Planbeskrivelse til reguleringsendring reguleringsplan Levanger sentrum

Planbeskrivelse til reguleringsendring reguleringsplan Levanger sentrum Planbeskrivelse datert 19/12 2013

Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Hensikten med planen... 3 1.2 Forslagsstiller, eierforhold... 3 1.3 Krav om konsekvensutredning... 3 1.4 Planmateriale... 3 2. Planprosessen... 3 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart... 3 3. Planstatus og rammebetingelser... 4 3.1 Overordnede planer... 4 3.2 Gjeldende reguleringsplaner... 5 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold... 8 4.1 Beliggenhet... 8 4.2 Dagens arealbruk... 8 4.3 Landskap... 9 4.4 Trafikkforhold... 9 4.5 Barns interesser, uteområder og rekreasjonsmuligheter... 9 4.6 Eksisterende forhold... 10 5. Beskrivelse av planforslaget... 10 5.1 Framtidig utvikling av Levanger sentrum... 10 5.2 Hvorfor viktig å tilrettelegge for handel... 11 5.3 Hvorfor åpne for boliger i enkelte områder... 11 5.4 Kriterier for valg av områder hvor det fortsatt skal være næring i 1. etasje.... 12 6. Virkninger av planforslaget... 14 7. Innkomne innspill til varsel om oppstart... 15 7.1 Uttalelse fra Fylkesmannen... 15 7.2 Uttalelse fra Fylkeskommunen... 15 7.3 Uttalelse fra grunneiere... 16 Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 2

1. Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Flere av gårdeieren i Levanger sentrum som eier bygårder hvor første etasje i dag er regulert til forretning, kontor ønsker omregulering til boligformål. Dette da det er vanskelig å få leid ut lokalene til næring, noe som har resultert i at mange lokaler står tomme. Utenfor sentrum er det lokalisert store forretningsarealer som gir sterk konkurranse til handelen i sentrumskjernen, dette gjelder i hovedsak kjøpesentrene på Moan. Gjeldende reguleringsplan er fra 2007 og situasjonen med tanke på bruk av første etasjer er endret siden den gang. Det er derfor behov for å foreta en ny vurdering. 1.2 Forslagsstiller, eierforhold Områdereguleringsplan for Levanger sentrum fremmes av Innherred samkommune. Planområdet er stort og berører derfor svært mange eiendommer. Det er kun mindre deler av planområdet som er offentlig eide arealer. 1.3 Krav om konsekvensutredning Planen gjelder ikke nye byggeprosjekter, kun mulig endret arealbruk av eksisterende bebyggelse. Kommunen har derfor vurdert det til at planen ikke kommer i konflikt med kriteriene i KUforskriftens 4. 1.4 Planmateriale Plankart Planbeskrivelse Planbestemmelser Forhåndsuttalelse fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen, gårdeiere 2. Planprosessen 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Det ble utsendt brev med varsel om oppstart til grunneierne innenfor planområdet, e-post til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune. I tillegg ble oppstart av planarbeidet annonsert i Levanger-Avisa 21.09.2013. Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 3

3. Planstatus og rammebetingelser 3.1 Overordnede planer 3.1.1 Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag Gjennom regional plan for arealbruk ønsker man å bidra til utviklingen av attraktive byer i Nord- Trøndelag, dette ved bedre utnyttelse og kvalitetsutvikling av sentrumsområdene. Det er nedsatt noen retningslinjer for å oppnå ønsket utvikling i byene. Blant annet skal virksomheter som har stor persontrafikk og som innehar viktige servicefunksjoner lokaliseres ved kollektive knutepunkter. Etablering av publikumsrettede handels- og servicefunksjoner bør skje innenfor sentrumskjernen, og virksomheter som er avhengige av transport bør lokaliseres i utkanten av sentrumsavgrensingen. I sentrumskjernen bør man kreve høy tetthet i og rundt de kollektive knutepunktene. Det er satt ned noen retningslinjer for kommune- og bygdesenter, hvor blant annet følgende punkter er med: «Viktige felles- og servicefunksjoner lokaliseres i sentrumsområdet for å oppnå tydelige og funksjonelle sentrum med god arealutnytting og korte avstander.» «Boligbyggingen skal tilrettelegges slik at næringsutvikling og grunnlaget for skole og barnehage styrkes. Nye boliger bør lokaliseres i gang- og sykkelavstand til viktige fellesfunksjoner.» Når det gjelder lokalisering av varehandel er det satt retningslinjer for dette i forbindelse med retningslinjer for lokalisering av kjøpesentre i Nord-Trøndelag. «Varehandelen skal så langt det er mulig lokaliseres sammen med andre sentrumsfunksjoner som privat og offentlig service, forsamlingslokaler, kulturinstitusjoner og knutepunkt for kollektivtrafikk. Videre skal varehandel lokaliseres i eller inntil en by, et bydelssentrum eller tettsted, og være minst like tilgjengelig med kollektivt transporttilbud som med bruk av privatbil». Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 4

