En bedre skole for elevene våre Trud Berg, fylkesråd for utdanning 5. oktober 2010 s. 1 Foto: Thor-Wiggo Skille
Innhold Bakgrunnen for prosjektet Målet for prosjektet Årsaker til frafall Organisering av prosjektet Tiltak innenfor prosjektet Felles tiltak Eksempler på prosjekter ved skolene Lederskolering Følgeforskning Administrativ og politisk oppfølging Nasjonale føringer og tiltak ift frafall og faglig nivå s. 2
Bakgrunn for prosjektet nasjonale føringer Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Mål: Barn og unge skal fullføre grunnopplæringen samtidig som læringsutbyttet og det faglige nivået øker Innsatsområder: - Tidlig innsats - Kompetanseutvikling - Tette hull i Kunnskapsløftet - Støtte til bedre praksis - Tettere oppfølging s. 3
Bakgrunn for prosjektet i Nordland Fylkestingssak 109/2008 Kvalitet i videregående opplæring En bedre skole for elevene våre: Det iverksettes et 3-årig prosjekt i videregående opplæring i Nordland En bred prosess der mange parter ble invitert til å bidra for å komme fram til slagkraftige strategier og tiltak Prosjektet legger opp til en utstrakt erfarings- og kompetanseutveksling mellom skolene særlig tiltak mot frafall Detaljene i prosjektets organisering og innhold ble vedtatt i FRsak 018/2009 Prosjekt En bedre skole for elevene våre s. 4
Utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland, FT-sak 8/2007 Å bedre gjennomføring og redusere frafall slik at Nordland kommer opp på landsgjennomsnittet innen 2012 Det faglige nivået hos elevene i videregående opplæring i Nordland skal være minst like bra som landsgjennomsnittet innen 2012 s. 5
Årsaker til frafall hvorfor prosjektet er viktig Faglig nivå og fravær i grunnskolen Foreldres utdanningsnivå Gutter på yrkesfag faller oftere fra De tre nordligste fylkene har dårligst statistikk Uheldig for den enkelte, men også en utfordring for samfunnet vårt. s. 6
Organiseringen av prosjektet Prosjektet skal konsentrere seg om yrkesfag Tre regionale prosjektledere, med sentral koordinator Noen tiltak alle skolene skal gjennomføre. Vesentlig lokal frihet for å finne tiltak som er tilpasset hver enkelt skole, søknadsbaserte prosjektmidler s. 7
Tiltak alle skolene må følge Startsamtaler med elevene Følge opp kartleggingsprøver Leksehjelp/ekstra oppfølging av de elever som står i fare for å stryke Lærerne skal delta på regional skolering s. 8
Gruppering av skolenes tiltak 1. Tett oppfølging av elevene 2. Tiltak knyttet til fellesfagene 3. Utvidet lærings- og miljøtilbud 4. Samarbeid med grunnskolen 5. Kompetanseheving rettet mot elever, lærere og foresatte s. 9
Tiltaksområde 1: Tett oppfølging av elevene Brua akuttmottak/alternativt opplæringstiltak for elever med faglige behov, atferdsproblemer, stort fravær Tettere oppfølging av elever med stort fravær Styrking av kontaktlærerressurs (faglig og sosialpedagogisk oppfølging) s. 10
Tiltaksområde 2: Tiltak knyttet til fellesfagene Gjennomføring og oppfølging av startsamtaler og kartleggingsprøver (intensiv opplæring/kurspakker, økt lærerressurs, tilpasset opplæring) Eksamenskurs, berg 2 ern, leksehjelp, sommerskole Styrking i kroppsøving, matematikk og naturfag og i norsk for minoritetsspråklige elever Praksisretting av fellesfagene s. 11
Tiltaksområde 3: Utvidet lærings- og miljøtilbud Åpen skole på kveldstid (åpen gymsal, aktivitetsrom, styrketreningsrom, åpent verksted) Leksekafé, organisert leksehjelp knyttet til Åpen skole Miljøtjeneste for tett oppfølging av elevene i og etter skoletid, ungdomsveileder s. 12
Tiltaksområde 4: Samarbeid med grunnskolen 13-årig skoleløp Samarbeid mellom lærere i grunnskolen og videregående opplæring felles kompetanseheving (lokalt og på fylkesnivå), faglige nettverk Samarbeid om overgangen mellom grunnskole og videregående skole rådgivere og lærere i begge skoleslag Samarbeid om faget Utdanningsvalg i grunnskolen s. 13
Tiltaksområde 5: Kompetanseheving rettet mot elever, lærere og foresatte Utvidet skolestartpakke med eksterne forelesere og intern opplæring (lette overgangen mellom de to skoleslagene) Kompetanseheving av kontaktlærere, fellesfaglærere, lærere for minoritetsspråklige: læreren som klasseleder, kollegabasert veiledning, samarbeidslæring, underveisvurdering Bruk av iskole.net opp mot foresatte (kurs, brukerveiledning) s. 14
Lederopplæring Regionale ledersamlinger arrangeres i 3 regioner 1-2 ganger årlig Det settes i gang et 3-årig lederprogram for alle med personalansvar ved skolene, både pedagogiske og ikkepedagogiske ledere Lederutviklingsprogrammet vil være praksisnært og foregå lokalt/regionalt s. 15
Følgeforskning - Læringslabens oppdrag 1. Utvikle system for innhenting og analyse av informasjon fra skolene 2. Utvikle system for å dokumentere utvikling på skolene 3. Veiledning og faglig oppfølging overfor skolene og prosjektledelsen s. 16
Læringslaben: Følgende spørsmål stilles Hvilke tiltak har skoler/avdelinger som kan vise til gode resultater? Hvilken progresjon har de når det gjelder arbeidet med tiltakene? Ser vi noen mønster på tvers av skoler/avdelinger med hensyn til hvilke typer tiltak som har god effekt? Ser vi noen mønster på tvers av skoler/avdelinger som ikke har hatt resultatforbedringer med hensyn til hvilke typer tiltak de har satt i verk? s. 17
Politisk og administrativ oppfølging Fylkesråd for utdanning besøker skolene møter med skoleledelsen og med politisk/administrativ ledelse for vertskommunen om viktige samarbeidsområder Skolebesøk fylkesutdanningssjefens årlige besøk ved skolene, der En bedre skole for elevene våre er et viktig tema Prosjektmøter prosjektlederne besøker skolene 2 ganger årlig med tema: Hva skjer med tiltakene i prosjektet? s. 18
Viktige nasjonale føringer og endringer Tidlig innsats Når har eleven behov for bistand Fravær på vitnemål fra grunnskolen Kartleggingsprøver ved oppstart i vg skole (matte og norsk vi har supplert med engelsk) Oppstartssamtaler med eleven konferansetime med foresatte/foreldremøter Antall fraværsdager elever kan ha uten at det kommer på vitnemålet Gjennomgang av læreplan i fellesfagene s. 19
Ny GIV gjennomføring i videregående skole Økt samarbeid mellom NAV og fylkeskommunen, bistå de som ikke har vg skole, og er utenfor arbeidslivet Dette har jo vi startet med i prosjekt 300+ Eget prosjekt for de som sliter i slutten av ungdomsskolen Ny statistikk s. 20