Komparativ pedagogikk, delemne 1; Å sammenligne utdanningskulturer



Like dokumenter
Komparativ pedagogikk, delemne 1; Å sammenligne utdanningskulturer

Komparativ pedagogikk, delemne 1; Å sammenligne utdanningskulturer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 1. studieår

Organisasjon og ledelse i barnehagen

Kunst, kultur og kreativitet

Organisasjon og ledelse i barnehagen

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Naturfag med miljølære

Pedagogikk 1. studieår

Kunst, kultur og kreativitet

Barns utvikling, lek og læring

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Drama. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Idrett og samfunn. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Naturfag med miljølære

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Matematikk 3 ( trinn)

Organisasjon og ledelse i barnehagen

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Naturfag med miljølære

Forming fordypning. Fagpersoner. Læringsutbytte. Innhold

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Pasientsikkerhet - teori og praksis

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

dmmh.no Emneplan Arbeid med barn i et internasjonalt perspektiv, studier i utlandet Fordypning stp

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Matematikk 1 emne 1 ( trinn)

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid.

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Studieplan. Barn, barndom og barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. Studieåret dmmh.no

Bacheloroppgave i sykepleie

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 2. år ( trinn) ; Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på trinn

Idrett og samfunn. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

PEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Matematikk 3 ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Kroppsøving 2 ( trinn)

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp Med forbehold om endringer

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Veiledningspedagogikk 1

Norsk. Fagpersonar. Introduksjon. Læringsutbytte

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Lesing, læring og vurdering

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)

Studieplan 2017/2018

Studiet er lagt til siste studieår i Bachelorstudium - Førskolelærerutdanning, deltid.

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Studiet i forming omfatter fire hovedemner. De fire hovedemnene kan igjen være inndelt i flere del emner.

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern

Studieplan 2019/2020

Lesing, læring og vurdering

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

Høgskolen i Oslo og Akershus

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Barns utvikling, lek og læring

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Mastergradsprogram i sosiologi

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Mat, livsstil og helse ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

PEL 2. år ( trinn); Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

Studieplan 2008/2009

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Ledelse og profesjonsperspektiver

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Praksis 4. år - 10 dager høst ( trinn)

Studieplan 2019/2020

Det nærmere studium av kontrakters innhold når det bl.a. gjelder lovgivningen om kjøp og andre spesielle avtaletyper er lagt til kontraktsrett II

Selvstendighet og ansvar i sykepleie

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Transkript:

Komparativ pedagogikk, delemne 1; Å sammenligne utdanningskulturer Emnekode: BFØ335_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Viiu Vernik (Praksiskoordinator) - Liv Svendal (Studiekoordinator) - Monika Anna Røthle (Emneansvarlig) Introduksjon Undervisningen i Komparativ pedagogikk går over et semester (vår), hvorav 3 måneder (20 ECTS) er bundet opp til et obligatorisk studieopphold i utlandet ved en av UiS sine partnerinstitusjoner. Studentens studieplan i (learning agreement) må være godkjent av UiS før utreise. Komparativ pedagogikk, delemne 1 er en del av en valgfri emnekombinasjon som inngår som en del av bachelorgrad førskolelærerutdanning (6. semester) eller bachelorgrad allmennlærerutdanning (6. eller 8. semester). Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette studieemnet skal studenten kunne gjøre rede for likheter, forskjeller og særtrekk i skole/barnehage i noen europeiske land og identifisere felles utfordringer kunne sammenligne elementer i ulike læringskulturer og reflektere over hva som skaper og vedlikeholder disse kunne reflektere omkring andres og egen kulturelle identitet side 1

