Retningslinjer for sjøfronten Sortland kommune 13.04.15 Retningslinjer for sjøfronten Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 For å sikre et godt møte med sjøen er det utarbeidet detaljerte krav til utforming av møtet med sjøen i ulike soner i byplan. Sammen med disse retningslinjene er en overordnede prinsipplan for sjøfronten. Denne sier hvor havnepromenaden skal ligge og hvor de ulike stedene og aktivitetene skal etableres i forhold til sjøfrontens kvaliteter Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplanen 1
Retningslinjer for sjøfronten Sortland kommune 13.04.15 Innhold MÅL FOR SJØFRONTEN... 3 BAKGRUNN... 3 Tidligere planer og vedtak... 3 PRINSIPPLAN FOR SJØFRONTEN... 4 GENERELLE KRAV TIL SJØFRONTEN... 4 1. Regulering og dokumentasjon... 4 2. Ferdigstillelse av sjøfronten... 4 3. Stedene underveis... 4 4. Utførelse, kvalitet og gjennomføring... 5 5. Hvileplassene.... 5 6. Forholdet til tilstøtende areal bak sjøfronten.... 6 7. Sammenheng... 6 8. Skilting... 6 RETNINGSLINJER FOR DE ULIKE OMRÅDENE... 7 1. Sjøfronten sør for Nattsteinsøyra og nord for Sortlandsbrua... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Natsteinsøyra... 7 3. Boligområdene i sentrum... 8 4. Den aktive sjøfronten... 9 HAVNEPROMENADEN...10 Krav til utforming:...10 Plassering:...10 Estetisk utrykk:...10 Skrift på blå bunn...10 Bredde...10 Universell utforming...10 Dekke...10 Belysning...10 Hvileplasser underveis....11 Sikkerhet...11 Drift og vedlikehold...11 Eierskap...11 Reguleringsformål...11 2
MÅL FOR SJØFRONTEN Sjøfronten i skal være tilgjengelig for allmenheten og opparbeides slik at det blir attraktivt å ferdes der. Sortland skal bli den blå byen ved sundet. Byen skal få et aktivt forhold til sundet og vende ansiktet mot sundet gjennom å utnytte de kvalitetene som ligger der byen møter sjøen. Sjøfronten skal gi en variert opplevelse med ulike aktiviteter og oppholdssoner underveis, fra de aktive byrommene til det åpne landskapet. Langs sjøfronten skal det være mulighet til å komme ned til vannet, ved hjelp av nedtrappinger, båthavn ol, På deler av sjøfronten skal det etableres en Havnepromenade, som er en mer tilgjengelig og opparbeidet del av sjøfronten Havnepromenaden føre deg gjennom de aktive byrommene som småbåthavn, kulturplassen, torget og kvartalslekeplasser. Disse skal være tilgjengelig for alle og skal bli viktige møteplasser. BAKGRUNN- Tidligere planer og vedtak - Gjeldende kommunedelplan 1997-2008 hadde stor fokus på at Sortland måtte gjenvinne kontakten med sjøen. Det var enkeltprosjektene som skulle løse dette. - Gatebruksplanen som ble vedtatt i 2007 sier: Vi skal styrke Sortlands kvaliteter spesielt med tanke på forholdet til Sundet. Havnepromenaden skal være sammenhengende og Sortlands viktigste møte mellom by og sjø. Havnepromenaden vil bestå av ulike rom, med ulike opplevelser og karakter.. - Retningslinjer for havnepromenaden. Foreløpige retningslinjer ble vedtatt i reguleringsplan for Kulturfabrikken og Blåbyen Hotell Disse er nå revidert og utvidet til å gjelde hele sjøfronten. - Kritisk revisjon og innspill til Byplanen. Det har vist seg at vage bestemmelser, gode intensjoner og retningslinjer med minimumskrav ikke er nok. Utviklingen siden -97 har snarere gått i motsatt retning. Byplan har derfor hatt fokus på mer konkrete krav i byens møte med sjøen. Erfaringer fra byggeprosjekt, innspill fra publikum politikere og landskapsarkitektstudenter har vært viktig. 3
