etikkarbeid. Nes kommune har en god kultur for åpenhet. I kommunens Personalstrategi 2012-2015, er det en målsetning at organisasjonskulturen skal være preget av en verdibasert kultur og åpenhet. Dette har vært i fokus med administrasjonens arbeid med revidering av kommunens retningslinjer for etikk og varsling, særling etter hendelsene i media rundt ny ungdomsskole og svømmehall. Retningslinjene forventes ferdigstilt i 2014. Det avgjørende er ikke selve dokumentet, men hvordan verdier og retningslinjer etterleves i praksis av hver enkelt ansatt. Av andre tiltak for å oppnå målsetningene om en mer åpen kommune, kan nevnes gjennomført kurs for ledere og saksbehandlere i å praktisere meroffentlighet i saksbehandlingen. 19

7 MEDARBEIDERE 7.1 ANTALL ANSATTE OG ANTALL ÅRSVERK 7.2 KOMPETANSEUTVIKLING I kommunens personalstrategi defineres kompetanseutvikling for ledere som et satsningsområde. Etter omorganiseringen pr 1.1.12, ble det laget en opplæringsplan for ledere. De viktigste tiltakene i var lederutviklingsprogrammet for ledergruppe/virksomhetsledere og kurs i offentlighetsloven for hele kommunen. I ble det avholdt 4 seminarer i lederutviklingsprogrammet, deriblant en 3-dagers tur til Stockholm, der omkringliggende kommuner ble besøkt. Rutinene for kompetanseutvikling fremgår av personalhåndboka, og hver virksomhet utvikler en årlig kompetanseplan. Hver sektor har i tillegg opplæringsprogram og fordeling av opplæringsmidler. 7.3 LIKESTILLING OG DISKRIMINERING Blant Nes kommunes 31 overordnede ledere (virksomhetsledere og rådmannens ledergruppe), var det 19 kvinner (61,3 %) og 12 menn (38,7 %). Blant kommunens 43 mellomledere, var det 32 kvinner (74,4 %) og 11 menn (25,6 %). Kommunen har mange utlysninger av hele og delte stillinger i løpet av året, og er generelt positive til at ansatte søker ledige stillinger for å utvide stillingsbrøken. Kommunestyret har en kvinneandel på 34,3 % (12 av 35 representanter). Tiltak som gjennomføres for å bedre likestilling mellom kjønnene: Det brukes en standardtekst i kommunens stillingsannonser der det påpekes at kommunen bidrar aktivt til likestilling mellom kjønnene i samsvar med likestillingslovens bestemmelser. Ved utlysning av ledig stilling skal underrepresentert kjønn oppfordres til å søke. Når det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling skal minst en representant fra det underrepresenterte kjønn tas inn til intervju, nå formelle krav til stillingen er oppfylt. Stedfortrederfunksjoner legges til rette for kvinner når slik funksjon er hensiktsmessig og hvor lederen er mann, og motsatt når lederen er en kvinne. I det utvidede likestillingsperspektivet er Nes kommune opptatt av at personer som er eller vil bli ansatt i kommunen, skal ha like arbeidsvilkår og ikke forskjellsbehandles på bakgrunn av verken funksjonsevne, kjønn, religion, legning eller etnisk tilhørighet. Ansatte og søkere til Nes kommune kan ha spesielle behov for å kunne bidra i arbeidslivet. IA-avtalen bygger på å inkludere alle i verdiskapingen i samfunnet, og noen trenger tilrettelegging på grunn av nedsatt funksjonsevne av ulik karakter. Nes kommune 20

skal være en god arbeidsplass for alle, uavhengig av individuelle behov for tilrettelegging. Kommunen har avsatt 200.000 i HMS-midler som virksomhetene kan søke på til tilrettelegging. 7.4 TILGJENGELIGHET Det er et omfattende lovverk som regulerer forholdene rundt universell utforming og likestilling. Nes kommune er opptatt av å følge disse kravene og har ivaretatt krav i forbindelse med forskjellige løsninger som dreier seg om blant annet parkering, uteareal, heis, planløsninger i bygg, toaletter og inngangsparti. Nes kommune vedtok i ny samfunnsdel i kommuneplanen for perioden -2020, kapittel 4.1 omhandler oppvekst, det å bo og leve. Her fremkommer det: Slik vil vi ha det: Slik gjør vi det: Nes har attraktive og utviklende oppvekstmiljøer. Legge til rette for at arealer og anlegg som brukes av barn og unge har universell utforming og er sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Planlegge barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet i bygg som har stor fleksibilitet og som kan benyttes til andre aktiviteter i nærmiljøet.. 7.5 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Opplegget med etablering og oppfølging av HMS-handlingsplan har sikret en grundig systematikk og god oppfølging av HMS-arbeidet gjennom året. Sentrale ledd, deriblant administrasjonsutvalg og AMU nedfeller tiltak som skal være obligatoriske i løpet av året og som samlet gir et løft i forhold til arbeidet med arbeidsmiljø, sykefravær og sikkerhet. Innholdet i handlingsplanen suppleres med egne virksomhetsspesifikke tiltak. 7.6 SENIORPOLITIKK Seniorordningene i Nes kommune iverksettes fra og med fylte 58 år. Dette betyr fokus på seniorpolitikk som en obligatorisk del av medarbeidersamtalen fra fylte 58 år. Annethvert år tilbys medarbeiderne et informasjonsmøte sentralt i kommunen som gir 21

oversikt over seniorpolitiske tiltak, juridiske forhold og pensjon. I etterkant av møtet tilbys individuelle samtaler med pensjonsleverandør. Nes kommune har flere alternative tiltak som kan være med på å forlenge yrkeslivet til medarbeideren. Her nevnes blant annet endringer av arbeidsoppgaver, overgang til ny stilling, kompetanseheving, tilrettelegging av medarbeiderens arbeidsplass. Det tilbys ikke delvis AFP i Nes kommune, men medarbeidere har mulighet til redusert stilling med samme lønn fra fylte 62 år. Man kan enten ha fri på faste dager, jobbe kortere dager eller ha ekstra fridager, både enkeltstående eller sammenhengende. Ordningene innebærer en tilstedeværelse på 90 prosent med 100 prosent lønn. Alternativt kan man velge å fortsette i 100 prosent stilling og få utbetalt ekstra bonus tilsvarende kr 20.000. 7.7 SYKEFRAVÆR Data for egenmeldt fravær er ikke tilgjengelig som følge av overgangen til nytt Agresso lønns- og personalsystem. NAV har fremsatt sykefraværstall for kommunens legemeldte fravær. Fraværet er redusert med 0,7 prosentpoeng sammenlignet med 2012. Utvikling av legemeldt 2009 2010 2011 2012 sykefravær 1. kvartal 8,1 7,8 8,5 8,2 7,3 2. kvartal 7,3 7,9 8,2 7,2 6,6 3. kvartal 7,3 8,1 7,8 7,8 7,1 4. kvartal 7,8 8,0 6,8 7,8 7,5 Gjennomsnitt for året 7,6 8,0 7,8 7,8 7,1 Forvaltningsrevisjonen gjennomførte i en omfattende undersøkelse av sykefraværsarbeidet i Nes kommune. Rapporten ble presentert for kommunestyret mot slutten av året. Kommunens HMS-handlingsplan ble fremhevet som positiv. Arbeidet med å ut kvittere påpekte forhold, vil skje i 2014. Av konklusjonen fremgår: Revisjonen mener at sykefraværsarbeidet i middels grad er forankret og implementert i Nes kommune. Revisjonen mener at personallederne i det store og hele følger opp sykmeldte i henhold til de definerte retningslinjene i Nes kommune. Revisjonen mener at personallederne i mindre til middels grad tror på at forebyggingstiltakene virker og at evaluering av forebyggingstiltakene gjøres i middels grad. 22

8 ØKONOMI 8.1 REGNSKAPSPRINSIPPER Nes kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i kommunelovens 48 og regnskapsforskriften 7. Anordningsprinsippet er gjeldende i kommunal sektor og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året skal fremgå av drifts - eller investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser driftsinntekter og driftsutgifter for kommunens virksomhet, samt regnskapsresultatet for året. Investeringsregnskapet viser utgifter til investeringer i nye anleggsmidler og videreformidling av utlån samt hvordan investeringene er finansiert. Salgsinntekter i investeringsregnskapet er en finansieringskilde for nye investeringer. Kommuneregnskapet føres etter brutto prinsippet, det vil si at det ikke er gjort fradrag for tilhørende inntekter/utgifter. Kommunens driftsregnskap viser årlig avskrivninger; kostnadsføringen av verdifallet til et anleggsmiddel. Avskrivninger påvirker kommunes brutto driftsresultat siden det utgiftsføres på de tjenesteytende funksjonene i KOSTRA, men utgiften blir nullet ut slik at den ikke påvirker netto driftsresultat. Avskrivninger har således ingen resultateffekt i kommuneregnskapet. Derimot belastes kommuneregnskapet med avdrag på lån knyttet til investeringer i anleggsmidler. Avskrivninger presenteres i kommuneregnskapet slik at brukere og beslutningstakere skal se kostnaden og vurdere den opp imot kommunes avdragsutgifter og driftsresultatet. I balanseregnskapet er anleggsmidler definert som eiendeler til varig eie og bruk i kommunen. Anleggsmidler har en begrenset levetid og avskrives i driftsregnskapet fordelt med likt beløp hvert år over anleggets levetid. Andre eiendeler som aksjer og andeler er definer som omløpsmidler. 8.2 REGNSKAPSRESULTAT Nes kommunes regnskap for viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 24,3 millioner kroner. Resultatet er 9,3 millioner bedre enn revidert budsjett for. Netto driftsresultat viser et «overskudd» på 39,3 millioner, mot et revidert budsjett på 26,4 millioner kroner. Dette utgjør 3,2 % av driftsinntektene. Dette er innenfor fylkesmannens anbefalinger om 3 til 5 prosent. Det regnskapsmessige mindreforbruket skyldes blant annet gode resultater fra eksterne finansieringstransaksjoner. Renteinntekter og utbytte er 1,2 millioner bedre enn revidert budsjett, mens renteutgifter, låneomkostninger og avdragsutgifter er 3,8 millioner lavere enn stipulert. Samlet resultat fra finansieringstransaksjoner er 5,1 millioner bedre enn revidert budsjett. Brutto driftsresultat er 7,7 millioner kroner bedre enn revidert budsjett. Driftsinntektene er høyere enn økningene i driftsutgiftene. Samlede skatteinntekter er 1,9 millioner bedre enn forventet i revidert budsjettet, mens inntekter fra naturressursskatt og konsesjonsavgifter er noe svekket (-0,7 millioner). Rammetilskuddet fra staten er 1,8 23

