Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag
Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i alle ledd fra jord til bord. Jordbruksnæringen er i tillegg en av de største landbaserte næringene vi har, og sysselsetter rundt 90 000 mennesker. Disse arbeidsplassene er spredt på gårder og i næringsmiddelindustri-bedrifter over hele landet Næringa utgjør ryggraden i mange områder med lite annet næringsliv.
Landbruks- og matmeldinga Øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten (1%/år). Økt matproduksjon på norske ressurser DETTE ER AMBISIØST OG MOTIVERENDE, MEN GJØR SEG IKKE SJØL
Avgjørende politiske ordninger for landbruk i hele landet Kanaliseringspolitikken Markedsordningene/fraktordninger Tollvern
Kanaliseringspolitikk viktig distriktsvirkemiddel
Landbruks- og matmeldinga Utviklingen i deler av Agder og Telemark, kystog fjordstrøkene på Vestlandet, Nord-Norge og fjellområdene i Sør-Norge er særlig bekymringsfull. Meld. St. 9 (2011-2012) Arbeidsgruppen tydeligere distriktsprofil, som avga rapport i våres, skulle med utgangspunkt i meldinga utrede hvordan en endring i virkemidlene på best mulig måte kan bidra til at de landbruks- og matpolitiske målene nås, med vekt på målet om landbruk over hele landet.
Arbeidsgruppe Tydeligere distriktsprofil Arbeidsgruppen skal utrede alternative forslag til hvordan distriktsprofilen i de nasjonale ordningene kan gjøres tydeligere. Arbeidsgruppen skal se på alle aktuelle økonomiske ordninger over jordbruksavtalen Hovedutfordring: Det skulle arbeides innenfor eksisterende økonomiske rammer. Hvem skulle da eventuelt få mindre?
Jordbruksoppgjøret 2013- distriktsprofil Bevilgningen til jordbruket ble økt med 500 millioner kroner. I tillegg til at målprisene ble økt med 580 mill Økning i tilskudd til utmarksbeite Økte satser for distriktstilskudd melk Velferdsordningene ble styrka 5 mill til fylker med setertilskudd Arbeidsgruppe for driftulemper
Ordninger med distriktsprofil i jordbruksavtalen 2013 Distriktstilskudd melk 520 Distriktstilskudd kjøtt 582 Distriktstilskudd egg 5,7 Frakttilskudd slakt 130 Frakttilskudd egg 8 Frakttilskudd kraftfôr 119 Frakttilskudd korn 85,5 Driftstilskudd melk 1213 Arealtilskudd 1498 Distrikts- og kvalitetstilskudd frukt, bær og grønnsaker 87,4 Distriktstilskudd potet i Nord Norge 4,5 Husdyrtilskudd økologisk landbruk 65,6 SUM 4319 Andel med distriktsprofil 31 %
Jordbruksforhandlingene: Skvis mellom pris og budsjettmidler? Skvis grovfor-kraftfor? Sentrum periferi Politikk!
Investeringer Jordbruket krevde en 5 årig investeringspakke på 1,1 mrd årlig i tillegg til den ordinære investeringsstøtten over jordbruksavtalen. Investeringspakka hadde en innretning som ville bidra til å styrke investeringene særlig på mindre og mellomstore bruk i distriktene. Forslaget ble avist av staten- her har vi i fellesskap en jobb å gjøre!
Bygdeutviklingsmidler Desentralisert forvaltning av BU- midler i Valdres. Kunnskap om ressursgrunnlaget er viktig! Tilsagn fra Innovasjon Norge til bruk med kyr 1-15 kyr 16-30 kyr 31-50 kyr Mer enn 50 kyr Tall Prosent Tall Prosent Tall Prosent Tall Prosent Totalt 221 20 % 599 54 % 199 18 % 81 7 %
Landbruket i framtida Må takle større klimautfordringer (vanning/grøfting) Må bruke mindre energi Strenge krav til bruk av husdyrgjødsel, kunstgjødsel og sprøytemidler Krever flinke produsenter som tar i bruk ny teknologi/forskning Må produsere 20 % mer mat
Landbruket i framtida All jord må utnyttes til matproduksjon Jorda må dyrkes der den er Maten metter likt fra store og små bruk Hvert bruk må kunne utnytte sine naturgitte ressurser optimalt Stordriftsulemper? Uten strukturdempende landbrukspolitikk når ikke Stortinget målet om økt matproduksjon
Fjellandbruket Stimulerer mangfoldet Utnytter ressursene og produksjonskapasiteten der den finnes og bidrar med sysselsetting, bosetting og variert kulturlandskap. Fjellandbruket og Valdres har mange muligheter for innovasjon med basis i landbrukets ressurser
Gode mattradisjoner i Valdres
Fjellandbruket og annet landbruk Utnytte muligheter og fortrinn Dyktigere søke kunnskap utenfra og fra hverandre Bygge nettverk Kjempe sammen Kommunen/regionadm på laget Trenger politisk vilje og evne til norsk matproduksjon
Fokus på matberedskap Bred enighet om behov for økt sjølforsyning i Norge Økt matproduksjon krever utnyttelse av hele vårt areal og et strengt jordvern Kanaliseringspolitikken bidrar til økt sjølforsyningsgrad, men krever politiske virkemidler
Landbruket er ei politisk næring Høstens valg er et matvalg!
SAMMEN ER VI STERKE!