Fremtidens omsorgsplasser Demografiske endringer en utfordring for byutvikling og bygging.

Transkript

1 Fremtidens omsorgsplasser Demografiske endringer en utfordring for byutvikling og bygging Karin Høyland NTNU Fakultet for Arkitektur / SINTEF Byggforsk

2

3 INNOVASON OG OMSORG (fra resolusjonen av ) Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene knyttet til et økende antall eldre, nye brukergrupper og knapphet på helse og sosialpersonell og frivillig omsorgsytere jf St. meld nr 25 ( ) om framtidas omsorgsutfordringer. (De kommunale omsorgstjenestene er brutto driftsutgifter 70 mrd kr.) Behov for innovative grep på flere områder. Ny teknologi Ny arkitektur og fokus på fysiske omgivelser Organisatoriske grep Økt forskning på en sektor som nesten ikke har vært gjenstand for forskningsinnsats.

4 Anbefaling NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg (juni 2011) 4

5 OM INNOVASJON I OMSORG Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

6 OM INNOVASJON I OMSORG Og mulighetene er der! Mellom individ og velefrdsstat I ny teknologi I nye boligløsninger I kunnskapsutvikling I næringslivet

7 Innovasjon Innovasjon er ikke kun næringsutvikling og teknologi. Begrepet favner langt bredere og kan betraktes som en måte å forholde seg til oppgaver på også i offentlig sektor! Innovasjon kan resultere i nye produkter, men like gjerne i helt andre måter å løse behov på også i omsorgssektoren! Innovasjon forutsetter risikovillighet, men også en mer systematisk etterprøving av effekten av de tiltakene som utprøves.

8 Mulighetene i mellomrommet Mer ressurser må inn i omsorgsfeltet. De kan hentes andre steder enn i dag: i lokalsamfunn, i frivillig sektor, i sosialt entreprenørskap, brukerstyrte samvirker, hos pårørende og i sosiale nettverk. GREPENE * En hovedavtale mellom velferdsstat og sivilsamfunn * Som ramme for nye brukerstyrte eie- og driftsformer * En omsorgstjeneste som bygger ned alle barrierer * For alles aktivitet på alle samfunnsområder * En moderne pårørendepolitikk ET PASSENDE MÅL: At 25 prosent av samfunnets ressursinnsats på omsorgsfeltet kommer fra sivilsamfunnsaktører i 2025.

9 Fra utvalgets 5 forslag Næromsorg Den andre samhandlingsreformen. Den første samhandlingsreformen omsorgstjenestenes helsefaglige og medisinske med spesialist helsetjenesten. Den andre samhandlingsreformen handler like mye om å mobilisere egne ressurser, sette samspillet med familien det sosiale nettverk og lokalsamfunn i sentrum for oppmerksomhet.

10

11 Fra Stortingsmeldinga. Integrere omsorgsarbeidet i Kommuneplanen Tverrsektorielt samarbeid der kommunene ser ressursene på tvers av sektorene Alternative, nye og dristige løsninger som sambruk, samlokalisering og naboskap til tilbud for barn og unge og andre aktiviteter Arkitektur som legger til rette for kulturelle, sosiale og fysiske aktiviteter for beboere og nærmiljø Samarbeid mellom offentlige og private aktører i forhold til bygg og drift 11

12 Fra Stortingsmeldinga. Tenk samarbeid på tvers av sektorer Omsorg for eldre handler ikke bare om omsorg for fysisk helse. Omsorg bør også gi mulighet for sosial kontakt, mulighet for deltakelse i kulturelle og sosiale aktiviteter og deltakelse i samfunnet for øvrig. I dag blir det tatt for lite hensyn til dette når kommunen planlegger framtidas omsorgsboliger. I arbeidet med arealplanlegging er det viktig å inkludere flere deler av den kommunale forvaltningen, som omsorgs-, kultur-, skole og barnehagesektoren, idrett og fritid, i tillegg til lag og brukerorganisasjoner. 12

13 Tusenhjemmet. En virksomhet som eies og drives av Bodø boligbyggelag i samarbeid med Bodø kommune og frivillige medarbeidere. Tusenhjemmet er en kulturinstitusjon, strategisk plassert midt i sentrum av byen. Det er 2,5 årsverk ansatte i administrasjonen og 7 årsverk frivillige medarbeidere som har oppdrag knyttet til resepsjon, informasjonsarbeid, butikkutsalg, transport, vedlikehold og annet forefallende arbeid. Det er registrert mellom besøkende pr. mnd. Huset har et mangfoldig tilbud av aktiviteter og service. I tillegg til fellesarealer er det leiligheter organisert i eget borettslag med styre og generalforsamling. Tusenhjemmet har tette bånd til sivilsamfunnet, og til lokale aktører. Den ideologiske tenkningen er basert på Empowerment og Independed Living. Vi skal legge til rette for at mennesker skal bruke sine ressurser og forbli borgere i samfunnet uavhengig av alder og funksjonsnivå. 13

14 Eldrepolitikkens utfordring til planleggere!! Tilrettelegging for deltagelse, mestring av eget hverdagsliv. Tilrettelegging for fysisk aktivitet. Tilrettelegge for sosial kontakt. Tilrettelegge for inspirasjon og en meningsfull hverdag.