BFØ335_1 - Komparativ pedagogikk, delemne 1; Å sammenligne utdanningskulturer Innhold Delemne 1: Å sammenligne læringskulturer 10 SP (BFØ 335-1) Dette emnet har følgende tre innholdskomponenter: Komparativ pedagogikk Kort innføring i fagområdets begrep Forskningsmetoder Kort innføring i ulike forskningstradisjoner og metoder innen det kvalitative feltet (feltarbeid, observasjon, intervjuundersøkelser og tekstanalyse) Utdanning, samfunn og kultur kunnskap om utdanningssystemet og læringskulturen i det landet studenten reiser til internasjonalisering og samordning av utdanningene i Europa egen studie av et utdanningsrelatert tema/en læringskultur De resterende 20 studiepoengene av Komparativ pedagogikk foregår i utlandet, og beskrives under delemne 2. Delemne 2: Valgfrie emner (20 studiepoeng/ects): Delemnet inneholder emner fra lærerutdanningsprogram hvorav minst 2 uker praksis, som studenten velger hos en av disse partnerinstitusjoner: Artevelde Hogeschool, Gent, Belgia www.arteveldehs.be University College Syd, Haderslev, Danmark www.ucsyd.dk Escuela Universitaria LA SALLE, Madrid, Spania www.eulasalle.com Escuela Universitaria de Magisterio ESCUNI, Madrid, Spania www.escuni.com Haute Ecole Leonard de Vinci ENCBW, Louvain-la-Neuve, Belgia www.encbw.be side 2

Haute Ecole Namuroise Catholique, Namur, Belgia www.henac.be Högskolan i Gävle, Gävle, Sverige www.hig.se INHOLLAND University, Haarlem og Alkmaar, Nederland www.inholland.nl Haute Ecole Libre Mosane, HELMO, Liege, Belgia www.helmo.be Katholieke Hogeschool Mechelen, Mechelen, Belgia www.khm.be KirchlichePädagogische Hochschule in Wien, Østerrikewww.kphvie.at(kun allmennlærer) St. Mary s University College, Belfast, Nord-Irland http://www.smucb.ac.uk/ Pädagogische Hochschule Scwäbisch Gmünd, Tyskland www.ph-gmuend.de Universidad Càtolica de Valencia, Valencia, Spania www.ucv.es University of Aberdeen, School of Education, Aberdeen, Skottland www.abdn.ac.uk University of Jyväskylä, Jyväskylä, Finland www.jyu.fi Arbeidsformer Studiet i Komparativ pedagogikk består av tre bolker som er organisert på følgende måte: 1. Innføring i komparativ pedagogikk, forskningsmetode og utdanning, samfunn og kultur på Universitetet i Stavanger før utreise (omfang ti dager). 2. Et tre måneders studieopphold ved en av de utenlandske partnerinstitusjoner til UiS. Studenten står fritt til å velge studieemner innenfor de rammer som er beskrevet ovenfor. 3. Et avsluttende studieopphold ved Universitetet i Stavanger, der studentene bearbeider sine erfaringer i seminargrupper og skriver en individuell semesteroppgave. Under innføringsukene vil det bli gitt små gruppeoppgaver for å støtte opp om studentenes arbeid med pensum. Etter gjennomført utenlandsstudium skal studentene holde et foredrag basert på eget studieopphold i utlandet (gruppearbeid) og arbeidet med semesteroppgaven (individuelt fremlegg). Disse foredrag holdes for seminargruppen og er et vilkår for å gå opp til eksamen. Det forventes aktivt deltakelse i seminargruppen og at studenter også gir muntlig respons på medstudenters foredrag. side 3

BFØ335_1 - Komparativ pedagogikk, delemne 1; Å sammenligne utdanningskulturer Undervisningen ved UiS foregår på norsk. Delemnet 2 undervises på det språket partnerinstitusjonen har bestemt. Forkunnskapskrav Gjennomført 2 år av allmennlærer- eller førskolelærerutdanning; fullført 120 studiepoeng, bestått praksis. Studenter med annen pedagogisk bakgrunn kan også søke om å bli vurdert for opptak. Anbefalte forkunnskaper Gode muntlige og skriftlige språkferdigheter i undervisningsspråket for de valgte emner i utlandet. Eksamen/vurdering Vekt En godkjent oppgave 1/1 Hjelpemidler Skriftlig, individuell semesteroppgave på 10 sider (4500-5000 ord). Opgaven bygger på studentens utenlandsopphold. Det gis veiledning i forbindelse med semesteroppgaven. Deltakelse i veiledning/oppgaveseminar er en forutsetning for å få gå opp til eksamen. Ny og utsatt prøve Dersom en student ikke får godkjent karakter eller har gyldig forfall ved prøving, kan hun/han gå opp til ny prøve. Semesteroppgave som ikke får godkjent karakter, kan legges fram til ny prøving i omarbeidet utgave på det tidspunkt universitetet bestemmer. Delmne 2: Utenlandsstudier 20 ECTS Godkjenning av arbeidskrav, praksis og sluttvurdering foregår i utlandet. Bestått eksamen (valgfrie emner) fra det utenlandske studiestedet tilsvarende 20 studiepoeng på bachelornivå. Det gis graderte karakterer. side 4