3.2 Gjeldende reguleringsplaner Planens begrensing vil i forslaget til ny områderegulering være den samme som i eksisterende reguleringsplan for Levanger sentrum vedtatt i 25.6.2008. Den foreslåtte reguleringen vil erstatte eksisterende plan. 3.3 Tilgrensende planer Av relevans er forestående kommunedelplan for Levanger sentrum. 3.4 Temaplaner Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplan Næring, landbruk og naturforvaltning Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 5

Kommunedelplan Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø Kommunedelplan Oppvekst Kommunedelplan Levanger sentrum, under revisjon. Gatebruksplan for Levanger, under utarbeidelse. 3.5 Statlige planretningslinjer/rammer føringer 3.5.1 Rapport fra Miljøverndepartementet «Den moderne bærekraftige byen» I rapporten understrekes betydningen av nærhetsbyen, hvor kollektivtransport, handel, service, barnehager og skoler, møteplasser og grøntområder er lokalisert i gangavstand fra boligen. Ved å tilrettelegge med tilgang til hverdagsfunksjonene i gåavstand fra boligen, vil transportbehovet og behovet for bil reduseres. Det er nettopp nærheten til funksjonene nevnt ovenfor i tillegg til nærhet til andre mennesker som gjør at folk ønsker å bosette seg i byen. Faglig råd for bærekraftig bypolitikk, som har utarbeidet rapporten på vegne av Miljøverndepartementet, mener at man i en by bør ha et handelssentrum som defineres av bygater hvor det er mulighet for å trekke handelen ut i gatene. Førsteetasjene skal ha publikumsrettede funksjoner som bidrar til aktivitet i sentrum. Videre poengteres viktigheten av at offentlige bygg og institusjoner etableres i byen, da disse kan være med å bidra til byutvikling og styrke det eksisterende bylivet. «Det må satses på byomdanning i stedet for byspredning», å rive eller la eksiterende lokaler stå tomme er ikke bærekraftig. «En attraktiv by har et levende handelsliv. Handelen er en viktig drivkraft i all byutvikling, og en forutsetning for at sentrum og bydelssentre skal være attraktive». Det må gjennom planleggingen tilrettelegges for handel og næring slik at det blir attraktivt å etablere seg i sentrum. I denne sammenheng poengteres viktigheten av samarbeid mellom kommunen og næringslivet for å skape gode løsninger for utvikling og drift av sentrumsområdene. 3.5.2 Sluttrapport «Faglig råd for bærekraftig byutvikling» Fagrådet for bærekraftig bypolitikk har utviklet noen råd med tilhørende tiltak/virkemidler, som de mener vil bidra til en bærekraftig bypolitikk. Det er under gjort noen utdrag fra rapporten som kan være av relevans for utviklingen av Levanger sentrum og bruken av første etasjene. Byvekst «Byenes vekst og utstrekning er to sentrale problemstillinger i bypolitikken. Byer er grunnlagt som møteplass for handel og næringsliv, men premissene for handel og for hvilke næringer som er dominerende har endret seg. I dag trenger ikke handelen de sentrale møteplassene, men kan foregå med bil utenfor byen. Det samme gjelder boligområder, som i prinsippet kan ligge hvor som helst og betjenes av bil. En slik byutvikling er imidlertid ikke bærekraftig. Derfor trengs en bypolitikk som kan styre byveksten inn mot sentrale byområder og kollektivknutepunkt.» Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 6

