Universell utforming av bygg. Hva vil det si? Trondheim 28.sept Karin Høyland NTNU Fakultet for arkitektur / SINTEF Byggforsk.

Transkript

1 Universell utforming av bygg. Hva vil det si? Trondheim 28.sept Karin Høyland NTNU Fakultet for arkitektur / SINTEF Byggforsk Bygg og miljø 1

2

3

4

5

6 Hvem er alle..? Går det an å definere brukerkrav uten å definere brukergrupper Ingen nevnt - ingen glemt. eller Alle nevnt mange glemt... Bygg og miljø 6

7 Like muligheter for bruk Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for alle. Tilgjengelighet til.. Brukbar for.. (Definerer to ulike ambisjonsnivåer i forhold til et sett brukerkrav) Bygg og miljø 7

8 Like tilgjengelig og brukbart for alle eller ingen?? Bygg og miljø 8

9 Å identifisere brukergrensesnitt Personer danner ikke en gruppe. Personer kan defineres under flere brukergrensesnitt. Bygg og miljø 9

10 Framkommelighet for hvem: Den som triller Plankriterier. Ikke kanter, trapper og bratte bakker Bygg og miljø 10

11 Brukbarhet for hvem eksempel på et annet brukergrensesnitt: Barn 5-10 år Brukergrensesnitt. Trenger for eksempel. Et sted å trille/ lære å sykle. Steder å møtes uformelt (mer konkrete kriterier?) Bygg og miljø 11

12 Noen definerte brukergrupper. Bevegelseshemmede. Personer med redusert gangfunksjon. Rullestolbrukere. Orienteringshemmede. Blinde Svaksynte Hørselshemmede. Personer med orienteringsproblemer. Miljøhemmede Støvallergikere Pollenallergikere Barn Eldre Bygg og miljø 12

13 13

14 Brukskvalitet Til hva? For hvem? Bygg og miljø 14

15 Det fysiske omgivelser kan hindre mestring innbyr til deltagelse Bygg og miljø 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 PROGRAMMING PROGRAMMERING PROSJEKTERING DESIGN CONSTRUCTION PRODUKSJON HAND-OVER OVERTAKELSE Behovsutredning Fastsettelse krav, behov Funksjonsprogram Idéprosjekt Skisseprosjekt Detaljprosjekt Kontrahering Ferdigstillelse Overtakelse Bygg og miljø 23

24 Produktevaluering i form av brukertilfredshet er en akseptert prosedyre i industrien. Det finnes lite systematisk brukerevaluering av bygninger. Bygg og miljø 24

25 Hvem er alle? Bevegelseshemmede. Personer med redusert gangfunksjon. Rullestolbrukere. Orienteringshemmede. Blinde Svaksynte Hørselshemmede. Personer med orienteringsproblemer. Miljøhemmede Støvallergikere Pollenallergikere Barn Eldre Bygg og miljø 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 Bevegelseshemmede. Personer med redusert gangfunksjon. Rullestolbrulere. Orienteringshemmede. Blinde Svaksynte Hørselshemmede. Personer med orienteringsproblemer. Miljøhemmede Støvallergikere Pollenallergikere Barn Eldre Bygg og miljø 32

33 Allergi mot støv og forurensing. Tiltak å redusere forurensende utslipp (først og fremst med å redusere biltrafikk og piggdekkbruk spesielt). å bruke grønne områder som filtrer, som fanger opp forurensninger. Byens helse er avhengig av grønnstrukturen på flere måter. Det er klare koblinger mellom luftmiljø, luftkvalitet og rikelig tilgang på grønne områder. Bygg og miljø 33

34 Pollenallergi. De artene som er verst for pollenallergikere er gress, bjørk og burot. På steder hvor mange mennesker oppholder seg i lengre tid bør en unngå de store pollensprederne. Plasser ikke de vindpollinerende vekstene som er verst for allergikere nær *barns lekeplasser, entreen, vinduer og inntak av friskluft til ventilasjonsanlegg. En bør også ha spesiell oppmerksomhet rundt steder der det er mange mennesker med nedsatt immunforsvar (sykehus osv.) (liste over arter av trær og busker som har beskjeden pollenspredning ) Bygg og miljø 34

35 35

36 Bevegelseshemmede. Personer med redusert gangfunksjon. Rullestolbrulere. Orienteringshemmede. Blinde Svaksynte Hørselshemmede. Personer med orienteringsproblemer. Miljøhemmede Støvallergikere Pollenallergikere Barn Eldre Bygg og miljø 36

37 Hensynet til Barn i planleggingen. gi barna nødvendig opplevelse/ utfordringer sikre at barna ikke utsettes for ulykker/ skader fra uakseptable risikomomenter. Bygg og miljø 37

38 Har behov for aldertilpassede omgivelser som gir fysisk og sosial trygghet fysiske utfordringer spenning læring mulighet for kreativitet for alle.. Bygg og miljø 38

39 39

40 40

41 41

42 Reduksjon i fysisk form på 12% (9-15 åringer) (20 siste årene) Bygg og miljø 42

43 43

44 Bevegelseshemmede. Personer med redusert gangfunksjon. Rullestolbrulere. Orienteringshemmede. Blinde Svaksynte Hørselshemmede. Personer med orienteringsproblemer. Miljøhemmede Støvallergikere Pollenallergikere Barn Eldre Bygg og miljø 44

