Universell utforming som Stavanger. NTNU Fakultet for Arkitektur / SINTEF Byggforsk

Transkript

1 ONE SIZE FITS ALL? Universell utforming som kvalitetstempel, hva vil det si? Stavanger Karin Høyland NTNU Fakultet for Arkitektur / SINTEF Byggforsk

2 Utformet slik at det kan brukes av så mange som mulig. Produkter Bygninger Uteområder Transportsystem Overordnet planlegging.

3 Likestilling og likeverd.

4

5

6 Etter modell fra produktdesignerne

7

8

9

10 Produktevaluering i form av brukertilfredshet er en akseptert prosedyre i industrien. Et viktig bidrag til kvalitetsutvikling. Det finnes lite systematisk brukerevaluering av bygninger.

11 Om boligkvalitet. Kvalitetsindikatorer in den Norske boligsektoren. Boligmeldingen (KRD 2004) slår fast at kvaliteten på norske boliger er god. Dette er primært basert på teknisk standard og boligenes areal.

12 Samtidig gir boligforskere klart uttrykk at er mange mangler i nye boligområder spesielt I byene og på områdenivå. Mangel på offentlige rom og steder å møtes (lek, opphold) Segmentering av ulike beboergrupper. Områder preget av midlertidighet. Boliger med dårlig brukbarhet. Boliger med dårlig tilgjengelighet.

13 Det gjør det enklere om vi snakker om det samme! Arkitektonisk kvalitet - Teknisk kvalitet - Estetisk kvalitet - Brukskvalitet k t

14 Det gjør det enklere om vi snakker om det samme! Arkitektonisk kvalitet - Teknisk kvalitet - Estetisk kvalitet - Brukskvalitet k t

15 Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for alle. Tilgjengelighet til.. Brukbar for.. (Definerer to ulike ambisjonsnivåer i forhold til et sett brukerkrav)

16 Universelt utformet?

17 Universelt utformet? Brukskvalitet Til hva? For hvem?

18

19

20 GAP - modellen Omgivelsenes økende kompleksitet Løsning Miljøets krav Funksjonshemming Individets forutsetninger

21 Fysiske omgivelser kan: 1. Hindre deltagelse og mestring. 2. Legge til rette for deltagelse. 3. Inspirerer til atferd.

22 22

23 23

24 Fysiske omgivelser kan: 1. Hindre deltagelse og mestring. 2. Legge til rette for deltagelse. l 3. Inspirere til atferd.

25 25

26 26

27 Forskning om samspillet mellom fysiske omgivelser og brukere. Fysiske omgivelser som: 1. Hindrer deltagelse og mestring. 2. Legger til rette for deltagelse. 3. Inspirerer til adferd.

28

29

30 Hvem er alle?? Brukbart for hvem?

31

32

33 Fra ideologi i til løsninger Konkretisere delmål knyttet til ulike brukergrupper. Konkretisere kriterier. Hva må jeg tenke på. Kunnskap om brukerne Hvilket ambisjonsnivå er reelt? Dette gir etterprøvbare beslutninger og letter kommunikasjonen mellom ulike aktører.

34 Brukskvalitet Vurdert ut i fra ulike roller vi har i bygget / omgivelsene Lærer Vaktmester Elev Foreldre...

35 Brukskvalitet Vurdert ut i fra personer med ulike forutsetninger for bruk: Bevegelseshemmet som bruker rullestol Svaksynt Person med kognitiv svikt Ulike livsfaser...

36 Bevegelseshemmede. Orienteringshemmede. Miljøhemmede Barn Eldre Bygg og miljø

37 Bevegelseshemmede. Personer med redusert gangfunksjon. Rullestolbrukere. Orienteringshemmede. Blinde Svaksynte Hørselshemmede. Personer med orienteringsproblemer. Miljøhemmede Støvallergikere Pollenallergikere Barn Eldre Bygg og miljø

38 Bygg og miljø

39 Bygg og miljø

40 Bygg og miljø

41 Bevegelseshemmede. Personer med redusert gangfunksjon. Rullestolbrukere. Orienteringshemmede. Blinde Svaksynte Hørselshemmede. Personer med orienteringsproblemer. Miljøhemmede Støvallergikere Pollenallergikere Barn 0-3 år 3-6 år..etc Eldre Bygg og miljø

42 Bygg og miljø

43 Bygg og miljø

44

45

46 Veifinning.. Viktig del av konsept utvikling..

47 Lysforhold Hørselshemmede har behov for optimale lysforhold -for å kunne avlese munnbevegelser, mimikk og evt. Tegnspråk. -tilstrekkelig belysningsstyrke er nødvendig og blending må unngåes. -Lokaler med vinduer bak lærer gir blending.