millioner mer enn i revidert budsjett. Inntekter fra refusjonsordninger; sykepenger, statlige tilskudd, momskompensasjonsordninger med mer er samlet sett 17, 4 millioner mer enn stipulert i revidert budsjett. Dette kan i hovedsak henføres til sykepengerefusjoner; 6,6 millioner kroner, refusjon fra stat / kommuner / fylkeskommuner; 4,6 millioner kroner og refusjoner fra private og interkommunaleselskaper; 6,4 millioner kroner. De fleste av disse inntektene har tilhørende utgifter, som lønnsutgifter til vikarer og utgifter til brann, redning og feier ordningen som nå er overført Øvre Romerike Brann og redning (ØRB). Inntekter fra momskompensasjonsordningene er samlet sett tilnærmet lik revidert budsjett, men høyere momskompensasjon fra driftsutgifter kompensere for lavere inntekter fra momskompensasjon på investeringer. Fra og med 2014 skal alle inntektene fra momskompensasjon på investeringer føres direkte i investeringsregnskapet. Inntekter fra brukerbetalinger og andre salgsinntekter er 10,3 millioner kroner bedre enn budsjettet. 4,5 millioner kan henføres årsavgifter og salgsinntekter fra vann, avløp, renovasjon og kommunalforvaltning. Mesteparten av dette inngår i selvkostregnskapet. Kommunen har mottatt nesten 2 millioner mer i husleieinntekter og 1 millioner kroner mer i brukerbetalinger fra skolefritidsordningen enn forventet. Andre salgsinntekter har økt med neste 2,8 millioner kroner i forhold til revidert budsjett. Driftsutgiftene har økt med 25,7 millioner kroner i forhold til revidert budsjett. 9,7 millioner kroner er relatert til økte lønnsutgifter som i hovedsak skyldes merutgifter til ekstrahjelp, overtid og fosterhjemsgodtgjørelse. I motsetning er utgiftene til pensjon og arbeidsgiveravgift 2,2 millioner kroner lavere enn budsjettet. Dette kan henføres til pensjonskostnadene fra Statens Pensjonskasse. Kjøp av varer som er en del av kommunal tjenesteproduksjon har økt med 7,8 millioner kroner, sett opp i mot revidert budsjett. Dette kan i hovedsak relateres til merutgifter til opplæring og kurs, vedlikehold og byggetjenester, kjøp av inventar og utstyr samt utgifter til vikarer fra vikarbyråer. Utgifter til tjenester som kommunen kjøper fra andre har et merforbruk på 5,6 millioner kroner i forhold til revidert budsjett. Inkludert i dette er ubudsjetterte utgifter til feievesen fra ØRB og merutgifter til Digitale Gardermoen (DGI) for it-tjenester. Overføringsutgiftene er 4,5 millioner kroner høyere enn budsjettet. Av dette kan 2,1 millioner kroner henføres til overføringer til Esval Miljøpark. Dette må sees i sammenheng med merinntekter fra årsavgifter til renovasjonsordningen. Bidrag til livsopphold og boutgifter er også høyere enn i revidert budsjett. Det oppleves som tilfredsstillende at årsregnskapet til kommunen ender med et godt resultat. Det ligger likevel utfordringer i å skape et tilstrekkelig handlingsrom. Nes kommune skal investere i ny ungdomsskole, bygge svømmehall og tilrettelegge for de utfordringene som samhandlingsreformen bringer. Tjenesteproduksjonen må effektiviseres for å unngå kutt og behovet for innstramminger er fremdeles til stede. 8.2.1 RESULTAT INVESTERINGSREGNSKAPET I er det investert i underkant av 110 millioner kroner inklusiv merverdiavgift. Dette er vel 2 millioner kroner høyere enn det som er lagt til grunn i budsjettet for. 24

Kommuneloven og forskrift om årsbudsjett og årsregnskap for kommuner, legger føringer for reglene om budsjettering og regnskapsføring av investeringer. Kommunal og regionaldepartementet (KRD) har 30.09.2011 gitt ut en veileder som skal benyttes i forbindelse med budsjettering og avslutning av investeringsregnskapet. Veilederen legger noen rammer for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet: Investeringsbudsjettet er ettårig. Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille krav til balanse og realisme. Alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen, unntatt øremerket finansiering fra andre. Fra har Nes kommune forholdt seg til denne veilederen. Selv om investeringsprosjekter skal være ettårige, er det sjelden at disse passer inn i et kalenderår. Flere prosjekter vil derfor «få» med seg budsjettmidler fra til 2014. For hele Nes utgjør dette ca. 67 millioner kroner som blir et tillegg til vedtatt budsjett for 2014. Vedtatt budsjett investeringer i anleggsmidler Nytt prosjekt - KS 13/3 Overført fra 2012 - KS 13/31 Nedjustert - ikke videreført - KS 13/117 Overført til 2014 - KS 13/117 Revidert budsjett - investeringer i anleggsmidler Investeringene i fordelte seg slik : Nes kommune Selvkostområdene Kirka 74,0 mill. 10,0 mill. 93,0 mill. -1,5 mill. -68,0 mill. 107,5 mill. 76,0 mill. 23,0 mill. 10,0 mill. 109,0 mill. For flere detaljer vises det til investeringsoversikten. Det er store verdier som brukes til investeringer og mye av dette er lånefinansiert. Administrasjonen vil i 2014 ha fokus på investeringsprosjektene og bedre den løpende rapporteringen. 25

8.3 DRIFTSREGNSKAPET Økonomisk oversikt drift Revidert 2012 2011 2014 Driftsinntekter Brukerbetalinger -41 011-39 954-39 243-36 839-40 358 Andre salgs- og leieinntekter -101 376-92 173-92 791-128 998-97 737 Overføringer med krav til motytelser -148 262-130 812-113 163-106 368-85 865 Rammetilskudd fra staten -465 508-463 710-448 464-402 918-492 800 Andre statlige overføringer -28 297-26 944-27 774-34 887-26 630 Andre overføringer -6 987-6 069-6 070-337 -8 070 Inntekts- og formuesskatt -410 132-407 800-384 078-354 439-429 600 Eiendomsskatt -17 119-17 100-19 483-19 022-17 200 Andre direkte og indirekte skatter -2 802-3 500-2 738-2 624 Sum driftsinntekter -1 221 493-1 188 062-1 133 804-1 086 431-1 198 260 Driftsutgifter Lønnsutgifter 547 892 538 234 504 379 480 478 539 907 Sosiale utgifter 141 399 143 519 125 964 122 513 144 675 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr 140 071 132 195 127 370 153 955 125 410 Kjøp av tjenester som erstatter kom tj.pr 232 818 227 207 207 007 184 400 244 224 Overføringer 73 009 68 490 75 335 49 703 73 237 Avskrivninger 40 288 40 166 33 852 32 791 37 638 Fordelte utgifter -1 028-1 120-1 040-984 -863 Sum driftsutgifter 1 174 449 1 148 691 1 072 867 1 022 857 1 164 228 Brutto driftsresultat -47 044-39 371-60 937-63 574-34 032 Eksterne finansieringstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte -12 888-11 601-14 999-11 105-12 527 Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån -343-341 -326-19 -342 Sum eksterne finansinntekter -13 230-11 942-15 324-11 124-12 869 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 18 625 21 900 20 030 21 187 22 283 Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter 42 557 43 070 44 364 31 959 45 791 Utlån 27 50 72 313 51 Sum eksterne finansutgifter 61 209 65 020 64 466 53 459 68 125 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 47 979 53 078 49 142 42 335 55 256 Motpost avskrivninger -40 288-40 166-33 852-32 791-37 437 Netto driftsresultat -39 353-26 459-45 646-54 030-16 213 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidl.års regnskapsmessige mindreforbruk -38 953-38 953-24 116-37 854 Bruk av disposisjonsfond -377-377 -919-4 721 Bruk av bundne fond -13 729-16 958-25 267-7 491-15 176 Sum bruk av avsetninger -53 059-56 288-50 302-50 066-15 176 Overført til investeringsregnskapet 10 175 12 650 3 690 12 492 Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk 25 268 Avsatt til disposisjonsfond 49 123 49 123 44 058 27 369 16 000 Avsatt til bundne fond 8 776 5 974 9 247 14 852 389 Sum avsetninger 68 075 67 747 56 995 79 980 16 389 smessig mer-/mindreforbruk -24 337-15 000-38 953-24 116-15 000 26

sskjema 1A driftsregnskapet Revidert 2012 2011 2014 Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -410 132-407 800-384 078-354 439-429 600 Ordinært rammetilskudd -465 508-463 710-448 464-402 918-492 800 Skatt på eiendom -17 119-17 100-19 483-19 022-17 200 Andre direkte/indirekte skatter -2 802-3 500-2 738-2 624 Andre generelle statstilskudd -28 297-26 944-27 774-34 887-26 630 Sum frie disponible inntekter -923 858-919 054-882 537-813 889-966 230 Netto finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte -12 888-11 601-14 999-11 105-12 527 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 18 625 21 900 20 030 21 187 22 283 Avdrag på lån 42 557 43 070 44 364 31 959 45 791 Sum netto finansinntekter/-utgifter 48 295 53 369 49 395 42 041 55 547 Netto avsetninger Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 25 268 Til ubundne avsetninger 49 123 49 123 44 058 27 369 16 000 Til bundne avsetninger 8 776 5 974 9 247 14 852 389 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -38 953-38 953-24 116-37 854 Bruk av ubundne avsetninger -377-377 -919-4 721 Bruk av bundne avsetninger -13 729-16 958-25 267-7 491-15 176 Sum netto avsetninger 4 841-1 191 3 003 17 423 1 213 Overført til investeringsregnskapet 10 175 12 650 3 690 12 492 Til fordeling drift -860 547-854 226-826 449-741 934-909 470 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 836 210 839 226 787 496 717 818 894 470 smessig mer-/mindreforbruk -24 337-15 000-38 953-24 116-15 000 27