45 Eldre Kan ha behov for trygghet korte avstander hvile på turen livsløpsstandard riktig akustikk sosialt påfyll Inspirasjon til å vedlikeholde fysisk form Bygg og miljø 45

46 Hjelp til selvhjelp. Mestring av eget hverdagsliv. Forebyggende. Tilrettelegging for fysisk aktivitet Tilrettelegge for sosial kontakt, meningsfull hverdag. Bygg og miljø 46

47 EKSEMPEL:Bekkestua Bærum kommune fra trikkeholdelass til knutepunkt. Bygg og miljø 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58 Design guidelines Medvirkningsprosesser

59 59 evaluering

60 gnytt/universell Finansiert av Deltasenteret Bygg og miljø 60

61 61

62 Befaringer og registrering av bygget Befaring og registrering av bruken av de fysiske omgivelsene på skolen er utført sammen med ulike brukere og personer med ulik spisskompetanse: Representant fra Møller kompetansesenter for hørselshemmede Representant fra Norges Blindeforbund. Ergoterapeut (som har vurdert tilrettelegging i forhold til bevegelseshemmede og en kortvokst elev ved skolen.) Analyse av bygget ut fra viktige forbindelseslinjer. Gruppeintervju lærere, generelt og spesielt med fokus på alle barn. Gruppe intervju foreldre i FAU (Foreldrenes Arbeidsutvalg) Deltagelse på åpent foreldremøte om erfaringene med nytt bygg og organisering. Parallelt med prosjektet er det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant elevene i regi av skolen og Foreldrenes Arbeidsutvalg. Undersøkelsen satte søkelys på erfaringene før og nå, samt overgangen fra klasser til trinn. Bygg og miljø 62

63 Barn som dimensjonerende faktor Orienterbarhet i bygget (visuell orienterbarhet, ikke visuell orienterbarhet) Tilrettelagt for ulike Arbeids/læringsformer Vurdert i forhold til barn med konsentrasjonsproblemer Trillbart for rullestolbruker Lydmiljø i forhold til barn som hører/ hører dårlig Estetisk miljø Innemiljø Bygg og miljø 63

64 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 69

70 70

71 71

72 Utstillingsmonter for elevarbeid i basearealene på Strindheim Bygg og miljø 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 81

82 82

83 83

84 84

85 85

86 86

87 87

88 88

89 89

90 90

91 91

92 92

93 93

94 94

95 95

96 Tiltak som kan ha påvirket positivt Uttrykt mål fra byggherren Informasjon tidlig i planprosessen Åpne og engasjerte arkitekter Bruk av sjekkliste (Trondheim kommune) Tiltak som kan ha påvirket negativt Lite kvalitetssikring i forhold til detaljer Spesielt utbedringssaker vil gi dilemmaer Mangel på kunnskap knyttet til romform og konsept Mangel på detaljprosjektering av uteareal Kostnadssprekk på slutten Bygg og miljø 96

97 EVALUERING Av Strindheim skole. Strindheim skole har delvis lyktes i målsettingen om å bygge en skole tilrettelagt for alle. Studien viser gode eksempler på både lydmiljø, fargesetting og detaljløsninger. Detaljering i forhold til valg av dører, terskler og kanter gjør imidlertid bygningen tungvint å bruke for elever i rullestol. Nye undervisningsarealer i form av åpne landskap er også utfordrende i forhold til elever med konsentrasjonsproblemer. Eksempler fra den ombygginde delen på Strindheim viser imidlertid at man fått til åpne arealer som til en viss grad gir mulighet for skjerming for de som trenger det. Universell utforming handler både om detaljer, plankonsept, utforming, innredning og utstyr. Eksisterende veiledningsmateriell handler først og fremst om detaljering. Bygg og miljø 97

98 Formåle med å lage kvalitetsprogram: Utdype mål og delmål, samt å prioritere. Velge relevante indikatorer Definere et forventet ambisjonsnivå - Nabolagsnivå - Bygningsnivå -Grønne/ gråarealer Bygg og miljø 98

99 Hva er et kvalitetsprogram og hvorfor trenger vi det? Fremdereles et stort gap mellom overordnet altomfattende begrep og et vell av detaljløsninger. Bygg og miljø 99

100 Hva er et program og hvem trenger det? Hva er det? Et designprogram er en detaljert beskrivelse av forventet kvalitet for framtidige brukere av bygninger og omgivelser. Et designprogram kan bestå av: Identifisering av prosjekt og deltagere. Beskrivelse av kontekst/ utenforliggende forhold. Analyser av eksisterende situasjon Analyse og identifisering av brukerbehov, krav og anbefalinger. Hvorfor? Vi trenger et program for å dekke følgende funksjoner. En kanal for overføring av kunnskap. Et middel til å stimulere til kommunikasjon og diskusjon. Dokumentere og få fram beslutninger, informasjon og avtaler. Være et verktøy for evaluering Et kontraktdokument. Bygg og miljø 100

101 101

102 102

103 Takk for meg! Bygg og miljø 103