En modell for å avdekke behov, avklare ressurser og ansvarsforhold på et tidlig tidspunkt. Autismeteamet, BUPA, Stavanger Universitetssjukehus

Like dokumenter
Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Den første delen tar for seg hva som skal skje når et barn har fått vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder

NORDVOLLS VEILEDNINGSMODELL

1. «Arbeidsløypa» innarbeides som fast system i Frøya, Hitra og Snillfjord kommune fra og med høsten Ansvar: Enhetsleder 2.

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

FORSLAG. Plan for spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes

Etableringsprosjekt Sykehusinnkjøp HF. Status og risiko pr. 15.august 2016

PPTs rolle i skolen. KUO plan

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

Årsrapport 2011 fra PPT Levanger

NORDREISA KOMMUNE Plan for overgang mellom barnehage og skole

Bedre logistikk i ADHD utredning og behandling v/bup Øyane, Klinikk psykisk helsevern for barn og unge.

Rutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BARNEHAGE OG PPT

Landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014: Psykisk helsevern for barn og unge

DE TRE FØRSTE MÅNEDENE AV EIBI FOR SMÅ BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Studenter med ADHD ved NTNU Hjelp til selvhjelp

TILSYNSRAPPORT DEL - B

Spesialpedagogisk hjelp

Pasientforløp autismespekterforstyrrelser. Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering. Diagnostisk utredning

Dialogmøte Verdal, Levanger, Frosta 9. sept. 2016

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten v/jan S.Grøtteland

Vi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy

HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU

Ressursteam skole VEILEDER

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Utkast til mandat for arbeidsgruppene i Talenter for framtida foreldresamarbeid og overganger

Unntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13

Kurs for Stvg kommune

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Unntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKARPNES SKOLE (kortversjon)

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGA

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Utredning av kognisjon og kommunikasjon hos barn og unge med alvorlig utviklingshemming - en pedagogisk tilnærming

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

Psykiatriveka Stavanger 2015

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

TIDLIG INNSATS I LÆRENDE FELLESSKAPER

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

NORDREISA KOMMUNE Plan for overgang mellom barnehage og skole

ÅRSHJUL FOR OPPVEKSTSEKTOREN

Møter. Vår største arena for endringsarbeid

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

Rundskriv. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Referat fra FAU-møte 6.oktober 2014

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser

Ski kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune

Veileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen

Rutiner i forbindelse med overganger. barnehage- skole barneskole-ungdomsskole Velkomstklasse - hjemmeskole

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Spesialpedagogisk hjelp og/ eller tegnspråkopplæring.:

Sted ANBEFALING AV INTERVENSJON FOR., F..

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

Barne- og familieenheten

Oppvekst skole Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga Postboks STAVANGER Sandnes,

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

RUTINE TILF RESSURS. 1. Rutine for melding av saker til TILF ressurs 2. Prosedyre ved drøfting av saker 3. Protokoll 4.

HENVISNING BARN/ELEV

Handlingsveileder - Stafettloggen

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2

Retningslinjer for utsatt og framskutt skolestart i Inderøy kommune

Prosedyre for samarbeidet mellom skole og PPT for å ivareta god tilpasset opplæring for alle i videregående opplæring i Oppland

Plan for sammenheng mellom barnehage skole

Hva er en veiledningstjeneste?

Registrering av barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre i Bodø kommune

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Agder 2.mars 2018

JobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

Handlingsplan i skolevegringssaker Tasta skole

Plan for overgang fra barnehage til småskoletrinn på Longyearbyen skole En smidig overgang. Revidert

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

GJERDRUM KOMMUNE Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

Transkript:

DABA modellen En modell for å avdekke behov, avklare ressurser og ansvarsforhold på et tidlig tidspunkt, BUPA, Stavanger Universitetssjukehus Beskrive Aksept Definering Aksept Som spesialisthelsetjeneste (eks habiliteringstjeneste eller andre spesialistteam), står vi overfor mange utfordringer når det gjelder overføring av kompetanse til kommuner. Det gjelder både når det er kommunene som ønsker våre tjenester, og når vi starter opp saker som er blitt henvist til oss fra andre avdelinger innen barne og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA).

