UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN NOREGS SILDESALSLAG vedkntr 11ergen Teegramadresse «Samhad». Sentrabrd: 16 650 29. DESEMBER 1966 52
fi~k{t~ GANG 29. DESEMBER 1966-52. ÅRGANG 52 J?iskeridirektøren takker fiskerinæringen fr <gdt samarbeid z 1966, g vi ønske at det nye året må bi et gdt år fr ae sm arbeider i næringen A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Fiskerivgivning: Frbud mt snurpentfiske etter Side sid......................... 970 Reguering av fiske med reketrå 971 Frbruk mt bruk av snurrevad.. 971 Redningsskøytenes stasjnering jan.-febr. 1967................ 973 Nrges fiskerier 1966............ 977 Beskatning av makreen i Nrdsjøen g Skagerak............ 981 Innhd 1966..................... 984 Ansvart ig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kntrsj~f Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektratet Rådstupass 1 O Bergen Teefn: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt 69181, eer på bankgirknt 15125/82 g 31 938/84 eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25, pr. år. Ti Danmark, Isand g Sverige kr. 25, pr. år. Øvrige utand kr. 31, pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 968 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskeriversikt fr uken sm endte 24. desember 1966. Det freigger ikke fu versikt ver fisket sm fregikk uken ti 24. desember. Værfrhdene var i midertid i mange distrikter dårige g fisket ite. Et mere markant innsag i ukens andinger var fem fangster fra Vest-Grønand. Fisk m.v. utenm sid g brising. Det freigger ikke fangstmedinger fra Finnmark g Trms. Fra Finnmark medes det imidertid at været var dårig, g at en regner med at ppsummeringen vi vise at det be en iten fangstuke etter iten g heer spredt utrr. Fra Vesteråen meder Andenes m bra driftsfrhd g gdt seifiske med garn. Det regnes med at 200 tnn fisk, hvedparten sei, be andet i ukens øp. Fra distriktet Sør-Hegeand-Sør-Trøndeag medes det m fiskeutbytte' i uken sm e~d.te 17. desember på 238 tnn ferskfisk, hvrav 30,5 tnn trsk, 192,9 tnn sei, 1,2 tnn yr, 0,5 tnn ange g brsme, 7,9 tnn hyse, 2,2 tnn kveite,, 7 tnn rødspette g nen småsumper av andre srter. Fr uken ti 24. desember er det ikke ne vesentig å mede. Levendefisk: Sm vanig i uken ti ju var det atskiig msetting av evende trsk. Fra Levendefiskagets distrikt be det såedes ført ti Trndheim 42 tnn evende trsk g ti Bergen g Hrdaand 29 g 7,5 tnn~ Bergen mttk dessuten fra Sgn g FJrdane 2 tnn evende trsk g fra Rgaand 5 tnn evende småsei. I Hurdaand var ukeutbyttet av evende fisk,5 tnn trsk g tnn småsei, mens Rgaand hadde evendefiskutbytte på tisammen 25 tnn.
Fisk brakt i and i mrådet Sør-Hegeand-Sør-Trøndeag 5 tiden 1. januar-17. desember 19.66. 1 Anvendt ti Fisk brakt i and i Møre g Rmsda i tiden 1. januar- 17. desember 1966. 1 Anvendt ti Fiskesrt M d Ising Her- Fiskeme eng e Sa- Heng fry- me- g sing tnn tnn ting ging tikk dyrefr tnn tnn tnn tnn Skrei... 2 938 2 012 318 585 23 - Annen trsk... 2 628 11675 182 732 15 24 Sei...,... 8 359 13 330 635 3 266 101 27 Lyr....... 154 130 Lange 255 44 98 113 18 6 - - t - - Båange... 130 54 31 45 - - Brsme... 957 17 182 757 - Hyse... 779 709-63 6 Kveite... 234 234 - - - - Rødspette... 82 82 - - - - Marefyndre... 13 3 - - - - Å... - - - - - - Uer... 2L'": Steinbit... 1 200 21 2 - - i 25 19-6 - - Skate g rkke 5 5 - - - - Håbrann... - - - - - - Pigghå... 114 114 - - - - J\!Iakreist nje.. - - - - - - Annen fisk... 91 74 - - - 17 Hummer... - - - - - - Reke... - - - - - - Krabbe... - - - - - - I a1t... 2 17 987 IS 712 :.: i~5 16 575 145 70 «18/12 1965 17 461 X_; -'6-1- 412 16 469 172 812 1 I føge ppgaver fra :\n1,es Kåfiskag, Trndheim. ~Lever 3 526 h. Rgn 71 111 Møre g Rmsda: På Nrdmøre hadde en i uken ti 7. desember andinger på 681 tnn ferskfisk, hvrav 12 tnn trsk, 611 tnn sei, tnn yr, 5, 7 tnn ange, 10,5 tnn brsme, 13 tnn hyse, tnn kveite,,3 tnn skate, 0,8 tnn hå g nen sumper av andre srter. Mesteparten av seien var tråsei. Det be brukt 66 tnn ti fiet, 214 tnn ti sating g 331 ti henging. I nken ti 24. desember var været dårig g driften sterkt innskrenket. Det medes m ankmst av Færøybåt med ca. 200 tnn satfisk. Sunnmøre g Rmsda medes m ukeutbytte siste uke på 91,2 tnn, hvrav 9 tenn trsk, 7 8 tnn sei,,5 tnn ange, 0,6 trm båange, 0,8 tnn brsme, 0,4 tnn hyse, tnn kveite g 0,5 tnn diverse. Fjerne farvann: Ti Åesund km det i uken fem inefartøyer fra Vest-Grønand. De hadde utbytter på 200 ti 360 tnn s_at trsk, tisammen 21 O tnn. Et av fartøyene hadde dessuten 30 tnn frssen fiet g 30 tnn frssent dyrefr. Det be gså hjemført tnn frssen kveite. Måøy meder m en Grønandsbåt med 244,6 tnn satfisk. Det var en tråer. Skrei.... Annen trsk..., Sei... 1 Lyr... ' La!ge.... Båange.... Brsme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette..., Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate g rkke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Krabbe.... tnn 5 2 410 20 509 32 749 127 11 823 983 4 991 608 692 76 O 66 8 172 328 729 11 375 I at......... 2 78 668 Herav: Nrdmøre 30 004 Sunnmrc g Rmsda.... 48 664 I a,t 18/12 1965 78 082 «19/12 1964 73 080 Fiskesrt Mengde Ising J Sag fry-, sing t ting Her-,. Hen- F1skeme me- g ging.1 tikk dyrefr tnn tnn tnn tnn 0811 4821 9 838 2 983117 320/ 64 142 14 969114 425( 2 881 160 127 -i - - 2 709: 9 0881 25-983i - -- 4 540 440 10 : 1606 j - 1 692j - - - 76: -i - - O 66 17~1 3281 -j 729 11-1 - 375 tnn 314 26 5691 46 839 3 395 I 551 314 12 365,''13 514 3 3951416 314 14 204 4 33 325 -!1135 j24 996j4s 5441 3 206 j1 314 j3 022 25 642/44 132!1 338 11 s4s 42 1 Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag, Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann. Satfisk er mregnet ti søyd hdekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 %. z Lever 7014 h. 3 Herav 6152 tnn satfisk::>: 10581 tnn råfisk. 4 Herav 7452 tnn satfisk -:J: 12S7 tnn råfisk. 5 Damptran 868 hl Rgn 1326 h, hvrav 403 h satet g 923 h fersk. Sgn g Fjrdane: Det medes m ukefangst på 118,2.tnn fisk, hvrav 4,1 tnn trsk, 3,8 tnn hyse, 0,2 tnn sei, 3,9 tnn yr,,9 tnn ange, 3,5 tnn brsme, 0,1 tnn kveite, 0,1 tnn fyndre, 0,7 tnn havå, 0,4 tnn skate, 93,3 tnn pigghå g 5,8 tnn diverse fisk. Hrdaand: Ukeutbyttet innbefattet evendefisken be på 19 tnn. Av død fisk hadde en 3,5 tnn sei g yr, tnn ange g brsme, 10 tnn pigghå g tnn diverse fisk. Rgaand: Fruten 30 tnn pigghå be det andet 969
