UTVIKLING. Trebrygger på påler ut i sundet gir en harmonisk overgang mellom sjø og land. Bildet er fra 1938.

Transkript

1 UTVIKLING FRA KIRKESTED TIL HANDELSSENTER KIRKESTED OG JEKTELEIE GÅRDSBRUK OG GJESTGIVERI HANDEL OG NÆRING Sortland var kirkested fra slutten av 00-tallet. Gården lå ved Sortlandsbekken. Den fikk jekteleie i 659. Nærheten til sjøen var avgjørende for plasseringen av både kirken og gården. Gården ble delt i to tun på 60-tallet. I ble gården tildelt gjestgiveribevilning. Familien Ellingsen fikk kontroll over gården i 88, og sammen med trofaste tjenestefolk skapte de et mønsterbruk som la grunnlaget for veksten på Sortland fra slutten av 800-tallet. I 90 er det begynnende sentrumsdannelse med bebyggelse langs Strandgata og etablering av større kaianlegg ved havnefronten. Flere virksomheter ble etablert i sjøkanten langs Sortlandssundet, blant annet hermetikkfabrikken. Fri næringsdrift fra 96 skapte mer handel, som sammen med godt sildefiske førte til byggeboom. Utviklingen fortsatte utover på 900-tallet. REGIONSENTER OG BYSTATUS Sortland har siden etableringen av fergeforbindelsen i 948 og bruforbindelsen på 0-tallet vært et viktig trafikknutepunkt og regionsenter for Vesterålen. Kvartaler, gater og akser ble innført med reguleringsplanene etter krigen, og det ble etablert en bymessig nedre del med vekst langs sjøen, og en parkmessig øvre del med boliger. Større utfyllinger i sundet fra midten av 80-tallet, med industri, næringsvirksomhet og i dag boliger. Bystatus i 99. FORHOLDET TIL SUNDET Våningshuset i 89. Det var kort vei fra hovedgården til sjøen og kaia. Rødbrygga og Gammelkirka i 89. Nær kontakt med sjøen. Naturlig strandlinje og bygniger på påler ut i sundet. Båter dradd opp i fjæra. Bygning på trebrygge som stikker ut i sundet. Sjøtrapp og trebrygger på påler gir nær kontakt med sjøen (ukjent årstall). Trebrygger på påler ut i sundet gir en harmonisk overgang mellom sjø og land. Bildet er fra 938. I 94 er det fremdeles bygninger på påler ut i sundet i sentrum, men det er også noen mindre steinfyllinger med kaianlegg og bygninger. Området ved Gammelhavna er i 965 i ferd med å fylles igjen. Steinfyllinger med industrianlegg endrer karakteren på overgangen mot sundet. Fra 80-tallet og utover skjer det omfattende utfyllinger i sundet. Den naturlige strandlinjen forsvinner, og forholdet til sundet endrer fullstendig karakter. Strandlinjen i sentrum består i dag av fyllingskanter og rester av eldre kaianlegg. På fyllingene etableres det boligkomplekser og noe næringsvirksomhet. IDENTITETSSKAPENDE ELEENTER Blåbrygga er ett av de siste byggene med sin opprinnelig plassering ved sundet. Kirketårnet fra Gammelkirka (66) står i innelunden. Hovedgården er en viktig del av Sortlands historie. Kvitbrygga er flyttet flere ganger fra sin opprinnelige plassering. Skulpturen Havsøye er en del av byens møte med sundet i dag. Brua har vært viktig for utviklingen av Sortland som regionsenter. Prosjektoppgave i Sortland - høsten 0. Petter André Sæther

2 ANALYSER FYSISKE STRUKTURER OG SOSIALE ØTEPLASSER BEVARING OG UTVIKLING SØRHAVNA B SØRHAVNA NATURLIG STRANDLINJE Sikt/akse A B TIDLIGERE BADEDA A B VIND VINTER Turisme God romlig/estetisk kvalitet Truede blågrønne strukturer øteplasser Avløp Detaljhandel/boligutvikling ved sjø/kontorer Plasskrevende varehandel/diverse industri sjø/land VIND SOER SIKTLINJE KJEPENHØY SIKTLINJE N. FRYDENLUND ALLE SIKTLINJE HOTELLET TORGET SIKTLINJE RÅDHUSET SIKTLINJE HOVEDGÅRDEN HURTIGRUTEKAIA Siktlinjer mot sundet/byen Historiske miljø og bygninger som må bevares STRANDSONE NATSTEINØYRA ULIG FORTETTING BOLIGORÅDE TORGET SENTRU TURISTORÅDE Langs