15 En erkjennelse av diversitet kunnskap om ulike bo behov

16 Framtidens eldrebolig hva er det? Det som synes ganske sikkert, er at framtidens eldre enda klarere vil stå fram som ulike personer med ulike valg og boligpreferanser. De vil selv velge bolig og boform. De har ulik helse og kapasitet. Bygg og miljø 16

17 KOGNITIV SVIKT FALL ENSOMHET De største utfordringene i eldreomsorgen Hva kan omgivelsene gjøre.. 17

18 Unge seniorer Seniorer De eldste eldre Sykehjem Omsorgsbolig Seniorboliger Vanlig bolig

19 Unge seniorer Seniorer De eldste eldre Vanlig bolig? Seniorboliger? Omsorgsboliger? Sykehjem

20 Unge seniorer Seniorer Seniorboliger De eldste eldre Omsorgsboliger Sykehjem Tjenester og omsorg

21 Eldre -10 år etter Et forskningsprosjekt om bokvalitet og hverdagsliv for eldre Byggforsk AS

22 Birkehaug Seniorboliger Byggforsk AS

23 Ligger på Østmarkneset, 4 km fra sentrum, BL. Ferdigstilt i % av beboerne mellom 60 og 80 år. 50/50 enslige og par. Totalt 77 beboere (2008) i 53 leiligheter fordelt på 4 blokker rundt et tun. Svalgangsløsning inn mot tunet samt private uteplasser på utsiden av bygningskroppene Livsløpsstandard i alle leiligheter. Heis og P-kjeller. Fellesarealer ute og inne. Flott rekreasjonsområde langs Ladestien m/ Sponhuset som populær møteplass Dårlig offentlig kommunikasjonstilbud min å gå til nærmeste butikk. Siden 1997 har 15 har flyttet, 28 er døde. Flere som dør enn som flytter Hjemmetjenesten anser botilbudet som godt tilrettelagt også ved livets slutt!! Botilbudet vurderes som godt, bortsett fra et elendig kommunikasjonstilbud. (ref. beboere og omsorgsytere) Birkehaug Seniorboliger Byggforsk AS

24 Hva skal til for å bli boende livet ut? Livsløpsstandarden en viktig virkemiddel! Det sosiale miljøet av vesentlig betydning for opplevelsen av trygghet: -- Fellesareal ute/inne -- Fellestiltak.. Bo-vert -- Mulighet for å flytte internt Lokalisering og kollektiv transport til byen --- evt. bydelsenter viktig! 24

25 Hva skal til for å bli boende livet ut?. men det viktigste for brukeren er nok mulighet for kontakt med andre. Skal han eller hun få hjelp er det også viktig at boligen er tilrettelagt for at vi kan gi hjelp. Ansatte i hjelpetjenesten i de 4 bydelene der bo-tilbudene er lokalisert 25

26 Fra boligkvalitet til bo kvalitet 26

27 Blant de behov som tilfredstilles i fellesrommene hører behovene for kontakt, viten og opplevelser. Tilfredsstillelsen ev disse behovene foregår sjelden så målrettet og så bevisst som det kan være tilfelle med de mer basale behov, som å spise drikke og sove osv. Uansett hva formålet måtte være går man til byen for å kjøpe inn, kjøpe en avis, vaske bilen osv. Vi snakker ikke om innkjøpsturen som kontakt og opplevelser. For de fleste er det likevel viktige elementer. 27

28 I en dansk undersøkelse svarer eldre mellom 65 år og 84 år i tre kommuner på om hvorfor og hvor ofte de er ute (Brandt 1999). Langt fra de fleste kommer ut så ofte som de gjerne vil. Undersøkelsen bekrefter at miljøer hvor det er lett å ferdes, og som samtidig innbyr til opphold og rekreasjon, medvirker til at eldre går mer ut. Alminnelige dagligdagse aktiviteter som innkjøp er med på å vedlikeholde den fysiske funksjonsevnen. 28

29 29

30 30

31 31

32 Adresseavisen : Seniorboliger i Trolla Aktiv brukermedvirkning En ressurs ved etablering av seniorboliger

33

34 34

35 Aktivitetssenter Botilbud for personer med demens Botilbud til skrøpelige eldre i felleskap Botilbud skrøpelige eldre (rekkehus) Botilbud andre med store hjelpebehov Rehabplasser Omsorg ved livets slutt

36

37 Spørreskjema undersøkelser bekrefter inntrykket ved befaring, beboerne opplever tilfredshet med tilbudet, og de aller fleste krysser av på påstanden om at "dette er et godt sted å bo slik min situasjon er nå.