sskjema 1B driftsregnskapet i 1 000 kr Revidert 2012 2011 Budjsett 2014 Fordelt til virksomhetene 836 210 839 226 787 496 717 818 894 470 Sentraladministrasjonen 73 984 71 608 66 682 43 211 74 703 Fellesposter 26 449 22 470-5 982 51 040 Auli barneskole 14 090 14 420 13 481 13 015 Østgård skole 7 667 7 994 7 379 7 814 Fjellfoten skole 9 450 9 854 9 200 9 821 Framtun skole 8 428 9 110 7 863 8 966 Fenstad skole 11 496 11 268 11 474 9 470 Neskollen skole 27 860 28 645 26 690 27 704 Årnes skole 15 406 15 554 15 900 14 232 Skogbygda skole 13 565 13 682 12 668 12 669 Pedagogisk tjeneste 10 162 12 210 8 067 12 179 Runni ungdomsskole 33 071 32 685 30 436 34 844 Vormsund ungdomsskole 21 942 22 563 20 760 21 473 Barnehage 123 533 126 008 117 421 137 040 Familiens Hus 51 594 50 287 47 435 46 766 Kommuneoverlegen 10 613 10 395 9 122 10 786 Psykiatri og rus 7 790 8 665 7 279 8 379 Fysio- og ergoterapi 11 748 11 785 12 638 14 936 Legevakta 6 320 6 632 5 906 6 687 Tildelingsenheten 47 289 46 678 50 000 37 964 Institusjonstjenesten 104 520 100 521 95 218 92 099 Miljøarbeidertjenesten 45 314 43 591 49 864 55 607 NAV - Nes 22 544 21 637 20 028 22 224 Hjemmetjenesten 72 440 71 084 60 157 78 641 Nes kirkelige fellesråd 8 549 8 219 7 666 7 148 8 600 Kommunal teknikk 12 236 10 824 10 583 9 384 Kommunal teknikk - selvkost -1 884 147 Kommunal forvaltning 4 476 5 044 4 076 5 317 Kommunal forvaltning - selvkost 1 648 837 1 064 522 Bygg- og eiendom 75 872 80 066 74 998 84 387 Brann, redning og feier 11 033 10 825 9 084 10 900 Brann, redning og feier - selvkost 146-91 -24 Kultur 27 624 27 772 22 830 20 405 29 491 Esval avfallsdeponi -6 000-6 000-6 014-8 000 Næringsvirksomhet -1 062-335 -481-554 Renovasjon næring Etat for skole og barnehage 291 262 Etat for helse og sosial 303 967 Etat for utbygging og tekniske tjenester 105 162 Selvkost -632 Netto avsetninger virksomheter -2 511 3 191 20 380 1 511-1 213 Finansstransaksjoner -202-191 -211-191 Motpost avskrivninger -40 288-40 166-33 852-32 791-37 437 Merverdiavgiftrefusjon -29 849-30 206-21 756-21 424-15 771 Konsesjonskraft -854-615 SUM fordelt til drift 836 210 839 226 787 496 717 818 894 470 28

8.4 INVESTERINGSREGNSKAPET Økonomiske oversikt investering Revidert 2012 2011 2014 Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -14 953-14 941-10 770-30 633-4 000 Andre salgsinntekter -55-55 -96-115 Overføringer med krav til motytelse -4 043-3 674-10 675-14 287-22 625 Andre overføringer -461 Renteinntekterog utbytte -2-10 -5 Sum inntekter -19 053-18 670-21 551-45 501-26 625 Investeringsutgifter Lønnsutgifter 30 146 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr 86 055 98 001 79 623 73 965 109 000 Kjøp av tjenester som erstatter kom tj.pr 113 7 81 Overføringer 23 438 9 391 11 223 4 685 1 000 Renteutgifter og omkostninger 3 2 Sum utgifter 109 607 107 392 90 885 78 879 110 000 Finansutgifter Avdrag på lån 7 899 7 651 6 945 7 788 7 000 Utlån 32 211 30 000 27 375 29 486 30 000 Kjøp av aksjer og andeler 1 900 1 901 1 748 1 578 2 000 Avsetninger til ubundne investeringsfond 22 971 27 276 26 308 40 135 Avsetninger til bundne fond 38 37 5 471 2 972 Sum finansieringstransaksjoner 65 019 66 865 67 847 81 958 39 000 Finansieringsbehov 155 572 155 587 137 182 115 336 122 375 FINANSIERING Bruk av lån -112 154-109 943-105 191-62 747-109 000 Mottatte avdrag på utlån -6 285-6 037-7 696-7 382-7 000 Salg av aksjer og andeler -75 Overføringer fra driftsregnskapet -10 175-12 650-3 690-12 492 Bruk av disposisjonsfond -8 251-8 251-526 Bruk av ubundne investeringsfond -17 055-17 055-15 706-31 255-6 375 Bruk av bundne investeringsfond -1 651-1 651-4 823-935 Sum finansiering -155 572-155 587-137 182-115 336-122 375 Udekket / udisponert - - - - - sskjema 2A investeringsregnskapet Revidert 2012 2011 2014 Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler 110 000 Utlån og forskutteringer 34 111 31 901 29 123 31 063 32 000 Avdrag på lån 7 899 7 651 6 945 7 788 7 000 Avsetninger 23 009 27 313 31 779 43 107 Årets finansieringsbehov 174 625 174 257 158 733 160 837 149 000 Finansiert slik: Bruk av lånemidler -112 154-109 943-105 191-62 747-109 000 Inntekter fra salg av anleggsmidler -14 953-14 941-10 845-30 633-4 000 Tilskudd til investeringer -461 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -10 328-9 711-18 370-21 668-29 625 Andre inntekter -58-55 -106-120 Sum ekstern finansiering -137 493-134 650-134 513-115 629-142 625 Overført fra driftsregnskapet -10 175-12 650-3 690-12 492 Bruk av avsetninger -26 957-26 957-20 529-32 716-6 375 Sum finansiering -174 625-174 257-158 733-160 837-149 000 Udekket/udisponert - - - - - 29

sskjema 2 B investeringsprosjekter Vedtatt Revidert. IKT-investeringer 1 013 1 500 1 400 387 IKT-investeringer skoler og barnehager 495 500 500 5 Minibuss dagavdelingen 745 735-10 Mottakslokaler NAV 47 47 Velferdsteknologi 500 Sykehjemmet - utstyr kjøkken 157 300 150-7 Sikkerhetstiltak NAV 35-35 Digitalisering av kinosalene 14-14 Nytt bibliotek 319 319 Vannbåren varme kulturhuskvartalet 568 2 000 490-78 Omtekking stoler THX-sal 413 400 413 Gang-/sykkelvei - Hvamsmoen 990 1 034 44 Kommunale veier 12 745 10 000 11 062-1 683 Gang- og sykkelveier 3 433 1 400 3 240-193 Senterutvikling - Årnes 13 558 10 000 13 661 103 Rehabilitering kommunale bygg 7 125 5 000 7 720 595 Adm.avsl. Ombygning Familiens hus 322 2 000 320-2 Gamle everksgården - rehabilitering 2 929 1 800 2 929 Bofellesskap 1 476 1 000-476 Uteanlegg skoler og barnehager 394 500 17-377 Universell utforming kommunale bygg 476 500 500 24 Landbrukskontoret 296 300 300 4 Prosjektere bofellesskap NBSS og tilpasse NSH for 1 029 1 500 1 000-29 demensbruk Nye skoler 1 10 000 160 159 Fenstad og Skogbygda -nye pavlijonger 4 226 4 300 4 300 74 Vormsund u.skole - varmeanlegg og takrep. 1 894 4 100 1 825-69 Ombygging Runnitunet 403 2 000 725 322 Søstersletta 3 - rømningsvei 194 200 194 Adm.avsl. Rehabilitering kulturbygg 977 1 200 1 060 83 Rehabilitering utleiebygg 9 347 5 800 9 330-17 Kjøp av utleieboliger 10 624 3 000 11 126 502 Utstyr Brann og redning 25 25 Sum investeringer NES 76 271 68 800 75 582-689 Investeringer Kirker 3 133 3 133 Utvidelse Udnes kirkegård 6 351 2 000 6 168-183 Maskiner og utsyr kirken 8 400 10 2 Kirkebygg 80 200 80 Utvidelse Ingeborgrud kirkegårder 500 Sum investeringer kirka 9 572 3 100 9 391-181 Utvidelse avløp Årnes 46 50 4 Fjellfoten renseanlegg 17 747 14 500-3 247 Utbedring/sanering av avløpsnett 3 296 1 000 5 294 1 998 Utbedringer vannforsyningsnett 1 565 1 000 1 465-100 Sum investeringer selvkost 22 654 2 000 21 309-1 345 Salg av eiendom 1 110 1 110 Sum investeringer i anleggsmidler 109 607 73 900 107 392-2 215 Startlån husbanken 32 211 30 000 30 000-2 211 Kjøp av aksjer og andeler 1 900 2 000 1 901 1 Avdrag startlån 7 899 6 000 7 651-248 Avdrag vedlikeholdslån Kommunalbanken 400 Avsetning til ubundne investeringsfond 22 971 27 276 4 305 Avsetning til bundne investeringsfond 38 37-1 Årets finansieringsbehov 174 625 112 300 174 257-368 Bruk av lån - 79 943-62 600-79 943 Bruk av startlån - 32 211-30 000-30 000 2 211 Inntekter fra salg av anleggsmidler - 14 953-14 941 12 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner - 10 328-6 600-9 711 617 Andre inntekter - 58-55 3 Sum ekstern finansiering - 137 493-99 200-134 650 2 843 Overført fra driftsregnskapet - 10 175-12 650-2 475 Bruk av avsetninger - 26 957-13 100-26 957 Avvik 30