Fisk brakt i and i Sgn g Fjrdane i tiden 1. januar- 17. desember 1966. 1 Av dette ti Brising: Det medes m pptak g evering ti krydring av 25 h i Trøndeag. Fiskesrt I at Ising g. heng-~ her- ppf. satmg. 'kk. r rysmg mg meti rna mg tnn tnn tnn tnn tnn tnn Trsk... 2 2 288 1329 959 - - - Sei... 2 941 2 064 877 - - - Lyr... 306 306 - - - - Lange... 1246-1246 - - - Brsme... 3 703-703 - - - Hyse... 264 264 - - - - Uer... 33 32 - - - Kveite... 35 35 - - - - Rødspette 55 55 - - - - Skate... 86 86 - - - - Pigghå... 8 654 8 654 - - - - Makrestørje 126 126 - - - - Å. '... 54 54 - - - - Hummer... 27 27 - - - - Reke... - - - - - - Krabbe... 536 - - - 536 - Annen fisk.j 504 501 - - - 3 I at... j17 858 113 502 3 817-536 3 «pr.18/12-65j2 441 114 783 14 743-915 i «pr.19/12-64j18 899 116 240!2 464! 136 - -59 1 Etter ppgave fra Sgn g Fjrdane Fiskesasag. 2 Herav 541 tnn satfisk 3: 930 tnn råfisk. 3 Herav 3 tnn satfisk 3: 5 tnn råfisk. av vanig knsumfisk 25. tnn evende g 40 tnn død fisk. Skagerakkysten: Her be fiskeutbyttet 25 tnn hå g 45 tnn fisk av de øvrige srte1:. Osfjrden: Fjrdfisk rapprterer m 4,5 tnn hå g 7 tnn annen fisk i uken. Skadyr: Av reke hadde Fjrdfisk 4,5 tnn kkte g 2 tnn rå, Skagerakfisk 5 g 3 tnn, Rgaand Fiskesasag 1,5 g 3,5 tnn. Skagerakfisk hadde gså tnn hummer, Rgaand 4 tnn g Sgn g Fjrdane 1,4 tnn. Sid g brising. Feitsid- g småsidfisket: Det freigger meding bare fra distriktet Buhmsråsa-Stad, hvr det be tatt pp g satet 62 h feitsid g tatt pp g evert ti hermetikk 080 h mussa. Fjrdsid: Fjrdfisk g Skagerakfisk hadde hver sine 2 tnn fjrdsid, sm gikk ti innenands knsum. 970 Summary. In the week ending Decenzber 24th, mst districts had unfavurabe weather and the fish andings were sma. The andings f fish frm distant waters were the mst ntabe. Five nginers emne t Åesund frm West Greenand, with tta catches f 210 tns f sated cd, 30 tns f frzen fish fiets, 30 tns f frzen anima fadder and tns f frzen haibut. A trawer having unaded her prductin f frzen fish fiets at Grimsby, arrived at Måøy fr deivery f abut 244 tns f sated cd. The trip had been t Greenand waters. Fr bud mt snurpentfiske i Kaandsvågen (Kaveandsvågen), Møre g Rmsda fyke. I medhd av 26 i v av 25: juni 1937 m sidg brisingfiskeriene g kg. resusjn av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 16. desember 1966 bestemt: I I tiden fra g med. mai ti g med 30. september er det i Kaandsvågen (Kaveandsvågen), Aure kmmune, Nrdmøre, innenfr en inje fra vestigste Åfarskjær ti sørpynten av Kavø g videre fra østpynten av Kavø i nrdig retning ti nærmeste skag på Skarsø frbudt å bruke sidesnurpent. I Denne bestemmese trer i kraft straks g gjeder ti 30. september 1969. Fr bud mt snurpentfiske ette1= sid i Nrd fjrden i Stjørnfjrden, Sør-TTøndeag. I medhd av 26 i v av 25. juni 1937 m sid- g brisingfiskeriene g kg. resusjn av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet 16. desember 1966 bestemt: I Det er frbudt i Nrdfjrden i Stjørnfjrden i Sør-Trøndeag innenfr en inje trukket fra Mnsvdnesset ti ytre ende av Nrdfjrdskjæret, derfra rett nrd 1nt N rdandet å nytte sidesnurpent. I Denne bestemmese trer i kraft. januar 1967 g gjeder ti 31. desember 1969. F. G. nr. 52. 29. desember 1966
Fisket etter sid g industrifisk samt brising g makre i uken 19/12-24/12 g pr. 24/12 1966. Feitsi4fiskernes Sagsag, Harstadkntret (Grense Jakbsev - Buhmsråsa) Feitsid... Småsid... Ldde... Øyepå g annet... I at... Feitsi4fiskernes Sagsag, Trndheimskntret. (Buhmsråsa-Stad) Nrdsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå.... Tbis... I at... Nregs Sidesasag (Sør fr Stad) Nrdsjøsid Feitsid... Småsid... T bis... Øyepå... - I at... fat: Nrdsjøsid Feitsid... Småsid.. '... Vintersid... Isandssid... Fjrdsid... S1d 1 at........ ««pr. 31/12-65 I uken I at Fersk, ising Frysing H H H - 470 584-541 234-3 913 106 0~1-3 609 Brukt ti Sating Herm~ Dyre- g Me g Eksprt Innen. Knsum Agn tikk fiskef6r je ~ -15 928 5331 - - 713 854-62 118 956 4029 125 425 26 71 617 - - 8 584-1142110384361 4 0551-4233 200 83 150-10 300 670-175 600 155-183 650 - - 288 000 - - 4 890 7501 84 9751-4 947 054 83 150 62 599 840 4699 080 842 259 181-4 955 430 622 911 431 437 243-415 96 11851127832411 712 0371 11518604 250 647 H H H H H 630-095 7 063 123 20-133 3 16 260 - - 41 - - - - - - - 6501-1 11 2691 7 0661 16 3831 - - - - - 5 499 I 557 26 948 11184 311 144-515 131 75 512 - - - - - - - - - - 5 6431 11 5571 27 4631 11 3151 75 8231 400 31 520 300 8 330 5 900 4 142 158 840 2 350 540 2 960-475 60 127 100 - - - - - - - - - - H H - 450 673-524 818-3 913 065-3 609-15 892 165-87 198 57-713 85 4 59 341 48 899 71 56 858 4 3421 902 238-4 101 600-600 150 43 700 500 183 150 108 000 180 000 8 5021 31 6781 2 6151 10 7401 134 5401 108 65014 509 050 400 31 520 300 8 330 5 9001-4 815 454 11 271 11 715 38 883 20 597 974 87 510 614 3 124-123 194 218 872 348 617 417 34 681 2 62 301 18 821 144 768 90 934-3 981 014 - - - - :---- - 437 243 887 253-179 - - - 435' 11361 742 51 3631 105 7891 60 1271 174 0681 317 6801 41 029 66 734 104 230 248 671 220 533 255~ 10585 505 Ldde... T bis... Øyepå g annet... Brising, skjepper... «pr. 31/12-65 Makre, tnn... «pr. 31/12-65 - 3913 106-192 234-363 226-14 468 5661 3 061 3991 _, 477 443 125 1 769 405 589 580 150 866 - - - = 9 400 4 266 790 419 - - 41 - - - 3913 065 - - - - - 500 191 734 - - - - - 108 057 255 169 = = 411 - '93~1 168 = - 108 55714 359 968-148 877 2 912 354-8 2 915 604 200 7 420 145 470 23 76-544 067-41 148 3 647 972 3 787 688-455 199 4 016 10 862 2 457 249 228-129 635 1 Da summen gså tar med vintersid, isandssid g fjrdsid er den. ikke i samsvar med summen av mengdene under de ppførte msetningsag. 2 Røket 3 Krydret. 4 Herav 431 tnn røket. Reguering av fiske med reketrå i Lauvøyfjrden, Nrd-Trøndeag. I medhd av 4 i v av 17. juni 1955 m satvannsfiskeriene g kg. resusjn av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 16. desember 1966 bestemt: I månedene januar, februar g mars er det frbudt. å bruke reketrå i Lauvøyfjrden i Nrd-Trøndeag fyke, begrenset av en inje trukket fra Frøyvarpgårdens sjøhus på Evaandet via Lynghmen-Hviknesset - ti Skjærvika g ver fjrden ti Vedøy. I I Denne bestemmese trer i kraft straks g gjeder ti. apri 1969. F. G. nr, 52, 29. desember 1966 Frbud mt bruk av snurrevad: Brgen/jrden, Nrd Trøndeag, i Kavedasvågen g i Karihavet i Møre g Rmsda. I medhd av 4 i v av 17. juni 1955 g kngeig resusjn av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 16. desember 1966 bestemt: I I Krnprinsregentens resusjn av 22. desember 1955 m satvannsfiskeriene ska frbudet i 15, pkt. 2, 4 g 5 mt bruk av snurrevad i Brgenfjrden i Nrd-Trøndeag, Kaandsvågen (Kaveandsvågen) g Karihavet i Møre g Rmsda frtsatt gjede ti 31. desember 1969. I Denne bestemmese trer i kraft. jan u ar 196 7. 971
