Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

Like dokumenter
Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

«Profilanalyse i Vokal, et verktøy for pedagogisk ledelse»

Om kartlegging og vurdering

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Nasjonale prøver i lesing

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2586 A20 Jan Samuelsen. Skala og mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver.

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE klasse

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49

Retningslinjer for gjennomføring

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Retningslinjer for gjennomføring

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Forskjellen mellom staving og avkoding

Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN TRINN

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

LESEFERDIGHET PÅ 2. ÅRSTRINN VÅREN 2006 DELRAPPORT

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Datainnsamling høsten et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

SOL systematisk observasjon av lesing

Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst

Årsplan i Norsk 2. trinn

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Nasjonale prøver Informasjon til elever og foresatte

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Når barnehage / skole og PPT møter kvarandre

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande

KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN. Elevens navn:

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET

Velkommen til foreldremøte for 1.trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Da går vi i gang! Litt innramming av oppdraget-her fra generell del av læreplanen Ny overordnet del ble vedtatt i september, men det er ikke bestemt

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Viktigheten av foreldreengasjement, overgang mellom skoleslag og samarbeid med foreldre

Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

Mot et helhetlig system for individvurdering

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev?

Rektornettverkets møte Sandefjord PPT v. Trude Nystad

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Våre tanker ang det å være en dysleksivennlig voksenopplæring ved Kvalifiseringstjenesten i Grimstad

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Innhold. Vedlegg

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

Fra vedtak til IOP. Dysleksivennlig skole - samling, 2018

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Velkommen til Nordstrand skole

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Kartleggingsprøve i lesing Vg1

Lokal læreplan. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten. Karl Johans Minne skole. Grunnleggende ferdigheter

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Hvordan få ny kunnskap om læring, basert på forskning og data, implementert i klasserommet?

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

Mal for sertifiseringsrapport B O K M Å L

Transkript:

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy Hva har du lært på skolen i dag? Nasjonal konferanse om lesing 27. Mars 2012 Anne Elisabeth Dahle

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev Utdanningsdirektoratets nettside (april 2010)

Det presiseres at kartleggingsprøvene ikke er prøver i ordinær forstand, men et verktøy først og fremst for læreren for å avdekke hvilke elever som har behov for særskilt opplæring 2008) (Utdanningsdirektoratet, mars 3

OECD-rapport om vurdering og kartlegging 2011 Rapporten peker på tre områder med rom for forbedring (Norge) Tydeliggjøre mål og kriterier for hva som er god kvalitet. Fullføre det Nasjonale kvalitetsvurderingssystemet slik at det fremstår som et sammenhengende system. Fortsette med å bygge evaluerings- og vurderingskompetanse blant lærere og skoleeiere 4

Kartleggingsprøvene for 1. og 2. trinn Elevhefte Lærerveiledning Felles idéhefte 5

Formålet med kartleggingsprøvene Identifisere svake lesere/lesere som har stagnert på et tidlig tidspunkt i utviklingen Gi et bilde av kompetansen til de svakeste leserne Synliggjøre hvilke områder de svakeste leserne har behov for å arbeide videre med Gi mulighet for tilpasset opplæring (Utdanningsdirektoratet, 2008) 6

Allerup-rapporten 2/3 av lærerne er enige i at kartleggingsprøvene Gir et godt bilde av kompetansen til de svakeste leserne Viser hvilke områder svake lesere må arbeide videre med Gir et godt grunnlag for samtale med foresatte 1/3 av lærerne er enige i at kartleggingsprøvene har medvirket til å øke læringsutbyttet for de svakeste leserne FoU Rapport 8/2009: Evaluering av det Nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen 7

To forhold er viktige Hver delprøve har en valgt bekymringsgrense/ kritisk grense (15-20%) Prøvene har takeffekt Ca 30 % får alt rett ): lesere litt over middels får alt rett Identifiserer dermed ikke de aller flinkeste leserne 8

Prøvene har kun 2 målepunkter Kritisk grense Alt rett Lite informasjon om leseferdigheten til elever med resultater mellom målepunktene Sammenligning av resultater blir da problematisk 9

Ved vurdering/tolkning av resultatene Viktig å huske på: Prøvene er et supplement til lærers vurdering av elevers ferdigheter Resultatet er et her og nå resultat Prøveresultatet predikerer ikke videre leseutvikling. Det vi ser er ikke det endelige resultatet Vurdering/tolkning av resultater blir vesentlig 10

Ved vurdering Korrekt svar gir 1 poeng på alle prøveledd Prøveleddene har økende vanskegrad Resultatene er ikke vektet Delprøvene måler til dels overlappende ferdigheter Delprøvene gir ikke et et mål på gjennomsnittlig leseferdighet Resultatet på hver delprøve må vurderes isolert! Under kritisk grense dersom det er Mange feil eller mange ubesvarte oppgaver En kombinasjon av feil- og ubesvarte oppgaver 11