Sum finansiering - 174 625-112 300-174 257 368 8.5 BALANSEREGNSKAPET Hovesoversikt balanse 2012 2011 Eiendeler (A) Anleggsmidler Faste eiendommmer og anlegg 833 033 819 043 790 487 Utstyr, maskiner og transportmidler 58 887 47 653 27 123 Konserninterne langsiktige fordringer 4 287 Utlån 151 686 121 786 106 647 Aksjer og andeler 42 380 40 460 38 787 Pensjonsmidler 940 226 867 785 777 135 Sum anleggsmidler 2 026 211 1 901 014 1 740 179 (B) Omløpsmidler Kortsiktige fordringer 82 069 65 644 63 109 Premieavvik 49 405 46 728 23 589 Aksjer og andeler 136 254 131 933 125 805 Kasse, postgiro, bankinnskudd 155 375 192 406 203 899 Sum omløpsmidler 423 104 436 710 416 402 Sum eiendeler (A+B) 2 449 315 2 337 724 2 156 582 (C) Egenkapital Finansinntekter Disposisjonsfond -113 003-72 508-29 368 Bundne driftsfond -43 016-47 969-63 990 Ubundne investeringsfond -70 505-64 588-53 986 Bundne investeringsfond -5 497-7 111-6 463 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) 9 157 9 157 9 157 smessig mindreforbruk -24 337-38 953-24 116 Kapitalkonto 30 826-15 661-38 868 Sum egenkapital -216 376-237 633-207 635 Gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser -1 263 066-1 153 081-1 022 531 Andre lån -806 148-798 478-776 577 Sum langsiktig gjeld -2 069 214-1 951 559-1 799 108 Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld -160 621-145 724-147 578 Premieavvik -3 104-2 808-2 261 Sum kortsiktig gjeld -163 725-148 532-149 839 Sum gjeld -2 232 939-2 100 091-1 948 947 Sum egenkapital og gjeld (C+D) -2 449 315-2 337 724-2 156 582 (E) Memoriakonti Ubrukte lånemidler 12 177 66 206 97 798 Andre memoriakonti 657 1 421 1 332 Motkonto for memoriakontiene -12 834-67 628-99 130 Sum memoriakonti - - - 31

8.6 FINANSRAPPORTRING Nes kommune har tradisjonelt hatt en oversiktlig og forsiktig tilnærming til sin plassering av likviditet - med meget lav risiko for tap, men samtidig med begrenset avkastningsmulighet. Finansreglementet er åpen for at det kan tas noe større risiko enn det en har gjort frem til i dag, uten at rådmannen har benyttet seg av dette. I finansforskriften og finansreglementet for Nes, skilles det mellom forvaltning av: Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Langsiktige finansielle aktiva. Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Hele Nes kommunes finansportefølje kan per i dag forvaltes etter reglene for forvaltning av ledig likviditet beregnet til driftsformål. For likevel å skille mellom forvaltningskategoriene er: kommunens ledige likviditet til driftsformål definert som midler plassert i konsernkontosystemet i kommunens hovedbank og midler som i dag er plassert i pengemarkedsfond, definert som kommunens langsiktige finansielle aktiva. 8.6.1 FORVALTNING AV LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER FOR DRIFTSFORMÅL Kommunens driftslikviditet er i sin helhet plassert i kommunens hovedbankforbindelse. Kommunen skiftet forrige år (2012) hovedbankforbindelse fra DnB til Danske bank. Utviklingen i kommunens driftslikviditet kan fremstilles som vist i tabellen nedenfor. Saldo 31.12. Saldo 31.12.2012 Saldo 31.12.2011 Innskuddene forrentes etter en referanserente lik NIBOR 3 mnd, som ved periodens utløp tilsvarte 1,69 %. Dette var 0,14% lavere enn på samme tidspunkt forrige år. Kontantbeholdningen svinger betydelig gjennom året. Rådmannen er av den oppfatning at kontantbeholdningen bør ligge mellom 100 og 200 mill. kroner. Det er mulig å plassere deler av et slikt beløp i alternative, kortsiktige instrumenter. Dette krever imidlertid en helt annen form for oppfølging internt og/eller bruk av midler til kjøp av forvaltningstjenestene. Risikoen for tap av innskutte midler anses som svært lav. Det er ingen avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets risikorammer. Saldo 31.12.2010 Kontantbeholdning ekskl. skattetrekk 134 058 381 172 185 275 185 252 600 185 869 263 Renteinntekter 4 902 710 4 231 683 3 745 671 2 499 440 32

8.6.2 FORVALTNING AV KOMMUNENS LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA Plassering av kommunens langsiktige finansielle aktiva begrenses i følge finansreglementet, både av risikoklasser og aktivaklasser. Grensene for aktivaklassene er som følger: Mimimum Nøytral Maks A Innskudd i bank 0 % 10 % 30 % B Plasseringer i obligasjoner, sertifikater og rentefond. (Risikoklasse 1, 2 og 3) 60 % 75 % 100 % C Plassering i risikoklasse 4 og 5 0 % 5 % 10 % Figur 7.3-8 Forvaltningsrammer likviditet Kommunens langsiktige midler er i sin helhet plassert i aktivaklasse B og ligger således innenfor rammene av forvaltningsbestemmelsene. Kapitalen er plassert i to pengemarkedsfond. Fondene utviklet seg slik i : Saldo per dato for: 31.12. Endring Avkastning Benchmark 31.12.2012 31.12.2011 DnB Nor likviditet 20 29 469 026 598 781 2,07 % 1,59 % 28 870 245 28 067 721 Nordea likviditet pensjon 106 784 511 3 721 608 3,61 % 1,59 % 103 062 903 97 737 719 Figur 7.3-9 Fondsplasseringer Gjennom finansreglementet pålegges kommunen å plassere minimum 60 % av langsiktig kapital i aktivaklasse B som i hovedsak omfatter risikoklasse 2 og 3. Anledningen til å ta i bruk aktivaklasse C/risikoklasse 4 og 5 er begrenset til totalt 10 %. Ved å utnytte reglementet til maksimal risiko, vil det være mulig å oppnå til dels betydelig høyere avkastning på disse 10 %. Samlet sett vil dette likevel ikke kunne gi de helt store gevinster, mens faren for tap av deler av kapitalen vil øke i takt med avkastningsmuligheten. Nes kommune har gjennom flere år valgt en forsiktig plasseringspolitikk. Rådmannen legger ikke opp til å endre denne i vesentlig grad de kommende årene. I var avkastningen relativt bra, og godt over referanseindeksen (benchmark). 8.6.3 FORVALTNING AV KOMMUNENS GJELDSPORTEFØLJE Rådmannen vil i hovedsak oppta lån for kommunen til lavest mulig rente. Over tid er flytende rente den absolutt mest gunstige. Finansmiljøene har løpende fokus på renteutviklingen. Prognosene går ut på at renten vil holde seg stabil på et lavt nivå en tid fremover. Slik renten har gjort nå i et par år. Og det er ingen antydning til at renten skal kunne øke brått. Dette anses som svært gunstig for kommunen. 33

Med en investeringsplan som viser økt låneopptak, må kommunen også øke andelen av midler til betjening av lån sett i forhold til driftsinntektene. Omfanget vil selvsagt være avhengig av omfanget av fremtidige investeringer. Rådmannen mener det er svært viktig å minimalisere finanskostnadene. Dette kan gjøres ved å redusere lånefinansieringsandelen generelt, ved å låne til lavest mulig rente og ved å holde løpetiden på lånene på et minimum. Tabellen nedenfor viser: Endringer i låneporteføljen gjennom året Sammensetting og verdi av låneportefølje ved nyttår Gjeldende rente ved årets begynnelse og slutt Gjennomsnittlig gjenstående løpetid for hver lånegiver Lånegiver Rente vilkår Gjeld per 1.1. Avdrag Lånopptak i Saldo per 31.12. Rente per 1.1. Rente per 31.12. Gj.snitt avdragstid per 31.12. KOMMUNALBANKEN Flytende 539 301 870 32 832 320 506 469 550 2,23 % 2,23 % 13 KOMMUNALBANKEN Fast 49 400 000 2 600 000 46 800 000 2,84 % 2,84 % 18 HUSBANKEN Flytende 10 646 543 1 408 471 9 238 072 1,94 % 1,94 % 8 HUSBANKEN - videreutlån Fast 10 750 000 500 000 10 250 000 2,80 % 2,80 % 20 HUSBANKEN - videreutlån Flytende 123 040 479 1 773 531 28 125 000 143 766 948 2,01 % 2,09 % 21 KLP Flytende 18 414 230 2 943 048 15 471 182 2,36 % 2,53 % 7 KLP KOMMUNEKREDITT Flytende 47 469 819 3 541 304 43 928 515 3,45 % 2,41 % 12 KLP KOMMUNEKREDITT Fast 0 0 30 000 000 30 000 000 2,16 % 20 OPPLYSNINGSVESENETS FOND Flytende 335 400 111 800 223 600 2,26 % 1,75 % 1 Sum for 799 358 341 45 710 474 58 1250 000 806 147 867 2,49 % 2,31 % 8.6.4 STRESSTEST AV KOMMUNENS PLASSERINGER I LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA I følge finansreglementet skal det en gang i året gjennomføres en stresstest av de langsiktige finansielle aktivaene. Stresstesten skal vise ytterlighetene ved eventuelle endringer som kan oppstå i løpet av året. Testen er eksklusiv etableringslån. Følgende parametere er lagt inn i stresstesten av de langsiktige finansielle aktivaene til kommunen: + 2 % - poeng parallelt skift i rentekurven -10 % verdiendring på eiendom -20 % verdiendring på utenlandske aksjer -30 % verdiendring på norske aksjer Stresstesten skal vise samlet verdifall på langsiktige finansielle aktiva. Den største risikoen ligger i endring av renten for lån med per tiden/flytende rente. Dette kan medføre et tap på 13,0 millioner kroner. Dette anses likevel for relativt uproblematisk å håndtere. En renteøkning innebærer på den annen side at avkastningen på de langsiktige plasseringene også vil øke. Dette vil kunne redusere tapet med cirka 2,7 millioner kroner. 34