Frbud mt bruk av snurpent i Skjørafjrden g Brandsfjrden i Sør-Trøndeag. I medhd av 4 i v av 17. juni 1955 m satvannsfiskeriene g kngeig resusjn av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 16. desember 1966 bestemt: I Bestemmesen i 16 i Krnprinsregentens resusjn av 22. desember 1955 m satvannsfiskeriene, endret ved kngeig resusjn av 30. januar 1959 fr så vidt angår Skjørafjrden g Brandsfjrden i Sør-Trøndeag, gis gydighet ti 31. desember 1969. I Denne bestemmese trer i kraft. jan u ar 196 7. Nrsk 8jergningskmpagni A/s BERGEN - OSLO - TRONDHEIM TELEGRAMADRESSE:,.SA L VA TOR" Utfører bjergnings- g dykkerarbeider av enhver art Stasjner angs hee kysten EFFEKTIV TRANSPORT Effektiv transprttid er den tid det tar fra varen everes fra everandørens ager ti den kmmer inn på mttakerens ager. Den transprtmåte sm gir minst dødtid, betyr færrest mastninger, har nærmeste anøp ti det endeige bestemmesessted - g sm kan demnstrere dette ver et engre tidsrm - byr den krteste effektive transprttid. Ved en sik nøktern vurdering viser det seg sm ftest at asten kmmer frtest frem med skip. Også på grunn av hurtig arbeidende kraner g utstrakt bruk av eektriske trucks, paer g kntainere varebehandingen mbrd. ~ ' ' ~ TEF TEF fiskeanterner, kare, grønne, røde med ff. sertifikat ringntsignaer, amber, gdkjendt av Sjøfartsdirektratet Ringntbinkere. TRANBERGS ELEKTRISKE FORR. A/S Te: 29 086 STAVANGER Teegr.: Tran berg TERNE. FISKEREDSKAPER dekker ae behv Vi everer ae typer nyngarn nyn ntin tauverk nyntråd. Kntakt ss fr nærmere ppysninger. BERGENS NOTPORRETNING Bergen, teegr.adr. Ntfrretning, tef. 17 710 TIL KONTINENTET Ti Hamburg fra Trndheim - ukentig. Kjøerm, fryserm, bmøft 20-30 tnn. Ti Rtterdam fra Bergen - ukentig ekspressrute (2 døgn). Kjøerm. Ti Rtterdam g Amsterdam fra Trndheim - ukentig. Kjøerm, fryserm, bmøft 20 tnn. Ti Antwerpen fra Trndheim - ukentig. Kjøerm, fryserm, bmøft 25 tnn. 10 skip i stadig fart direkte mem Vest-Nrge g ae viktige knutepunkt på Kntinentet's nrdkyst - en meget effektiv transprtdekning frem ti hjertet av Kntinentet's eget veutbygde kmmunikasjnsnett. MED BERGENSKE
Redningsskøytenes stasjnering januarjfebr~ar 1967. Stasjn: Vardø Båtsfjrd.... Hnningsvåg.... Havøysund.... Østre Sørøy, fra. februar Vestre Sørøy.. Burøysund.... Trmvik.... Senjehpen/Husøy.. Gryefjrd.... Andenes.... Myre/Stø, fra. februar Røst Myre/Straumsjøen fra. februar Straumsjøen ti 15. februar.. Napp/Sørvågen fra 15. februar Henningsvær fra. februar.. Værøy fra 15. februar Røst fra. februar.............. Bdø.... Træna/Gåsvær.................. Lauvsnes, fra. februar Nrdøyan...... Mausundvær ti 15. februar.......... Gjæsingen/Sørburøy, fra. februar Sua/Kya Bessaker ti 81. januar...... Veidhmen/Brattvær/Vestsmøa Vevang.... Ona.... Fsnavåg/Kristiansund/Stkksund etter fiskets gang.. Måøy Kavåg/Buandet.......... Fedje/Bmvåg............ Skudeneshavn, avøsn. sidefisket Tananger ti 81. januar Egersund Skj ernøysund Fekkerøy.. Langesund.. Skj ærhen.. Fartøy: RIK «Oav Østensjø jr.» RIK «Therese Kaveness» RIK «Haakn VI» RIS «Gustav B. Bu» RIS «Ragnhid Schanche» RIK «J. M. Jhansen» RIS «Chr. Bugge» RIS «Erik Farup» RIS «Tønnes Puntervd» RIK «Speideren» RIS «Oe O. Lian» RIS «Fredrik Langaard» RIS «Thmas Fearney» RIS «Uabrand» RIS «Karine Me» RIS «Thmas Fearney» RIS «Oe O. Lian» RIS «Biskp Hvsef» RIS «Strebrand>> RIK «Haten» RIS «Uabrand» RIS «Oscar Nibe» RIS «Fredrik Langaard» RIS «Trungen» RIK «]ør gen Amundsen» RIS «Idun» RIK «Skmvær I» RIK «Bergen Kreds» RIS «Wiie Wihemsen» RIS «Chr. Børs» RIK «Hjamar Bjørge» RIS «Karine Me» RIK «Ambassadr Bay» RIK «Oav Ringda jr.» RIS «Sørandsskøyta» RIS «Ingebrg Patu» RIS «Oskjøpmannen» Fører: Sigm. Jhansen Danie Daniesen Water Svendsen Af Bix Martinsen Amund Winje Mrten Hansen Oddm. Berntsen Ingjad Everhaug Gudvin Humberseth Hegge Winje Hans Gdvik Ingv. Viksøy Harry Ssem Jhs. Bustvik Idar Daeng Harry Ssem Hans Gdvik Rad Havik Oe J hans en Kristffer Restad Jhs. Bustvik Jørgen Strda Ingv. Viksøy Jare Skmsøy Einar Gjeberg Einar Fjørtft Bjørn Stenberg Tr Stenseth Odd Steinan Ingv. Farstadvd.T hn Laks berg Idar Daeng Harad Evensen Kdevin Eingsen Peder Pedersen Ove Osen Brati Bernhard Fm da Minimumspriser på fisk er ti pubikums frde, sier Restrictive Practices Curt. Ved å gjøre bruk av et system fr minimumspriser fr fire av de fiskesrter sm andes av distant water-tråere i Hu, Grimsby g Feetwd skaffer britiske tråerredere ffentigheten et spesifikt g betrakteig gde. Dersm disse såkate reservepriser be tatt brt, vie kjøpere g knsumenter av fersk fisk bi fratatt denne frde, frdi tråerfåtens kapasitet vie bi redusert, fiskefrsyningene vie bi mindre g prisene vie stige. Dette var, skrives det i en engre artikke i «Fishing News» (18. nvember), hvedkndusjnen, sm frmannen fr Restrictive Practices Curt mm frem ti i sin dmsavsigese, sm det tk nesten t timer å referere. Fr den britiske tråernæring betød dette en veykket sutt på en sak, sm har vart i 42 dager g kstet f 7 5 000, g sm kan nteres sm den engste denne rettsinstans har prøvet Fisket var gdt, spesiet ved Færinge- siden Restrictive Trade Practices Act havn. trådte i kraft i 1956. Frøpne sesng be Nies Mrtensens Ti rettens behanding freå reserve- siste sm eder av stasjnen i Færingeprissystemet sm Distant Water Vesses havn. Han har vært der hver smmer sju Devepment Assciatin benytter seg av. år på rad, g vi nå så seg ned i sitt Under dette system bir auksjnssaget av hjem i Thrshavn. trsk, hyse, sei g rødfisk, sm andes i Hu, Grimsby g Feetwd gjenstand fr msetning ti en reserve- eer minimumspris. Fisk sm ikke ppnår sag ti denne pris everes ti ppmaing ti fiskeme. Nrdafar utvider. «Grønandspsten» (29. september) ppyser i en artikke at N rdafar er i ferd med å ukke virksmheten etter sesngen, sm har gitt rekrdprduksjn på 8 000 tnn fiet, nesten 80 prsent mer enn i fjr. Råfisktigangen på 8 500 tnn var ti sine tider så str, at en måtte sate 125 tnn trsk. Utenm fiet g satfisk be det prdusert 000 tnn fiskeme. Stasjnseder Nies Mrtensen beretter at prduksjnsanegget ska utvides, sik at det kan fieteres 160 tnn trsk dagig mt nå 185 tnn. Samtidig ska frysekapasiteten utvides, ikeedes kapasiteten ti fekking g sating. Isands eksprt av fiskeprdukter ti de enkete and i tiden 1/1-31/8-1966. Kippfisk: Tta.... Brasi.... Strbritannia.. Itaia...... Panama... Vest-Tyskand Venezuea.. USA.... Begia.... Puert Ric Libann.. Satfisk, utivirket: Tta.... Strbritannia.. Danmark.. Heas.... Itaia...... Vest-Tyskand Begia...... Tnn 1966 807 752 82 28 21557 2 859 185 244 8 044 255 90 Tnn 1965 2 035 280 196 5 140 116 12 154 121 11 21892 2 358 288 885 5 688 109 973
