Gevinster og muligheter med samlokalisering og funksjonsblanding i sentrum Barn og eldre NAL 25. mai 2016 Karin Høyland NTNU Fakultet for Arkitektur / SINTEF Byggforsk
Gevinster og muligheter med samlokalisering? funksjonsblanding? i sentrum?
Hvorfor? Fordi byene/tettstedene trenger det? Fordi folk trenger det?
Hvorfor? Fordi byene/tettstedene trenger det? Fordi folk trenger det?
5 5
6 6
7 7
9 9
10
11
Hvorfor? Fordi byene/tettstedene trenger det? Fordi folk trenger det?
Hvorfor? Fordi byene/tettstedene trenger det? Fordi folk trenger det?
14
Prinsipper for innovasjonsarbeid fra Tine fabrikker Utprøving og forsøk av nye løsninger kan gi nyttig lærdom og vise veg videre
Hvilke kvaliteter skal omgivelsene forsøke å støtte opp om, sett fra ulike brukerperspektiv. Bygg og fysiske løsninger 16
n Demokrati og deltagelse n Bærekraftig hverdagsliv n Bo tett, men barnevennlig? n Helsefremmende omgivelser... n.. n... Bygg og fysiske løsninger Hvilke kvaliteter skal omgivelsene forsøke å støtte opp om sett fra et samfunnsperspektiv 17
Omgivelser påvirker vårt hverdagsliv -forstå sammenhenger
Changes of Mental Condition 15 Walking back to Nursing Home Going back Walking Talking to mom&baby Chatting Talking to a boy Talking about the boy Seeing a local resident Looking at flowers Avoiding a car Talking about Ms. SD Almost nursing home
Foto: Norsk Form
KOGNITIV SVIKT FALL ENSOMHET De største utfordringene i eldreomsorgen Hva kan omgivelsene gjøre.. 25
Hva skal løsningene forsøke å støtte opp om: opplevelsen av hjem og hjemlighet opplevelsen av å være en del av samfunnet opplevelsen av kontinuitet i livet opplevelsen av gjensidighet opplevelsen av trygghet opplevelsen av velvære og mening 26
"Hadde vi kunnet vært i byen kunne vi sittet å kikke på folk, på bussær og guri land der kommer han gubben der igjen. Det er det som er livet å følge med på det som skjer. De fleste av oss er nyskjerrige." 27
"Det har noe med å kunne møte folk, ja det har mye med det å gjørra. Så kan en prate om det som har vært og det som skal bli, ja kanskje "mimre litt" (mann). Dagopphold, en dag for alle, det kunne vært bra, det kunne sikkert du og få "Anna", men da må du jo søke " 28
"Jeg bruker å dra på Bingo, og drar på kafeen. Jeg er der hele dagen. Jeg trives veldig godt! Det er bra at andre kommer innom fra andre steder. De kommer på kafeen og blir med på underholdningen. Jeg er på kafeen for å treffe andre enn beboere. " Yngre seniorbeboer i omsorgsbolig, med MS. 29
30
Bråta bo- og aktivitetssenter kaller seg selv et generasjonssenter og arbeider med overordnet filosofi om livskvalitet og egen mestring.senteret er nærmeste nabo til Veiavangen Ungdomsskole og hvert storefri fylles kaféen på Bråta av sultne skoleungdom og fyller senteret med liv og røre. valgt helsearbeideryrket.
Foto: Norsk Form
Margit Fjellheim er 101 år gammel og bor i egen bolig på Spinnerisletta i Solbergelva. To dager i uken kommer hun til Bråta. Foto: Tore Fjeld De fleste ansatte svarer at aktivitetstilbudet er et svært viktig forebyggende tilbud for hjemmeboende eldre. 36
DE HOGEWEYK har 152 beboere som er organisert i 23 bogrupper (hjem) hovedsakelig basert på enkeltrom med 6-7 beboere i hver som har sitt faste pleiepersonale. Hver boenhet har sin egen husholdning, hvor beboerne er delaktige i både innkjøp og matlaging fra egen butikk på området.
39
42
43
44
Beboerne kan velge når de ønsker å stå opp og spise. Det finnes også en restaurant i prosjektet som også er åpen for allmenheten og et lite teater med regelmessige forestillinger. 45 45
46
Hva oppleves som viktige boligkvaliteter for barn og foreldre i by?" Hvordan planlegge for at barn skal bo godt i byen? (Hva skal omgivelsene støtte?)