38 Bråta bo- og aktivitetssenter kaller seg selv et generasjonssenter og arbeider med overordnet filosofi om livskvalitet og egen mestring.senteret er nærmeste nabo til Veiavangen Ungdomsskole og hvert storefri fylles kaféen på Bråta av sultne skoleungdom og fyller senteret med liv og røre. De har samarbeidet tett med ungdomsskolen med tanke på utplassering og arbeidserfaring, noe som har resultert i mange elever har valgt helsearbeideryrket.

39

40 Foto: Norsk Form

41 Foto: Norsk Form

42

43 43 Margit Fjellheim er 101 år gammel og bor i egen bolig på Spinnerisletta i Solbergelva. To dager i uken kommer hun til Bråta. Foto: Tore Fjeld De fleste ansatte svarer at aktivitetstilbudet er et svært viktig forebyggende tilbud for hjemmeboende eldre i nærheten.

44 Bråta ansatte Ansatte tror at aktivitetssenteret i stor grad er med på å skape innhold i hverdagen for beboerne i omsorgsboligene. De fleste som bor på Bråta trenger hjelp for å kunne delta. De fleste anslår at det er litt under halvparten av beboerne som tar del i disse aktivitetene på senteret. Over halvparten av beboerne svarer at de deltar på felles aktiviteter en gang i uka eller oftere.

45 "Jaktbua", holder kveldsåpen pub med skjenkebevilgning siste onsdag hver måned for interesserte beboere, frivillige og innbyggere i voksen alder. Her er det fokus på dans til levende musikk, servering ved bordene, pølser i pausen og god stemning. I tillegg til ukentlige arrangementer i regi av den Kulturelle Spaserstokken, har de i løpet av året egne aktiviteter; hår og frisørdag, sommer- og julemarkeder, karneval med tryllekunstnere, barn og bolleservering, 17.mai feiring, offisiell julegrantenning,n,

46 Uteareal: Ansatte mener utearealene er viktige, mange ansatte ser det også som en del av sin jobb å gå tur med beboerne og påpeker at sansehagene og beliggenheten i nærområdet er viktige kvaliteter. Ansatte anslår at beboerne er mest ute når det er godvær om sommeren, men også noen anslår at beboerne er ute nesten daglig.

47 De ansatte fremhever nærhet til kulturtilbudene og den fine takterrassen de har i 2. etasje som det absolutt mest vellykkede med senteret. Takterrassen er et atrium, som om sommeren blir mye brukt, det er godt for beboerne å oppleve sola og varmen!

48 Bråta ansatte De fleste mener at beboernes trivsel er viktig for at de trives på jobb. 8 av 13 sier de i stor grad trives og 4 av 13 svarer at de trives i svært stor grad.

49 Haram omsorgssenter Link-signatur AS (vinnere av konkurranse), Rolf Olset AS (totalentreprenør), Øyvind Drageseth Sivilarkitekt MNAL (prosjektleder) Byggeår Ferdigstilt i 2006

50

51 Pårørende opplever det som attraktivt at botilbudet er lokalisert sentralt ved butikk.

52

53 Frivillighet: Stor grad av frivillighet, viktig at friskere eldre bruker tilbudet. Anses som et viktig forebyggende tilbud til andre hjemmeboende.

54 De eldre som bor på omsorgssenteret er lite utenfor senteret, men de benytter tilbudene i bygget, butikken og kulturhuset.

55 Haram ansatte Spesielt de ansatte i hjemmetjenesten har fått en mye lettere hverdag, fordi flere av kommunens eldre var plassert under et tak. Ansatte på sykehjemmet var mer kritisk, fordi de nå jobber i et mye større bygg, med få møte plasser for de ansatte. Det var imidlertid lettere å kommunisere mellom sykehjemstilbud og hjemmetjeneste, fordi alle nå var samlet i et bygg.

56 Haram Pårørende " Opplever at min mor setter stor pris på de ulike tilbudene. Både at det er aktiviteter, frisør, fysio osv. Også viktig det personalet setter i gang Damenes aften kino og lignende FLOTT Pårørende. Den sentrale plasseringen er ideel for pårørende og andre besøkende. Også ideelt for de som bor i omsorgsboligene. I sykehjemmets lange korridorer er negativt.