PRINSIPPLAN FOR SJØFRONTEN Prinsipplanen viser en sammenhengende tilgjengelig sjøfront fra Hurtigrutekaia til Prestelva samt sjøfronten nord for Sortlandsbrua. Planen viser hvor det skal etableres aktiviteter, hvileplasser ol. Den viser hvor den offentlige sjøfronten skal være smal og bred og hvor havnepromenaden skal ligge. Planen er prinsipiell og dersom det kan dokumenteres at endringer gir bedre løsninger for publikum kan dette tillates. GENERELLE KRAV TIL SJØFRONTEN 1. Regulering og dokumentasjon Alle nye utfyllingsområder mot sundet skal reguleres og det skal utarbeides en uteromsplan som viser hvordan møtet med sjøen er ivaretatt. Uteromsplanen skal vise hvordan sjøfronten henger sammen med tilstøtende områder på hver side. Uteromsplanen skal godkjennes som del av reguleringsplanen. 2. Ferdigstillelse av sjøfronten Sjøfronten i alle nye utfyllingsområder mot sundet skal ferdigstilles. Dette gjelder uavhengig av om ytre avgrensing i Byplanen er nådd. Opparbeidelse av sjøfronten med offentlig tilgjengelighet skal være ferdig før tiltaket gis brukstillatelse. 3. Stedene underveis For å oppnå en variert og innholdsrik sjøfront skal det legges inn hendelser underveis som vist på prinsipplanen. Dette kan være, utkikkspunkt, kunstprosjekt, bålplass, leskur, lekeskulpturer, fiskeplass, trapper ned til sjøen og lignende, Det skal tilstrebes variasjon langs sjøfronten, men hendelsene underveis må først og fremst ha tilknytning til den kvaliteten som det går an å oppnå der. 4
4. Utførelse, kvalitet og gjennomføring a. Plastret fyllingsfront Utfyllingsområdene utenfor sentrum kan avsluttes ut mot sjøen som plan plastret fylling. Blokkstørrelse minimum Ø 0.5 meter. b. Kai Det skal være mulig å komme til med båt ved kaikanten. Minimum dybde ved kaikant ved laveste lavvann skal være 50 cm. til sjøbunnen. Dersom kai legges utenpå en fyllingsfront skal kaia ha vertikal fendring. c. Pir En pir skal fremstå som en lett konstruksjon ut i sjøen, og ikke ligge på fylling Det skal legges til rette for utsikt og fiske fra piren. Piren skal ha rekkverk, minimum på en side. Belysning skal være slik at det ikke blenner, og gir mulighet til å se stjernehimmel og nordlys. d. Nedtrapping til sjøen Nedtrappingen skal være utformet i forhold til tiltenkt bruk og plassering langs sjøfronten. Helningsgrad og materialbruk skal vurderes. Konsekvenser av høy og lavvann skal vurderes, både i forhold til estetikk og brukelighet. Eksempler på nedtrapping mot sjøen 5
5. Hvileplassene. Hvileplassene skal plasseres der det er attraktivt å stoppe. Hvileplassene skal utformes i forhold til stedet de er.. Maksimum avstand mellom hvileplasser er 100 m, tettere i sentrale områder. Hvileplasser skal plasseres og utformes slik det er naturlig ut i fra klima, opplevelse og aktiviteter og tilpasses sine omgivelser. Eks: 6. Forholdet til tilstøtende areal bak sjøfronten. Bakenforliggende områder skal ikke privatisere sjøfronten og de ulike områdene må derfor utformes ulikt avhengig av hva som ligger bak, som for eksempel: 1. Utadrettet næring: aktiviteten kan være en del av sjøfronten, som småbåthavn og utecafé, her er det ønskelig at havnepromenaden passerer gjennom. 2. Boliger: buffersone på min 3 m, denne kan inneholde beplanting, høydeforskjell el 3. Bygninger skal ikke vende baksiden mot sjøfronten 7. Sammenheng For å oppnå en sammenhengende Havnepromenade der materialbruk og utforming vil variere skal overgangen mellom ulike områder ivaretas spesielt. Der belegg skifter kan naturlige ledelinjer, kanter eller lignende være kontinuerlig. Informasjonsskilt kan også benyttes. 8. Skilting Havnepromenaden skal skiltes. Skilt skal plasseres der det er naturlig og behov. 6