48

49

50 Lydøret er et godt støyforebyggende tiltak. Dette er en installasjon som er utformet som et stort øre, som henges på veggen for eksempel I gymsalen, vestibylen og kantinen. Den har tre lysindikasjoner. Dersom øret lyser grønt, er lydnivået akseptabelt, ved gult begynner støynivået t å bli for høyt (80 desibel), mens dersom øret lyser rødt, er støynivået så høyt at det overskrider anbefalte verdier på 85 desibel. Lydøret må følges opp med et pedagogisk opplegg hvor barna/elevene får forståelse for hva som må til for at øret ikke skal lyse gult eller rødt.

51 Bevegelseshemmede. Personer med redusert gangfunksjon. Rullestolbrulere. Orienteringshemmede. Blinde Svaksynte Hørselshemmede. Personer med orienteringsproblemer. Miljøhemmede Støvallergikere Pollenallergikere Barn Eldre Bygg og miljø

52 Bygg og miljø

53 Bygg og miljø

54 Publikasjoner/hjelpemidler j Bygg for alle Tilgjengelighet i Tilgjengelighetsmal bygg og uteområder

55 Nye statlige føringer. Den nye diskriminerings og tilgjengelighetsloven skal gi rettslig vern mot diskriminering som skyldes tilgjengelighet. li t Rådhus, skoler og andre offentlige bygninger må ombygges og tilrettelegges snarest. Trer i kraft ny plan og bygningslov med skjerpede krav til tilgjengelighet.

56

57

58 man må koble kunnskap om funksjon og kunnskap om brukerforståelse

59 Å etablere kunnskap om ulike brukergrupper Personer danner ikke en gruppe. Personer kan defineres under flere brukergrensesnitt. SINTEF Byggforsk

60 Framkommelighet for hvem: Den som triller Plankriterier. Ikke kanter, trapper og bratte bakker SINTEF Byggforsk

61 Brukbarhet for hvem eksempel på et annet brukergrensesnitt: Barn 5-10 år SINTEF Byggforsk

62

63

64

65 Brukskvaliteter kan drøftes I ulike målestokker og ut I fra ulike brukerperspektiv. Foreløpig har man primært fokusert på detaljer.

66

67

68 Steder som tillater interaksjon mellom barn og omgivelser og hvor omgivelsene inspirerer til ulike bruksmåter. Dess flere muligheter for bruk som barna finner interesant dess mer barnevennlig. (Kytta, 2003)

69 Eldre -10 år etter Et forskningsprosjekt om bokvalitet og hverdagsliv for eldre Byggforsk Foreløpig AS resultater

70 Birkehaug Seniorboliger Byggforsk AS

71 Ligger på Østmarkneset, 4 km fra sentrum, BL. Ferdigstilt i % av beboerne mellom 60 og 80 år. 50/50 enslige og par. Totalt 77 beboere (2008) i 53 leiligheter fordelt på 4 blokker rundt et tun. Svalgangsløsning inn mot tunet samt private uteplasser på utsiden av bygningskroppene Livsløpsstandard i alle leiligheter. Heis og P-kjeller. Fellesarealer ute og inne. Flott rekreasjonsområde langs Ladestien m/ Sponhuset som populær møteplass Dårlig offentlig kommunikasjonstilbud min å gå til nærmeste butikk. Siden 1997 har bare 2 flyttet, 28 er døde. Flere som dør enn som flytter Ca 10 stk på Birkehaug får hjelp fra Lade sone. Hjemmetjenesten anser botilbudet som godt tilrettelagt også ved livets slutt!! Botilbudet vurderes som godt bortsett fra et elendig kommunikasjonstilbud. (ref. beboere b og omsorgsytere) Birkehaug Seniorboliger Byggforsk AS

