Økt verdiskapning for gårdsbruk som produserer Demeter- sertifiserte jordbruksprodukter



Like dokumenter
Samvirke som forretningsstrategi

Bondens butikk. Ny salgskanal for Bondens marked?

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold % i 2020

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Veiledningshefte for bønder og medlemmer fra Øvre Eiker og Nedre Eiker

Referat fra medlemsmøte i Kooperativet

Gjeldende fra Innledning

Naturen er vårt grunnlag

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

BIODYNAMISKE PREPARATER

Norske grøntprodusenter annerledesbarnet i norsk landbruk?

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Retningslinjer for forvaltning av pristilskudd for egg

Brukeravtale. mellom. Hallingkost SA Org. Nr: Bedriftens navn: Org. Nr:

Kan vi lære av lokalmatsatsingen i landbruket? Fylkesmannens reindriftkonferanse 2014 Kari Kolle, FMLA

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, Ole-Jakob Ingeborgrud

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Pristilskudd og avgifter for egg som er levert til listeført eggpakkeri

Samvirke. Hvem skal eie verdiskapningen? Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA. Tlf

Muligheter for økt verdiskapning innen frukt, bær og grønnsaker i Buskerud

Regler for. merker og merkebruk

Oppstart av Bondens marked i Drammen

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Økologisk veksthusproduksjon i Norge

NORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE!

Rundskriv Pristilskudd og avgifter for egg som er levert til eggpakkeri. Eggpakkerier

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Markedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp

Samvirke hva og hvorfor? Ragnhild Duserud, Felleskjøpet Agri SA

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Historie. 1998: Landets første regionale matmerke: Mat fra Fjellregionen etableres av Miljøetaten i Røros kommune og 6 produsenter

UTVIKLING OG TILRETTELEGGING AV FELLES SALG / PROFILERING AV KONSUM BIPRODUKTER

Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbukarlag

Coops satsning på økologisk mat

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Oppbygging av et kooperativ

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI

Norengros konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 til 3-3 dispensasjon for samarbeid om maksimalpriser, anbud og markedsdeling

Historie. 1998: Landets første regionale matmerke: Mat fra Fjellregionen etableres av Miljøetaten i Røros kommune og 6 produsenter

Røros-konferansen Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

Forslag til endringer i 5 forskrift nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Å drive butikk i Lillehammer og Gudbrandsdalen utfordringer og muligheter

HALDEN KOOPERATIV SA ÅRSMELDING økologiske grønnsaker til halden s befolkning

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Kortversjoner av regelverket. Orientering om planer Dialog om løsninger

Eiker CK. Veien videre,innspill. 23. Desember 2014

Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere

V Reflex AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

VEILEDNING. Foreningen vil

Hva kan Innovasjon Norge bidra med?

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Nordnorske matspesialiteter. Frode Kristensen Leder Markedstjenester KSL Matmerk

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Med ny energi mot nye mål

Internett var en god inspirasjonskilde. Etter en del grubling, skriving og tegning var jeg klar med logoen.

Handlingsplan. Oscarsgate 10, 0352 Oslo 1/1/2017

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Økologisk mat. OkoukaST

Hasås AS når naturen skal foredles

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Fra enmannsbedrift til vekstbedrift

Markedsstrategier og forretningskrav. Nettverkssamling Logimat Trine Magnus Norsk senter for bygdeforskning

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, Mai Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter

TEMA: ANDELSLANDBRUK. «Helt på jordet»-konferanse, Alta 8. sept.16 Tone R. Aandahl, NIBIO Svanhovd

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I REISELIV OG SPRÅK 1 OG 2 PRIVATISTER 2018

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Bevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter. Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli.

