Kronisk Hjertesvikt Epidemiologi, etiologi og patofysiologi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 13/ Lars Gullestad

Like dokumenter
Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Hjertesvikt Forekomst, etiologi, patofysiologi, behandling

2016 ESC guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure

Hjertesviktbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg.

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Hypertensiv hjertesykdom

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Hjertesvikt. Jan Erik Nordrehaug Prof. K2, MOFA, UiB

Nytt innen behandling av hjertesvikt Norsk Hjertesviktforum Lars Gullestad

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer. Dagens medisin 7/9-2016

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Kardio-onkologi, hjertebivirkning av brystkreftbehandling

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Hjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Hjertesvikt i sykehjem

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013

Venstre ventrikkelhypertrofi LVH. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavdelingen HUS og K2 UiB

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer. Kåre I. Birkeland Professor, overlege

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon.

Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

Neuroscience. Kristiansand

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Hjertesvikt Behandling

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Hjertesvikt-Nyresvikt-Anemi

Utvikling av nyresvikt

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Ergometrisk stressekkokardiografi

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka,

Aortaaneurismer. Linn Å. Nyrønning Karkirurgisk avdeling St. Olavs Hospital Kurs i aortoiliacal kirurgi

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Hypertrofi og hjertesvikt

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt. Kurs Koronarsykdom og hjertesvikt 13/ Lars Gullestad

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

HT NYHA I II synkope

KOLS definisjon ATS/ERS

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling

Ergometrisk stressekkokardiografi

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

ATRIEFLIMMER Hva er nytt? Knut Gjesdal, Arytmisenteret OUS Ullevål 5.november 2010

Aldring, helse og funksjon

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Diabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Utredning av toppidrettsutøvere; er det medisinsk indisert? Er hjertescreening av toppidrettsutøvere medisinsk indisert?

Kvinner og hjertesykdom

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Kronisk hjertesvikt Gjennomgang / repetisjon av Guidelines Petter Vanke Orkdal sykehus, St. Olavs Hospital

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet

Hjertesvikt hos voksne med medfødte hjertefeil. Gunnar Erikssen Overlege, dr. med. Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

Kroniske lungesykdommerkonsekvenser. Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus

State of the art Trening av hjertepasienter Margrethe Müller

THE IMPROVE STUDY ORIENTERING OM PÅGÅENDE NORSKE STUDIER: Bakgrunn. Thuy Mi Nguyen og Daniela Melichova, Medisinsk avdeling, Sørlandet Sykehus

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Forskningsgruppe kliniske studier Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet

Trening og mosjon i et helseperspektiv Øivind Rognmo, dr.philos Cardiac Exercise Research Group, NTNU

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL

Prostatakreft Epidemiologi

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder Hjerte og karregisteret

Transkript:

Kronisk Hjertesvikt Epidemiologi, etiologi og patofysiologi Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 13/10-2016 Lars Gullestad

Disposisjon Epidemiologi Etiologi Patofysiologi

Definisjon (Nytt)

Hva er hjertesvikt

Prevalence of heart failure in cross-sectional population echocardiographic studies and proportion of patients with preserved left ventricular systolic function JJ McMurray Lancet 2005;365:1877

Forekomst av hjertesvikt Ulik forekomst avhengig av Hvor: populasjonsstudier,kliniske studier, registere Geografisk område Definisjon av HF Metode brukt: Framingham kriterie, Ekko etc

HF: Framingham Criteria Major Criteria Clinical Findings Diagnostic Findings Minor Criteria* Clinical Findings Diagnostic Findings Minimum requirement 2 major findings, or 1 major finding plus 2 minor findings In both cases at least 1 clinical finding, and 1 diagnostic finding *Minor findings are accepted only if they cannot be attributed to another disease process

Prevalence of HF The Rotterdam study % 16 14 12 10 8 6 4 2 N=5540 1990-93 Men Women 0 55-64 65-74 75-84 85-94 Total A Mosterd Eur Heart J1999;20:447

Prevalense av VV dysfunksjon Studie n LVSD kriterie % LVSD % LVSD- HF symptomer Strong Heart 3184 <40% 2.9 2.1 HyperGEN 2086 <40% 4.0 3.4 Davies 3960 <40% 1.8 0.9 Glasgow 1467 <40% 7.7 5.9 Glasgow 1467 <40% 2.9 1.4

Incindence of heart failure The Framingham Study 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 1950-69 1970-79 1980-89 1990-99 0 MEN 0 WOMEN D Levy N Engl J Med 2002; 347:1397