sjøfronten ble det registrert mange møteplasser med gode romlige og estetiske kvaliteter knyttet til klima og landskapet rundt. Siktlinjer skaper kontakt mellom byen og sundet. Vind fra nord gjør sentrum vindutsatt om sommeren, mens området i sør ligger i le med gode solforhold. I sør er strukturen i fjæra truet på grunn av planlagte utfyllinger. De ulike sonene har ulikt uttrykk og ulik bruk. STRANDSONE BOLIGORÅDE FYLLING OG BYGGING Relativt lite fyllinger i sundet i dag. Sentrumsnært område med naturlig strandlinje enkelte steder. Siktlinjer mellom byen og sundet ved Kjempenhøy, Nordre Frydenlund allé og Sjøgata. Historisk bademiljø. SØRHAVNA Sentrumsnært rekreasjonsområde tilrettelagt for friluftsliv og strandaktiviteter som bading, fisking, bål, grilling, fugletitting, jogging, utsikt etc. Rekonstruksjon av historisk badedam? Omfattende fyllinger i sundet definerer havnefronten. Fyllingene kan bearbeides og restruktureres til ønsket uttrykk. Boligområdet langs sjøkanten i sentrum kan videreutvikles og fortettes slik at man oppnår et urbant uttrykk. Kontakt med sjøen oppnås ved at boligene plasseres i sjøkanten, og kan forsterkes ved egen brygge og båtplass. Utadrettet virksomhet på bakkeplan vil legge til rette for folkeliv. TORGET - SENTRU Havnepromenade ferdig Havnepromenade planlagt Overgang mellom ulike områder KJEPENHØY SJØPARKEN Planforslag Dato:.0. AK Eiendom as Kjempenhøy Sortland A40-3 3D Skisse Hele havnefronten i Sortland er fylt ut, og nye områder er regulert NATSTEINØYRA KJEPENHØY FRYDENLUND STRAND SORTLAND SENTER til ytterligere utfylling. På fyllingene etableres boligkomplekser, hotell og næringsvirksomhet. Havnepromenaden følger kanten av SJØPARKEN FRYDENLUND STRAND SORTLAND BRYGGE GAEL- HAVNA KULTUR- FABRIKKEN BLÅBYEN HOTELL SORTLAND BRYGGE GAELHAVNA BLÅBYEN HOTELL fyllingene, ytters mot sundet, og er regulert til en minimumsbredde på 3 m. Overgangene mellom de ulike områdene er nevnt som viktige i utkastet til retningslinjer for havnepromenaden. Siktlinjer mellom byen og sundet ved Torggata (hotellet) og Rådhusgata. Blåbrygga med original kaikant. Ett av de siste byggene i sentrum med sin opprinnelige kontakt med sundet. Torget som møteplass og markedsplass preget av handel, kultur og sosiale aktiviteter. Tilrettelegge for aktiviteter som skating etc. Forsterke kontakten med sundet. Siktlinjen mellom Hovedgården og sundet. Historiske bygg, som Kvitbrygga, Rødbrygga og kirketårnet fra Gammelkirka. Attraksjon - selge Sortland til turistene som kommer med Hurtigruta. Vise Sortlands historie, særpreg og identitet, som kirkestedet, hovedgården, hermetikkfabrikken med fiskeboller og Blåbyen. Skape nysgjerrighet for, og tilgjengelighet til, det historiske og moderne sentrum. Legge til rette for turistaktiviteter som sjøsafari og fisking, med tilberedning av fangst. Prosjektoppgave i Sortland - høsten 0. Petter André Sæther

3 ANALYSER UTVIKLING AV STRANDLINJEN I DAG REGULERT Rundt 660 har strandlinjen sin naturlige form, og det er hverken brygger eller kaianlegg ved sundet. På denne tiden ble båtene enten dratt opp i fjøresteinene eller ankret opp i sundet når de kom inn til land. (Skissen er bassert på illustrasjoner fra utviklingsdelen). Rundt 950 er strandlinjen i sentrum noe bearbeidet med fyllinger, brygger og kaianlegg som pirer ut i sundet. Utenfor sentrum har strandlinjen fortsatt sin opprinnelige form. Store deler av strandlinjen er i dag bearbeidet. Lune viker mellom bryggene i sentrum er fyllt igjen. Pirer som linjer ut i sundet er erstattet av store, brede fyllinger med fyllingskant som avslutning. Også utenfor sentrum er strandlinjen bearbeidet med massive