SENSONOR ASA RESULTAT FOR 3. KVARTAL 2000 HOVEDPUNKTER

Utfyllende retningslinjer for forvaltning av pristilskudd for egg

Grønt i nord NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

SPØRREUNDERSØKELSE OM NORSK MOTE- OG KLESINDUSTRI

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Velg dokument i innholdsfortegnelsen

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr )

Når kultur skal selges - Utfordringer og muligheter

Investeringer - Virkemidler og finansieringsløsninger

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

Gunnar Kvamme kjøkkensjef

Lokale og regionale parker i Norge

Nytt i regelverk og rundskriv for søknadsomgangen Kommunesamling Rogaland,

Transkript:

Rapport 01.2014 Økt verdiskapning for gårdsbruk som produserer Demeter- sertifiserte jordbruksprodukter En drøfting av muligheten for etablering av et produsent- eid omsetningsforetak for biologisk- dynamiske landbruksvarer i Norge Arbeidet er utført av Norsk Landbruksrådgivning SørØst i samarbeid med Biologisk- dynamisk Forening, med støtte fra FMLA Oslo&Akershus og FMLA Østfold. Forfatter av rapport: Hans Gaffke Desember 2013

Innhold Bakgrunn for prosjektet Mål for prosjektet januar 2013 Besøk hos veletablerte produsent eide omsetningsforetak for økologisk landbruksprodukter i Tyskland Hva er viktig ved en eventuell dannelse av et nytt, produsent-eid foretak? Råd fra to daglige ledere: Situasjon for biodynamiske grønnsaksprodusenter (høsten 2013) Erfaringer fra Tyskland versus ny markedssituasjon for Demeter produkter Alternativt forslag på organisering, utvikling av omsetningskanaler for Demeter produkter Vedlegg: A) Tabell: Sammenligning av produsentforetakene i Tyskland B) Notat: Samtale med daglig leder for Demeter Felderzeugnisse GmbH, Klaus-Dieter Brügesch Notat: Samtale med daglig leder Klaus Schneider-Reiss og avdeligsleder Berenice Nickel, Vermarktungsgesellschaft Bioland Schleswig- Holstein Naturprodukte GmbH & Co. KG C) Notat: Samtaler med Demeter grønnsaksprodusenter høsten 2013

Bakgrunn for forprosjektet Fram til 2008 fantes det et eget omsetningsledd for Demeter- produkter i Norge; Helios engros på Slemmestad. Etter at Helios ble lagt ned står man igjen med direktesalg til privatforbrukere fra den enkelte gård og noen restauranter. Produksjonsvolumet for biologisk- dynamiske produkter har stagnert, og for grønnsaker har produksjonen falt. Demeter- produkter er sertifisert etter den norske økologiforskriften av Mattilsynet/Debio og etter tilleggsregler for Demeter- produksjon. Demeter godkjente varer etterspørres i økende grad av trendsettende restauranter, men også av bevisste konsumenter. Noen av de mest profilerte spisestedene i Oslo har en klar preferanse for Demeter- produkter (http://www.dn.no/d2/d2mat/article2372158.ece). Mål for prosjektet (januar 2013) Målet med forprosjektet er å vurdere muligheten for etablering av en produsent- eid sammenslutning av de biodynamiske gårdene. Dette for å bedre markedsadgang, øke produksjon, samt oppnå en merverdi for produkter fra økologiske gårder med biologisk- dynamisk driftsmetode. Gjennom en slik etablering kan varene også tilbys overfor storhusholdning som restauranter, og interesserte butikker i Østfold, Akershus og Oslo. Attraktiviteten til de biodynamiske produktene kan øke gjennom felles omsetningskanal. Stikkord er større produktutvalg, større volum, mer konkurransedyktige priser og bedre logistikk og leveringssikkerhet. Besøk hos veletablerte produsent-eide omsetningsforetak for økologisk landbruksprodukter i Tyskland I slutten av august har prosjektleder besøkt to veletablerte omsetningsforetak i Tyskland og ført samtaler med foretakenes daglige ledere. Notatene fra samtalene er å finne som vedlegg B). Begge foretak omsettes økologiske landbruksprodukter med tilleggsmerker knyttet til produksjonsregler ut over minimum EU økologikrav. Det første foretaket var Demter-Felderzeugnisse GmbH, sørvest i Tyskland, ca. 60 km sør for Frankfurt/Main (siden omtalt som Demeter- Felderzeugnisse). Samtalepartner og daglig leder Klaus- Dieter Brügesch har fulgt Demter- Felderzeugnisse fra stiftelse i 1992 frem til nå. Demeter- Felderzeugnisse har vokst ut av en produsentforening for dyrking og leveranse av Demeter godkjente grønnsaker til saftproduksjon. Fra 1992 har foretaket økt arbeidsstokken fra ½ stiling til nå å omfatte 27 medarbeidere. Brügesch kommer fra gård men har kjøpmsmannsutdannelse. Han ser på foretaket som et bindeledd som sikrer, garanterer at inngåtte kontrakter overholdes fra både å produsent og forarbeidende/ mottagende part. Eventuelt produksjonsoverskudd i forhold til etterspørsel forsøkes fjernet fra utbudet ved å utvikle nye markedsområder, nye produkter. Dyrefôr både til kjæledyr og produksjonsdyr ble utviklet for å kunne selge