Det nye hverdagslivet: De fleste foreldre jobber begge to Flere familie konstellasjoner (medfører mer transport og flere barn bor flere steder ) De aller fleste barn er i barnehage, skolefritidsordninger. Foreldrene er mer sammen med barna når de har fri. Barn deltar på flere organiserte aktiviteter. Fra 50% barn til under 20% Norge : 19% barn (under 16); 15% 65+
En svensk undersøkelse viser at barn ikke bruker mer enn ca 10 prosent av sin tid ute på de avsatte lekearealene. For å få ett mer barnvennligere samfunn må vi altså forbedre muligheter for lek i alle omgivelser. Hvor kan man lære å sykle? Hvor kan man gjemme seg? Hvordan kan man komme seg til treninga? Omgivelser som er sikre nok, men samtidig spennende nok til å inspirere til lek. Barn foretrekker ofte steder der det er andre mennesker, og hvor det er lagt tilrette for ulike aktiviteter.
Voksne preger stadig større del av barns oppvekstvilkår. En skulle derfor kanskje tro at fokus på bolig og nærmiljø er av mindre betydning for barn i dag? Barneforskere mener at nettopp derfor blir de erfaringene barna kan gjøre på egen hånd enda viktigere. Erfaringer som å gå alene til butikken, besøke en venninne, finne sitt eget lille hemmelige sted eller å bli kjeftet på fordi du bråker er viktige erfaringer.
Det viktigste barna skal lære er gradvis å mestre selv, sine omgivelser sine oppgaver, sin kropp og det å møte andre mennesker. Dette kan bare læres i virkeligheten.. Utfordringer som øker med graden av mestring
Barn i by Dyre Halses vei Trondheim Fra medvirkningsprosessen Prisen må være overkommelig Det må være barnehage i området Det må bli et miljø med flere barnefamilier Trygge lekearealer
---mer tid og mindre stress.. er den viktigste kvaliteten.. På en måte så får vi så mye servert på et fat her vi har regna på det, vi har funnet ut at vi har nesten to timer mer sammen med ungene hver dag. Det blir nesten en dag i løpet av ei uke, faktisk..
Simen snart 4 forteller at barnehagen hans er rett der etter trappen han kan gå deler av turen alene..!
56 56
De fysiske omgivelser er et av flere strategiske virkemiddel for å nå viktige samfunnsmål.
Etter modell fra produktdesignerne Identisere oppgaven som skal løses Avdekke behov Oppnå bruker innsikt, forstå ulike brukerperspektiv Forstå kontekst Se muligheter Bli inspirert Kvalitetssikre Minimere risiko Skape eierskap Implementere Evaluere 58
Identisere oppgaven som skal løses Avdekke behov Oppnå bruker innsikt, ulike brukerperspektiv Forstå kontekst Se muligheter Bli inspirert Kvalitetssikre Minimere risiko Skape eierskap Implementere Evaluere 59
Tidsperspektiv tjenesteinnovasjon teknologi innovasjon 60
Tidsperspektiv tjenesteinnovasjon teknologi innovasjon Tidsperspektiv bygg innovasjon 61
Tidsperspektiv tjenesteinnovasjon teknologi innovasjon Tidsperspektiv bygg innovasjon. 10 år? 62
Innovasjon? Idegenerering Utvikling av løsninger
Innovasjon Definisjon av oppgaven som skal løses Idegenerering Utvikling av løsninger Implementering Effekt av tiltak
66 66
Brukerforståelse som metode. n Bevisstgjøring av hva det fysiske betyr.. n Tydeliggjøre "hva skal omgivelsene støtte." n Fremskaffe innsikt om brukere, Dele innsikt. n Idegenerering n Teste ut i kontekst. Trekke erfaringer fra "piloter" forbilder n Evaluere sett i lys av hva løsningene skal støtte.. 67
Brukerforståelse som metode. n Bevisstgjøring av hva det fysiske betyr.. n Tydeliggjøre hva skal omgivelsene støtte?. n Fremskaffe innsikt om ulike brukere,(for hvem?). n Idegenerering n Teste ut i kontekst. Trekke erfaringer fra "piloter" forbilder n Evaluere sett i lys av hva løsningene skal støtte.. 68
Samspill mellom forskning og innovasjon erkjennelse av et problem utvikling av kunnskap forskningsbasert evaluering forskningsbasert evaluering FORSKNING INNOVASJON utgangspunkt for innovasjon innsikt forslag til løsning utvikling av løsning implementering Illustrasjon: SINTEF Teknologi SINTEF Teknologi for et bedre og samfunn
Takk for oppmerksomheten! karin.hoyland@sintef.no 70 70
Innovasjon Stig Roar Wigestrand 71
Stig Roar Wigestrand 72
Stig Roar Wigestrand 73
74
Takk for oppmerksomheten! karin.hoyland@sintef.no 75 75