Uansett hvor bra intervensjonen vi ønsker å tilby veiledning i forhold til er, så er det personene og ressursene nærmest klienten vi er avhengig av. Det er flere faktorer som er avgjørende for effekten av opplæringen. Dette er blant annet de ulike personers kompetanse i gjennomføring, samt motivasjon og ønske om å gjennomføre opplæringen. I tillegg er tidsbruk i forhold til opplæring, og forog etterarbeid viktige faktorer. 3 Bakgrunn ved SUS ble etablert i 998 De ressursmessige betingelsene knyttet til opplæring av det enkelte barn med autisme var sjelden tilstrekkelig eller til stede. Mye tid gikk med til å påvirke PPT, oppvekstetaten eller andre i det kommunale systemet for å tilføre nok ressurser som skulle stå for den daglige opplæringen Prosessen tok som oftest svært lang tid, og førte til at selve opplæringen og veiledningen ble utsatt Bestillingen fra kommunene kunne i tillegg ofte være upresise, som for eksempel ønsker veiledning til skole og hjem. 4

Hvordan avklare ressurs og ansvarsbetingelsene på tidligere tidspunkt? fikk bistand fra firmaet Bjørnson Organisasjonspsykologene Målsettingen var å lære strategier for å avklare ressurser og ansvarsforhold på et tidlig tidspunkt Fokusområder var: Hvordan avdekke den presise bestillingen fra PPT eller andre etater som ønsker tjenester? Hvordan presisere tillitskonseptet mellom veiledningstjeneste og bestiller? Hvordan si noe om kost-nytte effekt av et veiledningsforløp og tilbud knyttet til opplæring? 5 MAL FOR ÅPNING Interesse Sette ramme. Hvem man er. Felles sannheter (redusere avstand) 3. Interesse (se nedenfor) 4. Eventuelt forebygge for kjøpsmotsand 5. Styre tankeprosessen Målet: Få kunden til å ønske og høre mer, samt et ønske om å fortelle om sin situasjon og problemer/erfaringer/planer NB! Åpningen er den minst produktive delen av møtet, både for deg og kunden vær effektiv 6 3

EFFEKTIV SPØRREMETODIKK INFORMASJON (nøytrale spørsmål Utdypende spørsmål Tydeliggjøre problemstillinger Bevisstgjøre konsekvenser Diskutere/vurdere alternativer Tydeliggjøre nytte av vår løsning Akselsen Sørensen Aksept og Asle 7 - våre DA møter Målsetting Avdekke behovet barnet/den unge har Felles forståelse for problemstillinger Avdekke kommunens behov Avklare tilgjengelige ressurser Gjøre vårt tjenestetilbud kjent for.linje og foreldre Struktur & tema Tema Presentasjon av deltakerne Presentasjon av autismeteamets verdikjede Nåsituasjon Hvilke behov har barnet / den unge? Hva er utprøvd av tiltak? Rammebetingelser Rolleavklaring Felles forståelse for bestilling Målgruppe PPT/Henviser Skole: Rektor/ undervisningsinspektør Barnehage: Styrer, ped leder, assistent Foreldre Fagstab i kommunen skole og barnehage Nærperson fra.linje Ansvarlig Kommunen/Foreldre Alle Avtale neste møte Avtale innhold I neste møte 8 4

Innkalling til DA møte Innkallingen til DA møtet er informativ i forhold til hvilke tema deltakerne må forberede seg på På møtet er alle parter innformert og forberedt På DA møtet er det først og fremst deltakeren som er aktive 9 Deltakere på DA møte PPT/Henviser Skole: Rektor/ undervisningsinspektør; lærer, assistant, spesialpedagog/fagperson Barnehage: Styrer, ped leder, assistant, spesialpedagog Foreldre Andre nærperson fra.linje Fagstab i kommunen skole og barnehage Fagstab I kommune og rektor er viktige deltakere da det er snakk om ressurser og organisering. 0 5

Ressurser og verktøy som benyttes under både DA og BA møtene Laptop Projektor deltakere fra En leder møtet, stort sett den som skal være saksansvarlig hvis det er avklart En skriver inn informasjon samtidig som deltakerne snakker. Ved bruk av projektor kan alle deltakere se informasjonen som kommer fram, samt bekrefte at det stemmer overens med slik de opplever behovene til barnet. Spørsmål som stilles under DA møtet Hvilke behov har barnet? Hvilke behov har du for veiledning? Hver deltaker i møtet må vente på tur hvor de får tid til å svare på disse to spørsmålene. Starter ofte med den som er nærmest barnet i barnehage eller skole, deretter foreldre osv. I tillegg Hva er utprøvd av tiltak? Rammebetingelser på nåværende tidspunkt Rolleavklaring 6