72 Hva skal til for å bli boende livet ut? Alt er viktig, men det viktigste for brukeren er nok mulighet for kontakt med andre. Skal han eller hun få hjelp er det også viktig at boligen er tilrettelagt for at vi kan gi hjelp. Ansatte i hjelpetjenesten i de 4 bydelene der bo-tilbudene er lokalisert Byggforsk AS

73 Er boligen bare en praktisk ting? For å forstå litt mer om hva boligen betyr Kan man forstå de ut i fra 4 ulike egenskapsområder. (Jan Paulson) De praktisk/ funksjonelle egenskaper som handler både om (tilgjengelighet og anvendbarhet). De sosiale egenskaper omhandler både hvordan de fysiske ramme gi mulighet til å treffe og føle tilhørighet med andre mennesker, samt hvordan omgivelsene kan bidra til å støtte opplevelsen av integritet eller atskilthet fra andre. Det kommunikative egenskaper handler om hvordan det fysiske miljø informerer om bruk, betydning og stemning. Det handler om orienterbar het, men påvirker også hvordan vi oppfatter omgivelsene i forhold til symbolverdi og hvem sitt territoria det er. Det eksistensielle egenskapsområdet handler om hvordan mennesker i en dypere mening kan oppfatte og etablere relasjon til steder. Det kan handle om relasjoner til ting, boligen, området, landskapet eller nærområdet. Denne relasjonen oppstår gjerne over tid.

74 Å bo ulik betydning i ulike faser.

75 Kvaliteter i det fysiske miljø Dårlig kvalitet God kvalitet Nødvendige aktiviteter Valgfrie aktiviteter Følge aktiviteter (Sosiale aktiviteter) Fra Jan Gehl Fra undersøkelser om bruk og kvalitet

76 Universal brukeren? Universalhuset?

77

78

79 Vinduet jeg kan se om noen er ute (SIMEN 5 år)

80 Dette er elven hvor jeg seiler med hasselnøtter og finner meitemarker.

81 Her ser du en meitemark i elven! Jeg tør å g ta i dem.

82

83

84 Lovverk alene vil ikke ivareta et helhetlig brukerfokus.. Men er viktig for å sikre et felles minimum.. Vi trenger økt erfaringstilbakeføring om hva som oppleves som gode løsninger.. for hvem.. Nye modeller for å ivareta felleskvaliteter i en markedsstyrt boligpolitikk. Kvalitetsprogrammer, strategiske planer etc. Alle begrepet må splittes, konkretiseres og omsettes til konkrete føringer for fysiske løsninger. Omgivelser og boligområder med økt fokus på brukskvaliteter og folks hverdagsliv er en faglig og politisk utfordring.

85 Verktøy for kvalitetsprogrammering Verktøy for å sikre kvaliteter om universell utforming: Forenkler arbeidet med definere delmål med gode indikatorer og relevante ytelseskrav

86 Mer fokus på fellesrommene ute og inne..

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102 Boligkvalitet sett fra ulike bruker perspektiv har å gjøre med en rekke ulike aspekter relevant for ulike skalaer. En del kvaliteter handler om detaljer (som terskler kanter osv.) noe har med boligstruktur og noe med overordnet områdeplanlegging å gjøre. (og layout av de åpne arealene mellom husene) Noen kvaliteter har å gjøre med funksjonalitet, mens andre har å gjøre med følelsesmessige opplevelser av hva som oppleves trygt, hyggelig g eller pent. Når man skal ta bruker behov på alvor må man håndtere alle disse ulike typer aspektene.

103 Å bo Lagerplass Jeg har prioritert fryser framfor garderobe, og da blir det litt trangt i entreen Andelseier i BL Nedre Bergheim.

104

105 Vi lever inte för att bo. Vi bor för att leva. Det viktiga med hur vi bor är hur det låter oss leva, hur det påverkar raden av vardagar som lagrar sig till våra liv. (Rita Liljeström)

106 Takk for meg!