Spania.. USA.. Prtuga Tørrfisk: Tta... Strbritannia.. Heas... Itaia.... Kamerun.. Nigeria.. Austraia.... Nederand.... Canada Færøyane... Jugsavia Vest-Tyskand Iset fisk: Tta... Strbritannia.. Vest-Tyskuand Frssen fiskefiet: Tta.... USA.... Strbritannia.. Begia.. Frankrike.. Itaia.... Austraia.... Danmark.... Svjet.. Tsjekksvakia.. Vest-Tyskand.. Sverige.... Frsset fisheavfa: Tta.. Danmark.. Sverige Finand.. Nrge.... Fishehermetikh: Tta.... USA.. Strbritannia.. Danmark.. Finand Frankrike.. Rmania.. Svjet.. Tsjekksvakia.. Vest-Tyskand Sverige Begia.. Spania.... Ungarn Fisheme: Tta.. Danmark.... Finand.... Sverige Vest-Tyskand Tnn 1966 6 037 5 9 338 3 531 33 551 2 930 16 15 227 9 394 5 833 26 487 18 903 351 3 152 3 6 799 275 4 483 37 232 3 062 152 831 201 159 3 12 13 14 406 11 3 8 10 382 408 41 4 810 782 Tnn 1965 7 369 5 5 690 6 767 41 2 1466 7 5 245 5 19 912 11 8.39 8 073 36 913 21 365 7 251 2 449 16 6 504 326 5 830 244 978 3 494 114 395 4 138 11 17 11 26 151 27 7 2 16 456 316 329 4 096 5 327 Irand.. Øst-Tyskand.. Strbritannia.. Kyprs Pen.... Egypt.... Nederand Itaia.... Sideme: Tta... Begia.... Strbritannia.. Danmark.. Finand Heas.. Irand.... Pen.... Sverige Tsjekksvakia.. Vest-Tyskand Ungarn... Øst-Tyskand.. Itaia...... Spania.... Nederand.... Frankrike.. Uerme: Tta... Danmark.. Vest-Tyskand T rsketran: Tta... Danmark.. Pen.. Sverige USA.. Finand.. Sveits.. Tsjekksvakia.. Brasi...... Egypt... Vest-Tyskand Austraia.... Nrge.... Sør-Afrika.... Strbritannia.. Tyrkia... Andre and Sidje: Tta... Danmark.. Nederand.... Begia.... Sverige Vest-Tyskand Øst-Tyskand.. Strbritannia.. Frankrike.. Pen.. Irand.. Canada Nrge.. 973 624 698 46 86 259 820 42 374 9 709 2 694 3 415 336 3 969 2 268 325 12 676 800 3 473 049 750 301 300 614 890 724 3 074 376 98 260 340 200 283 110 70 106 505 57 378 291 59 066 11 823 19 300 2 577 026 9 769 3 518 4 901 977 5 175 2 645 Iset sid: 30 Tta.. 426 Vest-Tyskand 84 Strbritannia.. 2 098 Frssensid: 105 Tta...... USA.. Strbritannia.. Begia.. 62 500 Frankrike.. 2 005 Israe...... 38 288 Pen...... 2 508 Rimania.. 807 Nederand.. 718 Tsjekksvakia.. 2 038 Vest-Tyskand 2 652 Øst-Tyskand.. 747 Færøyane.. 326 Svjet.. 5 014 Itaia.... 4 151 Nrge.... Satet sid: Tta.... 1407 USA..... 839 Danmark.... Nederand... Nrge.. 2 085 Sverige 955 Israe.. 130 Pen.. Rmania Svjet.. 4 260 Sveits.. 574 Tsjekksvakia.. 27 5 Vest-Tyskand.. 241 Finand...... 392 131 65 200 72 166 292 780 52 748 64 208 46 060 Rundfrssen fisk: Tta.... USA.... Begia.. Strbritannia.. Frankrike.. Sveits... Sverige Austraia.. Itaia.. Danmark.. Nederand.... Svjet.... Tnn Tnn 1966 1965 246 937 309 13 632 4 266 377 924 3 3 492 970 50 2 100 2 733 581 131 5 068 1403 78 205 353 2 000 712 192 5 120 5 053 41 13 2 384.3 45 O 8 2 547 15 807 69 30 250 131 3 500 722 2 897 305 015 515 6 332 31 O 6 731 565 120 50 653 25 804 2 933 1350 6 200 25 2 903 12 2 860 O 764 Svjetsiden var fr strampakket 6 162 fr svenskene. 299 2 821 086 18 207 609 034 2 977 1101 I nr. 11 av «Svensk Fiskhande» berettes at fr nen uken siden km det russiske fabrikkskipet «Svety» ti den svenske knserveshvedstaden Lyseki med et parti satsid mbrd, sm tanken var å passere på det svenske marked. Det be ikke ne av det. En av stedets eksperter 5 5 O O J.&3.~~% Engrsmsetning g eksprt av sid g fisk BERGEN Teefnsentr. 19 627. Teegramadr. «Kitte» Spesiaitet i fersk g frssen aks -- ørret 974
fant siden bra i g fr seg, men tk sine reservasjner i anedning av strampakning. Russerne hadde fått pass ti 400 sid i en tønne, sm svenskene vie ha passert ve 300 i ved fiskepakking. Risiken fr at svj etsiden skue bi akebrent be antatt å være atfr str, g av den grunn trakk de svenske kjøpere seg tibake fra frretningen. Nen få akebrente sid i en tønne kan spere hee innhdet, g den risiken våget ingen å ta. Prøvesendingen fikk dermed gå videre - ti Havana, hvr det finnes sukker sm returfrakt. Nye fryseritråere ti Nrth Shieds. The Ranger Fishing Cmpany i Nrth Shieds, sm i 1965 g 1966 t bygge 3 hekktråere hver på 171 ft g 780 tnn fr rm1dfisk- g fietfrysing hs Brke Marine Ltd., Lwestft, panegger nå iføge «Fishing News» (9. desember) å a bygge ytterigere 3 skip, sm imidertid vi bi større, nemig på ca. 200 ft g 500 tnn. Rederiet har funnet at de tre nåværende tråere arbeider tifredsstiende, men at en større fåte er nødven- dig fr å ppnå ae de frdeer sm drift av fryseritråere frembyr. Rederiet i hviket den stre P. & O. shippinggruppe er interessert, er frbundet med G. R. Purdy (Trawers) Ltd., - et firma sm var bant damptråingens pinerer i sutten av frrige århundre. Iføge rederiet håper en at fartøyene kan bi bygget ved britiske verft g at de vi bi fuførte g bi tatt i bruk i 1968. Endeig besutning m byggingen berr på m faiøyene vi kmme inn under rdningen med investeringsansprende bidrag. Søknad herm er bitt sendt White Fisk Authrity. Fisket utenfr det sørvestige Afrika. Det har siden siste verdenskrig skjedd en enrm utviking fisket utenfr det sørvestige Afrika. Mens den ttae fiskefangst i verden er mer enn frdbet, fra mkring 20 miiner tnn i året ike etter den siste verdenskrig ti nesten 45 miiner tnn i 1962, har fangsten i samme tidsrm utenfr Sør-Afrika g Sørvest-Afrika øket ca. 10 ganger, nemig fra 100 000 tnn i 1947 ti ve miin tnn i 1962. Sør-Afrika med Sørvest-Afrika rangerer i dag sm nr. 8 i verden når det gjeder ppfisket kvantum, g sm nr. 6 når det gjeder verdien av eksprten av fiskeprdukter. Fr 5-årsperiden 1961-65 er det ppfiskete kvantum føgende (shrt tns a 2 000 bs.): 1961 1962 1963 1964 1965 Sør-Afrika... 1724 0001723 0001651 0001629 4621717 810 Sør-Vest-Afrika 389 000 446 000 614 000 733 287 744 456 Tta... J1113 J1169 j265 J1362 749J462 266 Sm det fremgår av venstående statistikk, har fangsten i Sørvest-Afrika siden 1964 vært større enn i Repubikken. Det er betegnende fr dette fisket, at kvantumsmessig er fangsten av pichard g anchvy he dminerende. Det vesentige av denne fangst går ti prduksjn av fiskeme g -je. Det ppfiskete kvantum av disse t fiskesrter er føgende (shrt tns a 2 000 bs.): 1961 1962 11963 11964 11965 s ør-afrika: Pichard... 443 515 452 735 441 943 282 301 225 067 Anchvy... - - - 104 630 229 945 s ør- Vest-Afrika: Pichard... 377 281 435 068 602 639 720 000 732 405 Taene viser at fangsten av pichard i Repubikken har gått sterkt tibake i de senere år g at denne nedgang er bitt kmpensert ved fangst av anchvy. Sistnevnte fiskesrt be f0rst fisket kmmersiet i 1964. Den har hitti ikke frekmmet i ne mfang i Sørvest-Afrika, hvr pichard-fisket synes å være temmeig knstant fra det ene år ti det annet. Den sterke tibakegang i fangsten av pichard utenfr kysten av Kapp-prvinsen skydes muigens rvfiske av b. a. utenandske tråere. Denne utviking har vakt bekymring hs mundighetene, sm har bedt Divisin f Sea Fisheries m å freta en mfattende undersøkese av årsakene herti. Sm et edd i å beskytte frekmstene er fangstsesngen fr de viktigste fiskesrter i Repubikkens kystfarvann bitt innskrenket i de senere år. Det er såedes fr tiden frbud mt fangst i tiden. september - 31. desember. Fisket utenfr det sørvestige Afrika er reguert ved et kvtesystem. I Kapp-prvinsen er antaet fabrikker i næringen g deres størrese reguert. Dette gjeder gså de båter sm ska betjene de enkete fabrikker. Endringer kan bare fretas etter samtykke av en kmite ppnevnt av representanter fr fabrikkene g fiskerne. Videre kan ppyses at det i pichard-industrien i Sørvest-Afrika kun er gitt isens ti 8 fabrikker, sm hver har en kvte på 90 000 shrt tns. Den samete kvte på 720 000 tns bir fr øvrig fyt uten fr stre anstrengeser. Det er muighet fr at denne fabrikkvte vi bi øket i nær fremtid. Ca. 90 Of av fangsten ved tråerfiske i Repubikken er «whitefish», sm er betegnesen fr a fisk med hvitt kjøtt. Hvedtyngden av denne fangst utgjør hake (tisvarer ysing). I den frbindese gjengis nedenfr føgende ta (shrt tns a 2 000 bs.) fr den iandførte fangst ved tråerfisket i Repubikken g «whitefish»-fisket i Sørvest-Afrika fra siste utgave av Suth African Fishing Industry Handbk: 1961 1962 1963 1964 1965 Sør-Afrika: Tråerfiske.. 123 841 117 856 112 366 92 182 90 721 herav hake.. 78 541 77 747 75 175 77 708 75 571 Sør- Vest-Afrika : «H witefish»- fiske (skjer kun ved tråing)... 300 2 600 070 03 3 0911 En vesentig de av tråerfisken msettes på det kae marked i fersk tistand. De mange mderne fiet- g fryseanegg, sm har vkst pp i den senere tid, er en betydeig avtaker av «whitefish». Denne går vesentig ti eksprt i frm av frssenfiet g fish-sticks ti b. a. Strbritannia, Austraia, USA. Verdien av denne eksprt er årig ca. 2 miiner Rand. Det har i de senere år skjedd en str utviking i det sør- 975