Bykvalitet «Bykvalitet handler først og fremst om å sikre felleskapsgoder. Hva som er en god by oppfattes ikke likt av alle, men en god by gir alle mange muligheter. Befolkningstetthet, mangfold av funksjoner, samt en bygningsmasse som gir korte avstander og attraktive oppholdssteder, utgjør kjernen av byenes gode kvaliteter. Bypolitikken må ha som mål at tettere byer ikke oppleves som trange og konfliktfylte, men som nære og tilgjengelige. Høy utnyttelsesgrad gir ikke automatisk god bykvalitet og høyhus fører ikke i seg selv til et urbant liv. Det er hvordan vi disponerer arealet mellom bygningene som er viktigst. Det er for eksempel stor forskjell på om gater er dominert av biler eller av fotgjengere, om bygårdenes førsteetasjer har butikker eller parkeringskjellere. Kvaliteter som tilgjengelighet til et mangfold av goder, nærhandel, grønn rekreasjon, arbeidsplasser, utdanning, uteliv og kulturtilbud, skal være typisk for byen.» Handel i byen «En levende by er avhengig av at handel foregår i byen og ikke på kjøpesentrene utenfor. Tilgjengeligheten med kollektivtransport er størst i byene og kort vei gjør det enklere å gå eller sykle. Miljøvennlig transport reduserer klimagassutslippene og har god helseeffekt. Et aktivt handels- og næringsliv i byene innebærer arbeidsplasser som igjen skaper aktivitet og liv til ulike tider av døgnet. Mennesker i gatene skaper trygghet og et levende handelssentrum tiltrekker seg andre næringslivsaktører.» Fremme handel, kultur og næring i sentrum «Byer trenger et handelssentrum definert av bygater med plass til fortausaktiviteter. Førsteetasjer som benyttes til publikumsrettet virksomhet, service, handel og kultur bidrar til aktivitet i sentrum. Bygater må ha vinduer man kan titte i, varierte kulturopplevelser, byrom og bygninger som oppleves som trivelig, og steder der man kan ta en matbit eller sitte i solen når det er vær til det. Dette er faktorer som må til for at det skal oppleves mer attraktivt å ivareta både nødvendig og lystbetont handel i sentrum fremfor på et kjøpesenter. Dagens konkurransesituasjon med bilbaserte kjøpesentre utenfor sentrum, samt tilrettelegging for biltrafikk til og fra disse gir ikke sentrum gode utviklingsmuligheter. For næringslivet er det, som for kollektiv, et spørsmål om å få høy nok tetthet av folk i by- og bydelssentrum slik at det blir økonomisk bærekraftig å etablere seg i byen.» Det er foreslått to tiltak som kan være med på å bidra til et aktivt handelssentrum. Tiltak 1: Tilrettelegge for best mulig vilkår for byliv og handel i sentrum «Forpliktende samarbeid mellom kommuner og sentrumsorganisasjoner bør styrkes. Noen steder er det behov for å generere byliv, andre steder er det allerede god forretning å drive i eksisterende bymiljø. Offentlig og privat sektor kan, i samarbeid, sikre bedre utvikling, drift og vedlikehold av byens fellesrom. Eksempel på et slikt samarbeid kan være Business Improvement District (BID), som er en ordning der lokalt næringsliv inngår en avtale om forpliktende investeringer som styrker et avgrenset område; gate eller kvartal. Hva som styrker byliv og handel i sentrum vil variere fra by til by, men et forpliktende samarbeid må ta for seg både handelslivets premisser (som felles åpningstider og liknende) og gatelivet (drift og vedlikehold, sitte og oppholdsplasser med mer).» Tiltak 2: Forvalte kjøpesenterstoppen strengere Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 7

«Dagens regionale planverktøy som skal hindre utbygginger av nye kjøpesentre utenfor byene viser seg i praksis å være for svakt. Eksisterende kjøpesenterstopp anbefales revidert slik at dagens smutthull, som gjør det mulig å omgå loven, tettes igjen. Hensikten er å bruke kjøpesenterstoppen til å forhindre utflytting fra eksisterende bysentrum. Eksisterende kjøpesentre bør pålegges en miljøavgift per parkeringsplass eller etablering av parkeringsavgift på lik linje med bysentrum, i tillegg til sykkelparkering og tilrettelegging for bruk av sykkel.» 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet Planområdet omfatter sentrumskjernen av Levanger. Området avgrenses av Levangersundet i vest og Levangerelva i sørøst. I sør grenser det mot Moan idrettsanlegg og jordbruksarealer, i nord Levangerelva og havneområdet. 4.2 Dagens arealbruk Planområdet består i hovedsak av sentrums- og boligbebyggelse. Flere store offentlige institusjoner er lokalisert innenfor planområdet, blant disse er sykehus, videregående skole og rådhus. Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 8