rester, råvare, med for øvrig utilstrekkelig teknologisk kvalitet for en høy pris, f.eks. korn med lavt falltall. Fôret omsettes bl.a. over internett ( www.defu.de ). Demeter- Felderzeugnisse er et viktig talerør for Demeter varene i et marked som ellers for det meste etterspør økologiske produkter uten tilleggskvalitet. Omsetningen i 2012 har ligget på ca. 200 millioner norske kroner. Felderzeugnisse forhandler i tillegg til vegetabilske råvarer også foredlede jordbruksprodukter, både egne og fra andre produsenter. Produsenter binder seg gjennom kontrakt til omsetningsforetaket. Neste besøket gjaldt Vermarktungsgesellschaft Bioland Schleswig Holstein Naturprodukte GmbH & Co. KG i Nordtyskland, 30 km sør for Kiel (siden omtalt som VGS Bioland). Her var daglig leder Klaus Schneider- Reiss og avdelingsleder Berenice Nickel samtalepartnere. VGS Bioland ble grunnlagt i 1991 med formålet om å avverge prisdumping grunnet overproduksjon på dette tidspunktet i delstaten Schleswig- Holstein. Gjennom foretaket blir produksjonsoverskuddet kanaliseres til andre områder i Tyskland. VGS Bioland omsatte for 100 millioner norske kroner i 2012. VGS Bioland er organisert med fire avdelinger, ulike produktområder (grønnsaker, korn, såvare, kjøtt og livdyr). Produsenter må tegne et ansvarlig innskudd for hver avdeling de ønsker å lever til. Produsentene inngår bindende leveringskontrakter. Daglig leder ønsker å drive foretaket for bondens regning med lite overskudd En mer inngående sammenligning av foretakene finnes i tabellform samt samtalenotater fra begge besøkene under vedlegg A). Hva er viktig ved en eventuell dannelse av et nytt, produsent-eid foretak? Råd fra to daglige ledere: Finne svar på hva man ønsker man å løse i felleskap? Hvilke rettigheter og forpliktelser skal avtales? Det er kundene ikke bøndene som er målgruppen. Kundene må på en varig måte etterspørre tjenestene. Viktig med geografisk spredt produksjon for å sikre leveranse også ved dårlig vær. Medlemmene bør ha noenlunde samme størrelse, produksjonsvolum siden administrasjonskostnader gjerne opptrer pr vareparti. Vurdere å handle med andre produkter i tillegg (levere selv eller formidle på provisjonsbasis).