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Deltakelse i innføringsuke, Foredrag i seminargruppe, Deltakelse i seminargrupper og veiledning For å få godkjent deltakelse, må studenten ha møtt fram til minst 80 % av undervisningen i innføringsukene og seminargrupper. Åpen for B-FØRLÆR, PS-ALLMEN, B-FØRLÆD, A-ALLMEN Emneevaluering Tidligdialog, sluttevaluering og fagutvalg. Litteratur Litteratur i tilknytning til Delemne 1 er 700 sider, av disse er 550 sider oppgitt. Studentene velger resterende antall sider i forhold til semesteroppgaven. Følgende artikler/kapitler merket med * er samlet i et eget Kompendium som selges hos INVIVO, UiS. *Bø, I. (2002). Barnehagen i et internasjonalt perspektiv. I: Lea, M. (red): På vei videre Jubileumsskrift for førskolelærerutdanningen i Stavanger. Høgskolen i Stavanger: Tidvise skrifter nr 46, side 113-121. *Grieshaber, S. & F. McArdle (2010) The Trouble with Play. Maidenhead: McCraw-Hill Open University Press. (Play and early childhood curriculum documents, pp 89-109) Johansen, J-B. og Dion Sommar (2006) Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforlaget. (180 s) Juell, E. (2010): Barnehagen som utdanning. Oslo: Cappelen Akademisk forlag (120 sider) *Kristjansson, B.(2006) The Making of Nordic Childhoods. In: Einarsdottir, J./Wagner, J. T. (red) Nordic Childhoods and Early Education. Greenwich: Information Age Publishing, pp 13 39 side 5

BFØ335_1 - Komparativ pedagogikk, delemne 1; Å sammenligne utdanningskulturer (chapter 2) *Løkken, G & Søbstad, F. (2011) Danning I: Glaser et al. (red) Barnehagens grunnsteiner. Oslo Universitetsforlaget. * Lahdenperä. Pirjo(1995): Studieresa som en interkulturell läroprocess I: Pirjo Lahdenperä (red) Interkulturella läroprocesser. Stockholm: HLS Förlag (s. 63-78). *Leseman, P. (2009): The Impact of high Quality Education and Care on the Development of Young Children: Review of the Literature. In: Early Childhood Education and Care in Europe: Tackling Social and Cultural Inequalities. EACEA/Eurydice 2009, pp 17-49. www.eurydice.org *OECD (2006) Starting Strong II - Early Childhood Education and Care. Paris: OECD, pp 57-71, 125 156 (chapter 3 & 6). *Smith, A. (2009): A Case Study of Learning Architecture and Reciprocity. In: International Journal of Early Childhood, Vol 14, Number 1, 2009, pp 33 49. *Telhaug, A. O. / Mediås, O.A. /Aasen, P: The Nordic Model in Education: Education as part of the political system in the last 50 years. In: Scandinavian Journal of Educational Research, Vol 50, No 3 (2006), pp 245-283. eller *Telhaug, A. O. (2010) Norsk barnehage i et historisk perspektiv. I: Kvello, Ø. (red). Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk s. 37-65. * Winther-Jensen, T. (2004): Komparativ pædagogikk - faglig tradition og global udfordring. København: Akademisk Forlag, side 11-32 og 130-152. Av Telhaugs tekster bruker studentene den teksten som er relatert til deres utdanning. Tilleggslitteratur: selvvalgt 200 sider. side 6

side 7