4.3 Landskap Planområdet er flatt og omkranses av Levangerelva i nordøst og øst. Langs vestsiden ligger Levangersundet som forbinder Eidsbotn med Trondheimsfjorden. 4.4 Trafikkforhold Kirkegata, tidligere E6, er hovedtrafikkåren gjennom Levanger og har en ÅDT på ca. 10000 kjøretøy per døgn. Forbindelsen til Nesset via Sundbrua og over Levangerelva via Brusve bru karakteriseres også som en del av hovedvegnettet i sentrum. Levanger stasjon som er et knutepunkt for tog og busstransport til/fra og i Levanger ligger i planområdet, så tilgangen til offentlige transportmidler er god. 4.5 Barns interesser, uteområder og rekreasjonsmuligheter Det er innenfor planområdet flere parker og grøntdrag som egner seg til rekreasjon og lek. Det er to lekeplasser i planområdet, på et såpass stort areal er dette i minste laget. For de eldre barna som ønsker annen type aktivitet og ferdes litt lengre fra boligen for å finne lekemuligheter, fungerer det greit, men for de minste barna er tilretteleggingen for dårlig. Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 9

4.6 Eksisterende forhold Hovedtyngden av den daglige handelen i Levanger foregår i dag på Moan. I tillegg er det handelsområder i sentrum, da i hovedsak i Kirkegata og Håkon den Godes gate. Forretningene i sentrum må konkurrere mot handelsområdene på Moan, noe som har ført til en endring i tilbudet i sentrum. Sentrum har blitt en arena for en annen type handel en tidligere. Det er ikke lenger bare handel det dreier seg om, men også opplevelsen rundt handleturen er viktig. Trehusbebyggelsen i Levanger er med på å skape en god ramme for denne typen opplevelser. Deler av Håkon den Godes gate stenges i sommermånedene for biltrafikk og dette åpner for mer og annen type aktivitet i gata. I Kirkegata er det mye trafikk, noe som er en utfordring. Kirkegata vil nok derfor ikke i samme grad som Håkon den Godes gate være et bidrag til den opplevelsesbaserte handelen. Kirkegata ligger sentral plassert i byen og vil være et sted mange ferdes gjennom og kan derfor allikevel oppleves som attraktivt næringsområde. I de førsteetasjene hvor det er forretninger er det mange steder næring som er lukket mot gaten blant annet kontor, bank, legekontor og tannlegekontor. Dette er ikke tjenester man daglig har behov for, men er allikevel med på å trekke folk til sentrum og gjennom dette bidra til mer handel i de forretningene som finnes der. 5. Beskrivelse av planforslaget 5.1 Framtidig utvikling av Levanger sentrum Figuren over viser eksisterende situasjon. I bygg markert med rødt er det krav om forretning/kontor i 1. etasje og rene næringsbygg er markert med blått. Hovedtyngden av den daglige detaljhandelen foregår i dag i hovedsak på Moan, og slik vil det nok også være i årene fremover. Det betyr ikke at man ikke skal ha handel i sentrum, men at sentrum kanskje bør, og må være en arena for annen type handel med mindre butikker, kafeer og aktivitet i gatene. Denne trenden med opplevelsesbasert handel i sentrumsområdene ser man at begynner å etablere seg i Levanger. Dette er en trend som må styrkes og bygges videre på. Trehusbebyggelsen gir en ramme som er et godt utgangspunkt for å klare å skape en annen arena for handel enn det som tilbys på Moan. Ved å fortette med forretningsbebyggelse i «tomrom» i sentrumskjernen vil man ha mulighet til å etablere forretninger som ikke passer inn i dagens bygningsmasse, og det åpner også for godt tilrettelagte forretningslokaler over flere etasjer. Dette gir mulighet for et mer variert tilbud og større konsentrasjon av handelen, og kan slik være med på å skape gode møteplasser og opplevelser i sentrum. Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 10