afrikanske tråerfisket. Det er i dag 4 stre tråerfirmaer i Sør-Afrika. Deres fåte er bitt sterkt mdernisert med b. a. hekktråere utstyrt med de nyeste eektrniske instrumenter, vinsjer, transprtmaterie etc. Denne stre investering ventes å medføre en økning av fangstutbyttet, sm i de senere år har vært synkende i Repubikken. Tråerindustrien har hitti vært hemmet i sin utviking på grunn av mange på havner fr større tråere g få mråder egnet fr fabrikker. Myndighetene har nå utarbeidet paner fr utvidese av eksisterende g bygging av nye fiskerihavner i Cape g Wavis Bay (Sørvest Afrika) fr å avhjepe situasjnen. Den raske utviking i den sør-afrikanske tråerindustri skydes devis nærværet av en str utenandsk tråerfåte utenfr Sør-Afrika g Sørvest-Afrika fra Spania, Russand, Japan, Bugaria, Israe, Frankrike, Pen, Ghana, Begia, Grekenand, Sør-Krea, Vest-Tyskand, Hand g Nasjnaist-Kina. Dens stre suksess på fangstfetet med skipninger av frssenfisk ti sine hjemand g ti eksprtmarkedene, har vakt ppmerksmhet innen tråerindustrien i Sør-Afrika. Denne utenandske fiskefåte, sm mfatter nen av de største g mest mderne fabrikkskip i verden, driver mfattende dyptråing på de rike banker fr hake utenfr 12-miesgrensen. Enheter av denne fåte fanger gså hummer, tuna g pichard. Den drar frde av de iberae bestemmeser fr anding, masting etc. fr utenandske tråere. I den frbindese kan nevnes at i jui d. å. be ver 700 tnn tuna fra japanske tråere mastet i kjøeskip i Cape Twn, g japanske skipninger av «whitefish» fra samme havn utgjør månedig ca. 2 000 tnn. De spanske tråere driver masting frtrinnsvis i Wavis Bay, sm igger nærmere utastingshavnen Vig i Spania. Nærværet av den utenandske tråerfåte anses fra mange hd fr en fare fr den kae fiskeindustri. En frykter verbeskatning av fiskefrekmstene g prispress sm vi redusere ønnsmheten fr fiskerne g rederne. Regjeringen har frsøkt å avhjepe situasjnen ved et nyig vedtak m en vesentig økning av avgiften på masting ti mderskip. Denne avgiftsøkning medførte at de feste utenandske tråere hdt seg brte fra havnene g fretk masting på annen måte. Da vedtaket såedes ikke vie få den tisiktete virkning g dessuten gså var ti skade fr samhandeen med b. a. Spania g Japan, har regjeringen sett seg tvunget ti igjen å ppkreve en avgift på nenunde samme nivå sm tidigere. Det kan videre nevnes at Sør-Afrikas øknmiminister mgås med paner m å innkae ti en internasjna knferanse fr fastegging av en fiskeripitikk sm er a~septabe fr de interesserte parter g fr beskyttese av den kae fiskerinæring. I samme frbindese kan ppyses at det gså har vært reist krav m å utvide fiskerigrensen utver 12 mies, men myndighetene er på det nåværende tidspunkt ikke stemt fr å gå ti et sikt skritt. En ny utviking i Sør-Afrikas peagiske fangst begynte i inneværende år ved mbyggingen av det nederandske hvakkeri «Wiem Barendsz» på 30 000 tnn ti en fytende fiskemefabrikk. Det er verdens største i sitt sag med t fiskemefabrikker sm har en samet kapasitet på 60 tnn i timen. Skipet kan agre innti 9 000 tnn fiskeme. Det er meningen at skipet vi gjøre fire turer a 6 uker i året fra sin base i Cape Twn. Skipet, sm er edsaget av 7 nye fangstbåter, ska fiske utenfr 12-miesgrensen g er såedes ikke berørt av de gjedende bestemmeser fr fangstsesnger g -kvter. Prøvedriften har vist seg å være en str øknmisk suksess. Myndighetene har såedes nyig gitt isens fr drift av ytterigere. 2 fabrikkskip fr fiskeme. Ett av disse skip er «Ksms V», sm ventes ti Cape Twn i sutten av året fr mbygging ti dette frmå. Ny Nrd-Atantisk fis<eban<? Hva en hadde trdd måtte være et utstrakt panktnmråde i Nrd-Atanteren, kan i henhd ti Grimsbyskipperen Arthur Harvey være en meget str fiskebanke, sm venter på å bi utnyttet. «Fishing News» (9. desember) ppyser at panktn-terien grunner seg på sørregistreringer ( ech scatter) frdet ver hee mrådet, sm havfrskere har bemerket ver et anta år. Skipper Harvey vendte nyig hjem ti Grimsby fra en Nrd-Atantisk ekspedisjn med Rya Navy. Han førte tråeren «W esh Cnsrt», sm admiraitet hadde chartert, g hvis ppgave det var å ta bunnprøver, måe temperaturer g prøve dypvannsbmber. Under turen hdt skipper Harvey ekkddet gående g fretk på eget initiativ undersøkeser i frbindese med sør-fenmenet. Han antyder at påvisningene heer tyder på fisk enn på panktn. Stadige iakttakeser av russiske frskningsskip i nabaget antyder, mener han, at det sannsynigvis finnes ne mer km- 976 mersiet interessant i mrådet enn mikrskpiske marine evefrmer. Ti «Fishing News» uttate han: På siste ekspedisjn jeg detk i, gikk vi fra vestkysten av Irand angs 52 N ti Newfundand g hdt ekkddet gående hee tiden. Ekker fikk vi hee veien ver, tettere ne steder enn andre. På t fregående turer gide vi ut angs 56 N bredde g tibake angs 58. Ekkene var der ved begge anedninger. Persnig trr jeg de tyder på fisk g Admiraitetets frskere var av samme mening.» Han ttiføyet at hvis ekkene faktisk be kastet tibake fra fisk befant stimene seg visse steder på dybder mem 200 g 350 favners dyp, g han var skuffet ver at han hadde vært ute av stand ti å skyte tråen g dermed få prøvet terien. Menhaden «giganter». Åtte stre menhaden-fartøyer er fr tiden under bygging ved J. Ray McDermitt Shipyard i Mrgan City, La., USA, beretter «Wrd Fishing» (desember). Fartøyene bygges fr regning av Mr. Harvey Smith sm er den anførende prdusent av fiskeme i USA g dessuten har fere fabrikker Chie. Fartøyene er bygget med t frmå fr Fartøyene er bygget med t frmå fr øye: De bygges sm hekktråere, men ti hvedfrmået sm menhadensnurpere stenges g tidekkes hekkrampene med ett fjernbare treknstruksjner. Hveddimensjnene er 163,8 ft register engde, bredde 35 ft, dybde 14 ft. Brutttnnasjen er 608 tns, g fiskermskapasiteten i ikke kjøet ake er 650 tns. Fremdriftsarrangementet er uvanig. Der er t prpeere med t 16 sy. V type Genera Mtrs diesemaskiner ti drift av hver prpe. I at utviker de 64 syindre 2 100 hk. ved 800 r.p.m., hviket vi gi en fart i ett-astet stand på 15 knb. Det gjøres utstrakt bruk av hydrauisk kraft. Ae pumper, innbefattet en O tns fiskepumpe, drives på denne måte. Fiskepumpen (Gdyear) har kapasitet fr 10 000/15 000 menhaden pr. minutt. Hvert av fartøyene vi føre t 39 fts ntbåter g hver av disse utstyres med snurpevinsj, kraftbkk g hydrauisk bm.