utfyllinger som totalt har endret strandsonens karakter. I reguleringsplanene er det satt av store områder til utfylling både i, og utenfor, sentrum. Sjøfronten vil følge en rett linje nord-sør, med enkelte innstikkere. Kun et par steder i sør vil mindre deler av den opprinnelige strandlinjen bli bevart. Store sjøarealer med strandsone vil forsvinne, slik at karakteren endres ytterligere. ØTET ED SUNDET I DAG REGULERT Naturlig strandlinje med stein og grus. Strandlinjen er i svært liten grad bearbeidet. Kontakten med sjøen og møtet med sundet skjer via fjøresteinene. Etter hvert som båtene ble større fikk man behov for brygger og kaianlegg. På denne måten kom man seg ut til dypere vann der båter kunne legge til. øtet med sundet ble via trebrygger på påler og kaier av pent opplødd stein. I dag er båttrafikken i stor grad erstattet av biler. Behovet for kaianlegg er mindre, og trebryggene og den pent opplødde steinen er erstattet av steinfyllinger. Siden sundet er langgrunt kan fyllingene gå langt ut. For kommunen er dette billig tilleggsareal som de kan bruke til nærings- og boligformål. Den naturlige strandlinjen er erstattet av steinfyllinger, slik at møtet med sundet i dag er via fyllingskanter og høye vegger på bolig- og næringsbygg. I følge reguleringsplanene kan det i fremtiden fylles ytterligere i sundet, både til bolig- og næringsvirksomhet. For at boligene skal få maksimal utsikt og sjøkontakt kan det se ut som om fyllingene må lenger og lenger ut i sundet, og bygningene høyere og høyere opp. Fortsetter denne utviklingen vil møtet med sundet i fremtiden i større grad være via høye vegger og bratte fyllingskanter, med en smal havnepromenade ytterst, på toppen av fyllingen. Åpent og nær kontakt med sundet Åpent og relativt nær kontakt med sundet Ryggen mot sundet og avstand til sjøen Utforming av Havnepromenaden skal bidra til å gi Sortland et tydelig ansikt mot sundet * (* Fra Forslag til retningslinjer for havnepromenaden i Sortland sentrum ) Prosjektoppgave i Sortland - høsten 0. Petter André Sæther

4 DISKUSJON PLASSERING KOUNENS RETNINGSLINJER ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV 3 Havnepromenaden lengst ut mot sjøkanten langs hele strekningen. Havnepromenaden skal plasseres lengst ut mot sjøkanten, og skal være offentlig tilgjengelig hele året. Havnepromenaden på innsiden av bebyggelsen som stikker ut i sundet. På denne måten unngås konflikt med private soner, og det skapes variasjon langs havnepromenaden. ed økt bredde unngås konflikt med private soner. Brede utsikkere på sørsiden av bebyggelsen kan skape kontakt med sjøen der havnepromenaden ellers går på innsiden av bebyggelsen. I områder med mer naturlig strandlinje kan havnepromenaden følge strandlinja for å skape nærhet til sjøen. Ved at havnepromenaden bukter seg langs strandlinjen skapes det variasjon. SAENHENG KOUNENS RETNINGSLINJER ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV 3 Fokus på overganger mellom områder. Fokus på overgang mellom soner Eget uttrykk i hver sone, overganger skaper helhet. Fokus på helhet og sammenheng. For å oppnå en sammenhengende Havnepromenade der materialbruk og utforming vil variere skal overgangen ivaretas spesielt. Ved en promenade gjennom ulike soner kan det skapes sammenheng og dynamikk ved å fokusere på overgangene mellom sonene. Ved eget uttrykk i hver sone er overgangene mellom sonene viktige for å skape sammenheng. En overordnet plan for hvordan havnepromenaden skal utformes vil skape en større helhet og sammenheng enn hva fokus primært på overgangene gjør. Ved at reguleringsplanene må forholde seg til en overordnet plan, vil helheten sikres langs hele promenaden. STEDENE UNDERVEIS KOUNENS RETNINGSLINJER ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV 3? 