Hovedvekten av handelen i sentrumskjernen foregår i dag i Håkon den Godes gate og Kirkegata. Opprettholdelse og videreutvikling av disse gatene som handelsgater vil være naturlig da man her allerede har en konsentrasjon av handel. Det har vist seg at handelen er best levedyktig der kundene kan ferdes i trivelige og trygge omgivelser til fots, uten store mengder biltrafikk. Tilrettelegging for de gående kundene og muligheter for opphold og rekreasjon trekker folk til sentrum og som en bieffekt av dette øker omsetningen i forretningene. Trafikkmengden gjennom Kirkegata er stor og er utfordrende med tanke på å skape et attraktivt handelsområde. I Håkon den Godes gate er det forholdsvis lite trafikk. Den delen av gata hvor det er forretninger er envegskjørt, noe som gir et oversiktlig trafikkbilde. Deler av gata er i sommerhalvåret gågate. Det vil derfor være naturlig å fokusere på Håkon den Godes gate som hovedgate for opplevelseshandel. Håkon den Godes gate vil kunne fungere som et bindeledd mellom «Parkaksen»/torget og den nye stadion i den andre enden av gata. Dette vil knytte rekreasjonsområder til gateløpet, noe som kan være med å skape aktivitet i gata og sentrum også utenom butikkenes åpningstider. Håkon den Godes gate ligger i umiddelbar nærhet til stasjonen og med et godt kollektivtilbud vil handelen i sentrum kunne forgå også uten bil, noe som er viktig i et miljøperspektiv. 5.2 Hvorfor viktig å tilrettelegge for handel Muligheter for handel i sentrum er viktig for å skape et aktivt og vitalt bysentrum. Innadvendte virksomheter og tomme lokaler skaper ikke aktivitet og inviterer heller ikke folk til opphold i gata. Handel og service er en av hovedårsakene til at folk velger å dra til byen. Det har vist seg at de attraksjonene som trekker mest folk i en by er handlegater og kjøpesentre, i tillegg til kollektive knutepunkter. Det er også nettopp nærheten til funksjoner og deriblant handel og service som gjør byboliger attraktive. Opprettholdelse av næringslokalene i sentrum er også viktig med tanke på å ha et alternativ til de butikkene som ikke passer inn eller som ikke ønsker å etablere seg i kjøpesentrene på Moan. Tilrettelegging for handel i sentrumskjernen og i nærheten av kollektive knutepunkt er også i tråd med rikspolitiske retningslinjer. Åpning for bolig og næring i hele sentrumsområdet vil føre til en økt blanding av bolig og forretning i første etasjene. Dette vil medføre et mer spredt og utydelig handels- og sentrumsområde, og de sammenhengende forretningsområdene vil trolig forsvinne. Boligene vil også kunne være med på å privatisere bygatene, slik at de ikke oppleves som offentlige rom som er tilgjengelig for alle. 5.3 Hvorfor åpne for boliger i enkelte områder En del lokaler står tomme og dette kan være en indikator på at etterspørselen etter næringslokaler i sentrum er mindre enn tidligere, men man ser samtidig en positiv trend med tanke på nyetableringer. Det å åpne opp for bolig i første etasje vil være et grep for å skape aktivitet og sørge for at bygningsmassen blir benyttet, i stedet for at det står tomt. Boliger vil også være med på å skape aktivitet og trekke folk til sentrum og gi et økt grunnlag for handel. I tillegg gir boliger økt ferdsel i sentrum utenom butikkenes åpningstider. Det å åpne opp for boliger kan også enkelte steder være med på å gjøre det mer attraktivt å bygge på arealer som i dag står tomme og skape fortetting i sentrumskjernen. Byen kan derfor være tjent med at det stedvis omreguleres til boligformål. Samtidig vil en åpning for flere boliger i sentrum kunne lette presset med tanke på arealer til boligbygging i tilknytning til sentrum, og gi et mindre press på verdifulle jordbruksarealer. Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 11