NORGES FISKERIER 1966 Mengde g verdi av de viktigste srter 1963-1966. Q]wntitias and vaues f chief fish species Fiskesrter Species 1965 1966 1963 1964 Reviderte ta Freøpige ta Revised jigures Preiminary figur es Tnn 1000 kr. Tnn 1000 kr. Tnn 1000 kr. Tnn 1000 kr. Å Ee... 506 2 388 439 2 235 523 3 210 503 3 247 Ldde Gapein... 28 338 2 181 19 626 2 734 217 324 30 846 379 627 67 933 Laks, sjøaure Samn, sea traut... 553 19 320 837 25 847 706 21 209 700 21 000 Kveite Haibut... 3 794 15 422 3 562 14 611 3 248 14 567 2 562 12 926 Fyndre Paice etc.... 471 2 760 659 3 165 735 3 369 565 3 197 Båkveite Greenand haibut... 9 412 7 004 11 834 9 771 15 066 14 567 13 706 13 863 Brsme Gusk... 17 505 16 012 19 820 20 735 20 280 21 734 15 678 17 031 Hyse Haddck... 46 412 40 811 33 917 34 641 50 456 60 059 60 318 69 439 Skrei Spawning cd 58 255 60 514 47 569 55 772 45 515 57 432 55 823 74 044 Lddetrsk Finnmark cd.... 35 495 32 002 19 332 18 984 41 843 48 065 44 762 54 775 Annen trsk Gd ther 97 780 103 209 92 493 109 795 100 167 136 766 97 000 135 000 Øyepå Nrway put... 106 482 18 637 '85 159 15 199 60 606 11 128 25 245 5 828 Lyr Pack... 2 061 2 256 2 214 2 583 1511 930 751 2 236 Sei Saithe... 107 627 62 829 144 290 77 835 131 170 85 130 136 261 91 668 Båange Bue ing... 632 422 291 309 992 2 259 676 997 Lange Ling 10 924 13 573 13 073 20 087 13 798 19 333 15 073 27 824 Skreiever Liver, spawning cd... 5 004 508 4 219 709 3 967 984 4 974 2 845 Lddetrskever Liver, Finnmark cd... 206 258 740 249 2 515 145 2 655 422 Skreirgn Re, spawning cd... 3 328 3 532 2 611 3 387 2 227 3 493 2 660 4482 Vintersid Winter herring... 61 509 25 169 286 254 73 462 226 400 67 757 460 855 151 877 Feitsid Fat herring.. '... 143 813 43 648 60 459 18 038 94 355 32 247 147 229 43 165 Småsid Sma herring.... 172 787 35 598 106 745 23 945 116 972 32 310 73 796 21 678 Fjrdsid Fjrd herring... 321 096 998 833 885 768 197 992 Nrdsjøsid Nrth Sea herring... 32 419 12 548 189 668 64 247 604 754 206 710 455 340 162 741 Isandssid Iceand herring... 98 133 40 830 92 003 37 858 35 325 15 393 42 594 19 061 Brising S prat... 16 602 10 495 10 204 9 856 10 357 10 814 12 670 14 400 Makre Mackere 23 576 16 527 51 386 25 569 158 283 74 074 476 500 170 000 Pir Yung mackere... 538 212 15 20 293 368 50 100 Makrestørje Tuna... 130 303 137 2 616 950 4469 775 2 458 Tbis Sand-ee.... 11 566 2 159 10 401 960 4 926 973 19 492 4 056 U er Redfish.... 7 797 4 696 8 685 5 550 6 744 4 666 7 069 5 105 Steinbit Wffish... 3 325 997 3 889 2 920 2 931 2 134 2 064 465 Pigghå Dgfish 30 810 16 089 24 758 16 287 19 000 13 679 16 136 14 225 Håbrann Prbeage.... 4 554 13 670 5 594 17 381 2 329 11 408 591 3 237 Krabbe Grab... 3 593 2 750 3 768 3 242 3 385 3 523 2 500 2 850 Hummer Lbster... 502 8 725 380 7 719 410 8 956 245 6 069 Reke Deep water prawn... 11 729 46 169 11 202 45 567 10 475 49 065 7 320 44 494 Akkar Squid... 860 226 451 188 10 841 3 163 7 000 2 500 Annen ever Liver, ther... 8 231 2 868 10 970 5 047 12 433 6 514 12 350 6 000 Annen rgn Re, ther... 882 722 699 747 146 2 468 500 050 Tang g tare Saeweed, dried... 8 668 620 12 592 2 294 16 038 3 147 7 000 300 Frskjeig Varius... 7 526 5 912 16 070 12 079 23 443 14 888 20 037 14 815 I at Tta........................... 11189 6661 699 66711 414 0131 798 01312 079 32411107 72012 636 84911 304 395 Av dette: Of which: Sid g brising Herring and sprat... 526 584 169 384 746 331 228 239 089 048 365 999 193 681 413 914 Trsk med biprd. Gd with byprducts... 202 614 202 654 169 182 191 861 199 892 252 202 219 950 276 208 Annet Other kinds... 460 468 327 629 498 500 377 913 790 384 489 519 223 21$ 614 273 977
Fiskeriene ga rekrdutbytte i 1966, sik de gså gjrde året før. Fangstmengden versteg fjrårets med ca. 27 prsent g fangstverdien med ca. 18 prsent. De midertidige ppgaver ver utbyttene viser at det be andet 2 636 849 tnn fisk, skadyr g biprdukter ti en samet førstehåndsverdi av 304,4 miiner krner. Sett i verdensmåestkk g sammeniknet med ppgaver fr 1965 bringer årets resutat de nrske fiskerier nær pp ti femtepassen i verdensstatistikken eer på høyde med USA' s fiskerier. Det stre årsutbytte er ppnådd ti trss fr at fisket etter sid, makre g annen råfisk ti me- g jeprduksjn måtte innsties fra sutten av ktber. Det viser seg at det be satt nye mengderekrder fr fem fiskesrter, nemig hyse, ange, makre, dde g tbis. Hyseutbyttet be på 60 318 tnn mt tidigere rekrd på 50 456 tnn i 1965. Det var rik tigang på hyse i Finnmark, ikesm Finnmark i 1966 gså hadde gdt trskefiske, gd tigang på de vanige knsumfisksrter samt på dde g sid. Det be fisket 15 073 tnn ange mt 13 798 tnn i 1965, sm tidigere beste resutat. Makreutbyttet steg fra rekrdnivået i fjr på 158 283 tnn ti 4 76 500 tnn. Ldde be prdusert i en mengde av 379 627 tnn mt tidigere største fangstutbytte i 1965 på 217 324 tnn. Utbyttet av tbis be 19 492 tnn. Det nest største utbytte hadde en i 1960 med 13 688 tnn. Det frhd at stre frekmster av tbis søkte inn på fjrdene i Rgaand g Sunnhrdand ga anedning ti tbisfiske med ntredskaper. Det vanige fiske med trå i Nrdsjøen var mindre enn mange andre år. De meget betydeige økninger i utbyttet av makre g dde skydes fruten gde frekmster, det meget effektive ringntfiske g den sterkt utvidete fåte av ringntsnurpere. I det hee tatt skydes årets betydeige prduksjnsøkning i første rekke denne redskapsgruppe. En iknende utviking sm i utenskjærs ringntfiske, har imidertid gså funnet sted i kystg fjrdfisket, g har kmmet, fr eksempe brisingg seifisket ti gde. Fr øvrig merkes det gså at frnyesen g mderniseringen av tråer- g inefåtene har øvet sin virkning gjennm tifredsstiende, ti des gde utbytter av bankfiskeriene g trskefisket i fjerne farvann. Under vurderingen av fiskeriene gruppevis vi det fremgå at utbyttet av sid g brising ikke har nådd pp i samme høyde sm i enkete av de meget prduktive femtiårene. Det be andet 193 681 tnn, 978 eer ca. 100 000 tnn mer enn i 1965, men tpputbyttene be ppnådd i 1954 med 4 70 399 tnn g i 1956 med 380 131 tnn. I de nevnte årene be det fisket henhdsvis, g nærmere,2 mi. tnn vintersid, mens dette fiske i 1966 ga 460 855 tnn, fr øvrig et mer enn dbbet så strt utbytte sm i 1965. Nrdsjøsidfisket