Kommunen eier en betydelig eiendomsmasse. Verdifall på disse eiendommene anses imidlertid som uproblematisk. Hva disse eiendommene er bokført til, betyr lite for kommunens økonomiske situasjon. Det samme er i stor grad tilfelle med hensyn til kommunens aksjer og andeler som i all hovedsak er knyttet opp til kulturhuset (22 millioner kroner), Kanmer (0,8 millioner kroner) og egenkapitalinnskudd i KLP (19,4 millioner kroner). Kanmers aksjekapital og egenkapitalinnskudd i KLP kan gå tapt. For kulturhusets aksjekapital vurderes dette bare som en teoretisk mulighet. Rådmannen finner det på denne bakgrunn ikke nødvendig å endre finansreglementet og/eller sammensetningen av den risikobærende porteføljen. Stresstest - Nes kommune Aktiva Balanse Balanse Endrings Durasjon Beregnet (tall oppgitt i mill kroner) % MNOK parameter tap Gjeld med p.t./flytende rente 92,8 % 605 2 % -12,1 Gjeld med fast rente 7,2 % 47 2 % -0,9 Finanspassiva (gjeld) 100 % 652-13,0 Langsiktig finansielle aktiva - bankinnskudd og korte pengem 13 % 136 2 % 2,7 Anleggsobligasjoner 0 % 0 2 % 0,0 N. omløpsobligasjoner 0 % 0 2 % 3,0 0,0 U. omløpsobligasjoner 0 % 0 2 % 0,0 Fast eiendom 82 % 833-10 % -83,3 Norske aksjer 4 % 42-30 % -12,7 Utenl. aksjer 0 % 0-20 % 0,0 Netto valutaposisjon 0 % 0-20 % 0,0 Langsiktig aktiva 100 % 1 011-93,3 Samlet finansaktiva 1 663 Mulig tap/gevinst vil utgjøre : -106,3 8.6.5 FINANSUTVIKLINGEN i 1000 kr Utvikling i netto renteutgifter 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 35

2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kommunens netto renteutgifter, renteutgifter fratrukket renteinntekter, hadde en stigende kurve fra 2006 til 2008. Netto renteutgifter sank betydelig i 2009 og har siden vist en svakt fallende tendens. Netto renteutgiftene i var 5,8 millioner kroner, en svak økning sett i forholde til i 2012. Kommunen har fortsatt god likviditet, god avkastning på langsiktige plasseringer og meget lave lånerenter. i 1000 kr 50 000 Utvikling i avdragsutgifter 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 i 1000 kr 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Utvikling i renter og avdrag 2012 I løpet av ble det tatt opp 30,0 millioner kroner i nye lån til investeringsformål. Og det ble tatt opp 28,1 millioner kroner til startlån (videreformidlingslån). At avdragsutgiftene har en relativt stor økning fra 2011 til 2012 har i hovedsak sammenheng med spesielt lave avdragsutgifter i 2010 og 2011 som følge av at Nes kommune fikk avdragsutsettelse for to lån som et ekstraordinært tiltak i forbindelse med nedbetalingen av tidligere års merforbruk. Avdragsutgiftene i var noe lavere enn 2012. Reduksjonen skyldes lavt låneopptak i og nedbetalte lån. Opptak av nye lån er utsatt. Dette har resultert i et lavere nivå på ubrukte lånemidler enn foregående år, jfr. figur nedenfor. 36

2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling i og sammensetning av langsiktig gjeld Netto lånegjeld Utlån Ubrukte lånemidler 900 000 800 000 700 000 627 348 655 843 690 350 712 413 740 324 776 577 798 478 806 148 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Nes kommune har et relativt stabilt gjeldsnivå per innbygger. Veksten i lånegjeld fra 2006 til er relativt jevnt fordelt på lånegjeld til investeringer (netto lånegjeld) og låneopptak til videre utlån. Gjeldsnivået er lavt sammenlignet med mange andre kommuner og bør være håndterbart selv med en økning i rentenivået. i 1000 kr Utvikling i arbeidskapital 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2011 2012 Arbeidskapitalen (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) er en indikator for kommunens evne til å innfri sine løpende forpliktelser ved forfall. I Nes har arbeidskapitalen nesten doblet seg fra 2006 til, med en liten nedgang fra 2012. Ved utgangen av har kommunen en likviditetsgrad, omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld, på 2,6. Rådmannen vurderer dette som meget tilfredsstillende sett i forhold til at denne indikatoren minimum bør være på 2. 37

9 NØKKELTALLSANALYSER KOSTRA Alle kommuner i Norge er pålagt føre regnskapet etter KOSTRA. KOSTRA (Kommune- Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjon om og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi informasjon til beslutningstakere både lokalt og nasjonalt, og danner grunnlag for analyse, planlegging og styring samt gir grunnlag for å vurdere om lokale og nasjonale mål nås. KOSTRA-data gir et grunnlag for å vurdere produktivitet, dekningsgrader og prioriteringer med egen kommune over tid eller med flere kommuner, kommunegruppe eller landet. Kvaliteten på tallen er ikke alltid like gode; tallene er avhengig av kvalitet på tjeneste og økonomirapportering i kommunene. Selv om KOSTRA veilederen med årene er blitt veldig detaljert fordeles mange utgifter til de ulike KOSTRA funksjonene basert på skjønn. Dette kan gjøre det vanskelig å sammenligne egen kommune med andre. KOSTRA er derimot meget egnet til sammenligning med seg selv over tid. KOSTRA-tallene som presenteres her er foreløpige tall for. Kommunene og SSB reviderer tallene, og endelige tall for foreligger i juni. Tallen blir ofte justert, dette kan for eksempel skyldes justeringer, feil eller mangler, samt at SBB ikke har kontrollert alle sammenstillingene. KOSTRA-statistikken som presenteres her viser utvikling i Nes kommune over en fire årsperiode. Samtidig vises også gjennomsnittlig utvikling i kommunegruppe 7. KOSTRA-tallene presentert på kommunalområdene og virksomhetene viser i tillegg gjennomsnittlig tall for ØRU kommunene samlet. KOSTRA deler kommunen inn i grupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingene er basert på kommuneregnskapet fra 2008. Nes kommune i kommunegruppe 7 og er definert som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. Kommunegruppe 7 består av 32 kommuner, som er vist i tabellen nedenfor. Av ØRU kommunene er Eidsvoll og Nannestad også i kommunegruppe 7. Kommunegruppe 7 Eidsberg Kongsvinger Søgne Råde Løten Klepp Nesodden Sør-Odal Gjesdal Aurskog-Høland Elverum Os Sørum Vestre Toten Sula Fet Lunner Orkdal Rælingen Øvre Eiker Melhus Enebakk Hurum Skaun Nes Selvik Malvik Eidsvoll Lillesand Inderøy Nannestad Mandal Tallene er i hovedsak presentert på kommunenivå for Nes og viser således statistikk uten Evsal miljøpark KF. Der det er sammenligninger med andre kommuner og kommunegruppen, er tallene hentet på konsernnivå, det vil si at statistikken inkludere aktiviteter utskilt i kommunale foretak og interkommunale selskaper. Tallene på 38

konsernnivå eliminerer ulik organisering av den kommunale tjenesteproduksjonen og gjør de mest mulig sammenlignbare. 9.1 BRUTTO DRIFTSRESULTAT Brutto driftsresultater de midlene kommunen har igjen etter at løpende driftsutgifter er dekket. Resultatet gir uttrykk for kommunens evne til å betjene lånegjeld, finansiere deler av årets investeringer, samt evne til å avsette midler til senere års bruk. Hvis brutto driftsresultat ikke er tilstrekkelig til å dekke netto renter- og avdragsutgifter, indikerer dette at kommunen er i en underskuddsposisjon. Overskuddet etter at renter og avdrag er betalt, er kommunens netto driftsresultat. Avskrivningskostnader inngår i brutto driftsresultat. Dette er imidlertid kostander som inntektsføres som en motpost til avdragsutgiftene ved beregning av netto driftsresultat. For å vurdere kommunens evne til å betjene sine låneopptak, kan det være nyttig at avskrivningskostnadene trekkes ut av brutto driftsresultat. Brutto driftsresultat i kroner (i 1 000 kr) 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000-2010 2011 2012 Brutto driftsresultat i kr. Brutto driftsresultat i kr. korrigert for avskrivninger Brutto driftsresultat, korrigert for avskrivinger, er 89,7 millioner kroner i. Dette er drøye 10 millioner kroner lavere enn i 2012. Sammenlignet med 2012 har utgiftsnivået økt mer enn inntektene. 9.2 NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat er et mål på kommunens økonomiske handlefrihet og er de midlene kommunen kan benytte som egenkapital til investeringer, fondsavsetninger, likviditetsreserve og til fremtidige driftsutgifter. Fylkesmannen anbefaler at en sunn kommuneøkonomi forutsetter et netto driftsresultat på 3 til 5 prosent av driftsinntektene. For Nes kommune fordrer dette et netto driftsresultat mellom 40 og 60 millioner kroner årlig. 39