5.4 Kriterier for valg av områder hvor det fortsatt skal være næring i 1. etasje. Følgende hovedkriterier er lagt til grunn for valg av områder hvor det fortsatt skal være krav om næring i 1. etasje: Konsentrerte og attraktive handelsområder Alle faglige råd poengterer viktigheten av næringsvirksomhet for å skape et attraktivt og levende sentrumsområde. Handel og næringsvirksomhet er en drivkraft i all byutvikling og en forutsetning for at bysentre skal være attraktive. Det er viktig at handelsområdene er konsentrerte og ligger i områder hvor folk kan ferdes trygt uten store mengder biltrafikk. Det er viktig for eksisterende virksomheter at det finnes flere omkringliggende virksomheter. Dette gjør at det blir et bredere tilbud hvor virksomhetene kan dra nytte av hverandre. Vurdering: Aksen i Håkon den Godes gate fra Torget til den nye stadionparken er godt egnet for å skape et attraktivt handelsområde. Her er det begrenset med biltrafikk og gode muligheter for å skape fortausaktiviterer. Det er i dag aktiv privat næringsvirksomhet, og offentlige aktiviteter, i denne aksen. I begge endene er det muligheter for parkering og parkaktiviteter. Aksen har også en sentral beliggenhet i forhold til Levanger stasjon som kollektivknutepunkt. Et sentralt punkt i kjernen av Levanger sentrum vil da være der hvor Sverres gate krysser Håkon den Godes gate. I gatene rundt dette punktet foreslås det derfor at kravet om forretning, kontor i første etasje opprettholdes, mens det for områder lengst unna punktet åpnes for større muligheter for bolig. Akser i Håkon den godes gate og Sverres gate. Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 12

Bevare næring i Kirkegata Kirkegata er hovedveien gjennom Levanger sentrum. Denne gaten har tradisjoner som den mest sentrale handlegaten i Levanger sentrum. Kirkegata er hovedferdselsåren hvor folk møter byen. Vurdering: Vi mener det er viktig at det beholdes næringsaktivitet i Kirkegata. I dag er det et aktivt næringsliv i store deler av Kirkegata, men det er også områder hvor det i perioder har vært lokaler som har stått tomme. Selv om Kirkegata, på grunn av den store trafikkmengden, ikke er noe ideelt område å handle i er det viktig å beholde næringstradisjonene her. Med næringsvirksomhet i 1. etasje blir man møtt med mer aktivitet og byen vil framstå med mer åpen og allmenn tilgjengelig. I og med at det i perioder har stått en del lokaler tomme i Levanger sentrum kan det være et tegn på at tilgangen på næringsarealer er store nok. Vi har derfor i planforslaget valgt å innskrenke områdene med krav til næring i 1. etasje noe for områdene lengst unna de mest sentrale delene av sentrum. Bevare tilgjengeligheten til Sundet Tilknytning og tilgjengelighet til sjøen har vært viktige faktorer i utviklingen av Levanger by fram til vår tid. Mellom bebyggelsen i Sjøgata og bryggene ble det etter bybrannen i 1846 regulert inn en 30 meter bred «allmenning» (offentlig friområde). Med unntak av bebyggelsen i Sjøgata 23B (nåværende postkontor, tidligere Felleskjøpets bygning) er denne allmenningen holdt i hevd. Området ned mot Sundet bør være mest mulig tilgjengelig for alle (ikke privatiseres), og benyttes til formål som gir allmennheten størst mulig tilgang til området. Vurdering: Tilknytningen til Sundet har lange historiske tradisjoner i Levanger. I byutviklingen ligger det fortsatt et stort positivt potensial for byen i å forsterke tilknytningen til sjøen. Vi mener det er viktig at områdene ned mot Sundet blir offentlig tilgjengelige i størst mulig grad. En ren boligbebyggelse her vil øke privatiseringen av den tradisjonelle «allmenningen». I planforslaget er det derfor fortsatt krav om næringsaktivitet i 1. etasje for bryggene ned mot Sundet. Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 13

«Allmenningen». 6. Virkninger av planforslaget Planforslaget foreslår å opprettholde kravet om næring i 1. etasje i de fleste områdene hvor dette kravet gjelder i dag. Boliger i første etasje kan føre til at gatene oppleves mer private enn de ville gjort med næring, og gatene vil bli mindre offentlig tilgjengelig. I enkelte nye områder gis det likevel muligheter for bolig helt ned på gateplan. Dette er områder hvor det etter vår vurdering ikke medfører noen vesentlig ulempe for byutviklingen at dette tillates. Dette er områder som ligger i utkanten av sentrumskjernen og hvor det i dag i hovedsak er boligbebyggelse. Det vil i disse områdene derfor trolig ha liten innvirkning på opplevelsen av grad av offentlighet. I tillegg foreslås det også at det åpnes for bolig over 1. etasje for noen eiendommer hvor det i dag er ren næringsregulering. Vi har i den senere tid sett en positiv trend for næringsaktivitet i Levanger sentrum og har stor tro på at denne positive trenden vil fortsette. Trehusbyen har potensiale til å bli et varemerke og en arena som trekker folk og aktivitet til sentrum. Næringsvirksomhet er viktig for å skape et attraktivt og levende sentrum og det er etter vår vurdering riktig å tilrettelegge for at den positive trenden som nå er på gang kan fortsette. Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 14