nådde i 1966 ikke samme høyde sm i 1965. Det be andet 455 340 tnn mt 604 7 54 tnn i 1965 g 189 668 tnn i 1964. I nedgangen medvjrket det frhd at siden under smmersesngen ved Shetand i større utstrekning enn året før st innenfr den britiske fiskerigrense. På høstparten viste det seg så meget ettere fr ringntsnurperne å fye rmmene med makre enn med sid, g fåten samet seg derfr m makreen. Dessuten be det påbudt 2 måneders fiskestans mt sutten av året, hviket gså satte en stpper på det tradisjnee småsidfiske i Nrd-Nrge på sutten av året. En hadde et betydeig feitsidfiske, først g fremst sm smmerfiske utfr Finnmark. Utbyttet be 14 7 229 tnn mt 94 355 tnn året før g 60 459 tnn i 1964. Småsid derimt be det bare andet 73 796 tnn av mt 116 972 tnn året før. Småsidutbyttet be sm antydet frminsket grunnet fangststppen i årets t siste måneder, mens fisket etter småsidråstffet ti andre tider trådte i skyggen av den verdifuere, feitsid, nrdsjøsid g makre. Høstfisket etter mussa ti hermetikk på Vestandet, Møre g i Trøndeag be bra. Isandssidutbyttet er bitt ntert med 42 594 tnn mt 35 325 tnn i 1965 g 92 003 tnn i 1964. Den minste de av årets utbytte be tatt på de egentige Isandsfeter. På disse detk først g fremst en mindre drivgarnsfåte, med et utbytte på ca. 15 000 tønner. Sid av isandskvaitet be imidertid påvist smmerstider vest av Bjørnøya i betydeig mengde. En de større snurpere tk nen turer ti fetet, g hadde ti des meget gde utbytter. En kan imidertid ikke si at muighetene be utnyttet i større utstrekning, idet andre samtidige fangstmuigheter g fetets fjerne beiggenhet frminsket dets aktuaitet. Brisingfisket be veykket g ga 12 670 tnn sammeniknet med 10 357 g 10 204 tnn i 1965 g 1964. I fangsten inngår gså en de såkat vinterbrising. Av denne g av strfaen brising be det høsten gjennm gså stadig tatt fangster i Trndheimsfjrden, men mesteparten av brisingen be sm vanig tatt på Vestandet. Den samete verdi av sid g brising be 413,9 miiner krner, mens samme gruppe i 1965 ga førstehånds bruttinntekt på 366 mi. krner g i
1964 228 mi. krner. I de siderike femtiårene be den maksimae førstehåndsverdi 318,8 mi. krner (1956). Når makre, dde, tbis g øyepå sås sammen med sid g brising, kmmer en pp i et kvantum i 1966 av disse srter på 2 095 000 tnn g året før i 530 000 tnn. Av denne kvaiteten gikk i 1966 ver 90 prsent ti me- g jefabrikasjn, g gjennm ange perider hersket det en str travehet i ae sidjefabrikker. Fiskefartøyene måtte fte ta ange turer fr å få evert sin fangst, g Nrdmøre Sør-Trøndeag be i disse perider et skjæringspunkt fr evering av fangst fra de sørigste g nrdigste feter samstundes. Dette hemmet fangstutfdesen. Av trsh med biprduhter be utbyttet 219 950 tnn ti førstehåndsverdi av 276,2 mi. krner sammeniknet med 199 892 tnn, verdi 252,2 mi. krner i 1965. Det be en bedring i utbyttet av skrei på ca. 10 000 tnn, nemig fra 45 515 tnn i 1965 ti 55 823 tnn i 1966. Verdien steg fra 57,4 ti 7 4 mi. krner. Trms, Lften, Vesteråen g Lften fr øvrig samt Møre g Rmsda hadde større skreiutbytte enn året før. Likedan ga vinterfisket i Finnmark et høyere utbytte. Det samete utbytte av ddetrsk be på 44 762 tnn, verdi 54,8 mi. krner. Utbyttet å mag 3 000 tnn høyere enn i 1965. En hadde et bra vårfiske, gså med betydeig utbytte av andre fiskesrter. Psten «annen trsk», hvri inngår utbyttet av fisket ved Vest-Grønand g i andre fjerne farvann, er midertidig ppgjrt med 97 000 tnn, verdi 135 mi. krner mt 100 167 tnn, verdi 136,8 mi. krner i 1965. På den tid da ppgaven be avgitt hdt detakerne i fisket ved Vest-Grønand på med å dra hjem, g de feste hadde gde trskefangster. Det er sannsynig at psten «annen trsk» ved endeig ppgjør vi vise seg ike str sm i fjr. Gruppen «Annet» fikk et rekrdmessig mfang g gruppeutbyttet er fr første gang større enn det tisvarende fr sid g brising. Det be andet 223 218 tnn «annet» ti verdi av 614,3 mi. krner sammeniknet med 790 384 tnn, verdi 489,5 mi. krner i 1965. Den sterke økning skydes de rekrdmessige utbytter av dde g makre. Lddefisket begynte på Varangerfjrden den 5. mars, g fikk etter hvert sm fiskefartøyene km ti, et betydeig mfang. Fet enger vest fikk etter hvert ddeinnsig, g i sutten av apri g frem ti ver midten av mai, da fisket ebbet ut, fregikk det gså betydeig fiske utfr Trms. Av makre utbyttet på 4 7 6 500 tnn er m ag 455 000 tnn bitt anvendt ti me- g jefabrika- sjn g er bitt andet av ringntsnurpere. Ringntfåten tk en de makrefangster i januar. Et betydeig fiske fant sted i sutten av mai g i juni på bankene utfr sørvestkysten, g var fr så vidt et nytt trekk i fiskeriutvidingen ettersm en tidigere ikke har hatt ne snurpeutbytte av makre på denne tid. Utver høstparten i september g ktber antk snurpefisket ti des stre prprsjner, g hee den stre fåten av ringntsnurpere detk i fisket sm fregikk på Egersundsbanken. Av annet typisk råstff ti me- g jefabrikasjn innenfr gruppen «annet» har en tbis g øyepå. Tbis ga sm nevnt fran rekrdutbytte. Utbyttet av øyepå går det tibake med. Det be andet 25 245 tnn (verdi 5,8 mi. krner) mt 60 606 tnn i 1965, 85 159 tnn i 1964 g 106 482 tnn i 1963. Hvedårsaken ti denne tibakegang må fm mdentig søkes i at antaet av tråere er gått tibake, idet fere av de båter sm før fisket med trå nå har agt m ti ringntfiske. Medvirkende ti tibakegangen har gså det sterkt reduserte rekefiske i 1966 vært. De små utsikter ti gde g ønnsmme rekefangster reduserte tråerinnsatsen g dermed gså utbyttet av annen fisk sm tråerne får. Føgende trskearter er innbefattet i gruppen annet: 1964 1965 1966 tnn tnn tnn Sei.... 144 290 131 170 136 261 Hyse.. 33 917 50 456 60 318 Lyr... 2 214 511 7 51 Lange.. 13 073 13 798 15 073 Båange 291 992 676 Brsme... 19 820 20 280 15 678 Sm det sees er utbyttet av disse fiskesrter tifredsstiende - ti des meget gde. Seifisket be sm hehet betydeig. At en ikke nådde pp i rekrdutbyttene en hadde fr nen år siden tør skydes at det be satt en stpper fr fangst av sei ti ppmaing. Strseifisket med garn på havbankene m vinteren hadde sine vansker, idet fisken pptrådte spredt g trakk meget hurtig fra fet ti fet. Det be fisket fra Frøyabanken sørver ti Vikingbanken, dessuten ved Færøyane g på Røstbanken. I snurpefisket etter sei, først g fremst småsei, har det etter at å dømme vært en betydeig tigang på nye ringntbruk. En de mindre ringntsnurpere fisker aternativt etter sid g sei, g ikedan utrustes en de fartøyer sm er beregnet fr bankfiske gså med utstyr fr ringntfiske. I Nrd Nrge g på Møre betyr seifisket gså meget fr 979