I regnskapsført netto driftsresultat inngår merverdiavgiftsrefusjon fra investeringer og premieavvik fra pensjonsordningene. I ble 20 prosent, eller 2,5 millioner kroner, av inntektene fra momsrefusjon på investeringsutgifter, inntektsført i driftsregnskapet. Dette øker netto driftsresultat selv om deler av inntektene tilbakeføres investeringsregnskapet. Fra 2014 skal inntektene fra momsrefusjoner på investeringer føres i sin helhet i investeringsregnskapet og er en finansieringskilde til investeringer i anleggsmidler. Selv om kommunen har et finansielt orientert regnskap, er det ikke betalt pensjonspremie, men en aktuarberegnet premie, som skal utgiftsføres i regnskapet. Differansen mellom betalt premie og aktuarberegnet premie fremkommer som et premieavvik som skal utgiftsføres i driftsregnskapet med 1/10 over de neste 10 regnskapsårene. I realiteten er dette en tidsforskyving av pensjonsutgiftene, basert på prognoser for fremtiden. Årets premieavvik er inntektsført med 2,4 millioner kroner, mens det i 2012 ble inntektsført over 22 millioner kroner i premieavvik. Netto driftsresultat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2010 2011 2012 Netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat Nes kommune har hatt gode resultater de siste fire årene. Kommunen har vært i gjennom en omstillingsprosess for å komme ut at av ROBEK. ROBEK er register om betinget godkjenning og kontroll der kommuner må ha godkjenning av Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Fra å ha hatt et lavt eller negativ netto driftsresultat ble det i 2010 en vridning i Nes kommune sin økonomi som innebar et netto driftsresultat på rundt 60 millioner kroner. Netto driftsresultat har vist en fallende tendens siden 2010, men resultatet for er godt og innenfor fylkesmannens anbefalinger. Merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer og premieavvik virker forstyrrende i en analyse av kommunens regnskap, og ved vurderingen av netto driftsresultat bør det korrigeres for disse elementene. et til kommunen for 2010 og 2011 inkluderer inntektsføring av tilbakebetaling fra Toll- og avgiftsdirektoratet vedrørende Esval på til sammen 20 millioner kroner. Korrigert netto driftsresultat viser samme trender som netto driftsresultat, men utslagene er ikke like sterke. Korrigert netto driftsresultat viser også at 40

53 600 32 556 56 142 39 040 59 530 42 136 63 221 43 556 det gode resultatet i 2012 har en sammenheng med premieavvik pensjon. For er korrigeringene marginale. Korrigert netto driftsresultat i regnskap 2012 og budsjett viser likevel behovet for stram økonomistyring og prioritering fremover. Nes kommune har benyttet de gode resultatene i til å bygge reserver i disposisjonsfond og investeringsfond. Kommunen er nå bedre rustet til egenfinansiering av investeringer samt uforutsette hendelser. Ved utgangen av hadde kommunen en fondsbeholdning på 213 millioner kroner. 48 millioner kroner av dette er bundne drifts- og investeringsfond. Disposisjonsfondene inkluderer nesten 50 millioner kroner i pensjonsreguleringsfond til dekning av premieavvik, samt 18 millioner kroner i finansreguleringsfond til dekning av svingninger i finansutgiftene. 9.3 DRIFTSINNTEKTER Kommunens inntekter består av overføringer fra staten samt brukerbetalinger og avgifter fra tjenestemottakere. Frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd, og er hovedfinansieringen av kommunal tjenesteproduksjon. De frie inntektene fordeles gjennom inntektssystemet slik at alle kommuner skal kunne tilby et likeverdig tjenestetilbud. Brutto driftsinntekter er kommunens samlede driftsinntekter, og inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle salgs- og leieinntekter, brukerbetalinger, årsavgifter og husleieinntekter. Driftsinntekter i kroner per innbygger 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000-2010 2011 2012 Brutto driftsinntekter Frie inntekter Brutto driftsinntekter grp. 7 Frie inntekter grp. 7 Kommunens frie inntekter har økt med 3,3 pst per innbygger sammenlignet med 2012. Noe av denne økning kan henføres til generell økning i innbyggertilskuddet. Beregnet utgiftsbehov, særlig til pleie og omsorgssektoren, er lavere enn landsgjennomsnittet. Dette medfører trekk i rammetilskuddet. Skatteinngangen var imidlertid god og økte med nesten 7 pst sammenlignet med 2012. Økningen i frie inntekter fra 2010 til og med 2012 kan henføres til innlemming av øremerkede tilskudd til barnehager samt 41

49 071 30 774 52 557 38 218 54 133 41 656 58 245 43 995 samhandlingsreformen. Inntekter fra eiendomsskatt er noe redusert sammenlignet med 2012. Samlede inntekter for kommunen har økt med 6,2 pst sett i forhold til 2012. Brukerbetalingene er stabile og økningen kan henføres til økte tilskudd fra staten, flere ressurskrevende bruker over innslagspunktet, samt momsrefusjon på investeringer. Det er få variasjoner i inntektene til Nes kommune sammenlignet med kommunene i gruppe 7. 9.4 DRIFTSUTGIFTER Kommunen har mange løpende utgifter som går med til tjenesteproduksjonen og lønns og sosiale utgifter er den største utgiftsposten. Nes kommune produserer de fleste av tjenestene selv, men kommune kjøper også en del tjenester fra både private, andre kommuner, interkommunale selskaper og staten. Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten med videre. 70 000 Driftsutgifter i kroner per innbygger 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000-2010 2011 2012 Brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter Brutto driftsutgifter grp.7 Netto driftsutgifter grp.7 Lønnsutgifter Nes kommunes driftskostnader per innbygger har gradvis økt de siste fire årene. Dette kan indikere at tjenestetilbudet har blitt mer omfattende, innbyggerne har et økende behov for tjenester, høy kompetanse eller mindre effektiv drift. Mye av utgiftsøkning kan henføres til pleie og omsorgssektoren og er knyttet opp i mot samhandlingsreformen. Lønnsutgifter per innbygger har hatt en gradvis økning hvert år. Netto driftsutgifter i er noe høyere enn i 2012, men oversikten viser at det meste av utgiftsøkningen blir 42

dekt av inntekter som kan henføres tjenestene. Økningen i nettdriftsutgifter fra 2010 skyldes omleggingen av finansieringen i barnehagesektoren der statstilskuddet ble innlemmet i kommunens rammeoverføringer. Sammenlignet med kommunegruppen produserer Nes noe billigere tjenester. 70 000 Brutto driftsinntekter og driftsutgifter i kroner per innbygger 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000-2010 2011 2012 Brutto driftsinntekter Brutto driftsutgifter Etter et par år med underskudd har Nes kommune hatt balanse mellom inntektene og utgiftene. Og det har vært mulig å bygge opp reserverer til egenfinansiering av investeringer eller utforutsette hendelser. 43

10 SENTRALADMINISTRASJONEN Sentraladministrasjonen består av personal og organisasjonsavdelingen, økonomiavdelingen, rådmannens ledergruppen og lærlinger. Overordnede styringsdokumenter er Kommuneplan, Økonomiplan og Personalstrategi. Personalstrategien består av en rekke personalpolitiske mål og tiltak for å nå målene. Trass i en prekær ressurssituasjon i forbindelse med implementeringen av nytt datasystem, er det jobbet med en rekke av tiltakene i. Økonomiavdelingen og personal og organisasjonsavdelingen var sterkt involvert i anskaffelse og prosjektimplementering av nytt personal- og lønnssystem, Agresso HR. Det har vært ressursmessige utfordringer med stor belastning på medarbeiderne og utfordringer knyttet til leveransen. Prosjektet har ikke kunne levert sykefraværsstatistikk. Medarbeiderne har nedlagt et meget stort arbeid og greid den viktigste milepælen lønn på konto til medarbeiderne. Ved årets innledning ble det gjennomført medarbeiderundersøkelse for kommunens ansatte. Resultatet ble 4,5 (på en skala til 6), hvilket var innenfor målsetningen og et bedre resultat enn ved forrige gjennomføring i 2006; 4,3. Framover vil undersøkelsen bli gjennomført annethvert år. Sentraladministasjon Revidert Avvik 2012 2014 Sentraladministrasjon 70 661 67 310 3 351 63 353 70 037 Fellesposter inkl.premieavvik 7 619 1 548 6 071-22 591 17 600 Nes kirkelig fellesråd 8 549 8 219 330 7 666 8 600 Total sentraladministrasjon 86 829 77 077 9 752 48 428 96 237 BALANSERT AVVIKSFORKLARING Det har vært høyere utgifter til opplæring og kurs enn budsjettert for. Nes kommune sine utgifter til DGI for er 1,3 millioner høyere enn budsjettert. Innføringen av nytt personal- og lønnssystem har vært veldig arbeidskrevende og har medført økte lønnsutgifter på 0,5 millioner kroner. Lønnsoppgjøret for ledere er ikke budsjettregulert for, midlene står fortsatt på lønnsreserve under fellesposter. Inntektsføring av premieavviket for ble 7,6 millioner lavere enn budsjettert. Overføring til Nes kirkelig fellesråd ble for 0,3 millioner høyere enn budsjettert. Dette skyldes at avdragsutgifter til lån i kommunalbanken var budsjettert som investeringsutgift. MEDARBEIDERE Bemanning 2012 Ansatte 47 44 Årsverk 48 42,9 NÆRVÆR 44

Med et samlet legemeldt fravær på 1,8 % (NAV-tall) og samtidig beskjeden bruk av egenmelding, er nærværet forholdsvis høyt i sentraladministrasjonen. BEMANNING Sentraladministrasjonen har en knapp, men meget kompetent bemanning. Medarbeidertilfredsheten var 4,4 i personal- og organisasjonsavdelingen (opp fra 4,3 i 2006), men er allikevel noe under målsetningen. En hovedårsak til dette antas å være innføringen av nytt datasystem. I økonomiavdelingen var medarbeidertilfredsheten 4,7 som er over landsgjennomsnittet. FREMTIDIGE UTFORDRINGER Arbeidet med tiltakene i Personalstrategi 2012-2015 vil ha stort fokus når nytt datasystem er i drift. Innføringen av nytt datasystem vil fortsette og pågå gjennom hele 2014. Prosjektgjennomføringen vil fortsette å utfordre organisasjonen, der målsetningen er overgang til heldigital flyt av lønns- og fraværsdata, der manuelle bilag opphører. Gevinstrealisering vil således ha stort fokus. Målet er at saksbehandlerressurser frigjøres slik at virksomhetene kan få den rådgivning og støtte som etterspørres. Arbeidet med evalueringen av organisasjonen vil fortsette i 2014, med fokus på utkvittering av nødvendige tiltak som fremgår av rapporten fra konsulentfirmaet BDO. Opplæring og utvikling av ledere vil fortsette og være mer omfattende enn tidligere år. 45