Temporal Trends in Heart Failure Incidence Rates Overall and by Reduced or Preserved Ejection Fraction Among Women and Men in Olmsted County, Minnesota, 2000 to 2010 Y Gerber JAMA Int Med 2015;175:996

5 år og livstid risiko for utvikling av HF Framingham studie Alder 5 års risiko menn Livstid risiko menn 5 års risik kvinner Livstid risiko kvinner 40 0.2% 21% 0.1% 20% 50 0.8% 21% 0.1% 21% 60 1.3% 21% 0.7% 21% 70 4.0% 21% 2.2% 20%

Age-Adjusted Hospitalization Rates for Heart Failure. National Hospital Discharge Survey, and Sweden National Hospital Discharge Survey, USA Sverige J Fang JACC 2008;52:428 Schaufelberger, M. et al. Eur Heart J 2004 25:300

Reinnleggelser etter sykehusopphold Studie HF hosp Alle Hosp Follow-up HFpEF/HFrEF HFpEF/HFrEF Philbin (1229) 6 mnd 23/23 44/42 Malki (187) 6 mnd - 26/33 Ahmed (438) 6 mnd 14/23 _ Smith (413) 6 mnd 16/22 46/46 Dauterman (782) 6 mnd 31/31 58/58 Tsutsui (172) 6 mnd 36/48 -

6 269 2 453 6 948 10 161 9 901 18 602 18 410 23 429 Norsk hjerte karregister 45 000 72% Hjertesvikt 2013 25 000 Hjertesvikt 2013 40 000 35 000 30 000 28% 20 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 42 031 25 358 57% 43% 16 430 12 354 Mann Kvinne 15 000 10 000 5 000 Mann 70 Mann >70 Kvinne 70 Kvinne >70 0 EPISODER PASIENTER 0 EPISODER PASIENTER

Utvikling av kardiovaskulær dødelighet i Norge, hjerteinfarkt og hjertesvikt i England Kardiovaskulær død i Norge Endring hjerteinfarkt Iskjemisk hjertesykd menn Iskjemisk hjertesykdom kv Hospitaliser ing hjertesvikt

Utvikling av andel fete i Tromsøundersøkelse og andel som bruke blodsukkerreduserende medikament i Norge

Projected Increases in the U.S. Population 65 Years of Age or Older, and HF admissions in USA Projected Increases in the U.S. Population 65 Years of Age or Older Redfield M. N Engl J Med 2002;347:1442-1444 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Expected increase in HF admissions in USA 1991 2000 2037

Secular Trends in the Prevalence of Heart Failure with Preserved Ejection Fraction Owan T et al. N Engl J Med 2006;355:251-259

Non-kardiale lidelser ved CHF n=122630 Medicare 60 50 40 30 20 10 0 HT DM KOLS Øye Kol CI Gon Thyr JM Braunstein JACC 2003;42:1226

Dødelighet ved hjertesvikt

Mortality at 1 year after first diagnosis of CHF in Ontario 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 29-49 50-64 65-74 >75 Total Vowinkel et al J Cardiac Failure 2000 N=39710 1994-97 Male Female

5 years survival following first admission for heart failure: Scotland 1991

Temporal Trends in Age-Adjusted Survival after the Onset of Heart Failure among Men (Panel A) and Women (Panel B): Framingham study Levy D et al. N Engl J Med 2002;347:1397-1402

Dødsårsak etter type hjerte4svikt Henkel DM..Readfield M Circ Heart Fail 2008;1:91

Severity of Heart Failure Modes of Death NYHA II 12% 24% 64% CHF Other Sudden Death n = 103 NYHA III 59% 26% 15% CHF Other Sudden Death NYHA IV CHF n = 103 33% 11% 56% Other Sudden Death n = 27 MERIT-HF Study Group. Effect of Metoprolol CR/XL in chronic heart failure: Metoprolol CR/XL randomized intervention trial in congestive heart failure (MERIT-HF). LANCET. 1999;353:2001-07.