Vedr ansettelse av daglig leder: Sats på en person med meget god kommunikasjonsevne, en kjøpmann med innsikt i både faget og praktisk kompetanse sats på en person som ikke har mislykket før. Situasjon for biodynamiske grønnsaksprodusenter (høsten 2013) Endring i markedet for biologisk- dynamiske produkter Siden vinteren 2013 har Oslo Kooperativ, et medlemsdrevet og medlemseid samvirke i Oslo med ca. 900 deltagere, etablert seg som stor kunde for biodynamiske gårdsprodukter. Kooperativet etterspør fortrinnsvis matvarer av biologisk- dynamisk opprinnelse og knytter helst til seg enkelte produsenter. Prissettingen skjer solidarisk med produsent. For å holde prosjektrapporten oppdatert i forhold til denne og andre tilsvarende nyetableringer under forberedelse tok prosjektleder kontakt med tre Demeter grønnsaksprodusenter og ba disse om å uttale seg om markedssituasjon, samt hvor de mener at skoen trykker. Svarene var ikke likelydende. Det har skjedd en tilpasning i dyrkingsopplegget fra dyrking av få kulturer går trenden hen mot et større mangfold med mindre omfang pr kultur. Direkte former for avsetning gjennom egen abonnementsalg og levering til Matkooperativer er årsak. Kun en av de tre produsentene kan tenke seg å utvide produksjonen dersom det gis bedre markedsadgang til akseptable priser og et mer lettvint pakkeriopplegg. To produsenter ser behovet for å koordinere dyrkingsplan, leveranseplan til felles kunde Kooperativet i Oslo. Samtalenotater finnes som vedlegg C). Erfaringer fra Tyskland versus ny markedssituasjon for Demeterprodukter Etableringen av foretakene i Tyskland skjedde med større varestrøm, situasjoner med produksjonsoverskudd. Foretakene i Tyskland omsetter varer for ca. 7,5 millioner kr pr arbeidskraft. De norske Demeter gårdene har ulike behov for videreutvikling av markedet, noen velger «bulk» produksjon, andre satser på mangfold innen grønnsaksproduksjon. Det finnes ingen overskudd av Demter grønnsaker i markedet. Det er lite samstemthet mellom anbefalingene fra Tyskland for en vellykket etablering av et produsent- eid omsetningsforetak og dagens sitasjon i Norge. Konklusjonen blir at dagens situasjon ikke tilsier etablering av et produsenteid omsetningsledd for Demeter- produkter.

Alternativt forslag på organisering, utvikling av omsetningskanaler for Demeterprodukter Fordi etterspørsel etter mangfold i mindre kvanta vil øke som følge av etableringen av flere selveide abonnementsordninger i Norge. Restaurant etterspørsel for Demeter produkter kjennetegnes av samme profil. Og Demeter grønnsaksbønder ser behov for i bedre samhandling mht. produksjonsplanlegging, transport. Kooperativet har etablert kommunikasjon med flere Demeter gårdsbruk for å dekke behovet sitt. Med utgangspunkt i denne strukturen og en etablert varestrøm kan det bygges opp en formidlings/distribusjonskanal til andre potensielle avtagere for Demeter produkter, så som utvalgte helsekostbutikker og restauranter. Interessen, muligheten og krav hos produsent for å utvide produksjon må kartlegges i begynnelsen. Ved tilstrekkelig positivt svar kan ekspansjon i både produksjon og distribusjon planlegges i fellesskap med produsentene. For å spre risiko for avlingsvikt bør kulturer dyrkes parallelt på to gårder med geografisk avstand. Formidling, omsetning av produkter utenom Matkooperativet kan foregå i regi av et eget foretak. Utredning av nødvendig prispåslag, samt produktvolum og nødvendige investeringer må utredes. Foretakene i Tyskland utmerket seg ved å binde minst mulig kapital i anleggsmidler. Ideelt sett kan omsetningsarbeidet bestå i å koordinere, markedsføre produktene. Profilering av Demeter varemerke En omsetningsavgift for bruk av Demeter logo bør vurderes på linje med praksis i Tyskland der 1,5 % av omsetningsverdien betales til formålet. Drøfting av spørsmålet må skje i samhandling med den norske Demeterforvaltningen.