00 m? 00 m? For å oppnå en spennende, variert og opplevelsesrik Havnepromenade skal det legges inn hendelser underveis. Dette skal skje med en min. avstand på 00 m. Dette kan være utkikkspunkt, kunstprosjekt, bålplass, lekeskulpturer, fiskeplass, trapper ned til sjøen og lignende. Tenne bål Fiske Oppleve vinden Sier ikke noe om hvilken hendelse hvor. For best opplevelse må de ulike aktivitetene plasseres der det er mest hensiktsmessig. Tilrettelegging for båltenning der det er lunt og uten fare for brannspredning. Tilrettelegging for fisking der det er gode fiskeplasser. Vinden oppleves best på et værutsatt sted, gjerne ut i sundet. Kilde: Retningslinjer for Havnepromenaden i Sortland sentrum. Forslag Prosjektoppgave i Sortland - høsten 0. Petter André Sæther

5 DISKUSJON BREDDE KOUNENS RETNINGSLINJER ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV 3 Bredde 3 m Bredde 8 m Bredde m Ingen promenade på yttersiden Havnepromenaden skal ha en minimumsbredde på 3 m. Ved en bredde på 3 m kommer havnepromenaden tett inn på private områder der den går rundt boligkomplekser. En smal promenade kan fungere der den går i mer naturlig terreng, mens den bør være bred og åpen ved møteplasser som torget. En bredde på 8 m skaper avstand til de private områdene, og kan for eksempel brukes langs kanaler på solsiden av bebyggelsen. En bredde på m gir plass til en skjermet privat sone inntil bygget, og en offentlig promenade på et lavere nivå. Alternativt kan en bredde på m på ett nivå gi en åpen promenade som legger til rette for aktiviteter. For å unngå konflikt med private områder er et alternativ å legge havnepromenaden på innersiden, og la bygningene møte sundet direkte, for eksempel langs kanaler. SNITT OT SJØ KOUNENS RETNINGSLINJER ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV 3? Retningslinjene sier ikke noe om hvordan snittet mot sjøen skal være. en dagens bratte fyllingskant gjør sjøen lite tilgjengelig. Slakere fyllingskant gjør sjøen mer tilgjengelig, og gjør det mulig med vegetasjon på skråningen mot sjøen. Avtrapping mot sundet gjør sjøen mer tilgjengelig. Bryggekant som stikker utenfor fyllingen gir større nærhet til sjøen, og gjør det mulig å fortøye en båt. HVILEPLASSER KOUNENS RETNINGSLINJER ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV 3 min. 50 m min. 50 m Det skal plasseres benker/sittemulighet langs Havenpromenaden, minimum avstand 50 m. Sier ikke noe om hvor sitteplassene skal være, eller hvilken kvalitet stedet skal ha. Sitteplasser bør plasseres med maksimal avstand, men også på kvalitativt gode steder. En sitteplass med gode solforhold. En sitteplass med god utsikt. En sitteplass i le. Kilde: Retningslinjer for Havnepromenaden i Sortland sentrum. Forslag Prosjektoppgave i Sortland - høsten 0. Petter André Sæther

6 PRINSIPPER STRANDSONE 5 Dania Park, almö Ligger like ved boligområde og molo med småbåthavn i dag. Området bør ha et røft preg som krever liten grad av ot sentrum kan fyllingen ha frittvoksende strandvegetasjon. Enkle og røffe sittelementer kan plasseres direkte på fyllingen. Primært steinfyllinger med industrianlegg i dag. Krever liten til middels grad av Fyllingskanten kan bearbeides med utstikkere, mens enkle og røffe sitteelementer kan plasseres direkte på steinfyllingen. Geitøya, Atlanterhavsveien Rolfsbukta, Fornebu 6 3 Zona de Banys, Barcelona I dag er dette et sentrumsnært område med naturlig strandlinje. Området krever liten grad av opparbeidelse fordi strandlinjen bør tas vare på. Det kan settes opp skur som gir le