tråerfåtene. Økende avsetning av de frskjeige knsumprdukter av sei har stimuert ti økt innsats i seifisket. Sm eksempe kan nevnes at det mkring 1960 be eksprtert 2-3 000 tnn frssen seifiet årig, mens mengden i 1966 vi dreie seg m 18 000 tnn. Betydeige kvanta sei benyttes gså ti fremstiing av kippfisk, satfisk g tørrfisk, men ikeve var det i 1966 fte vanskeig fr tivirkingsapparatet å hde tritt med snurpefisket, g det be i Råfiskagets distrikt tidvise g kae fiskefrbud. I frbindese med taene fr ange, båange g brsme kan det nevnes at bankfisket gjennm mesteparten av året har vært beskrevet sm gdt. I frbindese med bankfisket kan gså nevnes utbyttene av kveite, båkveite g pigghå. Utbyttet av kveite går tibake, bant annet frdi fisket etter kveite drives mindre intenst enn før. Tigangen på kveite fra Vest-Grønand g Stredet var mindre enn året før - færre båter drev spesiet kveitefiske. Utbyttet be 2 562 tnn, verdi 12,9 mi. krner mt 3 248 tnn g 14,6 mi. krner i 1965. Av båkveite be det andet 13 706 tnn, verdi 13,9 mi. krner mt 15 066 tnn g 14,6 mi. krner i 1965. Utbyttet be større enn i 1964 g 1963. Detakesen i båkveitefisket var itt mindre enn året før. Av pigghå be det tatt 16 136 tnn, verdi 14,2 mi. krner mt 19 000 tnn g 13,7 mi. krner i 1965. Også 1964 g 1963 hadde større utbytter enn 1966. Det har vært uttat at bestandene av denne fisk ikke enger er så str sm før på de vanige fiskefet. På den annen side er det gså distrikter, spesiet nrd fr Stad, sm viser mindre interesse fr pigghåfiske enn før. Makrestørje: Det be andet 77 5 tnn mt 950 g 137 tnn i 1965 g 1964. Fisket km frhdsvis sent i gang g frekmstene ved kysten må gså antas å ha vært små. Rekefisket misyktes i de viktige rekefiskedistrikter fra Hrdaand ti Osfjrden, men ga et mer nrmat fangstutbytte i Nrd-Nrge. Det be andet 7 320 tnn ti verdi 44,5 mi. krner, mens utbyttet i 1965 be 10 475 tnn g 49,1 mi. krner. Det antas at den ave bunntemperatur angs sørkysten vinteren 1966 var den vesentige årsak ti det mindre gde rekefiske, g at fangstnedgangen er av frbigående natur. Det kan gså nevnes at det i 1966 be andet 6-7 000 tnn taggmakre ti me g je. Fisken be tatt med snurpent på Vikingbanken nrdver mt Tampen i august måned. Taggmakre har ikke vært særskit registrert i den nrske fiskeristatistikk, da de frekmmende fangster i kystfarvann har vært het bagatemessige. Om årets taggmakrefiske på bankene vi bi gjentatt neste år, er ne sm bare tiden vi vise. Fr øvrig vises ti tabeen. 980
BESKATNINGEN AV MAKRELLEN I NORDSJØEN OG SKAGERAK Av ARNE REVHEIM Fiskeridirektratets Havfrskningsinstitutt INNLEDNING I årene etter krigen har det årige fangstutbytte av makre, det gjeder særig vksen, kjønnsmden makre, vært i jevn stigning (tabe ). Derimt har fangsten av ungmakre, pir g kuv, fra sutten av 1950-årene vært i sterk avtak i våre kystfarvann. Dette siste behøver ikke tyde på at rekrutteringen har vært iten. Frkaringen på ungmakreens fravær tør være at vi har hatt en peride hvr ungfisken har ført en mer seanisk tiværese. Fra 1965 viser imidertid tigangen av ungmakre igjen en økning i våre kystfarvann. Vi en prøve å finne en frkaring på det økte fangstutbytte av strmakre, er det fere faktrer sm kmmer inn i bidet. Skydes det en sterk utviking av seve fisket etter makre, en økt mttakskapasitet eer gså en viss økning av bestanden? Det økte utbytte må sees sm et resutat av et samspi mem disse faktrer. En vet at mttakskapasiteten angs den aktuee kyststrekning har vært i stadig utviking i årene etter krigen, men hvrdan frhder det seg så med fiskets g bestandens utviking? Tabe. Tta kvantum av ppfisket makre årene 1950-1966 (Pir ikke medtatt). (A nn. 1960-1965). Ar Kvantum i tnn 1950....... 1951........ 1952...... 1953....... 1954... 1955...... 1956...... 1957...... 1958..... 1959......... 1960......... 1961... 1962... 1963..... 1964*.... 1965**.... 1966*** pr. nv. 10 205,7 13 370,5 14 456,5 13 402,6 10 160,5 10 778,7 12 111,2 I 395,5 14 508,3 17 255,7 19 464,6 14 797,0 16 437,0 23 865,6 52 000,0 ca. 150 000,0 «425 000,0 *) herav ca. 30 000,0 tnn ti industri. * *) «130 000,0 «««* * *) «400 000,0 «««Ser en først på utvikingen av g tigangen av nye redskaper, vi en merke seg at drivgarnsfåten ikke har økt i nevneverdig grad, men anta garn pr. båt har økt ne etter hvert sm nyngarn har avøst de edre typer. Landntfisket har heer gått tibake. Det har ve i første rekke sin årsak i at makreen de senere år har sviktet i de tradisjnee andntdistrikter, kanskje gså av den grunn at dette redskap etter hvert ansees sm gammedags g tungvint. Drgefisket har derimt fått en de tisutning, g fra de senere år har drgefartøyer, hjemmehørende så angt nrdfra sm Sør-Trøndeag, detatt i dette fisket. Det håndsnøre en kaer harp eer rege, har gså mange år bak seg i fisket etter makre. Mens dette snøret tidigere be brukt under kysten, be det fra 1957 gså tatt i bruk på havet. Harpefisket etter Rev-makre tk ti fra dette året. Siden har det frtsatt hver høst angs Revet fra det vestige Skagerak ti Egersunds-Revet, g har bidratt sterkt ti økningen av det knvensjnee makrefiskets fangstresutat (tabe 2). Fra sutten av 1940-årene begynte en gså å ta makre i trå, des sm bandingsfangst, g dette fisket har gså siden hdt fram, m enn med veksende utbytte. Snurpefisket etter makre ved kysten g ti havs har vært drevet i mange år, g bant annet fra Danskerevet er det hjemført mange g ti des stre kvanta makre, fartøyenes størrese tatt i betraktning. Men i 1964 tk havfisket etter makre med snurpent en annen vending. Om høsten dette året begynte vår mderne havgående snurpefåte, sm å Tabe 2. Harpifiskets prsentvise ande av det vanige makrefiskets fangstutbytte i årene 1960-1965 (Ann. 1950-1965).* 1960 1961 1962 1962 1964 1965 År Ande i % ca. 18,2 «15,5 «30,0 «28,5 «17,9 «25,6 * Variasjnen av utbyttet er her gså infuert av værfrhd, kvter, fiskestpp etc. 981