RETNINGSLINJER FOR DE ULIKE OMRÅDENE 1. Natsteinsøyra Nattsteinsøyra som utbyggingsområde og med en lang fjære har potensiale til å bli byens virkelige kontakten med sjøen, litt utover bare en kai. Det kan bli et sjørettet rekreasjonsområde for blåbyen Sortland A: Det avsettes et rekreasjonsområde langs hele den østvendte sjøfronten slik planen viser. o Buffersone på min 12 m mellom rekreasjonsområdet og bebyggelse, slik at ikke rekreasjonsområdet privatiseres. o Det kan bygges installasjoner som skaper aktivitet, kultur mm og små paviljonger med utadrettede publikumsfunksjoner i dette området. o Det skal ikke etableres vei til disse. - B:Natsteinsøyra er avslutningen på en viktig akse og forbindelseslinje fra fjære til fjell. Der denne møter sjøen skal det etableres et område tilrettelagt for sjørettet aktiviteter. Dette kan være småbåthavn, kajakkfjære, fiskeplass, bystrand eller lignende. Området skal ha en høy opparbeidelse. - C: Natsteinsøyra har en viktig sydvendt avslutning mot sundet. Her skal det etableres et utkikkspunkt og eventuelt kai, nedtrapping, fiskeplass, mm. Avslutningen mot sjøen skal ha høy opparbeidelse da dette er viktig visuelt punk for opplevelsen av Sortland fra sjøsiden. Det skal avsettes en buffer mot bakenforliggende funksjoner. Utformingen av sjøfronten mot vest må sees i sammenheng med den naturlige fjæra i Byfjæra - D: Det skal etableres havnepromenade langs hele Natsteinsøyra. 7
3. Boligområdene i sentrum - Områder og aktiviteter skal legges ihht prinsipplanen. - Det skal etableres Havnepromenade i området Tilgjengelighet/privatisering Havnepromenaden skal ikke komme i konflikt med private boliger og oppholdsareal. To alternativ: 1. Havnepromenaden ligger på utsiden av bebyggelsen: Det legges en buffersone mellom bebyggelse og havnepromenaden derom boligfunksjoner ligger opp mot havnepromenaden, gjerne med høydeforskjell eller vegetasjon. Buffersone skal være min 3 m. 2. Havnepromenaden legges på innsiden av boligene, men i tilknytning til lune uterom og aktiviteter, der deler av disse skal være åpne for publikum. Havnepromenaden skal utformes slik at den inviterer til bruk, selv om den går gjennom et privat boligområde. Møte med sjøen skal utformes som: - Kai, trebrygge, slik at det er mulig å komme med båt - Nedtrapping i tre eller stein, slik at det er mulig å komme til sjøen fra landsiden - Strand eller fjære, rekreasjonsområde - Bebyggelsen avsluttes rett i sjøen. 8
4. Den aktive sjøfronten - Det skal etableres havnepromenade langs den aktive sjøfronten. - Funksjoner/aktiviteter skal etableres i henhold til prinsipplanen. - Opparbeidelsen av møte med sjøen skal ha høy kvalitet og urban utførelse - Det tillates ikke fyllingsfronter i området. - Det skal ikke legges private funksjoner eller parkering i 1. etasje i bebyggelsen. 9