Resultat Mer presis bestilling i forhold til veiledningsbehov. Eksempel på DA dokument bruker deretter -4 uker på å omdefinere behov til tiltak, og alle parter møtes igjen til BA møte 3 - våre BA møter Målsetting Gjensidig forpliktende samarbeidsavtale Frekvens på oppfølging Enighet om mål Enighet om tiltak Struktur & tema Tema Oppsummering fra DA møte Repetisjon av verdikjeden Målgruppe PPT/Henviser Skole: Rektor/ undervisningsinspektør Barnehage: Styrer, ped leder, assistent Foreldre Fagstab i kommunen skole og barnehage Ansvarlig Gjennomgang av anbefalt tiltak Mål Metodikk Gjennomgang av ressursbehov Frekvens på oppfølging Ansvar og roller Aksept for forslag til tiltak Kommunen 4 7

Prosessen i DABA modellen DA møte I løpet av -4 uker omdefineres behov fra DA-møtet til tiltak, og ansvar for tiltakene plasseres. Tiltakene presenteres i et BAdokument BA BA møte Kommunen skal avgjøre om de velger veiledningsalternativ eller. går ikke inn i saken før kommunen har gitt skriftlig tilbakemelding på hva de velger Veiledningsforløp begynner I Ca -4 uker I Fra ca dag - uker/mnd 5 Dato Beslutningstid Alternativ Kommune Okt 004 Ca uke Juni 005 Sept 005 Sept 005 Sept 005 Sept 005 Okt 005 Okt 005 Okt 005 Okt 005 Des 005 Jan 006 Feb 006 Mars 006 Ca 5 mnd Ca uker Ca uker Ca uker Ca uke Ca 4 mnd Ca 4 mnd 0 dager Ca uker Ca uker Ca 3 uker Ikke tilbakemeld Ca 3 uker 3 3 3 4 4 5 6 3 6 8

Erfaringer med DABA modellen PPT er en svært avgjørende instans da de som oftest er ansvarlig for å utarbeide en skakyndig vurdering el tilrådning etter diagnostisering/utredning ved BUP. Dette dokumentet skal si noe om behov for ressurser basert på de opplæringsbehov barnet har. Noen kommuner reagerer på s bruk av modellen Noen kommuner ønsker ikke foreldre deltakende i beslutningsprosessen En kommune ønsket å få prøvd dette juridisk Utdanningsavdelingen ved Fylkesmannen er orientert om framgangsmåten Helsetilsynet i Rogaland har uttalt seg ift begrepet rett til nødvendig helsehjelp som bla er hjemlet i Pasientrettighetsloven. har definert hva vi legger forebyggende nødvendig helsehjelp for barn med diagnosen autisme 7 Å benytte DABA-modellen i oppstart av nye saker har ført til: Tydelig definering av veiledningsbehov Tydelig ansvarsforhold Forutsetninger for veiledningen er avklart ved oppstart av veiledningsforløpet Raskere oppstart av veiledning Danner et godt utgangspunkt for Individuell Plan 8 9

I en periode har ikke modellen vært benyttet pga lite ressurser og nyansettelser Konsekvens nyansatte i teamet har slitt med å få organisering og ressurser på plass rundt barna Modellen implementeres nå i retningslinjer for samarbeid med kommuner som et pilotprosjekt. 9 Retningslinjer for samarbeid mellom BUPA og Stavanger kommune(ppt/fagstab) ift førskolebarn med diagnose innen autismespekteret. Diagnostisering / utredning av klient innen autismespekteret. Overføringsmøte Saken fordeles i Tilbakemelding fra til saksansvarlig ved geografisk BUP 3. Informasjon mellom geografisk BUP og Gjennomgang av tester som er blitt foretatt Informasjonsinnhenting ev observasjon av klient Planlegging av avslutningsmøte 0 0

Retningslinjer fortsetter 4. Tilbakemeldingsmøte til foreldre/klient ved geografisk BUP 5. Tilbakemeldingsmøte /avslutningsmøte ved geografisk BUP siste fredag pr måned i løpet av 008 med start 8.03.08. Evaluering 9..008. Deltakere er foreldre, PPT, barnehage/skole, Bestillerkontor. Resultater av kartlegging og utredning ved saksanvarlig ved BUP (,5 t) DA møte gjennomgang av behov (barnets behov og møtedeltakernes behov) ved saksansvarlige ved (,5 t) 6. Rådgivningsmøte mellom, representant fra fagstab barnehage/ skole. Drøfting av aktuelle tiltak, ansvarsdeling og ressursbehov Retningslinjer fortsetter 7. BA møte gjennomgang av tiltak knyttet til totalbehovene i saken, repr fra foreldre, barnehage/skole og PPT ved behov Omdefinering av behov til tiltak og ansvarliggjøring av instanser ved Oppstartsperm ift førskolebarn Oppstartsperm ift skolebarn/ ungdomsskole/ videregående

Avslutningsmøte ift barn og unge med Asperger ved BUP: 3