11 OPPVEKST OG UTDANNING Oppvekst og utdanning består av barne- og ungdomsskolene, Skåningsrud skole og ressurssenter, administrasjon av voksenopplæring, pedagogisk tjeneste, barnehager inkludert tilskudd til ikke-kommunale barnehager og Familiens hus. Økonomisk oversikt for kommunalområdet oppvekst og utdanning (i 1 000 kr) Revidert Avvik 2012 2014 Auli barneskole 14 090 14 420-330 13 481 13 015 Østgård skole 7 667 7 994-327 7 379 7 814 Fjellfoten skole 9 450 9 854-404 9 200 9 821 Framtun skole 8 428 9 110-682 7 863 8 966 Fenstad skole 11 496 11 268 228 11 474 9 470 Neskollen skole 27 860 28 645-785 26 690 27 704 Årnes skole 15 406 15 554-148 15 900 14 232 Skogbygda skole 13 565 13 682-117 12 668 12 669 Pedagogisk tjeneste 10 162 12 210-2 048 8 067 12 179 Runni ungdomsskole 33 071 32 685 386 30 436 34 844 Vormsund ungdomsskole 21 942 22 563-621 20 760 21 473 Barnehage 123 533 126 008-2 475 117 421 137 040 Familiens Hus 33 591 33 187 404 30 085 42 358 Fellesposter skole 18 830 20 922-2 092 16 609 33 440 Total oppvekst og utdanning 349 091 358 102-9 011 328 034 385 025 11.1 BALANSERT AVVIKSFORKLARING For skolene viser regnskapet at det er merinntekter på SFO i forhold til brukerbetalinger. Samtidig har svært sen refusjon av sykepenger medført stor påholdenhet når det gjelder bruk av vikartjenester ved de fleste skolene. Skoleleder har ikke brukt av tilbakeførte refusjoner før disse har fremkommet i regnskapet. Noe som har ført til et mindre forbruk på lønn. Pedagogisk tjeneste har et mindreforbruk, særlig på lønn. Dette skyldes at det har vært vanskelig å finne kvalifisert personell til å gå inn i ledige stillinger ved permisjoner og sykdom. Leder har da valgt å bruke den bemanningen som til enhver tid har vært tilgjengelig uten å hente særlig mye arbeidskraft utenfra. I tillegg er det en ubesatt stilling som utøvende spesialpedagog. Barnehager har hatt flere gjestebarn enn budsjettert. Dette har gitt høyre inntekter enn planlagt. Forbruk av lønn har vært noe mindre enn budsjettert blant annet grunnet ansettelse av personell med dispensasjoner og som da har hatt lavere lønn enn forutsatt. Under fellesposter for skole ligger, skoleskyss, Skåningsrud skole og ressurssenter og voksenopplæring. Det ble noe mindre utgifter til skoleskyss i enn budsjettert. Inntektene på refusjoner fra andre kommuner ble betydelig høyre enn budsjettert. Dette skyldes flere gjestebarn inn i kommunen enn budsjettert. 46

I budsjettet for 2014 midlene til «Et løft i Nesskolen» under fellesposter skole. De er i etterkant av budsjettvedtaket fordelt på den enkelte skole. 11.2 FREMTIDIGE UTFORDRINGER Skoler inklusiv pedagogisk tjeneste I utgangspunktet vurderer en det slik at Nes kommune har en gjennomgående effektiv ressursbruk på skoleområdet relatert til elevtall og skolestruktur. Situasjonen har vært vurdert som krevende i forhold til basisressurs. Gjennom kommunestyret sitt vedtak om ressurser til Et løft i Nes-skolen ser dette bedre ut for årene som kommer Noen av de viktigste tiltakene for å møte fremtidige utfordringer vil være: Gjennomføring av vedtaket om Et løft i Nes-skolen. Her er vi avhengig av et tett tverrfaglig samarbeid, spesielt med pedagogisk tjeneste og skolehelsetjenesten. Videreføring av IKT investeringer. Fokus på folkehelsebegrepet. Resultatoppfølging og vurdering på skole- og kommunenivå. Innføringsklasser for minoritetsspråklige elever Barnehager Det vil være behov for flere kommunale barnehageplasser. Samtidig er eksisterende lokaler lite egnet til moderne barnehagedrift. Det vil være utfordrende å få på plass en ny barnehagestruktur. Familiens hus Barneverntjenesten har utfordringer i at saksbehandlingsmengden øker og kompleksiteten på mange enkeltsaker er mer utfordrende enn tidlig. Skolehelsetjenesten har for få helsesøstre som kan tilby sine tjenester inn mot Et løft i Nes-skolen/ tidlig innsats. Dette er også en utfordring ift. folkehelseperspektivet. Det samme gjelder situasjonen på helsestasjonen, der det ikke er ressurser til konsultasjon hos lege for barn ved 2 år. 11.3 SKOLE Skoleområdet i Nes består av 8 barneskoler, 2 ungdomsskoler og pedagogisk tjeneste. I tillegg har innbyggerne et voksenopplæringstilbud i interkommunal regi hvor enkelte tjenester tilbys direkte av kommunen. Kommunen er medeier i Skåningsrud skole og ressurssenter. Tjenester og brukere /14 2012/13 2011/12 Grunnskole Antall elever trinn 1-7 1666 1671 1690 Antall elever trinn 8-10 808 822 857 Sum elever grunnskolen 2474 2493 2547 SFO (Skolefortidsordningen) 562 538 554 Voksenopplæring Voksenopplæring grunnskoleopplæring (opplæringsloven 4A) 5 8 9 Voksenopplæring norsk med samf. flyktninger og innvandrere 62 56 52 47

Minoritetsspråklige elever Elever med særskilt norskopplæring 107 111 122 Elever med tospråklig fagopplæring 77 77 76 Elever med morsmålsopplæring 0 2 0 Elever med både tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring 10 0 0 11.3.1 FOKUSOMRÅDER Prioriterte områder for alle grunnskolene har vært: Videreføring av Språk, lesing og læring (SLL). Et samarbeidsprosjekt med Bredtvet kompetansesenter som omfatter både barnehager og skoler (inkludert Nes videregående skole). Systemfokus på leseopplæring og vurdering for læring bruk av leseveileder. Elevvurdering. Analyse og resultatoppfølging av skolens praksis og organisasjon. Læringsstrategier i realfag bruk av regneveileder. Innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Utarbeidelse av plan og strategier for Et løft i Nes-skolen. Øvrige prosjekter: Arbeidslivsfag på ungdomsskolen for elever på ungdomsskolen med behov for ytterligere praktisk tilnærming til lærestoffet. Ny Giv øke elevenes motivasjon og grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Gjelder de 10 % svakest presterende ungdommene med potensial til å bestå videregående opplæring. Innebærer også skolering av lærer på ungdomstrinnet. Innføring av obligatorisk modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging fra og med 8. trinn (IKO-modellen). Målet er tett oppfølging i perioder for å redusere andelen spesialundervisning og bedre elevenes grunnleggende ferdigheter. Samarbeid med Gyldendal kompetanse om skolering av matematikklærere i 5.-10. trinn. Forskuttering av fag på videregående skole elever fra 10.klasse tar matematikkundervisning i videregående pensum. Oppfinnermessen ungt entreprenørskap i egen regi i samarbeid med universitetet i Alberta, Canada. 5 skoler har fulgt opplegget; Trivselsledere (Kjetil & Kjartan). Det er positive tilbakemeldinger på alle tiltak/kurs/prosjekter som har vært gjennomført. Videreutdanning av lærere: Våren fullførte 5 lærere videreutdanning i statlig regi. Høsten startet 5 nye lærere. Rektorutdanning: 3 ledere fullførte rektorutdanning i desember. 2 nye ledere startet med rektorutdanning høsten. 11.3.2 ELEVRESULTATER Ut fra de overordnede målsettingene kan det konstateres at elevresultatene er forbedret for noen av elevene, men det er fortsatt for mange som skårer på det laveste nivået på 48

nasjonale prøver. Det er store forskjeller mellom skolene, men også store forskjeller mellom de ulike trinn på den enkelte skole fra år til år. Resultatene fra hver enkelt skole vil foreligge i egen tilstandsrapport våren 2014. 11.3.3 NASJONALE PRØVER Resultatene fra de nasjonale prøvene har en inndeling i 3 mestringsnivåer for 5. trinn, og 5 mestringsnivåer for 8. og 9. trinn. Mestringsnivå 1 indikerer manglende grad av mestring, mens mestringsnivå 3 (5.trinn) og 5 (8.+9.trinn) indikerer svært høy grad av mestring. De ulike grafene viser gjennomsnittsnivå for de respektive prøvene. Data til statistikkene er hentet fra skoleporten/udir.no. De nasjonale prøvene i regning og lesing måler elevenes grunnleggende ferdigheter i henholdsvis regning og lesing, og er derfor ikke direkte relatert til kompetansemål i læreplanen. De nasjonale prøvene i engelsk er bygget opp annerledes og måler elevenes måloppnåelse i forhold til kompetansemålene i læreplanen. De nasjonale prøvene ble gjennomført høsten. Grafene viser resultatene fra Nes kommune over en 3 års periode. I de tilfellene tall mangler, skyldes dette at prøvene ikke er avholdt (engelsk 5. trinn for 2011/12). Nærmere informasjon om resultatene på den enkelte skole, vil foreligge i egen tilstandsrapport våren 2014. 3 Nasjonale prøver 5. trinn 2,5 2 1,5 2,0 2,0 1,9 1,9 1,8 1,7» Engelsk» Lesing 1» Regning 0,5 0 2011-12 2012-13 -2014 For skoleåret / 14 viser resultatene at Nes ligger 0,3 under landsgjennomsnittet i regning, ligger 0,2 under landsgjennomsnittet i engelsk og lesing. Akershus gjennomsnittet er 0,1 bedre enn for landsgjennomsnittet på alle områdene 49