HAVNEPROMENADEN Krav til utforming Plassering Havnepromenaden skal plasseres der det er mest gunstig i forhold offentlighet, opplevelse, variasjon, klima, tilgjengelighet, drift og vedlikehold. Se overordnet plan og prinsipper for plassering i de ulike delområdene. Estetisk utrykk Materialbruk og utforming skal gjenspeile Havne-promenaden beliggenheten, med et tøft nordnorsk kystklima i et stort landskap. Materialene skal være robuste, kraftige og naturlige. Tre, betong, granitt og stål. Utforming av havnepromenaden skal være med å forsterke Blåbyens estetiske utrykk. Detaljert utforming skal bestemmes i formingsveileder for sentrum Skrift på blå bunn Det skal så langt det lar seg gjøre etableres tekster langs Havnepromenaden. Bredde Havnepromenaden skal ha en minimumsbredde på 3 m. Belysning, søppelkasser, benker og lignende skal legges i en møbleringssone utenfor dette. Universell utforming Havnepromanaden skal utformes slik at den kan brukes av alle hele året. Den skal være trinnfri og ha naturlige eller taktile ledelinjer. Tilgjengelighet på vinterstid skal dokumenteres i byggesaken. Dersom situasjonen ikke muliggjør tilgjengelighet til alle deler av promenaden, skal det etableres alternative ruter som alle kan benytte. Dekke Havnepromenaden skal gjenspeile det nærliggende miljøet og dekket vil derfor variere alt ettersom hvor den går. Det skal likevel komme klart frem at den er sammenhengende, også der det skifter fra et belegg til et annet. Belysning Langs Havnepromenaden skal man kunne se stjernehimmelen og samtidig ha et opplyst gaterom. Belysning skal legges i lav kant som hinder mot sjøen eller i lave pullerter. Belysningen som plasseres langs kaikanten skal gi en klar visuell avslutning av kaikanten og vil fungere som sikkerhet. Belysningen skal også benyttes bevist for å skape et helhetlig ansikt av Blåbyen fra sjøen. Fasadene bør belyses direkte. Når det utarbeides lysplan for Sortland skal denne også inkludere Havnepromenaden. 10
Hvileplasser underveis. Det skal plasseres benker/sittemulighet langs Havne-promenaden. Det skal være plass til barnevogn/rullestol ved siden av benkene. Sitteplassene skal plasseres slik at de har gode klimatiske forhold med le og sol, eller i forbindelse med utkikkspunkt. Det skal plasseres søppeldunker i tilknytning til sitteplassen i sentrumssonen. Sikkerhet De til enhver tid gjeldende sikkerhetskrav vil gjelde også for Havnepromenaden. Det skal etableres en nedre sikring- /stoppkant med høyde minimum 20 cm. Vannavrenning må sikres. Drift og vedlikehold Grunneiere er pliktig til å vedlikeholde Havnepromenaden. Havnepromenaden skal til enhver tid ha belysning og være ryddig. Midlertidige installasjoner tillates ikke med mindre det beriker Havnepromenaden. Søppeldunker skal tømmes etter behov. Ved betydelig endring i belysning og utforming av Havnepromenaden skal det godkjennes av kommunen. Vinterdrift: Havnepromenaden skal driftes slik at den fungerer som en sammenhengende kommunikasjonsåre, som kan benyttes av alle, hele året. Dersom dette ikke er hensiktsmessig ihht. beliggenhet og klima på vinterstid, kan det etableres snarveier som blir en del av Havnepromenaden, slik at den forblir sammenhengende. Eierskap Strandpromenaden skal være offentlig tilgjengelig og utformes ihht. de til enhver tid gjeldende retningslinjer for Sortland Havnepromenade. Havnepromenaden opparbeides, driftes og vedlikeholdes av grunneier. Reguleringsformål Havnepromenaden kan avhengig av grunneier enten reguleres til privat eller offentlig formål. Reguleringsbestemmelser, utbyggingsavtaler og privatrettslige avtaler vil sikre at opparbeidelse, drift og vedlikehold til enhver tid følger retningslinjene. 11
Prinsipplan for sjøfronten 12