Epidemiologi HF: oppsummering Hyppig: 1-3% av befolkning, >75 år:10% Prevalens øker kraftig, Insidens stabil? Asymptomatisk VV dysfunksjon vanlig HFrEF og HFpEF like vanlig, forekomst HFpEF stiger mest Høy dødelighet>de fleste cancer typer Hyppige reinnleggelser Høye kostnader

Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Epidemiologi Etiologi Patofysiologi

Etiologies

Etiology of LV dysfunction: the SOLVD Registry n=6271 (26% women) 80 70 % 60 50 40 30 20 10 Menn Kvinner 0 Hypert CAD Klaff CMP A Cohen-Solal Eur Hert J 2000,21:763

Disposisjon Epidemiologi Etiologi Patofysiologi

CHF treatment: change in pathophysiological thinking Pathofysiol Technique Treatment Goal 1960 Fluid Observation Symptoms retention 1970 Loading Catheters Symtoms 1980 Inotropia Catheters/ imaging 1990 Neuro- Hormones Hormones 2000 Remodeling Molecular biology Symptoms Slow progression Stop/reverse

Utvikling av hjertesvikt

Working hypothesis of heart failure.

Cardiac structural abnormalities occur as a result of injury and remodeling in patients with HFrEF Cardiac injury (e.g. MI) Infarct zone thinning and elongation Spherical ventricular dilation Ventricle Increased Interstitial collagen Fibrous scar Myocyte hypertrophy 35 HFrEF=heart failure with reduced ejection fraction; MI=myocardial infarction Konstam et al. J Am Coll Cardiol 2011;4:98 108

Venstre ventrikkel remodelering omfatter: Myocytter: endret biologi Excitasjon-kontraksjon kobling MHC gen ekspresion Β-receptor desensitivisering Hypertrofi Myocytolyse Cytoskjelett protein Endret Myokard Myocytt tap (necrose/apoptose) Endret ekstracellulær matriks Endret Ventrikkelgeometri Dilatasjon Øket sfærisitet Veggfortynning Mitralklaff-insuff

Decline in systolic function leads to activation of three major neurohormonal systems Natriuretic peptide system NPRs NPs Vasodilation Blood pressure Sympathetic tone Natriuresis/diuresis Vasopressin Aldosterone Fibrosis Hypertrophy HF SYMPTOMS & PROGRESSION Sympathetic nervous system Epinephrine Norepinephrine Renin-angiotensinaldosterone system Ang II α 1, β 1, β 2 receptors Vasoconstriction RAAS activity Vasopressin Heart rate Contractility AT 1 R Vasoconstriction Blood pressure Sympathetic tone Aldosterone Hypertrophy Fibrosis 37 Ang=angiotensin; AT 1 R=angiotensin II type 1 receptor; HF=heart failure; NPs=natriuretic peptides; NPRs=natriuretic peptide receptors; RAAS=reninangiotensin-aldosterone system Levin et al. N Engl J Med 1998;339:321 8 Nathisuwan & Talbert. Pharmacotherapy 2002;22:27 42 Kemp & Conte. Cardiovascular Pathology 2012;365 71 Schrier & Abraham. N Engl J Med 2009;341:577 85

Det sympatiske nervesystem

Renin angiotensin systemet

HFpEF

Nomenklatur Hjertesvikt med diastolisk dysfunksjon Kun 2/3 av pasienter med klinisk HF har DD Lignende DD hos pas med HT uten HF Andre vesentlige patologiske funn: o Unormal systolisk reserve o Unormal volumregulering o Unormal ventrikkel-arteriell interaksjon Hjertesvikt med normal ejeksjonsfraksjon Systolisk funksjon ofte unormal Hjertesvikt med preservert ejeksjonsfraksjon HFpEF

The many faces of heart failure with preserved ejection fraction Shah, A. M. & Pfeffer, M. A. Nat. Rev. Cardiol. 9, 555-556 (2012)

Multiple pathophysiologic contributors to the HFpEF syndrome. SJ Shah et al, Heart Failure Clin 10 (2014) 407-418

Illustration of a targeted diagnostic approach (eg, cancer) versus a one-size-fits-all approach (eg, HF). SJ Shah et al, Heart Failure Clin 10 (2014) 407-418

Theoretic schema of HFpEF patient types with sample patients, risk profiles, and matched therapies. SJ Shah et al, Heart Failure Clin

Kliniske karakteristika ved HFpEF Eldre: som oftest >65 år, mange > 85 år Hypertensjon: de fleste Fedme: 30-50% Diabetes mellitus: 30-50% Atrieflimmer: 20-40% Redusert nyrefunksjon: vanlig CAD vanlig, men hyppigere ved HFrEF Søvnapnoe: ikke uvanlig

Dødelighet hos pas med HFrEF og HFpEF Owan T et al. N Engl J Med 2006;355:251-259

Konklusjon HF er hyppig (1-3% av befolkning, aldersavhengig). Høy morbiditet Høy mortalitet, verre enn cancer Koronar hjertesykdom viktigste årsak HF forstås best ut fra et cellebiologisk/molekylærbiologisk perspektiv