for vinden, og diskré utsiktspunkter kan plasseres på steinfyllingene nord og sør for strandlinjen. Likt området over, preget av steinfyllinger og industrianlegg. Fyllingskanten kan bearbeides med utstikkere, og eventuelt avsluttes med bryggekant, siden området ligger nært bebyggelsen i sentrum. Krever liten til middels grad av 4 3 Dette er et område som i dag har en relativt stor fylling ut i sundet. Området krever middels grad av opparbeidelse, for eksempel i form av en fiskeplattform som går ut i sundet fra steinfyllingen. Område med fyllinger i sundet. En arkitektonisk utforming av fyllmaterialet vil gi en variasjon til de andre fyllingene. Sitteelementer med røft preg passer i et maritimt miljø. Krever middels grad av Snefjord, åsøy Litt ruskete område i dag. Små bygg i sjøkanten kan gi le for vær og vind. Sitteelementer i fjæresteinene eller en brygge ut i sundet kan forsterke kontakten med sjøen. Krever liten til middels grad av BOLIGORÅDE 8 Overgang til boligområdet i sentrum. Ved at promenaden plasseres på et eget, lavere nivå enn bebyggelsen, skapes avstand til boligene og nærhet til sjøen. Krever middels til høy grad av Fornebu Stien langs sjøen, Harstad Dania Park, almö Natsteinøyra, Sortland Dania Park, almö Dania Park, almö Sluseholmen, København Prosjektoppgave i Sortland - høsten 0. Petter André Sæther

7 PRINSIPPER Odda sjøfront, Odda BOLIGORÅDE 9 Boligområde på fylling, med havnepromenade på innersiden. Tjuvholmen, Oslo Schoonrewoerd, Nederland Forum 004, Barcelona Dania Park, almö BO 0, almö Rolfsbukta, Fornebu Tjuvholmen, Oslo En alternativ løsning kunne vært hus langs kanaler, med en bred promenade på sørsiden av bebyggelsen. Dette skaper avstand til private soner, og nærhet til sjøen. Krever høy grad av TORGET - SENTRU 3 Torget møter sjøen via en steintrapp og trebrygger. En slakere avtrapping ville skapt større nærhet til, og mulighet for aktiviteter i, sjøkanten. En tidevannsskulptur vil kunne forsterke møtet. Krever stor opparbeidelsesgrad. 0 4 Nye boliger under oppføring på fylling, med havnepromenaden på innersiden av bebyggelsen. På torget foregår det i dag blant annet aktiviteter som skating. Hus langs kanaler, der husene møter sjøen direkte, og ikke via en fyllingskant, ville gitt en smidigere overgang, og en større nærhet til sjøen. Krever høy grad av Et bygg i sjøkanten kan legge til rette for slike aktiviteter ute, samtidig som det kan være restaurant eller torgboder inne. Krever stor grad av BO 0, almö Utfyllingsområde i sentrum som er tenkt videre utfyllt til boliger. 5 Fyllingskantene kan forsegles med trebrygger og trevegger, alternativt en slak helning mot sundet med pent opparbeidet fyllingskant og promenade. Krever stor grad av Blåbrygga er ett av de siste byggene i Sortland med sin opprinnelige plassering ved sjøen. Bygget med kaikanten og det maritime miljøet bør derfor bevares og integreres som en del av havnepromenaden. Krever liten grad av Boligområde på steinfylling, der bratt fyllingskant skaper avstand til sjøen. Promenaden ligger i tillegg tett inn til private soner. Hvis husene hadde møtt sjøen direkte, ville overgangen vært smidigere, og nærheten større. Zona de Banys, Barcelona Sluseholmen, København Västra Hamnen, almö strukturer i urbane strøk. LAA Blå 5 og 6 grønne Amager, København Krever høy grad av 6 Kulturfabrikk og etter hvert hotell bygges i dette området. Område som krever høy grad av opparbeidelse, med trebrygger, torg og avtrapping mot sjø. Kontakt med det historiske Sortland. Attraksjoner og aktiviteter for turister som kommer med Hurtigruta. Blåbrygga, Sortland Prosjektoppgave i Sortland - høsten 0. Petter André Sæther