5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Nasjonale prøver 8. trinn 2,8 2,9 2,9 2,8 2,9 2,9 3,1 2,8 2,9 2011-12 2012-13 -14» Engelsk» Lesing» Regning For skoleåret / 14 viser resultatene at Nes ligger 0,2 under landsgjennomsnittet i regning, 0,2 under landsgjennomsnittet i engelsk, ligger på landsgjennomsnittet i lesing. Akershus gjennomsnittet er 0,2 bedre enn landsgjennomsnittet i engelsk og lesing, mens de er 0,1 bedre i regning Nasjonale prøver 9. trinn 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 3,5 3,3 3,3 3,3 3,2 3,2 2011-12 2012-13 -2014» Engelsk» Lesing» Regning Prøvene på 9. trinn er de samme som årets 8. trinns elever gjennomfører. Det er altså forventet et høyere resultat i 9. enn i 8. trinn. Regning 9. trinn; elevene i Nes presterer noe lavere en i fjor (3,2 mot 3,3). Dette er også noe under landsgjennomsnittet som er på 3,4. Hvis en sammenlikner årets 9. klassinger med hva de presterte i 8. trinn i fjor, har det vært en framgang på tre tiendeler (2,9 til 3,2). Lesing 9.trinn; elevene presterer her 3,2, noe som er en reduksjon på en tiendeler siden i fjor. Nes-elevene ligger derfor to tiendel under landsgjennomsnittet på 3,4. Nes-elevene har hatt en fremgang siden 8.trinn på en tiendeler. 50

11.3.4 EKSAMEN Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt med én desimal. Data til statistikkene er hentet fra skoleporten/udir.no. 6 Skriftlig eksamen 10. trinn 5 4 3 3,5 3,6 3,7 3,1 3,1 3 2,7 3 3,3» Engelsk» Matematikk 2» Norsk hovedmål 1 0 2010-11 2011-12 2012-13 Engelsk skriftlig; her presterer Nes-elevene litt bedre enn fjoråret (3,7 mot 3,6). Det er positivt å registrere at det er en fremgang også over tid. Resultatet i ligger 1 tiendel lavere enn nasjonalt gjennomsnitt (3,8), gjennomsnittet i Akershus er 3,8. Matematikk skriftlig; her har Nes-elevene hatt en fremgang på 3 tiendeler siden i fjor. Nes ligger på 3,0 som er under nasjonalt gjennomsnitt på 3,1 og gjennomsnitt i Akershus på 3,3. Norsk skriftlig; her har det vært en god fremgang på tre tiendeler siden i fjor (3,0 til 3,3). Nes ligger 1 tiendeler under nasjonalt gjennomsnitt og 0,2 under snittet i Akershus. 51

Skriftlig eksamen ØRU kommunene 6 5 4 3 3,8 3,9 3,7 3,5 3,6 3,5 3,2 3,3 3 3,5 3,2 3,3 3,3 3 3 3,1 2,6 2,5 3,4 3,2 2 1 0 Engelsk skriftlig eksamen Matematikk skriftlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig eksamen 0 Akershus Nes Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Ullensaker 11.3.5 KOSTRA NØKKELTALLS ANALYSER SKOLE Netto driftutgifter til grunnskolesektoren per innbygger 6-15 år 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000-2010 2011 2012 Nes ØRU Kommunegruppe 7 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra, inkluderer all funksjonen knyttet til skolesektoren; undervisning, lokaler, skoleskyss og skolefritidsordningen. Per innbygger i skole alder har netto driftsutgifter økt hvert år siden 2010 for alle kommunene. Skole har blitt pålagt flere oppgaver som valg i ungdomsskolen så dette er å forvente. Nes sine utgifter er noen høyere enn gjennomsnittet i ØRU, men litt lavere enn snittet i kommunegruppen. Skolestrukturen kan være en forklaringsfaktor. 52

Netto driftutgifter til grunnskole per innbygger 6-15 år 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000-2010 2011 2012 Nes ØRU Kommunegruppe 7 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år, etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra, inkludere kun funksjonen knyttet til undervisning. Trenden er den samme her, utgiftene øker hvert år. Utgiftene i Nes er også her er høyere enn snittet i ØRU kommunene men lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. 11.4 BARNEHAGE Barnehageområdet i Nes består av 4 kommunale barnehager (inklusiv åpen barnehage) og tilskudd til 13 ikke-kommunale barnehager. Nes kommune har full barnehagedekning, det betyr at alle som søker barnehageplass får tilbud om plass. Tjenester og brukere 2010 2011 2012 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,0 88,7 91,1 92,1 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i 23,0 17,6 16,8 16,1 barnehage Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn 5,4 5,9 7,5 7,4 med barnehageplass Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 5,4 5,6 5,8 5,6 11.4.1 FOKUSOMRÅDER Det forventes en vekst på opp mot 100 nye barnehagebarn de neste 10 årene. Hovedfokus vil være å få på plass en ny barnehageplan / barnehagestruktur og rekruttere dyktige fagpersoner. 11.4.2 KOSTRA NØKKELTALLS ANALYSER BARNEHAGE 53

Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommune barnehage 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000-2010 2011 2012 Nes ØRU Kommunegruppe 7 Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgiftene ved kommunal tjenesteproduksjon, inkludert avskrivninger korrigert for internkjøp mv. Kjøp av tjenester fra andre eksempelvis private barnehager er ikke inkludert. Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage viser således enhetskostnaden ved egen tjenesteproduksjon. Enhetskostnadene ved egen produserte barnehageplasser i Nes er nesten uendret sammenlignet med 2012. Tjenesteproduksjonen er lavere enn kommunene på ØRU, høyere enn kommune gruppen. Dette kan ha en sammenheng med at de kommunale barnehagene i Nes er relativt små eller at kommunen har en høy andel ansatte fagutdanning. Overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime 40 35 30 25 20 15 10 5-2010 2011 2012 Nes ØRU Kommunegruppe 7 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager inkluderer alle funksjonene for barnehager; førskole (201), styrket tilbud til førskolebarn (211) og 54

førskolelokaler og skyss (221). Barn er korrigert for alder det vil si at 0-2 åringer teller som 2, 3 åringer som 1,5 og 4-6 åringer teller som 1. Den store endringen i overføringer til private barnehager fra 2010 henger sammen med overgangen til rammefinansiering av barnehager der det statlig tilskuddet til drift ble innlemmet i kommunens rammetilskudd. Nes kommune sine overføringer har økt med 2 kr per korrigert oppholdstime sammenlignet med 2012, men overføringene er lavere enn både ØRU kommunene og kommunegruppen. Dette kan ha en sammenheng med sammensetning av barnegruppen; en kan for eksempel ha mange som barn. Overføringer kan også være høye til barn med spesielle behov. Andel ansatte med barnehagelærer utdanning 35 30 25 20 15 10 5-2010 2011 2012 Nes ØRU Kommunegruppe 7 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i både kommunale og private barnehager som mottar statstilskudd i alle stillingskategorier. Nes kommune har økt andelen ansatte med barnehagelærerutdanning med 6 pst sammenlignet med 2010. ØRU kommunene har hatt en liten økning, mens gjennomsnittet i kommunegruppen har falt. Nes har en høyere andel faglærte enn både kommunegruppen og ØRU kommunene i. 11.5 FAMILIENS HUS Barne- og familietjenester er organisert i Familiens hus og består av forbyggende helsearbeid, barnevern og ettervern. Flyktningetjenesten ble høsten overført til kommunalområdet for samfunnsutvikling og kultur. 11.5.1 FOKUSOMRÅDER 55

Tjenesteområdene innenfor Familiens hus har et forebyggende fokus for å fremme god psykisk og fysisk helse til alle barn og unge fra 0-23 år, samt til gravide og foresatte. Det vil være viktig å løse de kommende oppgavene, som er økende i kompleksitet, innenfor de tildelte rammer og på en forsvarlig måte. Dette vil gi et fokus på etterutdanning og kompetanseheving. Tjenester og brukere 2010 2011 2012 Forbyggende helsearbeid Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen 8. leveuke 101 102 97 92 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn 127 96 85 49 Barnevern Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 3,2 4,4 3,7 5,5 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,1 4,4 4,3 3,9 Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 23 21 22 21 11.5.2 KOSTRA NØKKELTALLS ANALYSER BARNEVERN Netto driftsutgifter barnevern per innbygger 0-17 år 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000-2010 2011 2012 Nes ØRU Kommunegruppe 7 Nettodriftsutgifter barnevern viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra, per barn i aldersgruppen 0-17 år. Netto driftsutgifter per barn i aldersgruppen 0-17 år har økt hvert år i perioden 2010 til. Nes kommune har hatt den høyeste økningen og tjenesten er også dyrere i Nes enn i både ØRU kommunene og snittet i kommunegruppen. Barnevernet melder om stadig flere komplekse og utfordrende saker. 56

Netto driftsutgifter per barn i barnevernet 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000-2010 2011 2012 Nes ØRU Kommunegruppe 7 Per barn som har tiltak eller undersøkelse er netto driftsutgifter tilnærmet like i 2012 og. Nes kommune har mye høyere netto driftsutgifter per barn i barnevernet enn gjennomsnittet i ØRU kommunene. Gjennomsnittlige tall er ikke tilgjengelig for kommunegruppen for 2012 og. 11.6 AULI SKOLE Auli skole er en barneskole med 12 klasser fordelt på 7 trinn. 222 elever, 101 jenter og 121 gutter, ble innskrevet ved skolestart. Skolen ligger i boligområdet Søndre Auli. Virksomhetens hovedoppgave er opplæring av barn i alderen 6-13 år i tråd med læreplan, samt gjennomføring av krav/forventninger fra skoleeier. Skolen har skolefritidsordning for 1.-4.trinn, og valgfritt tilbud om leksehjelp samt kulturaktiviteter (kulturforum) etter skoletid. Skolen har i tillegg nært samarbeid med den kommunale kulturskolen som har bidratt med instrumentundervisning. Det er daglig fysisk aktivitet for alle elever i skolens timeplan. Elevprognosene viser et elevtall på mellom 200 220 elever fram til år 2023. ØKONOMI i 1 000 kr Revidert Avvik 2012 2014 Salgs- og leieinntekter -1 614-1 431-183 -1 594-1 702 Refusjoner -581-554 -27-696 Andre inntekter Sum inntekter -2 194-1 985-209 -2 290-1 702 Lønn og sosiale utgifter 15 400 15 516-116 14 748 13 971 Varer og tjenester til egenproduksjon 795 801-6 967 641 Tjenester som erstatter egenproduksjon 6 6 3 Overføringsutgifter 92 88 4 114 105 Sum utgifter 16 293 16 405-112 15 833 14 717 Finansieringsinntekter /utgifter -8-8 -61 Total virksomhet 14 090 14 420-330 13 481 13 015 57