Områder hvor det åpnes for bolig i 1. etasje (markert med grønt). 7. Innkomne innspill til varsel om oppstart 7.1 Uttalelse fra Fylkesmannen Landbruksavdelingen og miljøvernavdelingen poengterer at omreguleringen ikke må skape økt press på dyrka jord som omkranser sentrum. Miljøvernavdelingen viser også til at hensynet til bokvalitet og barn og unges oppvekstmiljø må ivaretas. Innherred samkommunes kommentar: Omreguleringen gir muligheter for flere boliger i sentrum noe som vil være med å minske presset på å ta i bruk dyrket jord til boligbygging. Omreguleringen hindrer heller ikke at 1. etasjene kan benyttes til næringsvirksomhet i fremtiden. Etter vår oppfatning vil områdene som foreslås åpnet opp for mer bolig inneha gode bokvaliteter. Levanger sentrum har flere gode parkområder, og det er kort avstand til friluftsområder både på Røstad og Moan. Det planlagte nye parkområdet på Levanger stadion vil også være med på å heve bokvaliteten i sentrum. 7.2 Uttalelse fra Fylkeskommunen Fylkeskommunen ber kommunen ta med tilgjengelighet for alle i vurderingene. Det vises også til fredningssaken som er i prosess, og at reguleringen ikke må komme i konflikt med fredningsforskriftene. Innherred samkommunes kommentar: Planforslaget gir muligheter for bolig i 1.etasje for enkelte bygg som i dag har muligheter for bolig i etasjene over 1. etasje. Hva som kan gjøres av tilrettelegginger for tilgjengelighet i bygningene må inntil fredningsforskriftene er vedtatt, i hvert enkelt tilfelle, avklares med riksantikvaren. Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 15

7.3 Uttalelse fra grunneiere Vi har mottatt innspill fra flere av grunneierne i sentrum. Felles for disse innspillene er at de ønsker muligheten til å bruke 1. etasje til boligbebyggelse. Sissi Strømsøe Johansen og Gunvor Galaaen Kirkegata 35 Innherred samkommunes kommentar: Eiendommen ligger sentralt i Kirkegata hvor det i dag er flere omkringliggende forretninger. Vi vil foreslå at denne eiendommen fortsatt skal ha krav om forretning, kontor i 1. etasje. Karin Skogen gnr315 bnr57 Ønsker bolig i 1. etasje for den delen av eiendommen som vender mot Holbergs gate. Innherred samkommunes kommentar: Eiendommen ligger i utkanten av sentrum hvor det er mye boligbebyggelse i dag. Det foreslås at det tillates boligbebyggelse i 1. etasje for delen av eiendommen som vender mot Holbergs gate. Ola S. Storaker Håkon den godes gt. 21, 23, 25 og 27. Ønsker at kravet om forretning i 1. etasje skal fjernes. Innherred samkommunes kommentar: Eiendommene som Storaker eier ligger sentralt i forhold til det som oppfattes som kjernen av Levanger sentrum. Vi mener det er viktig med næringsvirksomhet i denne delen av sentrum og vil foreslå at kravet om forretning, kontor i 1. etasje beholdes for disse eiendommene. Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 16

Sjøgata 1, 3, 11B, 15 og 17 Eiere av disse eiendommene har alle ytret ønske om mulighet for å kunne disponere 1. etasje til boligformål. Innherred samkommunes kommentar: Eiendommene langs sundet ligger alle i ytterkant av sentrumskjernen. Vi mener imidlertid at det er riktig at det beholdes næringsvirksomhet bryggene ned mot Sundet. Bolig i 1. etasje i strandsonen mot Sundet kan virke privatiserende i forhold til den offentlige bruken av området. Planbeskrivelse til områderegulering for Levanger sentrum 17