Hvorfor er prøvene laget slik? Den pedagogiske informasjonen knyttet til svake leseres ferdigheter og mestring er i fokus Denne informasjonen er fortrinnsvis knyttet til en kvalitativ vurdering av enkeltelevers resultat på hver delprøve Derfor blir sammenligninger av resultater på gruppe-/skolenivå problematisk og tar fokus vekk fra prøvenes intensjon 12

To typer vurdering Kvantitativ vurdering: 1 poeng for hvert korrekt svar Sjekke om eleven har resultat under eller i nærheten av den kritiske grenseverdien for hver deltest Kvalitativ vurdering: Hvorfor fikk Per et resultat under eller rett over den kritiske grenseverdien? Det viktige er ikke at Pers resultater er under kritisk grense på en delprøve, men hvorfor Hvorfor oppnår Anne, som er en god leser, et resultat så vidt over kritisk grense?

Felles idéhefte på 1. og 2. trinn Gir informasjon om Det teoretiske grunnlaget for prøvene Hvilke delferdigheter hver delprøve måler Mulige årsaker til et dårlig resultat Tiltak som kan prøves ut 14

Se nærmere på 3 delprøver Å stave ord (1. og 2. trinn) Å lese ord (1. og 2. trinn) Å trekke sammen lyder til ord (1. trinn) 15

Staveprøve 1. trinn 1. trinn 8 korte regulære innholdsord Førstelyd/bokstav blant de mest frekvente i norsk skriftspråk Ikke konsonantforbindelser Måler ferdighet i talelydsanalyse om eleven kan finne korresponderende bokstaver til talelydene om eleven kan utforme disse skriftlig. 16

Staveprøve 2.trinn 16 ord 8 regelrette, 8 uregelrette ord Halvparten innholdsord, halvparten høyfrekvente funksjonsord Fra 2 til 7 bokstaver Måler Det samme som 1. trinnsprøven For 8 av de 16 ordene må elevene ha tilegnet seg noen av de mest frekvente stavemåtene som ikke er alfabetisk regulære i norsk ortografi. 17

Illustrasjon fra Å lese ord, 2. trinn 18

Hva måler: Å lese ord (1. og 2. trinn) Usikker bokstavkunnskap Problem med bokstav-lydomkoding Problem med fonologisk syntese (1 tr.) Manglende/usikre ortografiske ferdigheter (2.tr.) Manglende ordforståelse Artikulasjonsvansker Problem med konsentrasjon Problem med tidspress Dagsform?

Manglende ortografiske ferdigheter Manglende læring Trenger kunnskap om ortografiske element stavelser, morfemer, forstavelser, endinger Viktig med bevisstgjøring på dette da samme ortografiske element går igjen i svært mange ord Inndeling i stavelser eller morfem Lese => le og se => les og e 20

Enkle regulære ord med flere stavelser barnehage kosedyrene fisketur supermann

Likheter og forskjeller i ord, stavelsesnivå Forstavelser: Endinger: lete leve mase rose lese lese leke rise spise lene fnise

Høyfrekvente ord Trening på høyfrekvente ord Mange korte funksjonsord som ligner hverandre visuelt (de, dem, dere, denne, dette) Ofte liten meningsladning, få substantiv og verb Sjelden avgjørende for å forstå innholdet i en tekst limet som binder teksten sammen Bevisstgjøring på stavemønsteret i ordene Pass på at treningsformen ikke oppmuntrer til gjetting 23

Flerstavelsesord ulykke lykkelig fiskelykke

Finne ord i ord sommerfuglen sommerfuglen sommerfuglen sommerfuglen sommerfuglen sommerfuglen sommerfuglen sommerfuglen sommerfuglen sommerfuglen sommerfuglen 25

Lesesenteret.no Undervisningsfilmer sendt alle skoler i forbindelse med kassetten Lesing er. Heftet Leik og læring inneholder en DVD med mange filmer med tips til bruk i undervisning Ligger i tillegg på Lesesenteret.no Arbeid med setninger, ord, morfemer og stavelser. Leselos 26

Problem med konsentrasjon Prøv å finne ut hva som er problemet Motorisk urolig? Emosjonelle forhold? For vanskelig stoff som presenteres? For kjedelig stoff som presenteres? Kan hende at elevens konsentrasjonen var innstilt på noe annet enn å besvare prøven Prøv å eliminere det som forstyrrer Enkle ting som å rydde pulten Hvor eleven sitter i klasserommet PC er for mange en oppmerksomhetsfanger, reagerer heller ikke negativt når elever gjør feil 27

Illustrasjon fra Å trekke sammen lyder til ord, 1. trinn 28

Fonologisk syntese Fonologisk syntese i ordlesing er det som bør prioriteres Forutsetter at eleven mestrer omkoding fra bokstav til bokstavlyd 29